Gå til innhold
Hundesonen.no

Catahoula Valp


Vingle

Recommended Posts

Hei.

Tenke jeg like gjerne kunne oprette en tråd for min "soon-to-be" Catahoula valp. :)

Jeg reiser nemlig av gårde til Tsjekkia nå snart for å hente henne. ;)

Hun er som sagt en Catahoula Leopard Dog, og ble født 15.06.10 så nå er hun snart 8uker gammel og begynner å bli klar til å flytte.

Jeg har tenkt å trene søk med henne. Og målet er å bli godkjent av Norske Redningshunder.

Eller så blir vi vel å prøve oss på litt ymse. :)

Er kun 5 dager til jeg reiser nedover å henter den lille "utlendingen" min, men akk, tiden går jo så sakte når man gleder seg. ;)

Bilder! :)

anita3.jpg

_mg_5638.jpg

_mg_5459.jpg

_mg_5485.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig ;) For en utrolig fin rase! Som jeg aldri har sett, eller lest om :) Kan du fortelle litt om rasen? :)

Edit: Fant dette på nettet "Hunden tar ikke lett lydighetstrening. Hunden kan være problematisk overfor andre."

Er det da en hund som egner seg til å blir godkjent redningshund? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det.

Så vidt jeg kjenner til er det ingen andre catahoula'er i Norge. Men det er jo en mulighet for at jeg tar feil her. Jeg har iallefall ikke klart å søke opp noen.

Jeg valgte rasen grunnet dens fantastiske bruksegenskaper, spennende historie og flotte gemytt. Og jeg ble ikke akkuratt mindre overbevist om at dette var rasen for meg etter å ha snakket med eiere og oppdrettere rundt om kring i verden.

Dette er en helt utrolig hund. Selvsagt ikke for hvem som helst, for den er jo veldig krevende. Men oppfyller alle mine krav til en brukshund.

Catahoula ble opprinnelig avlet til jakt. Og senere også gjeting... De har utpreget seg i de fleste bruksgrener. og et kjent utrykk innen catahoula-"verdenen" er: "If a dog can do it, a Catahoula can do it better!"

Angående lydighetstrening og Catahoulaen vil jeg absolutt si at det ikke stemmer. En catahoula lærer veldig fort, under riktige forhold.

Det er en rase som jobber selvstendig dog, men med riktig eier og treningsform (noe som forsåvidt gjelder alle hunder) er det ikke noe problem over hodet å lære en Catahoula noe som helst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så fiiin! :) Vurderte faktisk å hente en i Finland for ca tre år siden, men så ble det drømmerasen istedet. Catahoula lurker fortsatt bak i hodet, og om jeg en gang slipper å jobbe, så er det vel mulig at jeg vurderer rasen igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Indianerne i og rundt Louisiana brukte Rød Ulven, for å finne vilt, mye på samme måte som jegere bruker hundene sine i dag.

Hernando DeSoto hadde reist fra Florida til Louisiana, og bragte med seg av "Krigs Hunder" som hadde blitt med til den "nye verden". De rasene som ble referert til som Krigs Hunder var Greyhound og Mastiff. Forskning har vist at Mastiff type hundene som fulgte ham var sannsynligvis de som er kjent som «Alano Mastiff" fra Spania, som nå er utdødd. Disse Mastiffene hadde et rykte for å være i stand til å trekke ned svært store viltdyr med letthet.

Etter å ha lidd nederlag i et slag, forlot DeSoto sine Krigs Hunder som da fikk lov til å streife fritt.

De omgikk og parret seg med hverandre og Rød Ulven. Avkomene av de forskjellige parringene ble så brukt av indianerne, og ble kjent som "Ulve Hundene."

Ved begynnelsen av 1700-tallet begynte franskmenn å komme til Louisiana. Franskmennene hadde med seg en hundrase kalt «Bas Rouge" eller Røde Strømper. Denne hunden har også blitt kalt "Berger de Beauce." I dag er hunden kjent som Beauceron.

Franskmennen avlet hundene sine med Indianerenes "Ulve Hund" og dette har lagt til grunnlag rasen som vi i dag kjenner som Catahoula Leopard Dog. :wub:

Hvis du ønsker å lese mer om rasen og dens historie kan jeg anbefale å kikke litt på denne siden: Abney Catahoulas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for det. Alanoen har jeg selv satt meg endel inn i, og de strides litt i om den ble helt utdødd, påståes at ett fåtall eksemplarer har overlevd.

Har ikke sett på linken enda, men spør først uansett. Har Catahoulaen vært konstant hele tiden, eller er det en rekonstruert rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud så nydelig :innocent: Har lest om rasen selv, men ble ikke aktuell da man ikke finner den særlig i Norge. Hehe! Så da ble det dalmatiner på meg;))

Men får se hva neste hund bringer!

Hvis du måtte sammenlignet catahula'en med en annen mer kjent rase, hva ville det blitt?! :) I aktivitetsbehov (mentalt og fysisk!)...

NYDELIG valp hvertfall:)) Er absolutt sjalu! De vokser så alt for raskt valpene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er utfordringer angående å krysse dropletete hunder, både innenfor denne rasen og andre, men her vil jeg ikke utale meg for mye siden jeg egentlig ikke kan så veldig mye om genetikk slikt sett.

Sslik jeg har forstått det, correct me if im wrong), ligger risikoene i å krysse dobbel merle med en annen dobbel merle, og det er derfor merle hunder blir som oftes krysset med solide farger.

Ved å blande en dobbel med merle med en annen dobbel merle er det stor sjanse for døvhet.

Sikreste måten å finne ut av om en hund er dobbel merle, kun merle osv er å teste den genetisk

Men som sagt, dette med gentikk og slikt er noe jeg vet lite om så hvis det er noen med bedre peiling enn meg, så hadde jeg satt pris på et svar. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er utfordringer angående å krysse dropletete hunder, både innenfor denne rasen og andre, men her vil jeg ikke utale meg for mye siden jeg egentlig ikke kan så veldig mye om genetikk slikt sett.

Sslik jeg har forstått det, correct me if im wrong), ligger risikoene i å krysse dobbel merle med en annen dobbel merle, og det er derfor merle hunder blir som oftes krysset med solide farger.

Ved å blande en dobbel med merle med en annen dobbel merle er det stor sjanse for døvhet.

Sikreste måten å finne ut av om en hund er dobbel merle, kun merle osv er å teste den genetisk

Men som sagt, dette med gentikk og slikt er noe jeg vet lite om så hvis det er noen med bedre peiling enn meg, så hadde jeg satt pris på et svar. :innocent:

Jeg kjenner naturligvis til utfordringene knyttet til merle/merle-krysninger, så årsaken til at jeg spurte, var at jeg syntes det virket ganske utbredt med slike krysninger - etter å ha klikket meg inn på den ene linken over her - innenfor akkurat denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...