Gå til innhold
Hundesonen.no

Catahoula Valp


Vingle

Recommended Posts

Hei.

Tenke jeg like gjerne kunne oprette en tråd for min "soon-to-be" Catahoula valp. :)

Jeg reiser nemlig av gårde til Tsjekkia nå snart for å hente henne. ;)

Hun er som sagt en Catahoula Leopard Dog, og ble født 15.06.10 så nå er hun snart 8uker gammel og begynner å bli klar til å flytte.

Jeg har tenkt å trene søk med henne. Og målet er å bli godkjent av Norske Redningshunder.

Eller så blir vi vel å prøve oss på litt ymse. :)

Er kun 5 dager til jeg reiser nedover å henter den lille "utlendingen" min, men akk, tiden går jo så sakte når man gleder seg. ;)

Bilder! :)

anita3.jpg

_mg_5638.jpg

_mg_5459.jpg

_mg_5485.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig ;) For en utrolig fin rase! Som jeg aldri har sett, eller lest om :) Kan du fortelle litt om rasen? :)

Edit: Fant dette på nettet "Hunden tar ikke lett lydighetstrening. Hunden kan være problematisk overfor andre."

Er det da en hund som egner seg til å blir godkjent redningshund? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det.

Så vidt jeg kjenner til er det ingen andre catahoula'er i Norge. Men det er jo en mulighet for at jeg tar feil her. Jeg har iallefall ikke klart å søke opp noen.

Jeg valgte rasen grunnet dens fantastiske bruksegenskaper, spennende historie og flotte gemytt. Og jeg ble ikke akkuratt mindre overbevist om at dette var rasen for meg etter å ha snakket med eiere og oppdrettere rundt om kring i verden.

Dette er en helt utrolig hund. Selvsagt ikke for hvem som helst, for den er jo veldig krevende. Men oppfyller alle mine krav til en brukshund.

Catahoula ble opprinnelig avlet til jakt. Og senere også gjeting... De har utpreget seg i de fleste bruksgrener. og et kjent utrykk innen catahoula-"verdenen" er: "If a dog can do it, a Catahoula can do it better!"

Angående lydighetstrening og Catahoulaen vil jeg absolutt si at det ikke stemmer. En catahoula lærer veldig fort, under riktige forhold.

Det er en rase som jobber selvstendig dog, men med riktig eier og treningsform (noe som forsåvidt gjelder alle hunder) er det ikke noe problem over hodet å lære en Catahoula noe som helst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så fiiin! :) Vurderte faktisk å hente en i Finland for ca tre år siden, men så ble det drømmerasen istedet. Catahoula lurker fortsatt bak i hodet, og om jeg en gang slipper å jobbe, så er det vel mulig at jeg vurderer rasen igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Indianerne i og rundt Louisiana brukte Rød Ulven, for å finne vilt, mye på samme måte som jegere bruker hundene sine i dag.

Hernando DeSoto hadde reist fra Florida til Louisiana, og bragte med seg av "Krigs Hunder" som hadde blitt med til den "nye verden". De rasene som ble referert til som Krigs Hunder var Greyhound og Mastiff. Forskning har vist at Mastiff type hundene som fulgte ham var sannsynligvis de som er kjent som «Alano Mastiff" fra Spania, som nå er utdødd. Disse Mastiffene hadde et rykte for å være i stand til å trekke ned svært store viltdyr med letthet.

Etter å ha lidd nederlag i et slag, forlot DeSoto sine Krigs Hunder som da fikk lov til å streife fritt.

De omgikk og parret seg med hverandre og Rød Ulven. Avkomene av de forskjellige parringene ble så brukt av indianerne, og ble kjent som "Ulve Hundene."

Ved begynnelsen av 1700-tallet begynte franskmenn å komme til Louisiana. Franskmennene hadde med seg en hundrase kalt «Bas Rouge" eller Røde Strømper. Denne hunden har også blitt kalt "Berger de Beauce." I dag er hunden kjent som Beauceron.

Franskmennen avlet hundene sine med Indianerenes "Ulve Hund" og dette har lagt til grunnlag rasen som vi i dag kjenner som Catahoula Leopard Dog. :wub:

Hvis du ønsker å lese mer om rasen og dens historie kan jeg anbefale å kikke litt på denne siden: Abney Catahoulas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for det. Alanoen har jeg selv satt meg endel inn i, og de strides litt i om den ble helt utdødd, påståes at ett fåtall eksemplarer har overlevd.

Har ikke sett på linken enda, men spør først uansett. Har Catahoulaen vært konstant hele tiden, eller er det en rekonstruert rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud så nydelig :innocent: Har lest om rasen selv, men ble ikke aktuell da man ikke finner den særlig i Norge. Hehe! Så da ble det dalmatiner på meg;))

Men får se hva neste hund bringer!

Hvis du måtte sammenlignet catahula'en med en annen mer kjent rase, hva ville det blitt?! :) I aktivitetsbehov (mentalt og fysisk!)...

NYDELIG valp hvertfall:)) Er absolutt sjalu! De vokser så alt for raskt valpene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er utfordringer angående å krysse dropletete hunder, både innenfor denne rasen og andre, men her vil jeg ikke utale meg for mye siden jeg egentlig ikke kan så veldig mye om genetikk slikt sett.

Sslik jeg har forstått det, correct me if im wrong), ligger risikoene i å krysse dobbel merle med en annen dobbel merle, og det er derfor merle hunder blir som oftes krysset med solide farger.

Ved å blande en dobbel med merle med en annen dobbel merle er det stor sjanse for døvhet.

Sikreste måten å finne ut av om en hund er dobbel merle, kun merle osv er å teste den genetisk

Men som sagt, dette med gentikk og slikt er noe jeg vet lite om så hvis det er noen med bedre peiling enn meg, så hadde jeg satt pris på et svar. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er utfordringer angående å krysse dropletete hunder, både innenfor denne rasen og andre, men her vil jeg ikke utale meg for mye siden jeg egentlig ikke kan så veldig mye om genetikk slikt sett.

Sslik jeg har forstått det, correct me if im wrong), ligger risikoene i å krysse dobbel merle med en annen dobbel merle, og det er derfor merle hunder blir som oftes krysset med solide farger.

Ved å blande en dobbel med merle med en annen dobbel merle er det stor sjanse for døvhet.

Sikreste måten å finne ut av om en hund er dobbel merle, kun merle osv er å teste den genetisk

Men som sagt, dette med gentikk og slikt er noe jeg vet lite om så hvis det er noen med bedre peiling enn meg, så hadde jeg satt pris på et svar. :innocent:

Jeg kjenner naturligvis til utfordringene knyttet til merle/merle-krysninger, så årsaken til at jeg spurte, var at jeg syntes det virket ganske utbredt med slike krysninger - etter å ha klikket meg inn på den ene linken over her - innenfor akkurat denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...