Gå til innhold
Hundesonen.no

(Balrog) og Ellies tråd :)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Tusen takk, det er så utrolig koselig med hver enkelt kommentar! Den beste belønningen jeg kan få! :lol:

Åh gratulerer! Så moro! Det var mange bra poeng der!

Det tar litt tid å lære seg skillet på sitt, dekk og stå under marsj. Hos min var det sitt og stå som tok tid å lære seg å skille :) Så det kommer. Nå blir det morsomme kl 3 øvelser fremover :D

Takk! Har du noen rutiner som hjelper hunden å skille?

Ja, gleder meg! :D

Dere gir masse inspirasjon! Jeg kjenner jeg har kjempelyst til å trene LP med Lego også :)

Og igjen, gratulere så mye med det flotte resultatet siste konkurranse!

Tusen takk, det syntes jeg absolutt du skal gjøre.

Morro å kunne gi inspirasjon. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 734
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du beskriver han så fint! Du veit, vi vil ikke bare høre om suksesshistoriene som ender i sløyfer eller opprykk, men også hverdagene som preger dere som team og hvordan han utvikler seg.

Men han fikk 4 ufattelig gode år, de beste årene faktisk! Og Balrog hadde bare en strek han, resten av han var bare fantastisk, utrolig, fint. Lettlært, arbeidsjern, familiens kjæledegge, mammas kosek

Jeg er altså så imponert over dere to, jeg . Du er en veldig bra hundefører, unge dame . Grattis så mye med opprykket og fine poeng .

Posted Images

Guest Snusmumrikk

Tusen takk, det er så utrolig koselig med hver enkelt kommentar! Den beste belønningen jeg kan få! :lol:

Takk! Har du noen rutiner som hjelper hunden å skille?

Ja, gleder meg! :D

Nei, jeg har bare mengdetrent mye på dem. Og jeg trente dem i tilfeldig rekkefølge før de nye reglene kom også så han alltid har måttet høre på hva jeg sier og ikke bare ta dem i stå, sitt, dekk rekkefølgen som var i gamle manekengen (selv om vi selvfølgelig var langt unna elite da). Eneste jeg tenker jeg kunne gjort annerledes for å gjøre det enklere for han er å ha et annet ord på enten sitt eller stå. De er så like, så jeg vil tippe det er derfor det tok litt tid å lære seg skillet på dem. Si dem i forskjellig toneleie kunne selvfølgelig også vært en hjelp :P Jeg sier alt helt likt hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Ingvild! :flowers:

Er ganske forelsket enten jeg ser på bildet eller ned på kosegutten som sover ved føttene mine. :)

Takk Therese. Han har klart å skille hver gang på trening i det siste, så det må være noe som går galt i kjeder eller på konkurranse.

Jaja, nå skal det trenes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Nå har jeg ikke skrevet her siden konkurransen i mai. Etter en veldig aktiv vår ble det en veldig stille sommer treningsmessig. Balrog gikk nesten ut av sitt gode skinn av glede de få gangene vi fikk trent i sommer stakkar. Vi hadde en veldig fin sommerferie, og ellers så har det blitt litt mye for meg med jobb og det å måtte i stallen nesten hver dag etter at jeg fikk tilbake hesten. Da ble det ikke noe energi igjen til hundetrening. Var veldig trøtt i starten av graviditeten også.

Men selv om det ikke har blitt noe særlig trening, så har han jo fått vært masse ute. I sommer var vi mye på gården i Drangedal og han stortrives som utehund og vil omtrent ikke være inne når han får velge. Så jeg ønsker oss veldig hage til kelpien!

Ellers får han jo lang tur hver dag med hundeluftingen og har jo vært med på beite til hesten.

Han fylte også to år i sommer, og etter det syntes jeg han har landet veldig. Avknappen har begynt å fungere så han kan sove hele ettermiddagen, uten å helst ville ha litt mer action etter et par timer.

Noen bilder fra i sommer, som selv om jeg har postet de andre stedet før, må få være med i tråden hans!

487285_10151121816191399_1469289765_n.jpg

487718_10151121820981399_1342726992_n.jpg

599419_10151121822651399_119386586_n.jpg

255393_10151121826406399_615131314_n.jpg

531558_10151121827371399_1034765481_n.jpg

644066_10151219525686399_490308351_n.jpg

Og fra tur til Norefjell i September:

379984_10151224871331399_1808744943_n.jpg

73960_10151224874596399_1448075358_n.jpg

Da vi kom fra stillhet og fred hjem hvor det kryr av hunder, syntes jeg dessverre at hannhundaggresjonen hans var verre. Dvs. han stresser seg sånn opp at han ikke rekker å registrere om den møtende hunden er hannhund i det hele tatt, så han har også utagert mot tisper og valper. Dette er definitivt verst i bånd.

Hvis han er løs og den møtende hunden ikke kommer bort til Ellie, er han stiv med hevet hale, men det går bra og det løser seg opp, eller vi rekker å skille dem. Hvis en løs hannhund kommer bort til Ellie eller oss derimot, smeller det. Dvs at han utagerer uten å bite, og han har heldigvis aldri havnet i noe alvorlig, og har ingen negative opplevelser sånn sett.

Vi hadde også et problem med at han ikke var grei med Anna, som er bernervalpen (ikke så valp nå lenger da) til mamma. Han glefset etter henne et par ganger, begge gangene fordi han fikk kos og Anna kom bort - altså tolker jeg det som noe ressursforsvaraktig. Han var også veldig stiv rundt henne, slik at jeg ikke følte jeg kunne stole på ham. Vi kunne derfor ikke ha dem sammen, og det var trist når han er så gode venner med Zinnia og Mayla.

I starten i høst hadde jeg han derfor bare med tisper og den ene hannhunden som har vært onkelen hans fra han var valp, og jeg turte ikke lenger ha han med andre hanner på luftingen. (Jeg setter de hundenes ve og vel over at Balrog skal få mer mosjon, naturlig nok, men bare for å understreke det.)

Jeg gruet meg også veldig til å være med på fellestrening etter sommerferien, og regnet med at jeg bare måtte holde meg på sikker avstand fra de andre og trene kontakt. Det var heldigvis 0 problem, han stenger andre hunder veldig bra ut når han er på jobb. Å trene betyr alt for han i verden tror jeg.

:wub:

Men jeg var altså rimelig fortvilet en stund og snakket med veterinæren min om kjemisk kastrering kanskje kunne være noe, iallefall i en treningsperiode.

Hun fortalte at de har begynt med en ny type chip som ikke har bivirkninger, og er mer lik kirurgisk kastrering enn den gamle typen som også inneholdt kvinnelige kjønnshormoner.

Men jeg ble bedt om å tenke grundig over om det kunne være fryktaggresjon, fordi da vil alt kunne bli verre med chipen. Og den varer enten et halvt år, eller et år - og man må isåfall bare vente på at den skal gå ut.

Siden det har vi tenkt mye på hva som fører til aggresjonen. Og vi har tenkt stress og ressursforsvar, men ikke frykt. Jeg ville likevel ha hjelp med å vurdere dette og tok kontakt med en venninne av meg som blandt annet har problemhund utdannelse hos IMMI og samarbeider med Gry Løberg.

Men det gikk en hel måned før vi fikk til en avtale.

Og på den måneden har ting gått litt bedre iallefall føler jeg. Jeg begynte å ha han sammen med en og en hannhund på luftingen igjen, og det har gått kjempebra. Nå går han løs med alle på tur igjen.

På tirsdag ble jeg også veldig glad da jeg drev og lærte inn de nye momentene i klasse III ruta. Vi var på en helt øde grusplass på litt tidlig ettermiddag. Vi trente på å løpe ut til ruta, dekke fra stå, dekk og bli liggende mens jeg beveget meg rundt, og å løpe fort inn på plass fra dekk. Etter å ha trent hvert moment ville jeg prøve å sette alt sammen til hele øvelsen. Akkurat da jeg skulle sende han kom det to store hannhunder forbi rett bak ruta. Samtidig på jordet bak oss hadde en dame sluppet ut to gneldrebikkjer fra bilen som løp mot oss og kjeftet alt de kunne. (Men de turte ikke komme helt bort uten eieren.) Jeg fikk litt hetta, men ble litt gæern og sendte til ruta likevel. Han løp rett mot der de store hundene akkurat hadde passert og ut i ruta. Dekket og lå perfekt mens jeg gikk forbi og kom inn i en perfekt innkalling og FVF med de andre hundene gneldrende på avstand. Da var han også på jobb - men å jeg ble stolt! :D Det var jo første gang vi gjorde hele øvelsen, og det er forskjell på å gå inn i en situasjon med andre hunder å trene, og det at hunder kommer mer overraskende på.

Vi har også hatt noen negative episoder hvor han har utagert, men det var i bånd på smalt sted.

Og i det siste har vi gått tur sammen med mamma og Anna hvor de har lekt sammen. :)

Idag var det endelig tid tid for timen sammen med venninnen min. Vi gikk rundt på et oversiktlig sted og oppsøkte andre hunder. Det var noen småtasser det gikk helt fint å passere, og noen store der vi fikk vist hva problemet er. Og det er jeg glad for når vi først skulle få hjelp til å se på det.

Og det var så deilig for hun så masse positivt i adferden hans også, han fikk masse ros for språket sitt. Det var ikke helt det jeg ventet når jeg skulle vise at han er 'dust' hihi. Men bare bra å hjelpe meg til å fokusere på det han gjør bra, også i de situasjonene. Det som var bra er at han reagerer ikke før ganske nærme oppi situasjonen. Andre hun har hjulpet med det samme reagerer på mye lenger avstand. Han avreagerer også fort igjen. Hun er enig i at det ikke er noe frykt i det, men at han tar på seg et alt for stort ansvar til å bare være to år. Han går veldig fram på tur med halen hevet og skal passe på. Han skal ikke få lov til å gå å kontrollere sånn, og fremover skal Ellie gå foran på tur. Når vi møter andre som også er i bånd, så skal Øivind og Ellie bli med å gå lenger unna så det blir nok avstand. Hvis vi møter en løs hund som løpet mot oss, så kan de brukes som avledning slik at den møtende hunden hilser på Ellie istedet og vi kommer oss unna. Han må tåle at Ellie hilser på andre og får ikke 'eie' henne slik han har lyst til. Da slipper han også alt ansvaret som følger med det.

Når vi går forbi andre hunder / inn i vanskelig område og han stresser seg opp, så får han ikke gå videre men vi stopper til han roer seg. Om det ikke er nok så er det greit å si nei, å få han til å høre etter i den situasjonen.

Parallelt med dette så skal vi trene sladretrening. Når han ser på en møtende hund så belønner jeg mens jeg planlegger hvor jeg kan plassere oss for å få mer avstand. Belønner hver gang han ser på hunden og er rolig. Og etterhvert må han ta kontakt med meg før han får godbit, før han kan begynne å komme mot meg for å få godbit istedet, når han ser andre hunder.

Jeg håper jeg har fått det frem, men jeg syntes vi fikk veldig gode råd og jeg gikk mye lettere til sinns fra timen. Vi fikk til mange fine møtesituasjoner etterhvert på turen idag. Dette skal vi få orden på. :)

Skal trene mye fremover nå, og det kan hende vi fortsatt skal vurdere en kastreringschip som hjelp i en periode, men det kan vi ihvertfall vente litt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pene pene Balrog! :heart: Jeg elsker blikket hans. Og jeg gleder meg til avknappen begynner å fungere her i huset også. :P

Interessant å lese aggresjonsproblematikken og hvordan dere jobber med det. Jeg kjenner igjen noe av det du beskriver i måten Geo oppfører seg når vi møter hunder i bånd. Helt likt er det nok ikke (jeg tror f.eks. "forvirringen" med kjønnsmodning og masse hormoner spiller nokså stor rolle hos Geo, framfor ressursforsvaret), men allikevel. Det er noe jeg må jobbe med, og da er det interessant å lese litt om hvordan andre håndterer ufin hilseatferd. (Geo bjeffer på andre hunder når han går i bånd, men ikke alltid, og det er heller ikke alltid like lett å se hvorfor han gjør det, syns jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å lese litt om hvordan det har vært i det siste og hva dere jobber med. Jeg synes du er flink med han, og jeg er sikker på at du klarer å få orden på dette :)

Veldig fine bilder også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pene pene Balrog! :heart: Jeg elsker blikket hans. Og jeg gleder meg til avknappen begynner å fungere her i huset også. :P

Interessant å lese aggresjonsproblematikken og hvordan dere jobber med det. Jeg kjenner igjen noe av det du beskriver i måten Geo oppfører seg når vi møter hunder i bånd. Helt likt er det nok ikke (jeg tror f.eks. "forvirringen" med kjønnsmodning og masse hormoner spiller nokså stor rolle hos Geo, framfor ressursforsvaret), men allikevel. Det er noe jeg må jobbe med, og da er det interessant å lese litt om hvordan andre håndterer ufin hilseatferd. (Geo bjeffer på andre hunder når han går i bånd, men ikke alltid, og det er heller ikke alltid like lett å se hvorfor han gjør det, syns jeg.)

Tusen takk! :flowers:

På Balrog startet det da han ble et år og Ellie fikk løpetid. Så en kombinasjon mellom hormoner og det at han hadde en tispe å passe på. Godt å høre at det jeg skriver kanskje kan være til litt hjelp. :)

Så fint å lese litt om hvordan det har vært i det siste og hva dere jobber med. Jeg synes du er flink med han, og jeg er sikker på at du klarer å få orden på dette :)

Veldig fine bilder også!

Tusen takk :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså Balrog er en fantastisk fin fyr - OK så er han ikke så glad i alle 4-beinte han møter på sin vei, og selv om jeg forstår at sånt er slitsomt (hadde 12 år med krakilsk basenji jeg..) så er han så dundrende vidunderlig ellers (og så pen da!). Men jeg synes det er spennende med tipsene du har fått, og om du synes de funker eller om de fikser det der helt eller ikke.

Og så lurer jeg veldig på hvordan Strider egentlig er, så langt har han kun fått bank av en hannhund (gatas skrekk) og leker fortsatt bra med den eneste av sine gamle hannhund-venner som fremdeles lever (siden jul er det blitt 5 hannhunder færre her i gata :( ) men denne har han jo kjent siden han var liten. Han treffer jo ikke andre hannhunder, unntatt Påsan på trening og da er det jo trening, så ingen kontakt. Og skulle vi være så heldige og ende opp med en liten kelpie-frøken etterhvert, så kan det jo fint skje at Strider blir tøff i trynet også - så jeg suger til meg tipsene du har fått og er veldig spent på fortsettelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Balrog er helt herlig og fantastisk :wub: Dere er så flotte sammen og du er så utrolig flink med han :wub:

Takk! :hug:

Altså Balrog er en fantastisk fin fyr - OK så er han ikke så glad i alle 4-beinte han møter på sin vei, og selv om jeg forstår at sånt er slitsomt (hadde 12 år med krakilsk basenji jeg..) så er han så dundrende vidunderlig ellers (og så pen da!). Men jeg synes det er spennende med tipsene du har fått, og om du synes de funker eller om de fikser det der helt eller ikke.

Takk, og enig! :wub:

Og så lurer jeg veldig på hvordan Strider egentlig er, så langt har han kun fått bank av en hannhund (gatas skrekk) og leker fortsatt bra med den eneste av sine gamle hannhund-venner som fremdeles lever (siden jul er det blitt 5 hannhunder færre her i gata :( ) men denne har han jo kjent siden han var liten. Han treffer jo ikke andre hannhunder, unntatt Påsan på trening og da er det jo trening, så ingen kontakt. Og skulle vi være så heldige og ende opp med en liten kelpie-frøken etterhvert, så kan det jo fint skje at Strider blir tøff i trynet også - så jeg suger til meg tipsene du har fått og er veldig spent på fortsettelsen!

Har ikke merket noen sånne tendenser hos Strider i det hele tatt, han kunne jo feks. svart når Balrog har lyst til å spise han bare litt, men han virker bare alt for glad. Men det er aldri feil å være litt obs, særlig om dere får tispe i hus! :)

(Noe som høres veldig bra og spennende og er det lenge til tror du - ut!)

Men det er jo annerledes å måtte forholde seg til andre hunder i ett sett og å slippe det kanskje.

Skal oppdatere på hvordan det går, er veldig optimistisk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke merket noen sånne tendenser hos Strider i det hele tatt, han kunne jo feks. svart når Balrog har lyst til å spise han bare litt, men han virker bare alt for glad. Men det er aldri feil å være litt obs, særlig om dere får tispe i hus! :)

(Noe som høres veldig bra og spennende og er det lenge til tror du - ut!)

Men det er jo annerledes å måtte forholde seg til andre hunder i ett sett og å slippe det kanskje.

Skal oppdatere på hvordan det går, er veldig optimistisk! :)

Flir.. men jeg tror ikke Strider skjønte hva Balrog mente.. men jeg tenker at hvis Strider også får helt egen dame at han kan bli litt morsk han også, men jeg vet ikke. Sukk, når det gjelder Strider så føler jeg meg helt som førstegangseier - har aldri hatt hund av sånt kaliber før (men et veldig snillt og sjarmig kaliber da!). Fryktelig spennende og morsomt med disse kelpielurvene altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Nå har jeg vært supermoderator å klart og flette sammen trådene til hundene mine selv!
Dvs. at de første sidene handler om Ellie og fra side 8 handler det bare om Balrog (ettersom mange av sidene til Ellie har forsvunnet dessverre :( ), men herfra skal det handle om begge! :)

Blir litt mye å oppdatere to tråder + blogg.

Det som har skjedd siden sist er jo at vi har fått en baby og det var det jeg ville skrive litt om nå.

Om hvor godt det er å ha hundene i den situasjonen.

Det har blitt litt sånn hos oss at Balrog alltid er ved min side og Ellie er ved Øivind sin. For å få nok søvn så legger jeg meg tidlig med Johanne, så da er Balrog med og får ligge i sengen. Så etter å ha ammet Johanne (som ligger i sengen sin ved siden av vår), så legger jeg meg inntil han. Jeg er nemlig så redd for at hun ikke skal sovne (enda hun stort sett gjør det) at jeg blir liggende stiv som en stokk og lytte etter lyder. Men når jeg koser med Balrog så klarer jeg bedre å slappe av.

Og om morgenen så står jeg opp med Johanne og Balrog blir alltid med. Da ligger Johanne på håndkler på gulvet mens jeg ordner meg. Balrog ligger ved siden av og Johanne spreller masse slik at hun blir liggende å "sparke" på han. Han ligger bare helt stille og passer på. I det siste har hun også begynt å gripe tak i hva enn hun når og prøver å dra det til seg. Så idag tidlig var det pelsen og ørene hans hun fikk tak i. Han bare slikker henne vennlig på hendene tilbake. (Og prøver seg litt på ansiktsvask, men da holder det med et lite kremt fra min side.)

Det er jo sånn det skal være å ha barn og hund sammen, men det er så koselig å få oppleve det selv.

Og ihvertfall når hunden er av en rase med litt dårligere impulskontroll... så er det så fantastisk å få oppleve hvor forsiktig han er med henne.

Ellie har dessverre alltid vært litt redd for barn. Men hun har aldri vært redd for Johanne. Litt mer tilbakeholden enn Balrog, men begynner nå og blir mer og mer interessert. Inspiserer babyen når det er lenge siden hun har sett henne mens hun logrer ivrig.

Og når jeg ammer i sofaen så er Ellie fast benvarmer. :heart:

Hundene har jo vært vant til å være førsteprioritet og nå er det litt forandret. Det er ikke alltid de får komme ut med en gang på morgenen, for plutselig kommer det en bæsjebleie når vi er på vei ut døren og de allerede har fått på seg halsbåndene. Og plutselig må babyen spise litt til. Da legger de seg bare tålmodig ned igjen og slapper av. Også er det det å komme seg ut av oppgangen med to hunder og babyen i vognbagen hvis vi møter noen som skal motsatt vei. Jeg klarer ikke holde to bånd og baby ned trappene fra 4. etasje så de må gå løs og høre godt etter. Og det gjør de.

De gjør jo og at man kommer seg ut hver dag og får frisk luft. De må jo ha tur, og sørger for at man ikke bare blir sittende inne. Og det å trene med dem som jeg får gjort innimellom er en veldig kjærkommen avkobling hvor jeg virkelig koser meg og har det gøy. :D

Det er fantastisk å være mamma og få oppleve så mye nytt og spennende med babyen, men det er som Lill nevnte i en annen tråd, hundene er ikke en belastning, men til trøst og hygge når man er sliten. :heart:

943466_10151626761706399_1150428015_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Endelig! :D

Da Ellie var 9 mndr trente vi masse lydighet og fikk skryt fra alle hold om hvor flink hun var. Jeg må innrømme at jeg ble stolt og glad og begynte å drømme om en LP karriere med henne. Men den gangen kunne jeg ikke så mye om konkurransetrening og Ellie fikk aldri vist hva hun kunne fordi hun er ganske miljøberørt.

Jeg tror vi har startet kl I en 4, 5 ganger og skuffelsen har vært stor hver gang.

Idag er hun 4 år og endelig stemte det!

Men også idag var det litt skummelt. Å bli forlatt i fellesdekk var grusomt, og det måtte klages høylytt over - derav 7. Tannvisningen ble 9,5 forresten.

Lineføringen var helt nydelig, full kontakt og dansende ved min side. :wub: Men startet og avsluttet ved det livsfarlige teltet så trekk for at hun falt litt sammen da vi nærmet oss det.8,5.

Et lite knyst i starten av øvelsen, men ellers perfekt = 9,5 på dekk fra holdt. Innkomst med bjeff på innkalling = 7,5

Litt lyd på stå under marsj også = 8.

Tyvstartet på hinderet = 7

Avstanden 9,5

Helhet 8,5 trekk for at hun måtte bort å sjekke ut det grusomme teltet.

Så øvelsene i seg selv var supre, bare litt teite ting som gav trekk.

Men endelig endelig har vi klart det!

164,5 poeng ble det, så jeg var ganske nervøs før premieutdelingen. :ahappy:

4.plass i klassen. :)

Ellie min :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...