Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve med en mynde


Flyfilla

Recommended Posts

Vi har hatt besøk noen ganger av en oppdretter av sheltie's, og jeg tror ikke mine hunder helt vet hva disse merkelige hårete små greiene er for noe ! :icon_redface::banana:

kan ikke leke med dem, bare går rundt og dytter forsiktig på dem .... akkurat som de er redd sheltiene skal gå i stykker...

Hihi.. Ser for meg to azawakher som sirkler rundt en stakkars sheltie mens de diskuterer hva det er , og om det går i stykker om man kommer borti det.. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

... Løper gjerne bare i sirkel etterhverandre til en av dem blir slitne, da er liksom leken litt over.... Rare greier. Så de leker definitivt best med andre mynder, eller andre lettbeinte kjappe raser som f eks setter.

T...

Haha jeg tror Casper hadde elsket å leke med mynde jeg, er slik han liker å leke og, han vil at noen skal løpe etter ham, morsomste han vet er å bli jaget. Han er alltid kjappest da, men han hadde vel endt opp bak en mynde sikkert.

edit; skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha jeg tror Casper hadde elsket å leke med mynde jeg, er slik han liker å leke og, han vil at noen skal løpe etter ham, morsomste han vet er å bli jaget. Han er alltid kjappest da, så han hadde vel endt opp bak en mynde sikkert.

Hehe, dalmatinere har vi møtt ett par ganger, ja - med stort hell:-) For ikke så lenge siden slapp jeg hanbikkja med en berner-tispe. Det ble sånn at han løp så fort han kunne i stor bue rundt henne noen ganger, mens hun sto i midten å lurte fælt på hva slags "lek" det der var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, dalmatinere har vi møtt ett par ganger, ja - med stort hell:-) For ikke så lenge siden slapp jeg hanbikkja med en berner-tispe. Det ble sånn at han løp så fort han kunne i stor bue rundt henne noen ganger, mens hun sto i midten å lurte fælt på hva slags "lek" det der var.

Hehe, en sånn opplevelse med en berner har vi også hatt. Du verden som Gullet jobba får å få litt "fart" i ham! Til slutt virket det som om han skjønte poenget, og luntet et par trinn etter henne - før han ga opp! Da hadde langhårsdachsene i dyp nysnø større innsatsvilje, men enda dårligere gjennomføringsevne når de forsøkte å "jage" en whippet.

Jeg tror absolutt mynder og gjeterhunder kan lære seg å gå overens, og jeg kjenner folk som har begge deler med stor suksess. At det kan ta litt tid før de finner omgangsformer som passer dem begge er vel ikke å undres over, de har vel så langt fra hverandre på skalaen over hunders bruksområder og egenskaper man kan komme: Den ene skapt for langvarig og kontrollert arbeid i tett samarbeid med en fører, i en form for "jakt" der den aldri angriper, den andre for selvstendige, kortvarige og eksplosive jaktstunts der det gjelder å komme til angrep så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg fått svar på mye :banana: Visste det vel egentlig fra før, men er alltid moro å høre andres erfaringer :banana:

Da kan jeg jo legge til at mynder passer bra sammen med Alaska Huskyer :banana: Evig løpe om kapp hehe Eneste er at huskyen kan løpe i timesvis, og det behovet har ikke myndene :hmm:

Når det gjelder rasevalg, så er ikke "bruken" så nøje lenger, etter mange år med flere hunder. Man tilpasser seg litt dyret man har i hus. Står mer på hvem rase man velger først neste gang. Er jo endel raser man må eie før man ligger under torva :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart.. Whippet er en av rasene min belger leker best med :banana: Han liker hunder som har vett til å løpe da. Ikke sånne ekle snusere som feks springer spaniels, de skal nemlig gjetes og det helst med lyd.

Kaster meg litt på her. Har plukket ut whippet som neste rase. Jeg trenger nemlig en god allround hund som ikke krever noe særlig og i tilegg ikke har de helt store nykkene. Etter denne tråden ble jeg brått nysgjerrig på spansk galgo? Er de fryktelig mye større enn whippsene? Min samboer kom også med et spørsmål her forleden (som jeg skråsikkert svarte "ja" på*flir), kan man ta med whippet på joggetur? Sånn en halvtimes- times tur i rimelig høyt jogge - tempo? Holder de så lenge? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan man ta med whippet på joggetur? Sånn en halvtimes- times tur i rimelig høyt jogge - tempo? Holder de så lenge? :icon_redface:

Det vil jeg også svare skråsikkert ja på.Ingen av de to jeg har hatt/har ville hatt noe problem med det hvertfall.Whippetene er utholdende selv om de er sprintere,så vårt joggetempo vil ikke være noe problem for en whippet i normal kondisjon vil jeg påstå.

Ang. galgo så er de en del større en whippeten,men jeg har fått høre at de liksom ikke tar store plassen allikavel,de vet å gjøre seg små på en måte. Også vet jeg om flotte valper også :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jeg også svare skråsikkert ja på.Ingen av de to jeg har hatt/har ville hatt noe problem med det hvertfall.Whippetene er utholdende selv om de er sprintere,så vårt joggetempo vil ikke være noe problem for en whippet i normal kondisjon vil jeg påstå.

Ang. galgo så er de en del større en whippeten,men jeg har fått høre at de liksom ikke tar store plassen allikavel,de vet å gjøre seg små på en måte. Også vet jeg om flotte valper også :icon_redface:

Godt å høre... Belgeren min klarer ikke å være med mannen på joggetur, mannen er litt gal. Sånn type som løper New york marathon etc.. Nå er ikke belgeren min særlig sprek heller, så jeg ser liksom for meg at en whippet vil gjøre større nytte som joggekompis. I utgangspunktet er det ikke ønskelig med en stor hund, så hvis whippet og spansk galgo ellers er veldig like i gemytt og egenskaper vinner whippeten.

Det blir uansett ingen ny hund inn i dette huset før en av de to vi har forsvinner desverre. Forhåpentligvis ikke før om 3-4 år, tidligst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg bare lurer, ser at flere og flere nevner spansk galgo. Hva er grunnen for at denne rasen er intreresang kontra greyhound, som er ganske så lik utseendet messig? Er det fordi de er mer sjelden? Eller andre årsaker? Hadde vært skøy å hørt deres begrunnelse. :banana:

For meg er det pga det virker som en mer trenbar og førerorientert rase enn Greyhound, atferden dens tiltaler meg da de virker mer åpen. Og jeg elsker den lange piskehalen som galgoen har :icon_redface:

Jeg må helt ærlig si at Greyhound har aldri tiltalt meg og aldri vært en rase som har vært noe alternativ innen for den gruppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer, ser at flere og flere nevner spansk galgo. Hva er grunnen for at denne rasen er intreresang kontra greyhound, som er ganske så lik utseendet messig? Er det fordi de er mer sjelden? Eller andre årsaker? Hadde vært skøy å hørt deres begrunnelse. :icon_redface:

For meg handler fascinasjonen for galgoen en del om at det ikke er det voldsomme skillet mellom utstillings- og bruksvarianter av rasen som det kan være hos greyhound. Det som hovedsaklig skiller dem utseendemessig, er dessuten også det som gjør dem mer attraktive for min del: En spansk galgo er i større grad en langdistanseløper, med tørrere, flatere muskler enn en greyhound. De er derfor mindre, lettere, mer elegante. Det er også noe med vesenet til den spanske galgoen som tiltaler meg: Jeg opplever dem som mildere og mer uttrykksfulle enn en del greyhounds. Når det er sagt: En flott greyhound er en fryd for øyet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre :icon_redface: har selv ingen erfaring med galgo. Aldri sett en før heller bortsett fra på bilder. Så derfor ble jeg litt nysgjerrig på hva det var som gjorde folk intr. :banana: Moro å høre folks oppfatninger.

Jeg syns greyhound og whippet er nok slank type hund, så blir det tynnere, blir det litt for tynt for min smak. Får nok refs som det er :banana: knis

Jeg syns det er kjempeflott at folk får øynene opp for mynde gruppen, uansett hvilken det er :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og halen, ja... den glemte jeg nesten, en galgohale av den riktige sorten er helt utrolig stilig!

Når det er sagt: Det er mange som liker spanske galgoer, men få som faktisk går til anskaffelse av en. De faller litt mellom flere stoler, tror jeg: Ikke så feiende flott som en utstillingsgreyhound, ikke like imponerende rask som kappløpsgreyhounds, ikke så stor og prangende som en ulvehund, ikke fullt så raggete som en hjortehund, ikke så liten og praktisk som en whippet, og ikke like ekstremt elegant som en azawakh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal bare skyte inn at whippeten er ga nskeutholdende selvom den ikke kan holde toppfart over lengre tid. Har hatt mine på lang sykkeltur/skitur/joggetur helt uten problemer:-) Med mindre det er drittvær da...de er litt vær-sensitive etter min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dette er deilig lesning for en som forhåpentligvis får seg en mynde en vakker dag :whistle:

Enig med den.

Sitter og ser etter hund nummer 2, og har snust på en del forskjellig. Blant annet saluki og azawakh, men er usikker på om det er lurt i kombinasjon med frøken belger her :whistle: Også litt usikker på om jeg vil være en god myndeeier. Altså, ideelt sett, hva har en god myndeeier å tilby hundene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være myndeeier er vel egentlig ikke kjempe spesiellt, men det kan være greit å være tålmodig, rolig, myk og kosekvent. Mynder trives ikke i veldig strenge, harde miljø med mye bråk. Og så er det veldig greit å lese endel om den mynden man skal ha, for å finne ut særegenhetene. Man må ha tid til aktivisering og plass til å la hunden strekke på seg. Og mynder pleier å elske nærhet og varme, og trives ikke så godt alene.

Mynder er hunder de og, så man trenger ikke være redd for at man skal begi seg ut på noe veldig særegent. (mener jeg,noen vil sikkert mene det motsatte :whistle: men så lenge man ser på hunden som en hund og ikke henger seg så mye opp i at den er i en spesiell gruppe, går det nok bare bra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser?

Nå har ikke whippeten vært med oss i mange dagene enda, men vi har cairn terrier i nær familie, og i går lekte han med to cairn - jeg er jammen ikke sikker på hvem av de som er mest "terrier". De to terrierne, begge på et drøyt år, leker temmelig røft med hverandre, men den lille vår var med på leken. Nå har jeg ikke mye erfaring med dette enda, men jeg vil tro oppvekst og sosialisering vil ha en del å si når det kommer til hvordan de går sammen med andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har heller ikke vi så mye erfaring, men vi har en shetland sheepdog fra før. Hun og whippeten fant kjemien med en gang hun kom inn døren, og de koser seg som bare det :) Sover sammen, koser sammen, leker sammen og har det så kjekt! Whippeten løper og sheltien gjeter (og litt omvendt :)) - akkurat som de begge er skapt til! Nå er jo disse valpene vokst opp med veldig god sosialisering og med mange søsken, så det vil nok ha noe å si det og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med den.

Sitter og ser etter hund nummer 2, og har snust på en del forskjellig. Blant annet saluki og azawakh, men er usikker på om det er lurt i kombinasjon med frøken belger her :) Også litt usikker på om jeg vil være en god myndeeier. Altså, ideelt sett, hva har en god myndeeier å tilby hundene sine?

Azawakhen skal jeg ikke utale meg så mye om, men en saluki med en belger, se det kan Qui svare på. Han eeelsker jo Norris :) Til og med Dina nedlot seg til å løpe litt med han, hehe.

Men altså, jeg anser meg som en god myndeeier (og nå håper jeg dere som kjenner meg er enig ellers har jeg dr...på draget her). Og det jeg tilbyr mine hunder er et helt vanlig hundeliv med tur, lek og morro, fysisk og psykisk stimuli. Vi bor i blokk i byen, tisseturer i hagen morgen og kveld, men tur i skogen som tur liksom. De får også springe løs med jevne mellomrom, gjerne i lek med andre. Vi trener også LC, men det er intet must for en mynde.

Kort sagt, en mynde er som de fleste andre hunder. Den liker å være med menneskene sine, den liker å gå tur, den liker å få springe løs og frese og leke og den liker å få være i fred og ro på sin plass inne.

Så hva skulle gjøre deg til en "dårlig" myndeeier liksom? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også MÅ jeg bare snike inn etnahunden, jeg da. :) De er jo veldig trenbare, Lundii er jo så lydhør at du skulle tro hun var en bc av og til, selv om kanskje ikke like lydig, men det han nok like mye med meg å gjøre, hun kunne vært utrolig lydig og flink hvis jeg hadde fått ut fingern og trena mer jevnlig. :D Hun er jo så lettlært, og med, og lett å belønne med både lek og godbit, og ros for den del, når hun er litt giret, og jah.

De er whippsete på en måte, samt ikke så myndete likevel, men en av myndene i spisshundgruppen. Fantastiske hunder, helt min rase, og jeg skal definitivt ha cirneco neste gang også. :)

Edit: Også er de jo så rolige og greie inne, Lundii kan godt leke masse ute, og kommer inn og bare helt rolig. Selvsagt kan hun og Kee finne på å leke inne også, men det er ikke sånn herje-burne-tulling-leke. Og hun kan helt fint gå i noen dager og kun gå i bånd og få gå på do nesten bare utenfor døren og så inn igjen dersom jeg er sjuk og dårlig og ikke orker å styre noe mer med det, uten at det er noe problem inne. Ligger stort sett og sover, hvis ikke hun finner seg en av lekene sine og leker litt med den for seg selv. (I motsetning til Kee som da må finne på noe etterhvert, fordi hun kjeder seg, og da kan man ikke leke med leke, da må man finne noe forbudt å herje med, helst ødelegge. :) Men søt er hun jo da, og basenjier trenger mer enn etnahunder, uten tvil, så da er det jo min feil som ikke stimulerer henne nok.) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være myndeeier er vel egentlig ikke kjempe spesiellt, men det kan være greit å være tålmodig, rolig, myk og kosekvent. Mynder trives ikke i veldig strenge, harde miljø med mye bråk. Og så er det veldig greit å lese endel om den mynden man skal ha, for å finne ut særegenhetene. Man må ha tid til aktivisering og plass til å la hunden strekke på seg. Og mynder pleier å elske nærhet og varme, og trives ikke så godt alene.

Mynder er hunder de og, så man trenger ikke være redd for at man skal begi seg ut på noe veldig særegent. (mener jeg,noen vil sikkert mene det motsatte ;) men så lenge man ser på hunden som en hund og ikke henger seg så mye opp i at den er i en spesiell gruppe, går det nok bare bra)

Høres mye likt ut som å være belgereier, det :) Rina hadde iallfall ikke fungert om jeg var høylydt, brautete, urettferdig og hard i treningen. Særegenhetene er en av grunnene til at jeg kikker litt på mynder. Kan være jeg tar feil, men på meg virker de litt katteaktige. Altså, de liker best å gjøre det de selv vil gjøre når de vil gjøre det, liker å slange seg på sofaen og å løpe fritt. Også er de fantastisk nydelige :D

Azawakhen skal jeg ikke utale meg så mye om, men en saluki med en belger, se det kan Qui svare på. Han eeelsker jo Norris :P Til og med Dina nedlot seg til å løpe litt med han, hehe.

Men altså, jeg anser meg som en god myndeeier (og nå håper jeg dere som kjenner meg er enig ellers har jeg dr...på draget her). Og det jeg tilbyr mine hunder er et helt vanlig hundeliv med tur, lek og morro, fysisk og psykisk stimuli. Vi bor i blokk i byen, tisseturer i hagen morgen og kveld, men tur i skogen som tur liksom. De får også springe løs med jevne mellomrom, gjerne i lek med andre. Vi trener også LC, men det er intet must for en mynde.

Kort sagt, en mynde er som de fleste andre hunder. Den liker å være med menneskene sine, den liker å gå tur, den liker å få springe løs og frese og leke og den liker å få være i fred og ro på sin plass inne.

Så hva skulle gjøre deg til en "dårlig" myndeeier liksom? :P

;) Rina elsker å løpe med andre hunder, så der burde de komme godt overens. Kan høres ut som om en mynde ville få det bra hos meg, det eneste som kan slå i gjennom hos meg er jo at jeg er litt opphengt i lydighet :) Og mynder er jo ikke helt som belgerne der. Meeeen, samtidig har jeg funnet ut at jeg ikke har tid til å trene to hunder opp mot elite, så en attåt hund til kos, utstilling og selskap høres bra ut. LC virker jo også spennende :D

Jeg må tenke litt til, enten venter jeg en stund og skaffer meg en til lydighets-/brukshund, ellers blir det en attåthund :P

Nowisclee: mistet quoten fra deg, men, ja, jeg har sett både på etnahund og faraohund :( Og at en hund som er trenbar ikke nødvendigvis er lydig kan frøken Rinalina skrive under på :) Bortskjemte kreket av en hund som hopper opp på folk, tigger uhemmet, ligger i møblene og stjeler sko på pur f***. Lydighetshund og lydig hund er to helt forskjellige ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...