Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve med en mynde


Flyfilla

Recommended Posts

Vi har hatt besøk noen ganger av en oppdretter av sheltie's, og jeg tror ikke mine hunder helt vet hva disse merkelige hårete små greiene er for noe ! :icon_redface::banana:

kan ikke leke med dem, bare går rundt og dytter forsiktig på dem .... akkurat som de er redd sheltiene skal gå i stykker...

Hihi.. Ser for meg to azawakher som sirkler rundt en stakkars sheltie mens de diskuterer hva det er , og om det går i stykker om man kommer borti det.. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

... Løper gjerne bare i sirkel etterhverandre til en av dem blir slitne, da er liksom leken litt over.... Rare greier. Så de leker definitivt best med andre mynder, eller andre lettbeinte kjappe raser som f eks setter.

T...

Haha jeg tror Casper hadde elsket å leke med mynde jeg, er slik han liker å leke og, han vil at noen skal løpe etter ham, morsomste han vet er å bli jaget. Han er alltid kjappest da, men han hadde vel endt opp bak en mynde sikkert.

edit; skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha jeg tror Casper hadde elsket å leke med mynde jeg, er slik han liker å leke og, han vil at noen skal løpe etter ham, morsomste han vet er å bli jaget. Han er alltid kjappest da, så han hadde vel endt opp bak en mynde sikkert.

Hehe, dalmatinere har vi møtt ett par ganger, ja - med stort hell:-) For ikke så lenge siden slapp jeg hanbikkja med en berner-tispe. Det ble sånn at han løp så fort han kunne i stor bue rundt henne noen ganger, mens hun sto i midten å lurte fælt på hva slags "lek" det der var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, dalmatinere har vi møtt ett par ganger, ja - med stort hell:-) For ikke så lenge siden slapp jeg hanbikkja med en berner-tispe. Det ble sånn at han løp så fort han kunne i stor bue rundt henne noen ganger, mens hun sto i midten å lurte fælt på hva slags "lek" det der var.

Hehe, en sånn opplevelse med en berner har vi også hatt. Du verden som Gullet jobba får å få litt "fart" i ham! Til slutt virket det som om han skjønte poenget, og luntet et par trinn etter henne - før han ga opp! Da hadde langhårsdachsene i dyp nysnø større innsatsvilje, men enda dårligere gjennomføringsevne når de forsøkte å "jage" en whippet.

Jeg tror absolutt mynder og gjeterhunder kan lære seg å gå overens, og jeg kjenner folk som har begge deler med stor suksess. At det kan ta litt tid før de finner omgangsformer som passer dem begge er vel ikke å undres over, de har vel så langt fra hverandre på skalaen over hunders bruksområder og egenskaper man kan komme: Den ene skapt for langvarig og kontrollert arbeid i tett samarbeid med en fører, i en form for "jakt" der den aldri angriper, den andre for selvstendige, kortvarige og eksplosive jaktstunts der det gjelder å komme til angrep så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg fått svar på mye :banana: Visste det vel egentlig fra før, men er alltid moro å høre andres erfaringer :banana:

Da kan jeg jo legge til at mynder passer bra sammen med Alaska Huskyer :banana: Evig løpe om kapp hehe Eneste er at huskyen kan løpe i timesvis, og det behovet har ikke myndene :hmm:

Når det gjelder rasevalg, så er ikke "bruken" så nøje lenger, etter mange år med flere hunder. Man tilpasser seg litt dyret man har i hus. Står mer på hvem rase man velger først neste gang. Er jo endel raser man må eie før man ligger under torva :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart.. Whippet er en av rasene min belger leker best med :banana: Han liker hunder som har vett til å løpe da. Ikke sånne ekle snusere som feks springer spaniels, de skal nemlig gjetes og det helst med lyd.

Kaster meg litt på her. Har plukket ut whippet som neste rase. Jeg trenger nemlig en god allround hund som ikke krever noe særlig og i tilegg ikke har de helt store nykkene. Etter denne tråden ble jeg brått nysgjerrig på spansk galgo? Er de fryktelig mye større enn whippsene? Min samboer kom også med et spørsmål her forleden (som jeg skråsikkert svarte "ja" på*flir), kan man ta med whippet på joggetur? Sånn en halvtimes- times tur i rimelig høyt jogge - tempo? Holder de så lenge? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan man ta med whippet på joggetur? Sånn en halvtimes- times tur i rimelig høyt jogge - tempo? Holder de så lenge? :icon_redface:

Det vil jeg også svare skråsikkert ja på.Ingen av de to jeg har hatt/har ville hatt noe problem med det hvertfall.Whippetene er utholdende selv om de er sprintere,så vårt joggetempo vil ikke være noe problem for en whippet i normal kondisjon vil jeg påstå.

Ang. galgo så er de en del større en whippeten,men jeg har fått høre at de liksom ikke tar store plassen allikavel,de vet å gjøre seg små på en måte. Også vet jeg om flotte valper også :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jeg også svare skråsikkert ja på.Ingen av de to jeg har hatt/har ville hatt noe problem med det hvertfall.Whippetene er utholdende selv om de er sprintere,så vårt joggetempo vil ikke være noe problem for en whippet i normal kondisjon vil jeg påstå.

Ang. galgo så er de en del større en whippeten,men jeg har fått høre at de liksom ikke tar store plassen allikavel,de vet å gjøre seg små på en måte. Også vet jeg om flotte valper også :icon_redface:

Godt å høre... Belgeren min klarer ikke å være med mannen på joggetur, mannen er litt gal. Sånn type som løper New york marathon etc.. Nå er ikke belgeren min særlig sprek heller, så jeg ser liksom for meg at en whippet vil gjøre større nytte som joggekompis. I utgangspunktet er det ikke ønskelig med en stor hund, så hvis whippet og spansk galgo ellers er veldig like i gemytt og egenskaper vinner whippeten.

Det blir uansett ingen ny hund inn i dette huset før en av de to vi har forsvinner desverre. Forhåpentligvis ikke før om 3-4 år, tidligst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg bare lurer, ser at flere og flere nevner spansk galgo. Hva er grunnen for at denne rasen er intreresang kontra greyhound, som er ganske så lik utseendet messig? Er det fordi de er mer sjelden? Eller andre årsaker? Hadde vært skøy å hørt deres begrunnelse. :banana:

For meg er det pga det virker som en mer trenbar og førerorientert rase enn Greyhound, atferden dens tiltaler meg da de virker mer åpen. Og jeg elsker den lange piskehalen som galgoen har :icon_redface:

Jeg må helt ærlig si at Greyhound har aldri tiltalt meg og aldri vært en rase som har vært noe alternativ innen for den gruppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer, ser at flere og flere nevner spansk galgo. Hva er grunnen for at denne rasen er intreresang kontra greyhound, som er ganske så lik utseendet messig? Er det fordi de er mer sjelden? Eller andre årsaker? Hadde vært skøy å hørt deres begrunnelse. :icon_redface:

For meg handler fascinasjonen for galgoen en del om at det ikke er det voldsomme skillet mellom utstillings- og bruksvarianter av rasen som det kan være hos greyhound. Det som hovedsaklig skiller dem utseendemessig, er dessuten også det som gjør dem mer attraktive for min del: En spansk galgo er i større grad en langdistanseløper, med tørrere, flatere muskler enn en greyhound. De er derfor mindre, lettere, mer elegante. Det er også noe med vesenet til den spanske galgoen som tiltaler meg: Jeg opplever dem som mildere og mer uttrykksfulle enn en del greyhounds. Når det er sagt: En flott greyhound er en fryd for øyet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre :icon_redface: har selv ingen erfaring med galgo. Aldri sett en før heller bortsett fra på bilder. Så derfor ble jeg litt nysgjerrig på hva det var som gjorde folk intr. :banana: Moro å høre folks oppfatninger.

Jeg syns greyhound og whippet er nok slank type hund, så blir det tynnere, blir det litt for tynt for min smak. Får nok refs som det er :banana: knis

Jeg syns det er kjempeflott at folk får øynene opp for mynde gruppen, uansett hvilken det er :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og halen, ja... den glemte jeg nesten, en galgohale av den riktige sorten er helt utrolig stilig!

Når det er sagt: Det er mange som liker spanske galgoer, men få som faktisk går til anskaffelse av en. De faller litt mellom flere stoler, tror jeg: Ikke så feiende flott som en utstillingsgreyhound, ikke like imponerende rask som kappløpsgreyhounds, ikke så stor og prangende som en ulvehund, ikke fullt så raggete som en hjortehund, ikke så liten og praktisk som en whippet, og ikke like ekstremt elegant som en azawakh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal bare skyte inn at whippeten er ga nskeutholdende selvom den ikke kan holde toppfart over lengre tid. Har hatt mine på lang sykkeltur/skitur/joggetur helt uten problemer:-) Med mindre det er drittvær da...de er litt vær-sensitive etter min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dette er deilig lesning for en som forhåpentligvis får seg en mynde en vakker dag :whistle:

Enig med den.

Sitter og ser etter hund nummer 2, og har snust på en del forskjellig. Blant annet saluki og azawakh, men er usikker på om det er lurt i kombinasjon med frøken belger her :whistle: Også litt usikker på om jeg vil være en god myndeeier. Altså, ideelt sett, hva har en god myndeeier å tilby hundene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være myndeeier er vel egentlig ikke kjempe spesiellt, men det kan være greit å være tålmodig, rolig, myk og kosekvent. Mynder trives ikke i veldig strenge, harde miljø med mye bråk. Og så er det veldig greit å lese endel om den mynden man skal ha, for å finne ut særegenhetene. Man må ha tid til aktivisering og plass til å la hunden strekke på seg. Og mynder pleier å elske nærhet og varme, og trives ikke så godt alene.

Mynder er hunder de og, så man trenger ikke være redd for at man skal begi seg ut på noe veldig særegent. (mener jeg,noen vil sikkert mene det motsatte :whistle: men så lenge man ser på hunden som en hund og ikke henger seg så mye opp i at den er i en spesiell gruppe, går det nok bare bra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser?

Nå har ikke whippeten vært med oss i mange dagene enda, men vi har cairn terrier i nær familie, og i går lekte han med to cairn - jeg er jammen ikke sikker på hvem av de som er mest "terrier". De to terrierne, begge på et drøyt år, leker temmelig røft med hverandre, men den lille vår var med på leken. Nå har jeg ikke mye erfaring med dette enda, men jeg vil tro oppvekst og sosialisering vil ha en del å si når det kommer til hvordan de går sammen med andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har heller ikke vi så mye erfaring, men vi har en shetland sheepdog fra før. Hun og whippeten fant kjemien med en gang hun kom inn døren, og de koser seg som bare det :) Sover sammen, koser sammen, leker sammen og har det så kjekt! Whippeten løper og sheltien gjeter (og litt omvendt :)) - akkurat som de begge er skapt til! Nå er jo disse valpene vokst opp med veldig god sosialisering og med mange søsken, så det vil nok ha noe å si det og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med den.

Sitter og ser etter hund nummer 2, og har snust på en del forskjellig. Blant annet saluki og azawakh, men er usikker på om det er lurt i kombinasjon med frøken belger her :) Også litt usikker på om jeg vil være en god myndeeier. Altså, ideelt sett, hva har en god myndeeier å tilby hundene sine?

Azawakhen skal jeg ikke utale meg så mye om, men en saluki med en belger, se det kan Qui svare på. Han eeelsker jo Norris :) Til og med Dina nedlot seg til å løpe litt med han, hehe.

Men altså, jeg anser meg som en god myndeeier (og nå håper jeg dere som kjenner meg er enig ellers har jeg dr...på draget her). Og det jeg tilbyr mine hunder er et helt vanlig hundeliv med tur, lek og morro, fysisk og psykisk stimuli. Vi bor i blokk i byen, tisseturer i hagen morgen og kveld, men tur i skogen som tur liksom. De får også springe løs med jevne mellomrom, gjerne i lek med andre. Vi trener også LC, men det er intet must for en mynde.

Kort sagt, en mynde er som de fleste andre hunder. Den liker å være med menneskene sine, den liker å gå tur, den liker å få springe løs og frese og leke og den liker å få være i fred og ro på sin plass inne.

Så hva skulle gjøre deg til en "dårlig" myndeeier liksom? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også MÅ jeg bare snike inn etnahunden, jeg da. :) De er jo veldig trenbare, Lundii er jo så lydhør at du skulle tro hun var en bc av og til, selv om kanskje ikke like lydig, men det han nok like mye med meg å gjøre, hun kunne vært utrolig lydig og flink hvis jeg hadde fått ut fingern og trena mer jevnlig. :D Hun er jo så lettlært, og med, og lett å belønne med både lek og godbit, og ros for den del, når hun er litt giret, og jah.

De er whippsete på en måte, samt ikke så myndete likevel, men en av myndene i spisshundgruppen. Fantastiske hunder, helt min rase, og jeg skal definitivt ha cirneco neste gang også. :)

Edit: Også er de jo så rolige og greie inne, Lundii kan godt leke masse ute, og kommer inn og bare helt rolig. Selvsagt kan hun og Kee finne på å leke inne også, men det er ikke sånn herje-burne-tulling-leke. Og hun kan helt fint gå i noen dager og kun gå i bånd og få gå på do nesten bare utenfor døren og så inn igjen dersom jeg er sjuk og dårlig og ikke orker å styre noe mer med det, uten at det er noe problem inne. Ligger stort sett og sover, hvis ikke hun finner seg en av lekene sine og leker litt med den for seg selv. (I motsetning til Kee som da må finne på noe etterhvert, fordi hun kjeder seg, og da kan man ikke leke med leke, da må man finne noe forbudt å herje med, helst ødelegge. :) Men søt er hun jo da, og basenjier trenger mer enn etnahunder, uten tvil, så da er det jo min feil som ikke stimulerer henne nok.) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være myndeeier er vel egentlig ikke kjempe spesiellt, men det kan være greit å være tålmodig, rolig, myk og kosekvent. Mynder trives ikke i veldig strenge, harde miljø med mye bråk. Og så er det veldig greit å lese endel om den mynden man skal ha, for å finne ut særegenhetene. Man må ha tid til aktivisering og plass til å la hunden strekke på seg. Og mynder pleier å elske nærhet og varme, og trives ikke så godt alene.

Mynder er hunder de og, så man trenger ikke være redd for at man skal begi seg ut på noe veldig særegent. (mener jeg,noen vil sikkert mene det motsatte ;) men så lenge man ser på hunden som en hund og ikke henger seg så mye opp i at den er i en spesiell gruppe, går det nok bare bra)

Høres mye likt ut som å være belgereier, det :) Rina hadde iallfall ikke fungert om jeg var høylydt, brautete, urettferdig og hard i treningen. Særegenhetene er en av grunnene til at jeg kikker litt på mynder. Kan være jeg tar feil, men på meg virker de litt katteaktige. Altså, de liker best å gjøre det de selv vil gjøre når de vil gjøre det, liker å slange seg på sofaen og å løpe fritt. Også er de fantastisk nydelige :D

Azawakhen skal jeg ikke utale meg så mye om, men en saluki med en belger, se det kan Qui svare på. Han eeelsker jo Norris :P Til og med Dina nedlot seg til å løpe litt med han, hehe.

Men altså, jeg anser meg som en god myndeeier (og nå håper jeg dere som kjenner meg er enig ellers har jeg dr...på draget her). Og det jeg tilbyr mine hunder er et helt vanlig hundeliv med tur, lek og morro, fysisk og psykisk stimuli. Vi bor i blokk i byen, tisseturer i hagen morgen og kveld, men tur i skogen som tur liksom. De får også springe løs med jevne mellomrom, gjerne i lek med andre. Vi trener også LC, men det er intet must for en mynde.

Kort sagt, en mynde er som de fleste andre hunder. Den liker å være med menneskene sine, den liker å gå tur, den liker å få springe løs og frese og leke og den liker å få være i fred og ro på sin plass inne.

Så hva skulle gjøre deg til en "dårlig" myndeeier liksom? :P

;) Rina elsker å løpe med andre hunder, så der burde de komme godt overens. Kan høres ut som om en mynde ville få det bra hos meg, det eneste som kan slå i gjennom hos meg er jo at jeg er litt opphengt i lydighet :) Og mynder er jo ikke helt som belgerne der. Meeeen, samtidig har jeg funnet ut at jeg ikke har tid til å trene to hunder opp mot elite, så en attåt hund til kos, utstilling og selskap høres bra ut. LC virker jo også spennende :D

Jeg må tenke litt til, enten venter jeg en stund og skaffer meg en til lydighets-/brukshund, ellers blir det en attåthund :P

Nowisclee: mistet quoten fra deg, men, ja, jeg har sett både på etnahund og faraohund :( Og at en hund som er trenbar ikke nødvendigvis er lydig kan frøken Rinalina skrive under på :) Bortskjemte kreket av en hund som hopper opp på folk, tigger uhemmet, ligger i møblene og stjeler sko på pur f***. Lydighetshund og lydig hund er to helt forskjellige ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...