Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?


ida

Recommended Posts

Jeg blir litt småirritert innimellom på folk som pynter på oppførselen til drittbikkjene sine. Nå sist kom vi ned forbi friområdet på Skraperud med bikkjene i bånd, fordi vi måtte passere en bøtteballet av bikkjer på veien dit. Jeg spør en av eierne som kom bort til oss for å plukke opp en gjenglemt dummie om de kunne ha hundene under kontroll til vi hadde passert, fordi min tispe kom til å svare en av deres berner sennen som bjeffa og hadde utfall i båndet, hvis hun kom bort til våre hunder. Ja, damen var bare blid og selvfølgelig skulle vi få passere i fred. Ikke før hun hadde sagt det, kommer ei boksertispe i hundre og hiver seg over Scilos og knøvler ham neått (som det heter der jeg kommer i fra). Mye lyd og en liten guttehund som prøver å stikka av (jepp jeg slapp lenka), men blir innhenta og nakketatt igjen. Da får jeg tak i bokserbåndet og brøler mine vakreste "Hva i helv ete er det du driver med" og overrekker bokseren til damen, som presterer å si: "Hun vil bare legge ham i bakken, altså." Altså, bikkjer sliter seg og flyr på andre hunder, shit happens. Men jeg driiiiter vel for fa** i om englebokseren "bare" vil legge min hund i bakken. HAN gikk jo pent i bånd og ble flydd på uten innledende runder whatsoever og han tar aldri igjen, men vil bare vekk.

Men jeg har da noen selv: "Hun ser så feit ut fordi hun blir så fluffy når hun har bada" er vel den teiteste jeg kommer på, nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jaaa, det er noe som irriterer meg grusomt, men som jeg egentlig ikke har lyst til å si, fordi at jeg kommer til å få halve sonen på nakken. :whistle:

Edit: Jeg har sikkert kommet på idiotiske unnskyldninger også, jeg har jo en drittboxer som har lyst til å fly på alt av hunder (har dog aldri unnskyldt det, håper jeg, ho er jo en drittbikkje på det området).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaa, det er noe som irriterer meg grusomt, men som jeg egentlig ikke har lyst til å si, fordi at jeg kommer til å få halve sonen på nakken. :whistle:

He he. Hva slags unskyldning kommer halve sonen med som du irriterer deg over? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :):whistle::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Hva slags unskyldning kommer halve sonen med som du irriterer deg over? :lol:

Jaa, jeg overdreiv kanskje liiiiitt, da. Halve sonen er litt mye, men ganske mange kommer nok til å bli forbanna på meg. Ihvertfall noen. :whistle:

Jeg vil vite Soppen! :o

Okeeei, men da er det deres skyld hvis jeg blir drept mens jeg sover. :)

Jeg irriterer meg grenseløst ove de (dere, høhø) som unnskylder drittbikkjene sine(deres) med at "det er jo en basenji", eller "det er basenjisjarmen, det". Det er ikke sjarmerende å være idiot mot andre hunder eller mennesker eller å tygge i stykker ting til man dør etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårligste unskyldning er "åh beklager, hun er bare valp" Når snusern nusser noen på nesa. Problemet er bare at hun har passert 2 år nå. :whistle:

Den har jeg kommet med når Zaira uten grunnlag har boffet på ett akebrett eller noe slikt.. "Hun er bare valp og hun synes akebrettet er skummelt!" For all del, hun har kommet når jeg har ropt i de tilfellene (og vi var på friområde) Men det ekke noe kult når dotten løper bort og boffer hjertet ut og reiser bust, går innpå og bakker langt bak igjen..og ungen som holder akebrettet med far eller mor er redd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :o:whistle::)

hihi stopp mens leken er god!

Min beste er at det er så varmt, så det er derfor hunden ikke virker. Egentlig er jeg helt rå til å skylde på vær og temperatur. Jeg absolutt hater alle andre unnskyldninger unntatt vær, for det er lov å bruke :lol:

også har jeg innmari lyst til å høre hvilken unnskyldning halve sonen bruker, Soppen!

Edit: Soppen, Du dør da ikke av det, faren er bare at du får Aussiblikket, belgerstøtet, basenjiegreiene, schæferbusing, gjetet av en bc eller småtygget på av en amstaff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett så pleier jeg å bare be om unnskyldning hvis hundene mine er til bry for andre, men det har hendt at Foffis har blitt omtalt som "bare en valp". :whistle: Hun har jo drevet og åpnet dører og stukket av, så har det hendt en gang eller to at jeg har glemt å låse ytterdøren selv om jeg vet at hun kan gjøre det. Og da har jeg jo sagt at "hun åpnet døren selv og gikk ut" som om det er første gang det har skjedd. :):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha. Vi skal sende inn full liste av sonens basenjieiere om du blir funnet død i morgen Soppen. :lol:

Men rase er vel en av de vanligste bortforklaringene på diverse oppførsel. Det er "typisk *sett inn rase*". Og noen er vel litt verre enn andre.

En BC må jo få gjete, for det er jo den laget til. :whistle: Jeg er forresten dyremishandler fordi Nirm ikke fikk lov til å utvikle gjeting på lys da han var lite, bare så dere er informert og kan anmelde meg. :o

Og ikke glem omplasseringshunder! De kan bli unskyldt med det meste egentlig. Og konkurransefolk har de fleste unskyldninger som tenkes kan. Der dommeren er vel det største problemet tidvis. :)

Jeg irriterer meg mest over det når det går utover meg eller mine på en eller annen måte. Hunder som flyr på andre, bikkjer på besøk som bråker inne uten å bli snakket til etc. Så lenge Fiffi får sitte på benken hjemme fordi hun hadde en traumatisk valpedom, og kan ikke bli løftet ned, så må hun da endelig få lov til det. Så lenge hun ikke sitter på min benk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :o:whistle::lol:

;) Ehm ... Same here (det gjelder forøvrig sheltien altså, ikke bcdamen).

"Hun er bare glad i folk altså, bare snill" = hund som kommer i hundre og nitti og overfaller de stakkars besøkende i vill og utemmet glede over å se et menneske.

"De bjeffer bare når noen går ned til hestene, for det liker de ikke skjønner du" ...alle som kommer og går fra huset går forbi hestene ...

"Det er en omplasseringshund skjønner du"

"Hun er bare en valp enda"/"Hun er bare veldig tenåring for tiden"/"Hun begynner å bli gammel og purkete"- alt sagt om samme hund :)

"Hun er egentlig veldig lydig altså" hjemme i hagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*host*

Når dyret leker voldelig med andre hunder, løper inn i dem og biter dem i beina, har jeg veldig lett for å si

' at det der er bare fordi hu er en gjeterhund' eller 'det er sånn gjeterhundgreie det' :lol: Men egentlig så er hu mer på jakttokt en gjeteroppdrag ... :whistle:

Den om at bikkja ikke er feit, men bare har mye pels, sier jeg også ofte.. Men jeg vet jo at hu er litt chubby da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ropt flere ganger " Hun er ikke farlig altså" når Bonnie har løpt mot folk og brølt :whistle: . Har vel aldri følt meg så teit og maktesløs som i de situasjonene.

Det verste er jo at hun beit til slutt så jeg har jugd for en del folk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :lol::whistle::)

Den der har jeg tenkt å bruke når Arok oppdretteren kommer hit på lørdag.... :o Hvis det nytter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårligste unskyldning er "åh beklager, hun er bare valp" Når snusern nusser noen på nesa. Problemet er bare at hun har passert 2 år nå. :whistle:

:)

Jeg irriterer meg grenseløst ove de (dere, høhø) som unnskylder drittbikkjene sine(deres) med at "det er jo en basenji", eller "det er basenjisjarmen, det". Det er ikke sjarmerende å være idiot mot andre hunder eller mennesker eller å tygge i stykker ting til man dør etc.

Enig! Basenjien er jo sjarmerende på så mange andre måter, hvorfor skal akkurat det være sjarmerende?

Min beste er at det er så varmt, så det er derfor hunden ikke virker. Egentlig er jeg helt rå til å skylde på vær og temperatur. Jeg absolutt hater alle andre unnskyldninger unntatt vær, for det er lov å bruke :lol:

Takk og takk :o

*tenke på egen unnskyldninger*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg har hatt så stort behov for å unskylde Kasko enda. Han er stort sett en meget eksemplarisk liten fyr, så lenge han ikke mener at snuseren er unødvendig da. Men hey, han ER jo basenji. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja!

"Hun har bare en dårlig periode"/"Hun har vondt i ryggen for tiden" (for så vidt en "sann" unnskyldning, men godt mulig jeg bruker den litt ekstra.. Vanskelig å vite om hun faktisk har vondt i ryggen eller ikke.) "Hun er jo en gammel dame..", "Hun syns bare verden til tider er veldig skummel.." "Hun er jo en husky, fuglhund og myndeblanding, og derfor kanskje ikke den letteste hunden å trene."

Og den aller mest brukte, og den vi som oftest får mest forståelse for av dem vi kjenner: "Hun er jo en Ella." :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene tar av når det kommer besøk - Tulla kviner og hyler og hopper og kanskje tilogmed nafser (i min mor som aser henne opp), og Aynï skal roe ned stor hund ved å terriergurgleknurre samtidig som hun tar godt tak i frambeina til Tulla og røsker til med alt hun har, jeg prøver å skille de fra hverandre (mer håndterlig da), men da løper de inn på stuen, jeg gauler at "TULLA MÅ FINNE SEG NOE Å HA I MUNNEN!" for da hopper hun ikke så fælt, kaster meg etter terrier'n og løfter henne opp, så spanielen får fred og ro til å vimse rundt og rundt og rundt og rundt besøket til de har satt seg, og hun må alltid ha noe i kjeften mens hun gurgler og kurrer fornøyd, da sier jeg: "De pleier ikke å være SÅ gal altså, det er bare når det kommer folk på besøk.." - ergo kan det heller ikke motbevises av de rammede. :lol:

Og sånn til opplysning: det ER galskap på komme på besøk hos oss, hundene tar totalt av, og jeg mangler fullstendig noe som helst kontroll over de da. Jeg har gitt opp. Jeg har kapitulert. Det er i all hovedsak besøket selv som kan til for at de er så gale; de reagerer eksempelvis med galskap når min mor kommer (fordi hun girer de opp og kviner nesten like mye som de gjør), men når min far kommer traver de rolig bort og logrer litt til han før de går og legger seg igjen. Fremmede hilses stort sett på med en slags mellomting: yr glede, men ikke totalt galskap. Sånn, det var dagens utlevering, ikke en stor smule overdrevet. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene tar av når det kommer besøk - Tulla kviner og hyler og hopper og kanskje tilogmed nafser (i min mor som aser henne opp), og Aynï skal roe ned stor hund ved å terriergurgleknurre samtidig som hun tar godt tak i frambeina til Tulla og røsker til med alt hun har, jeg prøver å skille de fra hverandre (mer håndterlig da), men da løper de inn på stuen, jeg gauler at "TULLA MÅ FINNE SEG NOE Å HA I MUNNEN!" for da hopper hun ikke så fælt, kaster meg etter terrier'n og løfter henne opp, så spanielen får fred og ro til å vimse rundt og rundt og rundt og rundt besøket til de har satt seg, og hun må alltid ha noe i kjeften mens hun gurgler og kurrer fornøyd, da sier jeg: "De pleier ikke å være SÅ gal altså, det er bare når det kommer folk på besøk.." - ergo kan det heller ikke motbevises av de rammede. :lol:

Og sånn til opplysning: det ER galskap på komme på besøk hos oss, hundene tar totalt av, og jeg mangler fullstendig noe som helst kontroll over de da. Jeg har gitt opp. Jeg har kapitulert. Det er i all hovedsak besøket selv som kan til for at de er så gale; de reagerer eksempelvis med galskap når min mor kommer (fordi hun girer de opp og kviner nesten like mye som de gjør), men når min far kommer traver de rolig bort og logrer litt til han før de går og legger seg igjen. Fremmede hilses stort sett på med en slags mellomting: yr glede, men ikke totalt galskap. Sånn, det var dagens utlevering, ikke en stor smule overdrevet. :whistle:

Vet du, akkurat sånn er mine også. Og vet du hva, jeg ELSKER å høre at garva, fornuftige, kunnskapsrike hundefolk som deg (jo, det er du) også kan ha slike problemer! Det kan jo bety at det ikke er jeg som er fullstendig idiot og at dyrebeskyttelsen egentlig burde komme å hente hundene mine fordi de ikke får noen oppdragelse. Jeg bruker å si at "de er bare glade altså, det er sånn stas med folk, og så blir de litt stressa sjø, for vi har ikke så veldig ofte besøk. Og han er ikke farlig altså, han er bare litt oppspilt og kanskje en smule territorial her hjemme/i campingvogna". Og så himler jeg med øynene og mumler terrier, selv om det å skylde på rase er det teiteste jeg vet. Og Symra er jo selvfølgelig bare søt når hun hopper på fanget til folk så de får blåmerker på lårene og mister brillene i gulvet fordi hun rundslikker dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Soppen, Du dør da ikke av det, faren er bare at du får Aussiblikket, belgerstøtet, basenjiegreiene, schæferbusing, gjetet av en bc eller småtygget på av en amstaff

Litt OT; men jeg bruker faktisk "aussieblikket". Desverre blir det ikke brukt i en positiv setting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...