Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?


ida

Recommended Posts

Jeg blir litt småirritert innimellom på folk som pynter på oppførselen til drittbikkjene sine. Nå sist kom vi ned forbi friområdet på Skraperud med bikkjene i bånd, fordi vi måtte passere en bøtteballet av bikkjer på veien dit. Jeg spør en av eierne som kom bort til oss for å plukke opp en gjenglemt dummie om de kunne ha hundene under kontroll til vi hadde passert, fordi min tispe kom til å svare en av deres berner sennen som bjeffa og hadde utfall i båndet, hvis hun kom bort til våre hunder. Ja, damen var bare blid og selvfølgelig skulle vi få passere i fred. Ikke før hun hadde sagt det, kommer ei boksertispe i hundre og hiver seg over Scilos og knøvler ham neått (som det heter der jeg kommer i fra). Mye lyd og en liten guttehund som prøver å stikka av (jepp jeg slapp lenka), men blir innhenta og nakketatt igjen. Da får jeg tak i bokserbåndet og brøler mine vakreste "Hva i helv ete er det du driver med" og overrekker bokseren til damen, som presterer å si: "Hun vil bare legge ham i bakken, altså." Altså, bikkjer sliter seg og flyr på andre hunder, shit happens. Men jeg driiiiter vel for fa** i om englebokseren "bare" vil legge min hund i bakken. HAN gikk jo pent i bånd og ble flydd på uten innledende runder whatsoever og han tar aldri igjen, men vil bare vekk.

Men jeg har da noen selv: "Hun ser så feit ut fordi hun blir så fluffy når hun har bada" er vel den teiteste jeg kommer på, nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jaaa, det er noe som irriterer meg grusomt, men som jeg egentlig ikke har lyst til å si, fordi at jeg kommer til å få halve sonen på nakken. :whistle:

Edit: Jeg har sikkert kommet på idiotiske unnskyldninger også, jeg har jo en drittboxer som har lyst til å fly på alt av hunder (har dog aldri unnskyldt det, håper jeg, ho er jo en drittbikkje på det området).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaa, det er noe som irriterer meg grusomt, men som jeg egentlig ikke har lyst til å si, fordi at jeg kommer til å få halve sonen på nakken. :whistle:

He he. Hva slags unskyldning kommer halve sonen med som du irriterer deg over? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :):whistle::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Hva slags unskyldning kommer halve sonen med som du irriterer deg over? :lol:

Jaa, jeg overdreiv kanskje liiiiitt, da. Halve sonen er litt mye, men ganske mange kommer nok til å bli forbanna på meg. Ihvertfall noen. :whistle:

Jeg vil vite Soppen! :o

Okeeei, men da er det deres skyld hvis jeg blir drept mens jeg sover. :)

Jeg irriterer meg grenseløst ove de (dere, høhø) som unnskylder drittbikkjene sine(deres) med at "det er jo en basenji", eller "det er basenjisjarmen, det". Det er ikke sjarmerende å være idiot mot andre hunder eller mennesker eller å tygge i stykker ting til man dør etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårligste unskyldning er "åh beklager, hun er bare valp" Når snusern nusser noen på nesa. Problemet er bare at hun har passert 2 år nå. :whistle:

Den har jeg kommet med når Zaira uten grunnlag har boffet på ett akebrett eller noe slikt.. "Hun er bare valp og hun synes akebrettet er skummelt!" For all del, hun har kommet når jeg har ropt i de tilfellene (og vi var på friområde) Men det ekke noe kult når dotten løper bort og boffer hjertet ut og reiser bust, går innpå og bakker langt bak igjen..og ungen som holder akebrettet med far eller mor er redd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :o:whistle::)

hihi stopp mens leken er god!

Min beste er at det er så varmt, så det er derfor hunden ikke virker. Egentlig er jeg helt rå til å skylde på vær og temperatur. Jeg absolutt hater alle andre unnskyldninger unntatt vær, for det er lov å bruke :lol:

også har jeg innmari lyst til å høre hvilken unnskyldning halve sonen bruker, Soppen!

Edit: Soppen, Du dør da ikke av det, faren er bare at du får Aussiblikket, belgerstøtet, basenjiegreiene, schæferbusing, gjetet av en bc eller småtygget på av en amstaff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett så pleier jeg å bare be om unnskyldning hvis hundene mine er til bry for andre, men det har hendt at Foffis har blitt omtalt som "bare en valp". :whistle: Hun har jo drevet og åpnet dører og stukket av, så har det hendt en gang eller to at jeg har glemt å låse ytterdøren selv om jeg vet at hun kan gjøre det. Og da har jeg jo sagt at "hun åpnet døren selv og gikk ut" som om det er første gang det har skjedd. :):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha. Vi skal sende inn full liste av sonens basenjieiere om du blir funnet død i morgen Soppen. :lol:

Men rase er vel en av de vanligste bortforklaringene på diverse oppførsel. Det er "typisk *sett inn rase*". Og noen er vel litt verre enn andre.

En BC må jo få gjete, for det er jo den laget til. :whistle: Jeg er forresten dyremishandler fordi Nirm ikke fikk lov til å utvikle gjeting på lys da han var lite, bare så dere er informert og kan anmelde meg. :o

Og ikke glem omplasseringshunder! De kan bli unskyldt med det meste egentlig. Og konkurransefolk har de fleste unskyldninger som tenkes kan. Der dommeren er vel det største problemet tidvis. :)

Jeg irriterer meg mest over det når det går utover meg eller mine på en eller annen måte. Hunder som flyr på andre, bikkjer på besøk som bråker inne uten å bli snakket til etc. Så lenge Fiffi får sitte på benken hjemme fordi hun hadde en traumatisk valpedom, og kan ikke bli løftet ned, så må hun da endelig få lov til det. Så lenge hun ikke sitter på min benk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :o:whistle::lol:

;) Ehm ... Same here (det gjelder forøvrig sheltien altså, ikke bcdamen).

"Hun er bare glad i folk altså, bare snill" = hund som kommer i hundre og nitti og overfaller de stakkars besøkende i vill og utemmet glede over å se et menneske.

"De bjeffer bare når noen går ned til hestene, for det liker de ikke skjønner du" ...alle som kommer og går fra huset går forbi hestene ...

"Det er en omplasseringshund skjønner du"

"Hun er bare en valp enda"/"Hun er bare veldig tenåring for tiden"/"Hun begynner å bli gammel og purkete"- alt sagt om samme hund :)

"Hun er egentlig veldig lydig altså" hjemme i hagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*host*

Når dyret leker voldelig med andre hunder, løper inn i dem og biter dem i beina, har jeg veldig lett for å si

' at det der er bare fordi hu er en gjeterhund' eller 'det er sånn gjeterhundgreie det' :lol: Men egentlig så er hu mer på jakttokt en gjeteroppdrag ... :whistle:

Den om at bikkja ikke er feit, men bare har mye pels, sier jeg også ofte.. Men jeg vet jo at hu er litt chubby da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ropt flere ganger " Hun er ikke farlig altså" når Bonnie har løpt mot folk og brølt :whistle: . Har vel aldri følt meg så teit og maktesløs som i de situasjonene.

Det verste er jo at hun beit til slutt så jeg har jugd for en del folk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er ikke feit, det er bare mye pels". "Hun er ikke feit, hun har bare veldig kraftig brystkasse/brede ribber til å være så liten". "Nei hun er ikke drektig, hun er bare feit". "Jeg er ikke feit, jeg er bare litt utrent" Oops, det gjalt kanskje bare bikkja :lol::whistle::)

Den der har jeg tenkt å bruke når Arok oppdretteren kommer hit på lørdag.... :o Hvis det nytter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårligste unskyldning er "åh beklager, hun er bare valp" Når snusern nusser noen på nesa. Problemet er bare at hun har passert 2 år nå. :whistle:

:)

Jeg irriterer meg grenseløst ove de (dere, høhø) som unnskylder drittbikkjene sine(deres) med at "det er jo en basenji", eller "det er basenjisjarmen, det". Det er ikke sjarmerende å være idiot mot andre hunder eller mennesker eller å tygge i stykker ting til man dør etc.

Enig! Basenjien er jo sjarmerende på så mange andre måter, hvorfor skal akkurat det være sjarmerende?

Min beste er at det er så varmt, så det er derfor hunden ikke virker. Egentlig er jeg helt rå til å skylde på vær og temperatur. Jeg absolutt hater alle andre unnskyldninger unntatt vær, for det er lov å bruke :lol:

Takk og takk :o

*tenke på egen unnskyldninger*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg har hatt så stort behov for å unskylde Kasko enda. Han er stort sett en meget eksemplarisk liten fyr, så lenge han ikke mener at snuseren er unødvendig da. Men hey, han ER jo basenji. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja!

"Hun har bare en dårlig periode"/"Hun har vondt i ryggen for tiden" (for så vidt en "sann" unnskyldning, men godt mulig jeg bruker den litt ekstra.. Vanskelig å vite om hun faktisk har vondt i ryggen eller ikke.) "Hun er jo en gammel dame..", "Hun syns bare verden til tider er veldig skummel.." "Hun er jo en husky, fuglhund og myndeblanding, og derfor kanskje ikke den letteste hunden å trene."

Og den aller mest brukte, og den vi som oftest får mest forståelse for av dem vi kjenner: "Hun er jo en Ella." :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene tar av når det kommer besøk - Tulla kviner og hyler og hopper og kanskje tilogmed nafser (i min mor som aser henne opp), og Aynï skal roe ned stor hund ved å terriergurgleknurre samtidig som hun tar godt tak i frambeina til Tulla og røsker til med alt hun har, jeg prøver å skille de fra hverandre (mer håndterlig da), men da løper de inn på stuen, jeg gauler at "TULLA MÅ FINNE SEG NOE Å HA I MUNNEN!" for da hopper hun ikke så fælt, kaster meg etter terrier'n og løfter henne opp, så spanielen får fred og ro til å vimse rundt og rundt og rundt og rundt besøket til de har satt seg, og hun må alltid ha noe i kjeften mens hun gurgler og kurrer fornøyd, da sier jeg: "De pleier ikke å være SÅ gal altså, det er bare når det kommer folk på besøk.." - ergo kan det heller ikke motbevises av de rammede. :lol:

Og sånn til opplysning: det ER galskap på komme på besøk hos oss, hundene tar totalt av, og jeg mangler fullstendig noe som helst kontroll over de da. Jeg har gitt opp. Jeg har kapitulert. Det er i all hovedsak besøket selv som kan til for at de er så gale; de reagerer eksempelvis med galskap når min mor kommer (fordi hun girer de opp og kviner nesten like mye som de gjør), men når min far kommer traver de rolig bort og logrer litt til han før de går og legger seg igjen. Fremmede hilses stort sett på med en slags mellomting: yr glede, men ikke totalt galskap. Sånn, det var dagens utlevering, ikke en stor smule overdrevet. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene tar av når det kommer besøk - Tulla kviner og hyler og hopper og kanskje tilogmed nafser (i min mor som aser henne opp), og Aynï skal roe ned stor hund ved å terriergurgleknurre samtidig som hun tar godt tak i frambeina til Tulla og røsker til med alt hun har, jeg prøver å skille de fra hverandre (mer håndterlig da), men da løper de inn på stuen, jeg gauler at "TULLA MÅ FINNE SEG NOE Å HA I MUNNEN!" for da hopper hun ikke så fælt, kaster meg etter terrier'n og løfter henne opp, så spanielen får fred og ro til å vimse rundt og rundt og rundt og rundt besøket til de har satt seg, og hun må alltid ha noe i kjeften mens hun gurgler og kurrer fornøyd, da sier jeg: "De pleier ikke å være SÅ gal altså, det er bare når det kommer folk på besøk.." - ergo kan det heller ikke motbevises av de rammede. :lol:

Og sånn til opplysning: det ER galskap på komme på besøk hos oss, hundene tar totalt av, og jeg mangler fullstendig noe som helst kontroll over de da. Jeg har gitt opp. Jeg har kapitulert. Det er i all hovedsak besøket selv som kan til for at de er så gale; de reagerer eksempelvis med galskap når min mor kommer (fordi hun girer de opp og kviner nesten like mye som de gjør), men når min far kommer traver de rolig bort og logrer litt til han før de går og legger seg igjen. Fremmede hilses stort sett på med en slags mellomting: yr glede, men ikke totalt galskap. Sånn, det var dagens utlevering, ikke en stor smule overdrevet. :whistle:

Vet du, akkurat sånn er mine også. Og vet du hva, jeg ELSKER å høre at garva, fornuftige, kunnskapsrike hundefolk som deg (jo, det er du) også kan ha slike problemer! Det kan jo bety at det ikke er jeg som er fullstendig idiot og at dyrebeskyttelsen egentlig burde komme å hente hundene mine fordi de ikke får noen oppdragelse. Jeg bruker å si at "de er bare glade altså, det er sånn stas med folk, og så blir de litt stressa sjø, for vi har ikke så veldig ofte besøk. Og han er ikke farlig altså, han er bare litt oppspilt og kanskje en smule territorial her hjemme/i campingvogna". Og så himler jeg med øynene og mumler terrier, selv om det å skylde på rase er det teiteste jeg vet. Og Symra er jo selvfølgelig bare søt når hun hopper på fanget til folk så de får blåmerker på lårene og mister brillene i gulvet fordi hun rundslikker dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Soppen, Du dør da ikke av det, faren er bare at du får Aussiblikket, belgerstøtet, basenjiegreiene, schæferbusing, gjetet av en bc eller småtygget på av en amstaff

Litt OT; men jeg bruker faktisk "aussieblikket". Desverre blir det ikke brukt i en positiv setting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...