Gå til innhold
Hundesonen.no

"daffedager"


Kaja

Recommended Posts

Skrevet

Mange forskjellige meninger ute å går. Har også fått skikkelig kjeft av en voksen dame fordi jeg ikke er på langtur med hunden hver dag, selvom han bare er 3 mnd og ikke blir noe mer hyper av å ha innedag. Er jo ute å lufter å går på do, men slapper av resten av dagen..

Er ikke alle dager man orker å gå flere timer på tur i skogen, selvom vi gjør det nesten hver dag.

Er jeg en slem hundeeier siden cosmo ikke får springe fritt og gå lange turer hver eneste dag? De dagene vi har daffedager har vi hjernetrening da. Men det holder vist ikke mener enkelte.

Hvordan har dere det hjemme?

Skrevet

Jeg innrømmer glatt at vi har "daffedager". I blant har vi et par dager i strekk, faktisk. Ganzie er vant til det, og har en suveren avknapp når vi er inne. Både hun og vår forrige hund var vant til det, og jeg synes det er veldig greit at de ikke skal forvente tre timer løpetur hver eneste dag. Det blir litt upraktisk dersom man blir syk noen dager.

Skrevet

Jeg tror det er både sunt og bra for hunden å vende seg til rolige/daffe dager også

Når man eks blir syk etc så er det greit å ha hunder som takler det. Hunder er veldig tilpassnings dyktige og de har ingen problemer med en/noen rolige dager.

Jeg har også daffe dager innemellom.

Og har ikke dårlig samvittighet for det heller.

Skrevet

En 3 mnd gammel hund skal da ikke gå lange turer i skogen daglig! En 3 mnd gammel hund skal sose rundt i hagen og fange fluer!

Etter min mening burde alle hunder tåle en dag i ro uten å gå på veggen. Odin tåler ihvertfall et par dager - et must da jeg fikk ham, siden jeg var delvis sykemeldt pga. utbrenthet. Nå har han fortsatt 1-2 dager i uken "fri", litt avhengig av hva vi gjør ellers.

Skrevet

For meg er det et must at hunden fikser en daffedag nå og da. Plutselig blir en sjuk og ikke har andre som kan aktivisere hunden enormt, eller i en stressende eksamensperiode, og da er det greit at hunden ikke flipper.

Har bevisst lagt inn slike dager fra hunden kom i hus, og kommer til å fortsette med det med de kommende hundene også.

Skrevet

Daffedager er viktig det. Men jeg må innrømme at jeg får dårlig samvittighet om hun får flere daffedager etter hverandre.. Men en innimellom er helt greit, og når jeg får en hund med litt høyere energinivå enn Ella kommer jeg bevisst til å legge det inn. Viktig at de lærer å slappe av også, det trenger ikke alltid å skje noe :icon_confused:

Skrevet

For meg er det et must at hunden fikser en daffedag nå og da. Plutselig blir en sjuk og ikke har andre som kan aktivisere hunden enormt, eller i en stressende eksamensperiode, og da er det greit at hunden ikke flipper.

Har bevisst lagt inn slike dager fra hunden kom i hus, og kommer til å fortsette med det med de kommende hundene også.

Sånn har jeg også gjort det. Og syns det er viktig at de takler dager hvor det ikke skjer stort pga sykdom f.eks.

Så syns virkelig ikke at man skal sitte med dårlig samvittighet for at man ikke er ute flere timer om dagen.

Skrevet

Chicka har leddproblemer, så hun skal helst ha samme nivå trening hver dag, men hun fixer bra å ha en daffe dag innimellom, men flere dager på rad, da får jeg dårlig samvittighet.

Jeg skaffet meg hund fordi jeg liker å gå på tur, så det er nesten jeg som ikke klarer å daffe, husker egentlig ikke sist vi hadde en daffe dag med kun tisse turer.. :icon_confused:

Skrevet

Daffedager er det faktisk ganske ofte her i huset. Når jeg jobber helg så er det faktisk bare hagen eller "tusletur" som gjøres. Når jeg jobbet natt så går jeg i min egen verden så da blir det heller ikke mye.

Så det betyr at ca 2 ganger i mnd så har jentene 3 daffedager på rad der jeg mer eller mindre bare sover og de er ute i hagen. Min rase er regnet som litt mer aktiv enn de fleste, men de har absolutt ingen problemer med dette. Går jeg i sengen så går de i sengen, ligger jeg på sofaen så gjør de det også.

Tror ikke noen hund har vondt av det, iallefall ikke valper/unghunder.

Skrevet

Jeg har ofte daffedager og det er slik jeg vil at hun skal fungere. Hun kan alltids ta det igjen på treningen og bruke maksimum energi da. Noen ganger har man mye skolearbeid, andre dager er det andre ting som tar hele dagen. I tillegg vil jeg at hun skal takle dager hvor jeg er syk.

Skrevet

En valp på tre måneder skal vel ikke ha langturer i det hele tatt, sånn egentlig... Her daffer vi i et eneste kjør. Men vi kan også ha perioder der vi går langtur flere dager i strekk, trener spor flere dager i uka, trener masse freestyle eller AG. Vi gjør det jeg vil, vi :icon_confused:

Skrevet

Vi har daffedager vi også. Jeg får dårlig samvittighet om det blir flere dager på rad (f eks i forbindelse med eksamen, ekstrajobbing, sykdom osv), men daffedager nå og da har de bare godt av.

Skrevet

Hei!Som flere sier er jo din så ung og skal uansett ikke ha så mye mosjon enda :icon_confused:

Ellers henger jeg meg på RenateA kjøpte hund for jeg liker gå turer så har aldri daff dager vi.Ved sykdom greier hun kjempe fint små turer noen dager ingen problem hun tilpasser seg lett som bare det.Men,ved sykdom har jeg som oftes noen som hjelper til med langturene så går jeg de korte.Fungerer fint :icon_redface:

Skrevet

Daffedager er helt greit synes jeg, og jeg synes også hunden skal kunne takle det. Har vært litt bevist på det fra starten av og, vil ikke ha en hund som maser etter klokken og skal ha det og det hver dag. Nå har det blitt litt klokkemasing når jeg kommer hjem fra jobb, men det får gå, men sånn ellers så går han ikke av hengslene om han ikke får kveldstur etc.

Skrevet

Når man bor alene og har hund, så MÅ det bli daffedager innimellom.

Selv for min særdeles aktive type hund, ser det likevel ut som at det viktigste er å være "i flokk".

Sove sammen f.eks er en typisk flokk "aktivitet".

Så det gikk forbausende bra da jeg for første gang (etter 3 års samliv) ble skikkelig syk forleden og bare maktet å få til tisselufting over flere dager. Hun fikk være på soverommet, ligge ved senge enden, tygde bein av og til,- ekstremt "daffete", syntes nå jeg, men hun fant seg fint til pass med det.

Det kan heller forekomme litt "mas" av og til - f.eks går til døren - komme med leker, osv - på hverdager når matmor ikke følger opp, men ellers er oppegående.

Dermed slenger jeg meg nå gjerne på sofaen med en god bok, video eller TV når vestlandsværet eller annet tilsier daffedager, og har lagt vekk alt om stressfaktorer for oss begge, og dårlig tursamvittighet for meg.

En inneaktivetetsøkt spanderes likevel gjerne.

Skrevet

De siste dagene har vi hatt et bedagelig hundeliv. Det går helt bra forsåvidt, for Frost er med overalt, dvs om vi skal til svigers eller bort et sted, så er hu med, og så lenge hu får litt hjernetrim så tar hun det meget bra. Men så er hu jo bare 4mnd fortsatt, så noe lengre turer hver dag er det jo ikke til vanlig heller.

Skrevet

N er 4 mnd gammel, så vi har nesten bare daffedager, vi :hmm: Vi går stort sett tisseturer, men også en litt ordentlig tur daglig der han lukter på blomstene, leker og løper litt løst. Og trener på ting, hihi. De turene varer kanskje 1 time, men da ligger han og gnager på ting minst 2/3 av tida, og at det tar så lang tid er mest fordi han sitter og ser på noe, at vi trener på ting, og den nevnte liggende gnaginga. En gang i blant møter han andre hunder og gjør ting som varer bittelitt lengre.

Men jeg også stresser litt med å ha rolige dager, der vi ikke har noen langturer, bare koser og daffer, går maks rundt kvartalet (bittesmå kvartaler her, altså) og stort sett holder oss inne for å bite i stykker møblene mine.

Skrevet

Går helt fint med rolige dager her også. Blir vel litt hva en gjør det til tenker jeg.... Har vi feks hatt en uke med mye aktivitet og stimulering hver dag, kan Ace mase litt ekstra om det blir mer enn en daffedag. :hmm: Men synes han generelt er roligere og avslappet etter denne kastreringen for to mnd siden. Passer ypperlig i forhold til valpen nå også. Men gleder meg til de dagene hvor det blir full fres igjen og valpen tåler gode fjellturer osv osv :hmm:

Skrevet

Vi daffer vi også :hmm: Jeg skal ha et tonn av eksamener i vår og det er dermed viktig at de takler å være i ro. Dessuten sliter jeg med migrene som kommer et par ganger i mnd og det er viktig at jeg da har hunder som takler det!

Skrevet

Daffedager er meg den mest naturlige del av hundeholdet, på lik linje med gode turer og hjernetrim. Alt er med på å skape en fin hund som fungerer i et normalt samfunn, som kan passes av andre uten å ha sære behov og så videre...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...