Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang


Linepip

Båndtvang  

100 stemmer

  1. 1. Enkelt og greit, bryter du loven?



Recommended Posts

For en gjeng altså! :)

Sommerstid brytes vel mer eller mindre aldri båndtvangen, unntaket er åpne plasser i skogen for å trene innkalling eller apport og da er jo hunden stort sett under såpass med dressur at han er i "bånd" alikevel. Så denne settern løper ialelfall ikke galemattis rundt i skauen. Prøver å benytte meg av friområder og treningsfelt når vi får sjangsen da, spesielt i august pleier vi å være en del på dovre.

Vi er snille og lovlydige vi :P

Edit: skrivefeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en gjeng altså! :)

Sommerstid brytes vel mer eller mindre alltid båndtvangen, unntaket er åpne plasser i skogen for å trene innkalling eller apport og da er jo hunden stort sett under såpass med dressur at han er i "bånd" alikevel. Så denne settern løper ialelfall ikke galemattis rundt i skauen. Prøver å benytte meg av friområder og treningsfelt når vi får sjangsen da, spesielt i august pleier vi å være en del på dovre.

Vi er snille og lovlydige vi :)

Så du bryter alltid båndtvangen sommerstid, unntatt på åpne plasser i skogen?

( :P:) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om jeg skal være pirkete så vil jeg jo si at "jeg bryter aldri båndtvangen" ikke passer sammen med "annet enn når at..."! Enten bryter du den aldri (som i ALDRI) eller så bryter du den! Hvor ofte eller "bare når" er jo egentlig litt likegyldig i denne sammenhengen da. Jeg kunne også lagt til på mitt svar at jeg kun gjør det når det ikke er dyr med små barn i skogen eller at jeg ikke gjør det når det er sauer i området eller at jeg tar hensyn på x antall måter, men det er båndtvang nå og jeg har mine løs nå! Ergo bryter jeg båndtvangen og svarer JA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter loven - ja!

Jeg er rimelig lite bekymret hva gjelder vilt i hvertfall - makan til lite jaktinnstinkt hos hund har jeg aldri sett før. Chessea har stått og glant på elg i hagen uten å vise andre tegn til interesse enn det å se. Teite hunden :) Og rent personlig synes jeg det er dritkjedelig å gå tur med bånd. Hele bikkja mister litt glød om hun tvinges avgårde ved min side synes jeg. Det hender vi bruker flexi, men er ikke helt fan av det heller. Langline er lite vits, for bikkjedyret går jo omtrent i beina på meg uansett hvor vi er. Frøken dilte...

Hadde jeg ikke hatt en hund jeg stoler på løs hadde saken vært en annen. Det viktigste for meg er ikke prinsippet om å ha hund i bånd, men at man har god kontroll på hunden. Og det er det jammen meg en del folk som ikke har selv om det ikke er båndtvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poster det jeg postet i den andre tråden. Skjønte jo ikke at det var to forskjellige trådet :)

Ja jeg bryter båndtvangen, men jeg syns det blir feil å trene med langline når vi trener lydighet. Og ikke er jeg av dem som går opp i skogen for og ikke bli sett. Kjenner noen av de som går lengst inn i skogen, for der blir man nemlig ikke sett (og også har hunder som har stukket etter vilt flere ganger), og det gjør meg irritert.

Jeg også kan ha hundene mine løs i skogen for litt søk f.eks, men jeg føler jeg må ha full kontroll, og derfor har jeg aldri mine to løse sammen (da er jeg klar over at de kan lukke øra litt) eller med andre hunder jeg vet lett kan løpe etter vilt. Og jeg har de i synsvidde hele tiden. Hadde jeg mistet kontrollen èn gang, og en av dem hadde løpt etter vilt, da tror jeg nok jeg kuttet ut det også. Men helst oppsøker jeg som regel plasser med FULL oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter den hver dag!

Men etter å ha kikka litt på et annet forum (ikke hundeforum) å ser hvordan folk reagerer på meg som sier jeg bryter båndtvangen må jeg innrømme at jeg er blitt livredd for å møte folk som ser at hunden er løs..

På dette forumet skal løse hunder slås med pinne, og eier skal anmeldes og burde ikke ha hund. Bikkja bør avlives osv osv.. For ikke å snakke om at eier blir skjelt ut etter nooooter.. Jiises.. Blir bekymra jeg asså..

Er ikke redd for vilt når jeg er ute å går meg bikkja løs, men er fryktelig redd for folk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja de er det jeg også er mest redd for å møte, folk.. Hvis jeg befinner meg i menneskeområde, er jeg dritnervøs og titter meg over skuldra hele tia :P Er så redd for å få kjeft. Da jeg bodde i byen var det alltids noen folk som kunne dukke opp, så var endel på alerten, prøvde å gå på steder hvor det var mest mulig øde. Nå flytta jeg på landet, og kan puste med magen igjen. Vet om mange steder som faktisk ER øde (for folk).

Og etter mennesker, er jeg redd for å treffe på andre hunder, sau eller katt, eller andre dyr som eies av mennesker. For det er det som er mest sannynlig at man kan støte på. Jeg har ferdes mye i naturen i mitt liv og nesten aldri sett vilt, og ihvertfall ikke med hund. Fugler bryr de seg ikke om, og Chanti har vel nesten tatt ei mus en gang. Jeg lar ikke hundene plage seg på fugler feks, og tar hensyn hvis jeg ser at jeg må. Jeg ferdes ikke ved sauejorder og når jeg hører sauebjellene så tar jeg båndet på. Rein er det ikke her, og kyr og hest er hundene redde, men er man i områder hvor det bor folk og har gårdsdyr utenfor, så har jeg bånd på. I sommersesongen er bånd på når man ferdes på strender, pga folk trekker dit.

Jeg føler at hundene mine ikke er til bry i naturen, og jeg har de løse så ofte anledningene byr seg. Langtau er også en lur måte å ha litt mer kontroll på hundene, og brukte det mye i byen da jeg bodde der. Naturen er stoooooor, og jeg føler jeg er av så liten betydning, at jeg ikke føler meg som en trussel der. (nå snakker jeg om mitt område da, og jeg bor veldig landlig. Kommunen er STOR og har bare litt over 2500 innbyggere)

Leste i avisa for en stund siden om to hunder (ikke i min kommune)som hadde jaget en elg og elgen falt ned i ei grøft og knakk foten og satte seg fast, og hundene gikk til angrep og bet masse på den stakkars elgen der den lå hjelpesløs sjokka. Huff jeg fikk helt vondt i meg! Hadde det vært mine hunder, vet jeg ikke om hva jeg ville ha gjort. :) Så man hører jo om slike fæle episoder iblandt som involverer hunder, og man tenker jo litt ekstra da.

Jeg har ikke møtt elg på nært hold på tur, for man bråker endel på turene somregel og hundene holder seg alltid i nærheten av oss. De gangene jeg har møtt elg i området har hunden vist redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryter båndtvangen ganske ofte.

Men jeg har en hund med et enormt jaktinnstinkt, og om han hadde plaget andre dyr med unger, hadde jeg ikke greid å leve med meg selv. Så i skogen er båndet på nå på denne tiden av året. Så han er bare løs på veldig oversiktlige steder, som på stranda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter båndtvangen hver dag, flere ganger om dagen, fordi jeg bare slipper hundene ut så de kan lufte seg, også kan jeg stå og glo og være lat. Når vi skal gå tur, så har jeg på bånd eller langline, bare fordi jeg ikke orker å møte på andre hunder eller mennesker med tre løse hunder, hvorav en er ikke så blid på andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss... er folk redde for å bli sett?

I og for seg fornuftig... men jeg har aldri tenkt over at jeg faktisk bryter en skikkelig lov jeg! Haha

Når jeg møter folk, kaller jeg inn hundene, slik at de gåt fot forbi mennesker og evt hundene deres. Da får jeg som regel bare et smil og ofte kommentaren "Oi, så lydige hunder!" Så smiler jeg, går vidre og sier "fri" så hundene kan løpe rundt igjen :icon_redface: Og dette er HVER dag...!

Jeg har sjeldent med meg båndet en gang, jeg. Går ofte omveien gjennom skogen når jeg skal til butikken, ber hunden om å ligge på utsiden, handler og går på gangveien hjem - hele turen uten å så mye som ha med bånd (men har ofte godbiter i lomma = bånd ;))... Så lenge det er tydelig at man har kontroll, tror jeg ikke det er mange som gidder å kjefte eller klage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for å bli sett, men for at hundene skal løpe bort til folk. De er så sosiale at det er ikke bare bare å si NEI :icon_redface: Og ikke alle som er glade for store hunder kommende løpende.. Så ja litt nervøs for å støte på noen. Men det har nesten alltid gått bra faktisk. Har somregel alltid sett menneskene før hundene(eller hørt) eller så har jeg hatt langtau på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bryter båndtvangen daglig med Hampus her hjemme i fjæra.

Linus har ei langline på slep, meeen er han i bånd da egentlig?

For han får jo løpe som han vil med lina på slep.

Ellers slipper vi bare Hampus på oversiktlige steder der det skjelden ferdes andre.

Så jeg går ikke rundt med noen angst for å bli ferska liksom... :icon_redface:

I fjæra her møter vi bare naboen, som er ute i samme ærend og med sine 2 damer løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryter loven hver dag, jeg. Men slipper kun Ganzie løs på steder hvor jeg har oversikt alle veier, og følger jeg omgivelsene med haukeblikk og hanker inn Ganzie straks jeg ser folk eller hunder. Vanker lite i områder med vilt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...