Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang


Linepip

Båndtvang  

100 stemmer

  1. 1. Enkelt og greit, bryter du loven?



Recommended Posts

For en gjeng altså! :)

Sommerstid brytes vel mer eller mindre aldri båndtvangen, unntaket er åpne plasser i skogen for å trene innkalling eller apport og da er jo hunden stort sett under såpass med dressur at han er i "bånd" alikevel. Så denne settern løper ialelfall ikke galemattis rundt i skauen. Prøver å benytte meg av friområder og treningsfelt når vi får sjangsen da, spesielt i august pleier vi å være en del på dovre.

Vi er snille og lovlydige vi :P

Edit: skrivefeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en gjeng altså! :)

Sommerstid brytes vel mer eller mindre alltid båndtvangen, unntaket er åpne plasser i skogen for å trene innkalling eller apport og da er jo hunden stort sett under såpass med dressur at han er i "bånd" alikevel. Så denne settern løper ialelfall ikke galemattis rundt i skauen. Prøver å benytte meg av friområder og treningsfelt når vi får sjangsen da, spesielt i august pleier vi å være en del på dovre.

Vi er snille og lovlydige vi :)

Så du bryter alltid båndtvangen sommerstid, unntatt på åpne plasser i skogen?

( :P:) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om jeg skal være pirkete så vil jeg jo si at "jeg bryter aldri båndtvangen" ikke passer sammen med "annet enn når at..."! Enten bryter du den aldri (som i ALDRI) eller så bryter du den! Hvor ofte eller "bare når" er jo egentlig litt likegyldig i denne sammenhengen da. Jeg kunne også lagt til på mitt svar at jeg kun gjør det når det ikke er dyr med små barn i skogen eller at jeg ikke gjør det når det er sauer i området eller at jeg tar hensyn på x antall måter, men det er båndtvang nå og jeg har mine løs nå! Ergo bryter jeg båndtvangen og svarer JA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter loven - ja!

Jeg er rimelig lite bekymret hva gjelder vilt i hvertfall - makan til lite jaktinnstinkt hos hund har jeg aldri sett før. Chessea har stått og glant på elg i hagen uten å vise andre tegn til interesse enn det å se. Teite hunden :) Og rent personlig synes jeg det er dritkjedelig å gå tur med bånd. Hele bikkja mister litt glød om hun tvinges avgårde ved min side synes jeg. Det hender vi bruker flexi, men er ikke helt fan av det heller. Langline er lite vits, for bikkjedyret går jo omtrent i beina på meg uansett hvor vi er. Frøken dilte...

Hadde jeg ikke hatt en hund jeg stoler på løs hadde saken vært en annen. Det viktigste for meg er ikke prinsippet om å ha hund i bånd, men at man har god kontroll på hunden. Og det er det jammen meg en del folk som ikke har selv om det ikke er båndtvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poster det jeg postet i den andre tråden. Skjønte jo ikke at det var to forskjellige trådet :)

Ja jeg bryter båndtvangen, men jeg syns det blir feil å trene med langline når vi trener lydighet. Og ikke er jeg av dem som går opp i skogen for og ikke bli sett. Kjenner noen av de som går lengst inn i skogen, for der blir man nemlig ikke sett (og også har hunder som har stukket etter vilt flere ganger), og det gjør meg irritert.

Jeg også kan ha hundene mine løs i skogen for litt søk f.eks, men jeg føler jeg må ha full kontroll, og derfor har jeg aldri mine to løse sammen (da er jeg klar over at de kan lukke øra litt) eller med andre hunder jeg vet lett kan løpe etter vilt. Og jeg har de i synsvidde hele tiden. Hadde jeg mistet kontrollen èn gang, og en av dem hadde løpt etter vilt, da tror jeg nok jeg kuttet ut det også. Men helst oppsøker jeg som regel plasser med FULL oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter den hver dag!

Men etter å ha kikka litt på et annet forum (ikke hundeforum) å ser hvordan folk reagerer på meg som sier jeg bryter båndtvangen må jeg innrømme at jeg er blitt livredd for å møte folk som ser at hunden er løs..

På dette forumet skal løse hunder slås med pinne, og eier skal anmeldes og burde ikke ha hund. Bikkja bør avlives osv osv.. For ikke å snakke om at eier blir skjelt ut etter nooooter.. Jiises.. Blir bekymra jeg asså..

Er ikke redd for vilt når jeg er ute å går meg bikkja løs, men er fryktelig redd for folk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja de er det jeg også er mest redd for å møte, folk.. Hvis jeg befinner meg i menneskeområde, er jeg dritnervøs og titter meg over skuldra hele tia :P Er så redd for å få kjeft. Da jeg bodde i byen var det alltids noen folk som kunne dukke opp, så var endel på alerten, prøvde å gå på steder hvor det var mest mulig øde. Nå flytta jeg på landet, og kan puste med magen igjen. Vet om mange steder som faktisk ER øde (for folk).

Og etter mennesker, er jeg redd for å treffe på andre hunder, sau eller katt, eller andre dyr som eies av mennesker. For det er det som er mest sannynlig at man kan støte på. Jeg har ferdes mye i naturen i mitt liv og nesten aldri sett vilt, og ihvertfall ikke med hund. Fugler bryr de seg ikke om, og Chanti har vel nesten tatt ei mus en gang. Jeg lar ikke hundene plage seg på fugler feks, og tar hensyn hvis jeg ser at jeg må. Jeg ferdes ikke ved sauejorder og når jeg hører sauebjellene så tar jeg båndet på. Rein er det ikke her, og kyr og hest er hundene redde, men er man i områder hvor det bor folk og har gårdsdyr utenfor, så har jeg bånd på. I sommersesongen er bånd på når man ferdes på strender, pga folk trekker dit.

Jeg føler at hundene mine ikke er til bry i naturen, og jeg har de løse så ofte anledningene byr seg. Langtau er også en lur måte å ha litt mer kontroll på hundene, og brukte det mye i byen da jeg bodde der. Naturen er stoooooor, og jeg føler jeg er av så liten betydning, at jeg ikke føler meg som en trussel der. (nå snakker jeg om mitt område da, og jeg bor veldig landlig. Kommunen er STOR og har bare litt over 2500 innbyggere)

Leste i avisa for en stund siden om to hunder (ikke i min kommune)som hadde jaget en elg og elgen falt ned i ei grøft og knakk foten og satte seg fast, og hundene gikk til angrep og bet masse på den stakkars elgen der den lå hjelpesløs sjokka. Huff jeg fikk helt vondt i meg! Hadde det vært mine hunder, vet jeg ikke om hva jeg ville ha gjort. :) Så man hører jo om slike fæle episoder iblandt som involverer hunder, og man tenker jo litt ekstra da.

Jeg har ikke møtt elg på nært hold på tur, for man bråker endel på turene somregel og hundene holder seg alltid i nærheten av oss. De gangene jeg har møtt elg i området har hunden vist redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryter båndtvangen ganske ofte.

Men jeg har en hund med et enormt jaktinnstinkt, og om han hadde plaget andre dyr med unger, hadde jeg ikke greid å leve med meg selv. Så i skogen er båndet på nå på denne tiden av året. Så han er bare løs på veldig oversiktlige steder, som på stranda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter båndtvangen hver dag, flere ganger om dagen, fordi jeg bare slipper hundene ut så de kan lufte seg, også kan jeg stå og glo og være lat. Når vi skal gå tur, så har jeg på bånd eller langline, bare fordi jeg ikke orker å møte på andre hunder eller mennesker med tre løse hunder, hvorav en er ikke så blid på andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss... er folk redde for å bli sett?

I og for seg fornuftig... men jeg har aldri tenkt over at jeg faktisk bryter en skikkelig lov jeg! Haha

Når jeg møter folk, kaller jeg inn hundene, slik at de gåt fot forbi mennesker og evt hundene deres. Da får jeg som regel bare et smil og ofte kommentaren "Oi, så lydige hunder!" Så smiler jeg, går vidre og sier "fri" så hundene kan løpe rundt igjen :icon_redface: Og dette er HVER dag...!

Jeg har sjeldent med meg båndet en gang, jeg. Går ofte omveien gjennom skogen når jeg skal til butikken, ber hunden om å ligge på utsiden, handler og går på gangveien hjem - hele turen uten å så mye som ha med bånd (men har ofte godbiter i lomma = bånd ;))... Så lenge det er tydelig at man har kontroll, tror jeg ikke det er mange som gidder å kjefte eller klage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for å bli sett, men for at hundene skal løpe bort til folk. De er så sosiale at det er ikke bare bare å si NEI :icon_redface: Og ikke alle som er glade for store hunder kommende løpende.. Så ja litt nervøs for å støte på noen. Men det har nesten alltid gått bra faktisk. Har somregel alltid sett menneskene før hundene(eller hørt) eller så har jeg hatt langtau på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bryter båndtvangen daglig med Hampus her hjemme i fjæra.

Linus har ei langline på slep, meeen er han i bånd da egentlig?

For han får jo løpe som han vil med lina på slep.

Ellers slipper vi bare Hampus på oversiktlige steder der det skjelden ferdes andre.

Så jeg går ikke rundt med noen angst for å bli ferska liksom... :icon_redface:

I fjæra her møter vi bare naboen, som er ute i samme ærend og med sine 2 damer løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryter loven hver dag, jeg. Men slipper kun Ganzie løs på steder hvor jeg har oversikt alle veier, og følger jeg omgivelsene med haukeblikk og hanker inn Ganzie straks jeg ser folk eller hunder. Vanker lite i områder med vilt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...