Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenk på den rasen du liker aller minst m.h.t. utseende


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ville aldri hatt pekineser nei... jeg er ikke dyreplager.

Eller jo, også ville jeg avlet min egen linje til å ligne på amstaff eller no :icon_redface: (for så lett er det heeelt sikkert :icon_cry: )

Skrevet

Nei, da tror jeg at jeg hadde hoppet over på en annen dyreart kanskje. Ikke så mye pga utseendet, men at hele pakken på den hunden blir helt feil for meg. Slått meg på hest igjen kanskje. :icon_cry: Dog, hadde det bare vært utseendet og den ellers hadde passet meg og mitt, så hadde jeg vært villig til å se forbi det. Helt klart. :icon_redface:

Skrevet

Hvis hunden ikke har problemer med å leve normalt mtp. utseende så ja, da ville jeg hatt en skikkelig stygg hund fremfor ingen. Man blir jo glad i dem likevel? :icon_redface:

Skrevet

Hvis hunden ikke har problemer med å leve normalt mtp. utseende så ja, da ville jeg hatt en skikkelig stygg hund fremfor ingen. Man blir jo glad i dem likevel? :icon_redface:

Enig

Skrevet

Jeg ville aldri hatt pekineser nei...

What she said!

Hvis hunden ikke har problemer med å leve normalt mtp. utseende så ja, da ville jeg hatt en skikkelig stygg hund fremfor ingen. Man blir jo glad i dem likevel? :icon_cry:

Og sånn kan det også sies. :icon_redface:

Skrevet

Nei, for den/de rasene jeg liker aller minst anser jeg som dyreplageri å la leve/ha oppdrett på. Jeg hadde ikke klart å se på en slik skapning plages dag etter dag.. Er heldigvis andre arter man kan ha som kjæledyr, selv om det å gi opp hunder ville vært voldsomt hardt.

Det sier kanskje sitt om hva jeg mener om disse rasene... :icon_redface:

Skrevet

Hvis det kun er utseende, altså ikke noen relaterte helseproblemer eller mentale for den saks skyld, da hadde jeg heller hatt en "stygg" hund enn ingen!

Jeg hadde forsåvidt også heller valgt en hund med fantastisk personlighet og som jeg hadde kjemi med, enn verdens vakreste hund som jeg passet utrolig dårlig med!

Samme med helse og mentalitet, heller en hund som "ikke ser ut", enn en syk hund.

Edit: Altså evig leve blanding! For de er jo "stygge" (les: kan ikke stilles) og så er de sååå mye friskere enn renrasede hunder, de lever lenger også!

Skrevet

Enig med de over som sier at om det bare var utseendet så ville jeg helt klart hatt det! Men en hund som var stygg grunnet dysfunksjonalitet (om det er et ord) og som dermed ville leve et liv med smerte eller problemer (nedsatt pusteevne feks) ville jeg ikke hatt. Da hadde jeg heller kjøpt et annet dyr, tiger feks... :icon_redface:

Skrevet

Nei altså, jeg ville ikke hatt en pekingeser/mops/engelsk bulldog++ uansett. Men det har også en del med helse å gjøre. Noen av disse nakenhundene fra norges styggeste hund-kåringen i VG ville jeg heller ikke hatt. Da måtte jeg vel heller skaffet meg ulv og startet med hundeavl fra bunnen av :icon_redface:

Edit: Altså evig leve blanding! For de er jo "stygge" (les: kan ikke stilles) og så er de sååå mye friskere enn renrasede hunder, de lever lenger også!

Det kommer vel an på hva slags blandinger og raser du sammenligner :icon_cry:

Skrevet

Nope, men kan hende noen hadde begynt å lure på HVOR mye en katt kan bli med ut på evnt... For da hadde pusene blitt godt sosialisert gitt :icon_redface: Og trent og sånn :icon_cry:

Skrevet

Vel den rasen jeg liker aller minst m.h.t utseende er ikke egentlig så stygg, den bare ser så utrolig kjeeedelig ut :icon_cry: Men det er jo ikke sikkert at den er det. Da tenker jeg på belgerne. Så ja, jeg ville heller hatt den enn ingen hund. Absolutt! (også tenker jeg at hvis jeg hadde blitt kjent med en belger så hadde jeg nok blitt forelska i personligheten, sånn som jeg blir med ca ALLE hunder jeg får litt tid sammen med :icon_redface: )

Skrevet

Kommer ikke på en eneste hunderase som er så stygg at jeg ikke ser sjarmen i den. Hmh. Så lenge den er frisk og bra i knotten - så bring it on. :icon_redface:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, da hadde jeg ikke hatt hund. De hundene jeg syns er styggest er hunder med elendig fysikk og helse, og en sånn hund hadde jeg bare blitt frustrert av å ha. Jeg ble frustrert over at gamle-bernern var treig liksom. Og hun var ingen treig berner, så da hadde jeg ihvertfall blitt frustrert med disse dysfunksjonelle rasene. Nei, da hadde jeg droppa hund både fordi jeg mener det er dyreplageri å avle på disse rasene og fordi jeg rett og slett ikke hadde trivdes med dem. Men om det hadde vært snakk om en frisk og rask sak som bare hadde utseende litt i mot seg hadde jeg selvfølgelig tatt den.

Vel den rasen jeg liker aller minst m.h.t utseende er ikke egentlig så stygg, den bare ser så utrolig kjeeedelig ut :icon_cry: Men det er jo ikke sikkert at den er det. Da tenker jeg på belgerne. Så ja, jeg ville heller hatt den enn ingen hund. Absolutt! (også tenker jeg at hvis jeg hadde blitt kjent med en belger så hadde jeg nok blitt forelska i personligheten, sånn som jeg blir med ca ALLE hunder jeg får litt tid sammen med :icon_redface: )

Hehe det er mye mulig du fortsatt ikke ville like belgere om du blir kjent med dem, men kjedelige det er de ihvertfall ikke *flire*

Skrevet

Jeg synes heller ikke nødvendigvis at usunn = stygg, så av stygge raser jeg kjenner kan de sikkert være kjernesunne selv omjeg synes de ser fæle ut.

Men jeg er helt overbevist om at man (jeg) skulle blitt akkurat like glad i den stygge hunden, som i alle andre - og sikkert funnet den både søt og pen etterhvert..

Dog er jeg enig med SaraS - endel raser er dog så kjedelige at man ikke ville hatt dem av den grunn...

Det jeg ikke hadde kunnet leve med er en rase som krever mer enn jeg orker å gi (tenker i arbeids/aktivitetsmengde). Eller en som ikke greier å leve et "normalt" hundeliv. Jeg orker ikke å se en hund som har problemer med å reise seg, som må ta sats for å gå bortover gulvet, eller som knapt orker å spise, puste eller bevege seg. Og for meg "ryker" da masse raser (inkl. gigantrasene, siklerasene, noen få miniatyrer, en haug brukshunder og noen få gjetere...).

Susanne

Skrevet

Det jeg ikke hadde kunnet leve med er en rase som krever mer enn jeg orker å gi (tenker i arbeids/aktivitetsmengde). Eller en som ikke greier å leve et "normalt" hundeliv. Jeg orker ikke å se en hund som har problemer med å reise seg, som må ta sats for å gå bortover gulvet, eller som knapt orker å spise, puste eller bevege seg. Og for meg "ryker" da masse raser (inkl. gigantrasene, siklerasene, noen få miniatyrer, en haug brukshunder og noen få gjetere...).

Susanne

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men les dette avsnittet en gang til.. For du mener vel ikke at rasene du ramset opp ikke kan leve et normalt hundeliv?

Skrevet

Nei, det mener jeg ikke - jeg skulle nok hatt et avsnitt, eller i alle fall linjeskift, der.

"Gruppene" jeg ramser opp inkluderer de rasene jeg ikke hadde orket å leve med. Men joda - noen av dem anser jeg ikke kan leve et normalt hundeliv slik jeg oppfatter hundeliv. (eks. bevegelsesproblemer, kortsnutede hunder som ikke kan puste, siklehunder som får soppinfeksjoner og fuktproblemer, etc).

Men noen er jo også sånne jeg ikke hadde orket med pga arbeidsmengden, da..

Beklager misforståelsen!

Susanne

Skrevet

Om det kun hadde vært èn hunderase her i verden, og det er den rasen jeg syns er styggest i dag, så hadde jeg nok ikke hatt hund. Da tror jeg egentlig ikke noe ville "vekket" interessen :icon_redface:

Og jeg hadde nok holdt på med hester i stedet, kanskje heller hatt en katt (for de kan dresseres de også for tenk!).

Skrevet

Jeg tror jeg ville hatt en hvilken som helst hund uansett utseende, så lenge hundeholdet ikke hadde gått ut over hverken hunden, meg selv eller andre. Som flere andre har sagt: Man blir glad i alle snille hunder når man blir godt kjente med dem, uansett hvordan de ser ut. Samtidig er jeg enig i at rasen må passe til eierens livsstil. Kjedelig med engelsk bulldog hvis man elsker lange fjellturer.

Skrevet

Har vel aldri kunnet si nei til en hund som har trengt meg, jeg. De vi har nå er jo skikkelig pene, da. Fint det, men vi elsket da Bimbi bedlington like høyt. Tror forresten jeg trenger en am staff. Eller to. Vi får se. Alle planer om ny hund her er etter Fibi. Scilos brydde seg ikke. Han bare kom, han.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...