Tullas første kull

[SFX]

Vel overstått, og lykke til videre!

[Einstein&Charlie]

Gratulerer masse med de små nurk, og vil nu sette mig til at vente på billeder, da spaniel hvalper bare er det skønneste

[Siri]

Gratulerer med perfekt kullstørrelse og besten perfekt kjønnsfordeling . Lykke til med småttisene!

[Gåsa]

Masse gratulerer! Håper hun har fått hvilt seg litt nå da.

[Aya]

Gratulerer såå mye!

[Papillon]

Gratulerer så mye, gleder meg til bilder etterhvert

[Huldra]

Nå, endelig begynner ting å virke normalt; etter å knapt ha sovet på tre døgn, ikke spist regelmessig og i alle fall ikke sunt, har kroppen kjentes "urven" ut. Men jeg skal ikke klage - vet om en stk sliten tispe som sikkert er mer enn bare urven i kroppen sin, men nå ser det ut til å gå rette veien også der. Vi har hentet oss litt inn, og vi kan si at roen har definitivt lagt seg over valpekassen. Men fra fredag og til nå har det skjedd mye, tenkte å skrive litt om det, og avslutte med noen bilder.

Fredag kveld i ti-tiden begynte Tulla å pese, gå rastløst rundt, og lete etter steder å grave. Hun holdt på hele natten, men avbrutt av noen pauser hvor hun sov. Fredag hadde hun et lite temperaturfall, så vi trodde det var oppblokkingsfasen som startet. Om den startet da eller ikke, er ikke helt godt å si, hun fortsatte å være urolig, pese og grave på lørdag. På lørdag fikk hun nok et fall i temperaturen (som hadde steget bittelitt siden fredag), og dette fallet var større. Hun ble målt nede på 36,5. Hun fortsatte som sagt å være urolig utover lørdagen, samtidig som at tempen steg - noe som er et tegn på at fødselen snart setter igang.

På lørdagskvelden kom Fannhvìt for å være moralsk støtte og "på opplæring". Fannhvit kjenner Tulla veldig godt, og Tulla syntes det var helt greit at hun var her. Tulla fortsatte å styre; peste og var rastløs. Vi var ute flere ganger, og hun prøvde å tømme seg hver gang. Men lite og ingenting skjedde..

Da klokken var ca to-tre natt til søndag, bestemt vi oss for å få oss litt søvn før det kanskje braket løs på morgenkvisten. Men jeg fikk ikke sove; Tulla var alt for urolig. Da klokken var tre kastet hun opp. Det ble forøvrig spist igjen før jeg rakk å fjerne det, og dermed kom det opp igjen tre ganger til.. Klokken fire vekket jeg Fannhvit og typen min; da begynte det å komme noen kynnere, halen hang rett ned og det kom etterhvert også litt slim. Jeg tilkalte fødselshjelpen min. Jeg hadde dobbeltbooket fødselshjelp sånn i tilfelle, så Dratini var back-up på telefon.

0715 gikk åpningsvannet, riene begynte å komme tettere og tettere, men de var ikke spesielt sterke. 0810 begynte pressveene, og den første valpen var ute kl 1100. Tulla var rolig og fattet mens det stod på, men akkurat da førstemann (typisk nok den største) kom ut, fikk hun nok litt sjokk. Det gjorde veldig vondt for henne, og hun hylte til og glefset mot meg (som var nærmest). Pga en blanding mellom sjokk og at det tross alt er første gangen, visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre, men vi fikk valpen tørr og han fikk patte av henne. 1125 var det nok; da begynte pressriene å komme igjen, og 1135 kom valp nr to. Pressriene for valp tre begynte 1200, og han var ute kl 1230. Jo flere valper som kom, desto flinkere ble hun til å stelle de. Pressriene for valp 4 begynte 1305, og hun var ute 1325. 1355 begynte riene for valp 5, og først 1545 kom hun ut. Da begynte Tulla virkelig å bli sliten. Riene var ikke spesielt sterke, så hun måtte ta i mye selv. Men hun hadde knapt krefter til det etter å ha styrt på i halvannet døgn før de første pressriene kom, så til tross for druesukker, velling og elektrolyttblanding, var hun helt utmattet, øynene var blodsprengt.

Vi bestemte oss for å tilkalle dyrlege for å få satt ve-sprøyte på henne. Like etter at vi hadde tatt telefonen, begynte pressriene for valp 6 å komme, kl 1735, og da klokken var 1810 var han ute. Hun drev fortsatt å stelte han da dyrlegen kom, og etter litt tid ble sprøyten satt. 1830 begynte riene, og siden de var sterkere enn de tidligere, kom valp 7 ploppende ut kl 1840. Dyrlegen fikk kjenne på henne fordi vi ville være sikre på at hun var ferdig, vi visste jo at røntgen ikke er 100% sikkert, og vi manglet en morkake. Dyrlegen kjente på henne, og kunne si at han neppe trodde hun var tom. Gjett om vi ble overrasket! Og jeg syntes spesielt synd på Tulla som enda ikke var ferdig. Vi har glemt å notere tidspunkt for når pressriene satte igang igjen, men det var ikke veldig lenge etter valp 7. Vi gikk ut en tur for å få fortgang i sakene, og valp 8 kom i alle fall ut ca 1920, midt på fortauet rett utenfor hagen! Hun fikk såvidt slikke litt på henne før vi måtte inn, og var veldig opptatt av valpen som hadde kommet ut, men da vi kom inn var hun jammen ikke helt sikker på at dette var helt riktig likevel? Det gikk seg heldigvis til.

Jeg husker ikke når det var, men tror det var under riene til valp 5; Tulla var som sagt utmattet, veene var litt svake, og hun presset bare halvhjertet. Jeg tenkte å forsøke å legge henne på ryggen opp etter meg selv (slik man ser på barselkurs på TV), for å få valpen til skli litt mer ned og hjelpe til med å presse. Jeg husker hvordan hun lå der, slapp og helt gåen; jeg kjente riene bølge seg gjennom henne, men hodet hennes hang slapt ned over armen min.. Hun hadde ikke krefter igjen, og jeg tenkte at nå forsvinner hun snart for meg. Jeg sprøytet inn druesukkervann i munnen hennes, noe orket hun slikke i seg, men mesteparten rant bare ut. At det skulle komme to valper til visste vi jo, så det var godt vi fikk ve-sprøyte, spesielt når det skulle vise seg at det var hele tre stykk som skulle ut.

Da alle valpene var ute, gikk fødselshjelpen min. Fannhvit måtte gå kl 1800 pga jobb, så jeg tror ikke hun fikk med seg at valp 6 kom? Jeg må bare få si at jeg er utrolig takknemlig for den hjelpen og støtten jeg fikk fra Fannhvit og fødselshjelpen min! Det var veldig betryggende å ha noen mer erfaren med seg, og moralsk støtte, tegner og sekretær!

Jeg gikk ut og luftet Tulla etterpå, og hun var så sliten at bakbeina holdt på å klappe sammen under henne.. På merkelig vis kom vi oss ut, hun fikk gjort fra seg og vi gikk inn. Både jeg og typen sov på valperommet i natt, men jeg kan ikke si det ble så veldig mye og tung søvn. Det verket i hele kroppen (nei, jeg skal vel egentlig ikke klage), og vi våknet hver gang valpene begynte å pipe.

I dag har vi prøvd å få en så normal dag som mulig; skikkelig frokost, kaffe til riktig tid, middag utover en pølse i brød, osv. Helt utrolig hvor mye slikt har å si for formen! Tulla har kost seg med flere store måltider mat, Aynï har fått komme inn i varmen igjen stakkars (og Tulla godtar det fint). Men vi måtte raskt innse at valperommet ikke var helt optimalt; det er et lite bad i andre etasje, rett ved loftsstuen vår. Jeg hadde tenkt at vi kunne være på loftsstuen og Tulla og kullet på badet med døren oppe, men den gang ei. Hun roet seg ikke skikkelig ned med mindre vi var der inne med henne. Kanskje ikke så rart; en sosial springer som hun jo tross alt er! Så vi flyttet kassen ut på loftsstuen, og vi kunne med en gang se at dèt var tingen.

Hun blir bare flinkere og flinkere; steller de mer og mer og de begynner å bli godt kjent. Hun har villet legge seg oppå de (kanskje for å beskytte eller varme de?), men nå begynner hun å skjønne at det får holde med å bare legge hodet på de.. Det var nemlig ikke helt riktig fant hun ut, å skulle legge seg på de heller.

Flere bilder (av hver enkelt valp) kommer senere i kveld eller i morgen, men her er foreløpig en liten smakebit:

Tulla peser mellom riene.

Den første valpen prøver å finne en pupp eller et godt sted å ligge. Tulla har tatt en liten pause.

En fødsel er blodig. Her ligger valp 5 og dier.

Hele kullet, i dag.

En sliten, nybakt mor slapper av, mens valpene dier og sover om hverandre.

Går helt greit å spise selv om man ligger..

[Cloudberry]

Gratulerer med de 8 søte små, håper den flinke mammaen er i full vigør igjen snart

[Toril]

Da kan endelig vi som har vært "jordmødre/stressa tanter" på nett slappe av også

Gratulerer så mye med et stort og nydelig kull

[Blondiemamma]

Litt av en fødsel! Godt at alt gikk bra.. Flink pike Tulla Gleder meg til valpespam her etterhvert

[Iago]

Gratulerer nok en gang! Åtte små nurk, gleder meg til å se de vokse opp Du er kjempeflink, litt av en fødsel!

[Carma]

Flotte, flinke Tulla! Og fiiine små babyer! (selv om de vel strengt tatt blir penest om noen uker... )

[Kjerstii]

Flinkeste Tulla det! Gratulerer med vel overstått fødsel.

[JailyTina]

Så godt å se at både mor og bebiser har det bra! Gratulerer med gjengen!

[Peers]

Flink Tulla det Det hørtes ut som en slitsom fødsel for henne, stakkars... Gratulerer så mye med de åtte små, jeg gleder meg til å følge gjengen framover!

[MegaMarie]

Oyy, da tippet jeg rett da med at det kom 2 tisper og 1 hanne til ;D

Gratulerer med 8 herlige valper

[Midas]

Så flink Tulla har vært, både med den slitsomme parringen (det vil si turen hjem igjen) og den tøffe fødselen. Jeg har tenkt mye på dere i helgen, og ble litt bekymret når det drøyet sånn i tid. God å se at mor og barn har det fint, og de er helt nydelige hele gjengen Gratulerer med 8 velskapte herlige valper. Gleder meg til å følge med på de fremover. Vært veldig gøy om noen av de ble sonenhunder

[Lola Pagola]

Får helt tårer i øynene av å lese dette (holdt på å skrive ørene ), stakkars Tulla, for en strevsom fødsel-debut! Og de blodskutte øynene på det ene bildet,

MEN, endelig var det over, etter en nervepirrende tråd, tusen takk for at du holder oss oppdatert, elsker denne tråden og gleder meg veldig til å følge den i ukene som går, små Tullasnusker

Spent på navnene og!

[KristinL]

Uff, for en lang og slitsom fødsel for Tulla! Men kjempeflink!

Utrolig herlige bilder av bittesmå nøster

[Guest Gråtass]

Er det med springer som endel andre raser at tan-tegningene kommer etterhvert? Min Bc fikk ikke tan tegningene sine før hun var 3 mnd og de blir mer fremtredende med alderen tydeligvis på tricolor Bc. Eller er det sånn at om noen av valpene har tan så ser man det med en gang, som på rottweiler?

[Poter]

Helt enig med de andre!

Ogå må jeg le litt av oss som engasjerer oss så i en hundefødsel til noen vi (de fleste av oss) bare kjenner via nett Tipper mine venninner uten hund og med barn, bare vil riste på hodet av oss *ler*

[Symra&Pippin]

Hjertelig tillykke med åtte pjusketroll!

(Men hvis det skal være så slitsomt, dramatisk og nervepirrende så vil jeg aldri ha noe kull! ).

[Guest 2ne]

Gratulerer med et jevnt og stort kull Godt det gikk bra, til tross for dramatikk!

Jeg er nysgjerrig som Gråtass, ser man tan-tegninger nå eller kommer de siden?

[ida]

Endelig fikk vi hele fødselen med bilder og historie Flinke,tapre Tulla,hurra for deg og dine 8 små

[Huldra]

Takker for alle lykkeønskninger, håpefulle ytringer, medfølelse og engasjement, og alle gratulasjoner!

Nå har vi fått veid og tatt bilde av alle valpene - og dette ser lovende ut! Alle bortsett fra en tispe, har gått OPP i vekt! Vanligvis taper de litt vekt (10-15%) de første par døgnene, så dette må jo sies å være bra?

Her kommer en oversikt. Fødselsvekten står først, deretter oppgangen/nedgangen, deretter dagens vekt.

Valp 1, hann: 405 + 65 = 470

Valp 2, hann: 366 + 44 = 410

Valp 3, hann: 370 + 30 = 400

Valp 4, tispe: 370 - 25 = 345

Valp 5, tispe: 390 + 45 = 435

Valp 6, hann: 375 + 25 = 400

Valp 7, tispe: 370 + 45 = 415

Valp 8, tispe: 375 + 25 = 400

Jeg husker da den første valpen kom, jeg tenkte steike meg for en livskraftig kar! Han var stor, og han sprellet og hylte som om han kom fra en annen verden! Og det ser ikke ut til at han har tenkt å slutte med det første; hele 65 gram oppgang første døgnet må jo være helt enormt! Jammen godt han kom ut nå, og ikke ventet noe lengre. Han går sikkert i Tullas fotspor; hun var nemlig hele 10 kg ved 9 ukers alder, og vanlig vekt er vel heller nærmere 5 ...

Som lovt kommer det nå bilder. Vi har blått underlag for hanner, og rosa for tisper. Tallet bak kjønnet sier hvilket nummer i rekka valpen har.

Hann 1:

Hann 2:

Hann 3:

Tispe 4:

Tispe 5:

Hann 6:

Tispe 7:

Tispe 8:

Hodebilder får komme en annen dag.

Er det med springer som endel andre raser at tan-tegningene kommer etterhvert? Min Bc fikk ikke tan tegningene sine før hun var 3 mnd og de blir mer fremtredende med alderen tydeligvis på tricolor Bc. Eller er det sånn at om noen av valpene har tan så ser man det med en gang, som på rottweiler?

Det er ikke alltid mulig å se allerede så tidlig om de har tan eller ikke, nei. Men jeg har aldri hørt om noen hvor det har dukket opp så sent som i 3 mnds alder (betyr jo ikke at det ikke har skjedd). Hvordan ordner de det med registrering og sånt da mon tro; de registreres jo med en farge? Det er nok også enklere å se på sort/hvite kan jeg tenke meg.

Foreløpig ser det ikke ut som om noen har tan (og sjansen for det var jo forsvinnende liten), men for de av oss som håper, så trenger vi ikke gi opp helt enda..

Helt enig med de andre!

Ogå må jeg le litt av oss som engasjerer oss så i en hundefødsel til noen vi (de fleste av oss) bare kjenner via nett Tipper mine venninner uten hund og med barn, bare vil riste på hodet av oss *ler*

Det kan jeg så absolutt skjønne! Skrev med en venninne i dag, og hun var enig i at hundefolk er rare. Sjarmerende rare, mener jeg da.

Hjertelig tillykke med åtte pjusketroll!

(Men hvis det skal være så slitsomt, dramatisk og nervepirrende så vil jeg aldri ha noe kull! ).

Gjett om de tankene raste gjennom hodet mitt da? Hannhund neste gang?

Men det er jo slett ikke alltid det går sånn; det kunne jo gått som med cairn-tispa jeg tok imot valpene til for et par år siden: tempen sank på morgenen, forsatte til formiddagen og steg på ettermiddagen. Tidlig kveld begynte oppblokkingen, kl 2200 kom første valp, kl 0200 var alt over.