Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullas første kull


Huldra

Recommended Posts

Den 9. desember kom løpetiden. Den kunne knapt ha kommet på et verre tidspunkt, og likevel passet bedre. Jeg kunne gjøre meg ferdig med avsluttende eksamener og likevel rekke parring før jul - hvis alt gikk som det har pleid de andre løpetidene da, og det gjorde det heldigvis! Kavaleren bor i Falkenberg, sør for Göteborg, noe som vil si 90mil fra oss.  Det, kombinert med vinter, gjorde at jeg valgte å ta tog.  Billetter ble bestilt, og vi reiste nedover.  Alt gikk helt fint, men da vi hadde vært på reisefot i et halvt døgn, syntes Tulla det begynte å bli nok - men da hadde vi jo ikke mange timene igjen. Siden de som eide hannhunden hadde katt, og Tulla og katt ikke er en god kombinasjon, pluss at det jo var midt i julestria, bodde vi i en campinghytte noen mil unna.  Det gikk helt fint, selv om jeg må innrømme jeg var en smule redd for å møte på villsvin på lufteturene om kvelden..  :lol:  

Den 20. prøvde vi å få til en parring.  Siden jeg ikke har vært med på så veldig mange parringer tidligere, og siden oppdretteren til hannhunden ville møte oss, var hun med.  Det er jo alltid en trygghet å ha noen med mye erfaring med seg.  :o  Jeg trodde det var litt for tidlig, men Tulla stod.  De prøvde flere ganger, men han hoppet opp feil så mange ganger at Tulla så seg lei på han.  Da vi hadde stått ute lenge nok mente vi, bestemte vi oss for å gå inn.  Vi hadde knapt sagt det før parringen var et faktum!  Mens de hang, ble de dekket til med tepper, og de fikk tepper å stå på siden det var ganske kaldt.  Det var ingen av oss som kom på å se på klokken, men de hang i ca et kvarter.  Etterpå var det rett i bur for Tullas del, noe som var litt kjipt mente hun, men hun roet seg fint etter en liten stund.  

Etter en hviledag slik at hannhunden fikk "lade opp", prøvde vi igjen.  Det samme skjedde denne dagen også; Tulla stod, men hannhunden hoppet opp feil gang på gang.  (Joda, han har parret før..)  Med litt dytte-hjelp fikk de det til denne dagen også, og nå hang de i alle fall 20 minutt.  Inn igjen i buret, denne gangen roet hun seg raskere.  Da hun hadde ligget der lenge nok, fikk de gå løs sammen i huset mens vi spiste og snakket sammen.  Det gikk kjempefint - og selv om vi måtte passe på så de ikke parret seg en gang til, var det slett ikke noen skrekkelig opplevelse med hannhund og løpsk tispe i samme hus!  Katten ble også fort glemt.. :D  

Vi skulle reise hjem sent på kvelden, og ble kjørt til toget 2320.  Så langt, alt vel.  Da vi kom til Göteborg, skulle vi ta nattbuss videre til Oslo kl 0155.  Litt ventetid ble det, men det skulle jo gå bra?  Hadde det ikke vært for at venterommet stengte (!) kl 01 så..  Vi ble kastet ut alle sammen.  For de som ikke skjønner det; det er som om OsloS skulle stengt - det går liksom ikke an??  Vi var flere som stod og ventet på bussen, og den var selvsagt forsinket.  Først 0215 kom den.  Gjett om vi var glade!  Vi var gjennomfrosne hele gjengen.  Jeg var veldig bevisst på at Tulla ikke skulle bli unødig stresset, og at hun ikke skulle bli kald, så jeg hadde lagt ned kofferten min som hun fikk ligge på.  Men da reiselederen på bussen fikk se jeg hadde hund, ble jeg brutalt avvist!  Vi fikk IKKE være med - det var nemlig ikke lov med hunder på denne bussen!  Jeg forklarte at jeg hadde bestilt billett med hund, og fått billett til denne bussen, så hvis det ikke var korrekt, måtte de ordne noe til meg.  Hånei- det var ikke deres problem!  Skal jeg bare stå her da, spurte jeg?  Ja, det skulle jeg.  

Så der stod vi, i 15 minus, med en hund som var nyparret og trøtt som få, og som ikke skulle bli kald (takk og pris for at jeg hadde kjøpt bobledekken da jeg var der!), og alt dette midt på natten i en ukjent by, uten mulighet for ly, med stengt venterom (det åpnet igjen kl 4 eller 5).  Jeg var på randen av sammenbrudd - dette skulle ikke være mulig!  Men bussen kjørte den.. 

Etter en liten stund kom en annen buss-sjåfør bort til meg og lurte på om det var jeg som hadde problemer med å komme meg til Oslo?  Ja, sa jeg.  Selv om det var samme buss-selskap han kjørte for, inviterte han oss med inn i bussen sånn at vi fikk varme oss.  For en engel!  :)  Han fikk se billettene mine, og kunne fortelle at dette var en feil i systemet.  Han ringte tydeligvis til de rette folka, og summa summarium: han bestilte taxi til oss til Oslo!  Jeg var så lettet og takknemlig at jeg hulket og gråt - jeg ville bare hjem til jul, og vi var kalde begge to!  Hadde det ikke vært for han, aner jeg ikke hva som hadde skjedd..  Taxien kom, og jeg kunne vinke farvel til min reddende engel (som selvsagt hadde hund selv).

For de som kanskje vurderer det; å ta taxi fra Göteborg til Oslo på natten koster sånn omtrent 6000kr, ikke inkludert bompenger.  Det er forresten ikke en fryktelig trivelig reise det heller når det er slapseføre, sjåføren holder på å havne i grøften flere ganger, og jeg som slett ikke er kjent i Oslo må geleide han gjennom byen.  Men han var veldig, veldig trivelig han også.  På ett eller annet vis kommer vi oss til OsloS.  

Jeg låser inn kofferten og legger meg på en benk for å sove.  Surrer båndet rundt vesken og sier til Tulla at hun har fått sove i taxien, nå er det min tur og at hun må passe på.  Flinkeste hunden.. hun ligger og dormer på gulvet under meg, bryr seg filla om folk som går forbi.  Men kommer det noen og henvender seg til oss, da setter hun seg opp og bjeffer.  Det fører jo til at jeg våkner (jeg ligger tross alt og drømmer), og det hindret antageligvis at jeg ble frastjålet ting.  Ingen kunne tatt en prikk fra meg med så flink vakthund!  :D  Vi må vente ganske lenge på OsloS før vi får ta toget videre, og det er mange som vil hilse på Tulla.  Da hilser hun overlykkelig tilbake og er sjeleglad for at noen gidder å klappe henne - men nåde de som kommer når jeg "ligger nede".. det er nesten så jeg lurer på om hun er mer intelligent enn jeg har gitt henne kreditt for?  

1040 går toget til Trondheim.  Det som er forskjellen på dette toget og de andre togene jeg har tatt, er at dette egentlig ikke er ett tog.  Det er flere lokaltog hvor jeg må bytte flere ganger.  Og på lokaltog er det ikke plassreservasjon.  Det fører til at vi blir sittende i gangen.  Jeg er fremdeles på randen av sammenbrudd (jeg har ikke gode nok nerver!), og vi sitter stuet som sild i tønne, masse bagasje, folk og andre hunder, og det eneste jeg kan tenke på er min trøtte nyparrete hund ikke skal bli stresset..  :)  Folk tråkker på henne igjen, det er veldig trangt - hele Norge skal ta tog hjem til jul virker det som!  Etter noen timer får vi endelig sitteplass, men da skal vi bytte tog, og det er samme opplegget om igjen.  Jeg stuer Tulla mellom noen seter og en vegg og ber henne ligge der; mest mulig skjermet fra passerende folk med høyhælte sko og tung baggasje.  

Tulla tok det heldigvis med mer knusende ro enn hva jeg gjorde, så hun lå stort sett og sov når sjansen bød seg.  Snorket og plapret i søvne, og flørtet med en sheltie-hannhund som lå et sete unna.  Så bortsett fra at hun selvsagt var trøtt, virket hun overhodet ikke stresset.  Litt spørrende til de merkelig liggeplassene hun fikk tildelt, men ellers fattet og rolig.  På mystisk vis kommer vi oss helskinnet hjem, og da jeg møter Bjarte på parkeringen, bryter jeg sammen.  Jeg hadde ikke fått avreagert etter alt, jeg hadde knapt sovet på halvannet døgn, reisen har vært reisen fra *******!  Og som jeg sa til en oppdretter-venninne; blir det valper av dette - så er de allerede grundig miljøtrent..! :P  Og neste gang tar vi fly, koste hva det koste vil!  

Men Tulla er parret, og vi håper på en liten håndfull valpiser om et par måneder.  Den utkårede heter SVCH Astrospring's Kalypso (Zipo).  Han er lever/hvit/tan, så det er en liten promillesjanse for å få tan-valper (Tulla har tan-anlegg langt bak på linjene).  Han er frisk som en fisk, han brukes aktivt på jakt og har godkjent jaktanleggsprøve i Norge.  Zipo har et utrolig nydelig hode, og ikke noe foto kan yte den hunden rettferdighet.  Til tross for at de kommer fra forskjellige linjer, er de veldig typelike i utseende, og det er flere som har sett begge hundene og har tro på nydelig springerhoder (noe som er viktig for å få det korrekte springer-uttrykket, en fordel i utstillingsringen). Både Tulla og Zipo kommer fra "arbeidslinjer", dvs ikke jaktvarianten og ikke  rene utstillingslinjer, men skikkelig dual purpose linjer.  At det blir valper som liker å jobbe er ganske sikkert, men likevel fullt brukbare som aktive familiehunder.  Og det beste av alt - Zipo har en MH som komplementerer Tullas.  Det er jo heller ikke noen bakdel at oppdretteren hans har tro på denne kombinasjonen også.. :(  

Jeg håper på 5-6 valper (det er et passelig kull første gangen syns jeg), men et normalt kull ligger på 7-8.  Det er allerede flere som har vist interesse for kullet.  Selv skal vi også beholde en valp hvis alt går etter planen.  

Her er bilde av Zipo:

zipo2.jpg

Og her er bilde av Tulla:

 x_mg_3134%20copy.jpg

(Beklager hvis det ikke er avsnitt i innlegget, forumsproblemer som gjør det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Herre min hatt for en strabasiøs reise! :) Skjønner godt at dere ble slitne begge to.

Vi skal krysse alt vi har for at det kommer en gjeng vakre små springere til verden om et par måneder. :lol: Også hadde det vært superkult om det kom tan, synes de er så lekre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy for en tur! Satt her med hjertet i halsen og tårene i øyekroken og lurte på om dere skulle få komme hjem til jul (okei da, jeg lever meg litt fort inn i historier....)! Du skulle ringt så skulle jeg kommet og plukket dere opp! Godt Tulla er en sindig dame som stoler på sin mor! :lol: Og jeg er helt sikker på at dette blir et fantastisk kull, det må det jo bare bli etter en sånn strabasiøs frierferd! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket bussselskap var det?

Jeg var i Göteborg i slutten av AuG? og hentet valp og da ble jeg også nektet bussadgang med hund- selv om det stod sort og hvit på biletten min... Så jeg forstår frustrasjonen din!

Håper på mange fine babiies i maven og et stort og vellykket kull! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingre for at det blir et flott kull om ni uker! :lol:

Har selv flydd de tre siste paringer til Belgia, med små "forviklinger" underveis, men turen din (som tross alt "bare" gikk til Sverige) høres ut som et rent *******!

Jeg tror at med tid og stunder vil du se tilbake på denne turen med et humoristisk blikk, selv om det ikke virker slik i dag :) Dessuten er det turer som dette, på randen av nervesammenbrudd, som pleier gi drømmekull! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene burde nesten få "psyke" navn etter dette da... ***s (insert oppdretternavn here) Paranoia, ****s Kataton Schizofreni, ***s Anxiety, ***s Angst Nervosa, ***s Dementia osv osv osv.... :lol:

(håper jeg ikke trampet på noen tær nå...? Beklager isåfall! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingre, hender, føtter og alle potene her for at paringene gir en flott gjeng med springer-valper hos dere. Er det en av hannene som du sendte MH'n på til meg? :P

Jepp, det var en av de.  :P

Det var litt av en tur, forhåpentlig resulterer den i flotte valper. Jeg kommer til å følge dette kullet med ekstra interesse, det blir spennende å se resultatet. Det ser jo ut til å være en glimrende kombinasjon. ;)

Fortsettelse følger forhåpentligvis - så bare følg med!  :P  

Hvilket bussselskap var det?

Jeg var i Göteborg i slutten av AuG? og hentet valp og da ble jeg også nektet bussadgang med hund- selv om det stod sort og hvit på biletten min... Så jeg forstår frustrasjonen din!

Håper på mange fine babiies i maven og et stort og vellykket kull! :-)

Swebus Express skulle jeg tatt hjem igjen..  Tok Bus4You nedover, det gikk helt fint.  Tror GoByBus er samme opplegget som sistnevnte.  Hvem reiste du med?

Vi får håpe den lange og turbulente reisen blir verdt det til slutt :P

Spennende dette :) Zipo er en kjekk herremann, jeg regner med at dette kan bli et fint kull!

Kjenner du Zipo?  :P  

Jeg ble litt beskymret for deg mens jeg leste!

Er begge foreldrene utstillingschampion? Har du mange på venteliste? (det er jo lov å spørre :P )

Venteliste vil jeg ikke si jeg har, men interesserte er rette ordet (riktig valp til riktig eier osv).  At jeg i det hele tatt skulle ha interesserte, er virkelig over min drømme-evne; det hadde jeg ikke trodd, så jeg er overlykkelig.  :P  Det er jo veldig spennende når det er første kullet og man er såpass ukjent som jeg er..

Tulla er jo utstillingschampion, og faren hennes har gjort det veldig bra i ringen (INTUCH++).  Søsteren er også utstillingschamp.  De andre søsknene er sparsomt stilt (se Hunddata).  Zipo er stilt ut kun en gang, da med rødsløyfe (veldig mange påmeldte).  Men han har en bror som er champ, og som også har cert i Danmark.  Moren er NordUch.  Eksteriørt skal de passe bra sammen, og som sagt er det flere som har tro på vakre hoder.  Utstilling er ikke hovedprioritet, men valpene bør forhåpentligvis kunne stilles med fornuftig resultat, eller hva man nå skal si..  Vurderte også broren til Zipo, men fallt for MH'en til Zipo.  

Fy for en tur...!

Fenris sier han er dypt skuffet over Tullas svik mot ham :P  :P

Tulla unnskylder seg med at han dessverre ikke var på riktig sted til riktig tid.. :P  

Valpene burde nesten få "psyke" navn etter dette da... ***s (insert oppdretternavn here) Paranoia, ****s Kataton Schizofreni, ***s Anxiety, ***s Angst Nervosa, ***s Dementia osv osv osv....  ;)

(håper jeg ikke trampet på noen tær nå...? Beklager isåfall! :P )

Tramper ikke på mine tær i alle fall, men er fryktelig redd for at navn skal gå troll i ord.. ;)  Og da vil slike navn være, eh, et litt dumt valg?  :P  Kennelnavnet er jo "Show Them", og kullet skal bli et James Bond-film-kull.  Så navnene er klare, sorry.. ;)  

Takker for alle lykkeønskninger - håper jo at dette skal gå bra nå da!  :P  Tror nok turen var verre for meg enn for Tulla (er jo en grunn til at det ikke er babytråd, haha!).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...