Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din hatøvelse, uansett hundesport, og hvorfor?


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Fri ved fot.

Jeg klarer ikke finne ut hvordan jeg skal stokke beina. Nå, etter over 1,5års trening med My, har jeg begynt å fått feelingen på hvordan jeg går best mulig rett fram med henne på siden. Men vendingene er en evig ond sirkel..

Det som irriterer meg mest er at jeg ikke klarer å "fortelle" My hva jeg ønsker av henne. Hun har sååå fin attitude, skikkelig "på" og med god kontakt, også kommer matmora inn i vendingene og ødelegger alt. Hadde jeg bare klart å være på samme nett som henne..

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Fri ved fot.

Jeg klarer ikke finne ut hvordan jeg skal stokke beina. Nå, etter over 1,5års trening med My, har jeg begynt å fått feelingen på hvordan jeg går best mulig rett fram med henne på siden. Men vendingene er en evig ond sirkel..

Det som irriterer meg mest er at jeg ikke klarer å "fortelle" My hva jeg ønsker av henne. Hun har sååå fin attitude, skikkelig "på" og med god kontakt, også kommer matmora inn i vendingene og ødelegger alt. Hadde jeg bare klart å være på samme nett som henne..

Du får finne noen som har gått en del fvf for å se på beinarbeidet, og få noen til å se på deg:) På en fellestrening eller noe sånt! :whistle:

Skrevet

Genial tråd, Carina :whistle:

I lydighet har jeg følgende hatøvelser med Rinalinaen:

Neseprøver og treapport. Føler at hun like gjerne kunne tygge på tålmodigheten min.

Avstand. Hun flytter nemlig rompa litt og litt mot meg, og vil aller helst ende opp i utgangsstilling. Og jeg hater sånt pirk. Sari hadde fantastisk fin avstandsøvelse... *savne litt og tuppe seg selv i leggen fordi jeg burde trene skikkelig med Rina også*

Lineføring er litt hat... Synes den er helt unødvendig, og lina kommer i veien for vimser som meg. Fvf derimott er en favoritt.

Og fellesøvelsene, sitt og ligg... For det først er det kjedelig å trene på. Ja, jeg kjeder meg nok mer enn hunden. For det andre er man så avhengig av å ha andre å få trent litt med, og når man ikke har det, da er det bare surt...

Ellers har jeg lagt hele det amerikanske lydighetsprogrammet for hat :ahappy:

Skrevet

Jeg blir såppass nervøs på fellestreninger at jeg såvidt klarer å gå rett frem :whistle: Men det er vel forhåpentligvis noe som kommer seg når man bare får møtt "skrekken" sin i øynene litt oftere. Håper jeg.

Skrevet
Jeg blir såppass nervøs på fellestreninger at jeg såvidt klarer å gå rett frem :whistle: Men det er vel forhåpentligvis noe som kommer seg når man bare får møtt "skrekken" sin i øynene litt oftere. Håper jeg.

Om du vil så kan jeg møte deg en dag å se på der du pleier trene.

Skrevet
Apport! Uten tvil! Og da tenker jeg på tre, metall og tung.

Med Laska gikk den sånn tåelig ok, var ikke vår favorittøvelse og hun hadde ikke noe gjenstandsinteresse. Med Lyng toppet det seg og vi brukte evigheter på å få den noenlunde bra. Det var det ene eller det andre. Metallen er ennå ikke super, men den fungerer. Den tunge har blitt ganske bra, og treapporten vil jeg si er veldig bra nå.

Så kom Lira i hus, med masse gjenstandsinteresse og som selv bar så stolt på metallapporten lenge. Og hva gjør jeg? Jo, jeg greier å ødelegge alt, så nå må det reinnlæres. Hurra for den gode hundetreneren Mailin :) Nå er vi på vei igjen, så treapporten er morro igjen, men metallen må vi nok jobbe litt mer med.

Jeg også.. :P Tulla er jo spontanapportør, men å bruke noe så enkelt når man trener hund, dèt kan man jo ikke gjøre! :ahappy: Så apporten er altså hat-øvelse nr 1. Og når jeg endelig gidder å trene på den over litt tid, og vi får fremskritt på ett punkt, så får vi tilbakefall på et annet. Argh. Jo, jeg blir skikkelig sinna av å trene apport! :whistle:

Med Aynï kan det egentlig være alt mulig som er hat-øvelse; det kommer helt an på. Problemet er at hvis vi trener for lenge, faller hun ut, og da kan hva som helst være et problem, og jeg blir bare mer og mer sint og sur og til slutt slenger jeg henne i bilen og tar en røyk.. :aww: Men plutselig en dag kan hun tigge om å få trene mer og mer og mer, og da er selvsagt alt glemt.. :lol:

Ja, også slalom i agility. Fyttikatta jeg hater den... Lyng har vært en utrolig flink trener og har shapet meg til å gjøre det enklere for ham. Så fra å være 12pinners slalom er vi nå nede i 4 pinner igjen. God "klikkertrener" som jeg var/er så hadde jeg lært at de skal lykkes mest mulig, så i god ånd så gjore jeg det lettere for ham når han slet litt. Gutten tok hele hånda, så fant fort ut at når man tuller litt så blir det enklere :D Tok meg faktisk 1,5-2år å se hva som hadde skjedd. Jaja, man lærer i alle fall :ahappy::(

:) Uff, føler med deg, men det er jo litt tragikomisk når sånt endelig går opp for en at bikkja har rundlurt deg.. :D

Edit: Kom på Aynï's hatøvelse (søren og, jeg som trodde jeg hadde fortrengt den); og det er slalåm. Jeg hater slalåm med Aynï, og kjenner det knytter seg i hele meg bare jeg tenker tanken på å gå ut og trene det med henne! Hun tar 4-5 repetisjoner helt korrekt (og kanskje også forbedringer underveis) før hun plutselig ikke kan NOEN ting! Hun skjønner ikke bæret, hun hopper bare frem og tilbake og vimser og ser på meg og piper og lurer på hva hun skal gjøre, hun starter men avslutter ikke, hun er bare så TEIT at jeg tror jeg sprekker. Og jeg er nesten helt sikker på at det er hennes feil! :D

Skrevet

Tror ruta må være min definitive hat øvelse - ørten timer med trening, ørten metoder - så ble den aldri bra på de to foregående...

Skrevet

Kommer sikkert til å bli like nervøs de første X-antall km jeg går foran "hvem som helst" som har litt greie på lydighet og lydighetstrening, men det er vel bare trening som skal til for å slippe det der uro-momentet mitt. Man må liksom hoppe i det og lære seg at det ikke er skummelt.

På fellestreninger merker jeg at jeg trener på ting som jeg er ganske "trygg" på, for da blir det mindre stress for meg på en måte, og jeg trenger ikke tenke like mye på hvordan ting ser ut utenifra. Det er så teit å se det jeg skriver egentlig for jeg skjønner jo selv hvor teit det er, men det er jo sånn alikevel liksom.. Tror det har vært sånn så lenge at skrekken er blitt en slags vane. Hadde folk sendt hundene sine alene på fellestrening hadde det vært noe annet, for det er jo bare folkene jeg syns er "skumle" :ahappy:

Som 2ne sa en gang husker jeg, "Jeg trodde ikke det var mulig men du tenker og tolker jo ting enda mer enn jeg gjør!" :whistle: Det er nok mitt O-store problem. Når jeg bare klarer å "være og ikke tenke" så mye, så går ALT så mye bedre. Sikkert fri ved fot også. :ahappy:

EDIT: Og tusen takk for tilbudet!

Skrevet

Fellesdekk og apport er de værste øvelsene.

Apport nevner jeg nettopp fordi jeg ikke føler jeg får det til. Jeg jobber og jobber, men kommer ikke så langt som jeg skulle ønske. Det har løsnet litt nå, så håper det går riktig vei og det blir en øvelse vi begge kommer til å like. For det hadde vært gøy å få det til.

Det kommer nok andre øvelser jeg kommer til å hate intenst, men så langt her jeg ikke kommet med noen ennå :whistle:

Skrevet

På Turbo må det være fellesdekk! Den gutten har jo ikke ro i rumpa og det gjør at jeg igjen ikke stoler på han og at hver gang jeg starter med han blir jeg nervøs (selv om jeg så fint mener at jeg ikke er det er det eneste løsningen hehe) som igjen gjør at han iallefall begynner å tulle og vi bryter før vi i det hele tatt har prøvd oss i fellesdekk...

Med Bajaz er det ingen spesiell enda :whistle:

Skrevet

Kanskje litt slemt å si men jeg merker jeg blir litt glad inni meg når jeg ser at det er flere som hater apporten:D he he, godt vi er flere som sliter... Og derfor skal jeg lage en ny tråd i treningsforumet: tips, triks og irritasjon for oss som hater apporten:P

Skrevet

Ehm ja, apporten. Definitivt! Synes også fellesdekken er grusomt kjedelig å trene på, selv om jeg har en superlat hund som ikke burde være den største utfordringen å trene til en god fellesdekk.

Skrevet
Fvf/lineføring. :ahappy: Jeg får det ikke til! barnie.gif

Godt jeg ikke er alene. :banana: Hva er det du plages med? Selv føler jeg at hunden er kjempe flink og gjør alt den kan for å gjøre riktig, men så kommer jo kjerriga den går på siden av inn i bildet og da skjærer ALT seg. :)

Skrevet
Godt jeg ikke er alene. :ahappy: Hva er det du plages med? Selv føler jeg at hunden er kjempe flink og gjør alt den kan for å gjøre riktig, men så kommer jo kjerriga den går på siden av inn i bildet og da skjærer ALT seg. :banana:

Hele greia! Jeg klarer ikke å få ham til å forstå hva jeg vil, og jeg får ikke til den fine måten Elin viste meg. Han vil jo ikke ha godbiter av meg.. :)

Skrevet
I agility synes jeg felt er utrolig kjedelig å trene - tar lang tiiiiiid, og jeg er en utålmodig person.

I lydighet er det even steven mellom neseprøve, rute og avstand. Pirkepirkepirk. Boring.-

Gaaad... kunne ikke vært mer enig. Vegrer meg for å trene felt! :banana:

Ace som trenger all farten han kan få, også må jeg stoppe han et tiendedelssekund på feltene... *riste på hodet* :)

Men jeg fikk gjennombrudd på trening på tirs, så jeg burde vel beholdt trenden ved å kjøre til Varden å trene felt i dag! :ahappy:

Skrevet

Jeg haterhaterhater felttrening. Det er gørrkjedelig..

Fvf, apport og neseprøve er også noe dritt..

Apport fordi jeg får han IKKE til å komme inn på plass med apporten. Han spytter den ut forran meg og går så på plass.

Fvf fordi det er kjeeeeedelig. Terpe, pirke, terpe. Ikke min ting gitt..

Neseprøve fordi han elsker å holde ting i kjeften og tar den første å beste og løper lykkelig avgårde mens han tygger å koser seg.

Skrevet
Er flokegreing en hundesport?? :):lol:

Det kan vel gå under utstilling vel. :-P

Hos meg er det kryp. Den har jeg aldri fått skikkelig til. Selv om jeg har kommet såpass langt som å ha to hunder som kryper riktig vei i det minste (dvs magen ned og ryggen opp), og ikke hunder som åler seg på siden i fotposisjon (spør meg ikke hvordan jeg har fått fram den atferden...)

Skrevet

Stå under marsj har vært hat øvelse er... men mest fordi det var den eneste jeg manglet før et uoffisielt stevne. Dermed ble det kjemperaskt trent inn, og ekstremt dårlig gjennomført må jeg si.

Nå har vi gått over til klikkertrening/positivtrening, og da har vi også begynt litt fra bunnen av for å pusse litt på alle atferder. Derfra skal vi prøve å baklengskjede alt sammen, da håper jeg alle øvelser sitter bedre.

Dessverre har en av våre beste øvelser, fvf/lineføring blitt en av de dårligste.. har helt glemt å trene på det så nå skjønner hun ikke hvorfor hun skal følge etter. Men prøver å belønne henne fremover, altså hive leke eller noe når hun går bra, dette være på tur, i leiligheten eller under trening.. uansett liksom. Men det er en kjedelig øvelse å trene på, også kan den liksom ikke brytes helt ned heller! :)

Skrevet

Apport :) Bikkja er totalt uinterisert i å holde noe i kjeften. Så han slipper den med en gang han kommer til meg, selv om jeg drøyer belønning å greier. Prøver vi igjen, og han ikke fikk godis sist fordi han slapp for tidlig, gidder han sjelden å være med på det lenger. *rive seg i håret*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...