Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?


Saphire

Recommended Posts

Hei hei! Jeg er ny her på forumet, jeg skal komme med en fyldigere presentasjon på forumet litt seinere. men kort fortalt, jeg er en dame på 24 år som har meget lyst på en hund. Jeg bor med samboern min i en leilighet med 4 rasekatter. Jeg ser absolutt ikke problemmet med kattene i forhold til hund, da de ikke har dårlig erfaring med hunder fra før så burde en sakte tilvenning gå greit. Jeg vurderer kjøp av valp neste sommer, og istedefor ferie bruke sommern med valp, sosial trening, hjemme-aleine trening osv.

Hva jeg ønsker:

- En hund som er en HUND, men samtidlig letthåndterlig

- Hund som er dresserbar for "nybegynere" som oss

- En som kan bære kløv(er ikke et must)

- En som kan fungere godt i Agility(aldri prøvd før, men ser morsomt ut)

- En hund som helst ikke har for mye jakt innstikt pga kattene

Dette er bare generelle ønsker jeg har for at dere kan få et innblikk i hvilken rase jeg kunne sett for meg.

Vi har fattet innterese for noen raser, vært på besøk hos både Pincher(mellompincher) og Belgisk fårehund(teuveren). Andre raser vi har lyst til å få mer kunnskap om er dobbermann, greyhound, Afgansk mynde. Nå om dagen er det mest belgisk fårehund som virker mest spennende.

Såååå, da er spørsmålet, noen som kan fortelle meg kort om de rasene som er fortykket i teks?? Også åpen for andre raser!

- Lynne

- Helse

- Lydighet

- Kattevenlige

- Pris

Håper ikke jeg "krever" for mye her nå, men har funnet ut at forum er en fin ting, da det er mange med ulike hunder her som kan gi meg masse nyttig informasjon. Og ikke bare all fakta oppdrettere gir, da de gjerne "skryter" rasen sin til himmels :twisted:

Og igjenn...nærmere presentasjon kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig kort sagt:

-Dobermann, om dere er nybegynnere ville jeg vært ytterst forsiktig med Dobermannkjøp. Kommer nok mer om det senere i tråden, men absolutt ikke noe nybegynner hund, og norsk avl skal visst være litt urven om man ikke kjenner miljøet.

-Greyhound + Afgh. Mynde, JAKTINSTINKT tenker jeg med en gang. Men katter kan selvsagt tilvennes, står mer om det i en annen tråd.

-Belgere, hvilken versjon?

-Pris er aldri et tema når man kjøper hund.

-Ingen hunder kommer til verden lydige, det er opp til dere å få til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal ikke uttale meg så mye om mynder, for det har jeg ikke peil på, men har hørt at det kan vært en del jaktinstinkt i dem.

Vurderte selv dobbermann, men snakket med en del på nordisk dobermannforun, og kom fram til at det ikke var no for meg. De hadde blitt avlet (skal ikke ta alle under en kam her nå) slik at de er blitt nærvøse og en del lider av separasjonsangst... Over og understimulig var vist heller ikke uvanlig...

Men Aussi synes jeg er en fin rase:) ikke for stor, kan brukes til agility, spor, familiehund, lydighet osv:)

Har selv GD snill og "myk" hund, men ganske stor, og passer kanskje ikke så godt til agility.

kunne sikkert ramsa opp en del. Men regner med siden du nevnte afghaner at pels-stell ikke er noe hindring.

Collie korthår/langhåra

retriverer av ymse slag, mye å velge i der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal ikke uttale meg så mye om mynder, for det har jeg ikke peil på, men har hørt at det kan vært en del jaktinstinkt i dem.

Vurderte selv dobbermann, men snakket med en del på nordisk dobermannforun, og kom fram til at det ikke var no for meg. De hadde blitt avlet (skal ikke ta alle under en kam her nå) slik at de er blitt nærvøse og en del lider av separasjonsangst... Over og understimulig var vist heller ikke uvanlig...

Men Aussi synes jeg er en fin rase:) ikke for stor, kan brukes til agility, spor, familiehund, lydighet osv:)

Har selv GD snill og "myk" hund, men ganske stor, og passer kanskje ikke så godt til agility.

kunne sikkert ramsa opp en del. Men regner med siden du nevnte afghaner at pels-stell ikke er noe hindring.

Collie korthår/langhåra

retriverer av ymse slag, mye å velge i der.

Aussien er en kjempe fin rase, men jeg ville ikke anbefalt aussien til førstegangshundeeiere som ikke er sikre på om de vil bruke mye tid på hunden sin (i form av trening i forskjellige former)

Da tror jeg det kan være mye lurere å velge en annen rase, f.eks Collie, Sheltie, finsk lapphund, osv. Hunder som fra naturens side takler rolige dager litt bedre enn de få rasene som faktisk krever en god del kunnskap, motivasjon og trening for å bli en hund som man trives med. :twisted:

Man kjøper ikke en aussie eller lignende rase fordi man syns agility ser morsomt ut mener jeg. Hadde man hatt som mål å bli verdensmester i agility finnes det også mye lurere raser å velge enn aussien også, både bygningsmessig og mentalt (tror jeg da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom det er en liten rase, så fungerer nok Phalene/papillon helt fint. De er ekstremt lettlærte, selv hadde jeg ikke noe problem å venne henne til katter.

Helsemessige er det ikke så mye, og det er lett å finne friske hunder. (man må som med alle raser, være kritiske til oppdrettere).

Selvom dere ikke bryr dere om f.eks. utstilling ville jeg absolutt valgt rasehund. Min er renraset, men ikke registrert og det er noe jeg angrer på. Med "blanding/ukjent" hund så kan man ikke få Champion tittel i Lydighet eller Agility.

Og kløv kan de fint bære. Har nettopp begynt med kløv på min 1 år gamle hund og hun syntes det er kjempegøy. Har ikke hatt noe annet en et par tynne votter i lommene, men det kommer seg :twisted:

Ellers er det mange fine raser der ute med lite jakt. Har selv vurdert Korthåret collie, og vil si at den også kunne passet til dere (utifra det jeg har lært av rasen). Men det er en del brukere her inne som har mye mer erfaring på den rasen, altså eiere :)

Men hvis dere har noen størrelse begrensinger er det bare å komme med det! Kanskje skrive litt om hvor mye dere kan gi hunden? Av mosjon, både fysisk og mentalt? Hva slags ambisjoner dere har, innenfor f.eks. agility?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjenn!

Apropo dobbermann så ligger den "laverst" på lista akkuratt på grunn av hva dere sier, trur man skal kjenne miljøet godt i Norge før man går i innkjøp av denne rasen.

Pelstell-

ikke noe problem da vi er vant til det pga 4 langhårede rasekatter.

- Utstilling.

Stiller mye ut katter og syns dette er kjempegøy,. så skal ikke se bort ifra at jeg vil prøve meg ut.

- Agility

Vil nok i starten kun delta på treninger og trene på egen hånd, men hvem vet..syns man det er gøy så kan man jo stille på lavt nivå!

- Belger

Tervueren er den typen vi syns ser mest fin, ut. Syns også korthårsversjonen er fin, men de hadde vist mer jaktinnstikt enn de langhåra versjonene. Vi har også vært å hilst på de og ble litt forelsket, de virket bare så vennlige, kvikke i hode, og også meget vakre da!

- Størrelsebegrensing

Vi har lyst på en hund med litt størrelse på, men GD og sankt bernadshund blir litt voldsomt. Samtidlig vil vi ha litt størrelse på hunden. Men alt over mellompincher sin størrelse er greit.

-Hva vi kan gi av trening?

Jeg tenker at vi skal gi hunden en kort luftetur på morgningen, 1 times tur ettermiddag(også legge inn treningsdager med diverse) og en kveldstur. I helgene blir det nok et par lengreturer. Også vil jeg delta på diverse kurs etterhvert som hunden er gammel nok, valpekurs, agility, evt rundering.

- pris

Virkelig ikke team, men bare nysgjerrig på hva de ulike rasene ligger på..

Vet ikke om jeg har glemt å svare på noe da jeg :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder jaktinnstinkt med tanke på kattene dine, så tror ikke jeg nødvendigvis at det blir så forskjellig med en rase med mye jaktinnstinkt eller lite jaktinnstinkt. Det handler om tilvenning. Jeg kan f.eks. ha min fuglehund løs i hagen mens hønsene våre går løs. Han vet at han ikke skal plage dem, og det gjør han heller ikke. Men det kan jo selvsagt være en fordel med hund med mindre utpreget jakt hvis dere ønsker at hunden skal gå mye løs på tur og holde seg i nærheten osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann og tervueren... man kan lett la seg fenge av sjønnheten :) Jeg så selv på Belger når jeg lette etter rase. Lånte en nydelig tervhanne med meg på tur noen ganger. Han hadde et fantastisk gemytt. Var veldig fokusert på meg. Et par av flere grunner til at jeg slo rasen fra meg var reaksjonen fra folk. Enkelte var livredde!

Også var han utrolig kjapp i bevegelsene. Hodet mitt hang ikke alltid med :) Men gud for en vakker hund :wub:

Dober vet jeg lite om, bortsett fra de jeg har møtt har vært over middels energiske :twisted: Men de også: sinnsykt vakre :D

Har jo hørt om de som har skaffet seg terv og dober som første hund og det går helt fint :D Man må nok bare være godt forberedt :)

Lykke til med jakten :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare uttale meg om belgern her... :twisted: Har selv 3 tervueren hjemme, og hadde mitt første kull i vår, etter 14 år med rasen. Kunne ikke tenkt meg å bytte belgerne ut med en annen rase, og tervueren er den varianten som ligger mitt hjerte nærmest.

Av gemytt syns jeg generelt sett de fleste er veldig omgjengelige og trivelige. Klart en del "råtne epler" finnes det her og, som i alle andre raser.

Helsemessig er det en ganske så sunn rase, men uansett så har man aldri garantier for noe som helst. Det beste er å gjøre litt research på forhånd, og spørre litt forskjellige steder om hva som ligger på de forskjellige stamtavlene. Men som sagt, all in all, en ganske sunn rase med en meget pen HD/AA statistikk, og heller lite andre sykdommer ellers.

Lydighet, ja... Som andre har nevnt tidligere, dette er hva man gjør det til selv, og hvilket grunnlag man legger for hunden som valp etc. Valpekurs/unghundkurs hos en god hundeskole/instruktør er å anbefale. Belgerne er kjapp i hodet som du sier selv, og lærer fort både til glede og frustrasjon for eier :wub:

Som førstegangshund er det nok definitivt lettest med en tispe (snakker av erfaring, da min første hund var en ganske så temperert hannhund) selv om hannene som oftest er vakrere å se på. Men i bunn og grunn så er det viktigste hva du legger ned i hunden av tid, trening og annen stimulering, enten du velger terv, dobermann, afghaner eller noe annet. Også individuelle forhold spiller inn... Jeg har 3 forskjellige typer hjemme, eldstetispen som er full i lek og motor ute, men egentlig ekstremt bedagelig anlagt så hun sover stort sett når hun er inne eller andre steder det ikke skjer spesielt mye, yngstetispen som tror livet er en lek og alltid er opptatt med noe (noe som har resultert i litt ommøbelering i heimen når hun kjeder seg) og gutten på 6 mnd (som er sønn av eldstetispen) som er en ganske heftig gutt, som er tøffere enn toget (tror han selv ihvertfall... de fleste andre er ikke så imponert :aww: ) og som trenger ganske faste klare rammer og at vi snakker med litt store bokstaver :)

Det er en skog av raser å finne frem i, men det virker nå som dere iallefall prøver å finne ut av ting og driver litt research... Lykke til i valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg det kan være mye lurere å velge en annen rase, f.eks Collie, Sheltie, finsk lapphund, osv. Hunder som fra naturens side takler rolige dager litt bedre enn de få rasene som faktisk krever en god del kunnskap, motivasjon og trening for å bli en hund som man trives med. :twisted:

Man kjøper ikke en aussie eller lignende rase fordi man syns agility ser morsomt ut mener jeg.

Den er jeg helt enig i!

Jeg syntes også at agility "så morsomt ut" før jeg fikk meg hund, men etter jeg fikk hund innså jeg at det absolutt ikke var noe for hverken meg eller bikkja. Lydighet så morsommere ut enn bruks, men etter bikkja kom i hus ble det plutselig omvendt...

Å kjøre SAFE ved første hundekjøp er viktig - og det betyr ikke nødvendigvis at man velger en skikkelig liten "sløv" hunderase - men at man velger en rase som ligger hakket under det man "ser for seg" og matcher mer "akkurat slik jeg lever i dag".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med norsk buhund? De er veldig kvikke og glade, elsker turer og er veldig vennlige! Jeg trener agility med min og hun er bare helt super. Hun synes det er så utrolig gøy! De er som oftes lettlærte og lette å dressere. Buhunden er en trivelig hund som gjerne blir med på alt, men går ikke i taket om det går noen dager på sofaen. Og den er jo utrolig vakker! De trenger ikke noe særlig med pelsstell, men i røyteperioden trenger de en gjennombørsting nå og da. Buhunden finnes i blakk fra lys til mer rødlige, og svart. :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder jaktinnstinkt med tanke på kattene dine, så tror ikke jeg nødvendigvis at det blir så forskjellig med en rase med mye jaktinnstinkt eller lite jaktinnstinkt. Det handler om tilvenning. Jeg kan f.eks. ha min fuglehund løs i hagen mens hønsene våre går løs. Han vet at han ikke skal plage dem, og det gjør han heller ikke. Men det kan jo selvsagt være en fordel med hund med mindre utpreget jakt hvis dere ønsker at hunden skal gå mye løs på tur og holde seg i nærheten osv.

Det handler som sakt veldig mye om tilvenning om miljøtrening. Min jakthund kan også fint gå sammen med kaninene mine, han vet at det er strengt forbudt og spise/jakte/røre. Katten kan gjerne ligge og sove sammen med hunden, MEN det er vell og merke kun katten i 'flokken vår' fremmede katter han godt jages sin vei i følge han selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale langhåret collie. De er med på det som skjer, og om det ikke skjer noe en dag eller to så er ikke det så farlig. Min collie er snill mot alle dyr og mennesker. Han skal helst kose med alle dyrene vi har hatt her (også en katt), men om noen fremmede katter har kommet inn på tomten vår så skal han jage de vekk. Mange tror colliene krever ekstremt mye pelsstell, men det er ikke tilfelle. Vi børster omtrent ikke vår, og han har kun hatt èn liten floke på 11 år. Jeg syns dette er en helt super rase! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi oi, her var det mye bra og fyldige svar gitt :ahappy: Herlig med et forum som faktisk er aktivt!

Det er jo så mange ulike raser, og det man først og fremst legger merke til er jo utsenne, enten man vil eller ei. Men så må man jo sette seg inn i lynne etterpå, evt legge den "rasen vekk" om lynnet ikke passer til en.

Men vi har jo veldig lyst på en hannhund, men det er vel veldig individuelt på hvordan hann/tispe er også? Vi hadde en hannhund som var kastrert når jeg var yngre, han var jo verdens greieste å ha med å gjøre, men han var altså kastrert. Er det ikke normalt å kastrere hunder overhode?? Katter som ikke skal avles på blir jo kastrert for kattens beste istedefor at han skal stresse så mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hannhund/tispe så er det veldig individuelt. Noen er bare hannhund-mennesker og andre er tispe-mennesker, men tispe er litt annerledes en hannhund, på den måte at den er det beste og starte med når du skal annskaffe deg hund for første gang.

Jeg fulgte dette rådet, med tispe først. Har vokst opp med hannhunder, og var mest vant til det. Og var kjempeskeptisk til dette med tispe osv.

Men nå er jeg storfornøyd og neste hund BLIR tispe.. med mindre noe annet skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo greyhound er en UTROLIG rase. :ahappy: Ukomplisert, bedagelige, vennlige, store, vakre, lettstelte, har ikke høyt stressnivå, elsker å være i aktivitet ute, sjarmerende. Passer godt til nybegynnere. De kan godt trene agillity og spor, men de er ikke noe lydighetsmaskin. de kan være selvstendige, og vanskelig å motivere treningsmessig.

At rasen kan ha jaktinnstinkt betyr ikke at de vil jakte på kattene i familien. De blir jo som et flokkmedlem. Men man er ikke sikker på at de ikke vil løpe etter fremmede katter ute. Personlig er ikke jeg plaget med spesiellt mye jaktinnstinkt med min grey. Tror det er litt variert ute blandt individene.

Jeg har erfaring med Dobermann også, og dette blir en rase på andre siden av skalaen. Veldig annerledes. Mye mer krevende, mye mer aktiv og krever mye mer jobb med ulike ting. Her må man lete etter gode oppdrettere, for det finns ulike linjer som ikke er optimale gemytt messig. Men det er en flott rase det også, for de som vil bruke tid på hund.

Jeg vil absolutt anbefale greyhound av disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fulgte dette rådet, med tispe først. Har vokst opp med hannhunder, og var mest vant til det. Og var kjempeskeptisk til dette med tispe osv.

Men nå er jeg storfornøyd og neste hund BLIR tispe.. med mindre noe annet skjer!

Jeg er helt omvendt. Heheh.

Jeg liker selv hannhund. Mindre kompliserte. Lettere å ha med å gjøre, syns jeg. Men tror det er litt hva man passer til selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo greyhound er en UTROLIG rase. :ahappy: Ukomplisert, bedagelige, vennlige, store, vakre, lettstelte, har ikke høyt stressnivå, elsker å være i aktivitet ute, sjarmerende. Passer godt til nybegynnere. De kan godt trene agillity og spor, men de er ikke noe lydighetsmaskin. de kan være selvstendige, og vanskelig å motivere treningsmessig.

At rasen kan ha jaktinnstinkt betyr ikke at de vil jakte på kattene i familien. De blir jo som et flokkmedlem. Men man er ikke sikker på at de ikke vil løpe etter fremmede katter ute. Personlig er ikke jeg plaget med spesiellt mye jaktinnstinkt med min grey. Tror det er litt variert ute blandt individene.

Jeg har erfaring med Dobermann også, og dette blir en rase på andre siden av skalaen. Veldig annerledes. Mye mer krevende, mye mer aktiv og krever mye mer jobb med ulike ting. Her må man lete etter gode oppdrettere, for det finns ulike linjer som ikke er optimale gemytt messig. Men det er en flott rase det også, for de som vil bruke tid på hund.

Jeg vil absolutt anbefale greyhound av disse.

Så greyhound er virkelig ikke så "stressa" som rykter skal ha det til?? Hvordan er de å ha løse iblandt? Og hvordan er helsen?? Har jo hørt så mye om den der magevridning eller hva det heter blandt slike raser! Og hvor mye aktivitet krever de? Blir de tilfredstilte at det jeg forklarte øverst på første innlegg..?

Syns bare de er utrolig lekre i den birndel fargen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke en stressa rase! overhodet ikke! De skal ikke være det. Stressnivået er ganske lavt, sammenlignet med feks. dobermann. Den største myten på greyhound må være at de krever mye trim og må løpeløpeløpe masse dagen lang. det stemmer ikke.

De bør få løpe fritt en gang om dagen, for å få ut litt steam, men ellers enn det, går de gladelig med på båndtur i parken eller hvor som helst, og de setter stor pris på å få prøve ut litt forskjellige ting, feks agillity. Eller være med på lengere fjelletur. De er ganske allsidige for hundefolk som vil ha en fin turkompis som de kan trene litt ting med for skøy, men samtidig trenger ikke rasen å må få bruke hodet daglig for å være tilfreds. (som mange typiske bruksraser må)

De elsker å løpe, og man MÅ unne dem slike daglige løpeturer syns jeg. De er tross alt skapt for å løpe :innocent:

Jeg har min løs på turer i skog og mark og på strender. Han har ikke så mye jaktinnstinkt (dobberen er værre), og løper ikke etter fugler feks. Men her kan det være forskjeller innen individer. Andre kan være værre. På det generelle plan er det kontrollerbart, så lenge man trener på innkalling fra valpetiden.

Helsen skal være bra på rasen, mye bedre enn mange andre raser. men det forekommer magedreining, nervesykdommer, hjertefeil for å nevne noen. Men på det generelle plan skal de være en ganske frisk rase.

Min grey er rødbrindle. Syns også det er en fin farge. Får mange kommentarer på den hos andre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...