Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis hunden ikke er slik du hadde håpet på


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hvis dere kjøper en hund for et spesiellt mål, feks trening eller konkurranse, kanskje avel. Hva gjør dere hvis dere oppdager at hunden viser flere uønskede sider, som feks skuddredsel/ lydfølsomhet, som gjør at treningen ikke kan bli komplett, den ikke kan brukes til alt det du hadde håpet på.. hva gjør dere da? Aksepterer hunden slik som den er, og lever med det, eller omplasserere/selger den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at vi fikk mer hund med problemer enn vi trodde var mulig, da vi fikk Fibi. Ikke akkurat det du spurte om siden hun er en drøm å jobbe med tross sine issues. Vi valgte altså å beholde den hunden ingen andre ville ha, selvom hun nok aldri vil bli gatas yndling. Bare vår. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt at andre kan ha andre syn på det en meg, men jeg tenker hvertfall slik at dersom du ikke får hunden du ønsker, så er det kanskje din egen feil? Ikke i alle tilfeller, men om f.eks hunden utvikler en stor utstillingsfeil, og man "skylder" på oppdretter, selv om man kanskje burde visst at denne utstillingsfeilen ligger i linjene/hos foreldre/søsken?

Om hunden er skuddredd, så burde man kanskje gjort enda bedre research på slekten, eller man har forårsaket det selv? Om hunden er skeptisk til fremmede?

Det er ting jeg skulle ønske var endret på mine egne hunder, men ingen hunder er perfekte, og de har mange utrolig gode egenskaper. Dessuten er de mine, så jeg hadde aldri klart å bytte dem ut med noe, uansett om det hadde vært garanti på dem.

Jeg syns det er vanskelig å si noe om. Jeg syns ikke man skal tviholde på en hund som ikke passer sammen med en heller, en hund som hadde hatt det mye bedre hos noen andre. Men jeg syns heller ikke man skal omplassere hunden pga småfeil, for ingen hunder er da komplette. Også er det noen mennesker som har vanskeligere for å omplassere hunder enn andre kanskje - og hva som er det "rette" er vel vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessang tråd. Lurer litt på folks mening om dette selv. :wub:

Jeg tror det må gå litt på hva eieren føler selv. Om den føler det blir best å selge hunden for at den skal få det bedre, eller om eier føler den vil beholde hunden og gjøre det beste ut av det. Tror jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det kommer nok ann på om de problemene hadde gjort at hunden ble stående mye hjemme alene eller om jeg kunne ha med hunden selv med problemene. For jeg er ikke mer enn en og det å beskytte en hund mens du trener med en anne er ikke lett. Den som trenger mest beskyttelse vil jo også være den som blir da mest alene og kanskje ikke så mye aktivisert som den trenger. Jeg hadde sett an saken hva er problemet og hvilke løsninger har jeg. Så her hadde det falt ut til at jeg hadde omplassert eller hatt hunden hele livet ut. Altså en hund som ikke fungerer i utstilling/konkuranse hadde jeg ahtt livet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis jeg eks. driver med hundekjøring og huskyer, og en av hundene blir skadet slik at den ikke lenger kan dra i spann. Hadde jeg utvilsomt omplassert den til en rolig familie, ingen tvil.

Det hadde jeg ikke gjort med en husky eller andre trekk/jakt/løpeglade raser for den saks skyld. De elsker jo å løpe, ikke sitte i ro pga. skade.

Edit: Det er jo det de er skapt for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg hadde kjøpt hund til bestemt formål, f.eks jakt/gjeting eller lignende, så ville jeg omplassert dersom hunden hadde vist seg unyttig. Dersom jeg hadde kjøpt en hund fordi jeg kunne tenke meg å prøve ut f.eks IPO, og gjerne nå langt, så hadde ikke ikke omplassert dersom den ikke hadde egnet seg like godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt at andre kan ha andre syn på det en meg, men jeg tenker hvertfall slik at dersom du ikke får hunden du ønsker, så er det kanskje din egen feil? Ikke i alle tilfeller, men om f.eks hunden utvikler en stor utstillingsfeil, og man "skylder" på oppdretter, selv om man kanskje burde visst at denne utstillingsfeilen ligger i linjene/hos foreldre/søsken?

Om hunden er skuddredd, så burde man kanskje gjort enda bedre research på slekten, eller man har forårsaket det selv? Om hunden er skeptisk til fremmede?

Det er ting jeg skulle ønske var endret på mine egne hunder, men ingen hunder er perfekte, og de har mange utrolig gode egenskaper. Dessuten er de mine, så jeg hadde aldri klart å bytte dem ut med noe, uansett om det hadde vært garanti på dem.

Jeg syns det er vanskelig å si noe om. Jeg syns ikke man skal tviholde på en hund som ikke passer sammen med en heller, en hund som hadde hatt det mye bedre hos noen andre. Men jeg syns heller ikke man skal omplassere hunden pga småfeil, for ingen hunder er da komplette. Også er det noen mennesker som har vanskeligere for å omplassere hunder enn andre kanskje - og hva som er det "rette" er vel vanskelig å si.

Jeg må si meg enig med deg.

Men så er det jo dem som får jeg omplasserings hund og da er det igjen noe annet. Men da bør man nesten tenke før man skaffer seg en omplaseringshund at man ikke bør ha for store drømmer og håp for den før man ser hvordan den takler ting.

Jeg hadde nok aldri omplasert/solgt en hund som ikke hadde fungert til det jeg ville med mindre jeg ikke klarte å håndtere den. Om det ble et problem som gjorde at jeg ikke klarte å ta meg av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min ikke helt slik vi trodde den skulle være. Han er nervøs,liten og ikke frisk

SÅ våre planer ble rett og slett forandret da vi ikke ville lever han tilbake til oppdretter..Elsker bikkja selv om han har feil og mangler..

drømmen var kløv/trekk ,søk osv ..men med hans "nerver" funka ikke det helt og han har både hd e+ forkalkninger i hofta +spondylose..

Som Lola Pagola sier,du kan ikke kjøpe en garanti for at hunden passer til det du drømmer om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes man får gjøre det beste ut av det. Når man kjøper hund er svært lite garantert, og blir ikke hunden akkurat slik du hadde ønsket, bør man ha vært forberedt på dette i forkant. Det er noe av risikoen når man kjøper hund.

Langt på vei enig. De aller fleste i Norge i dag har hund "for moro skyld". Men jeg godtar for så vidt at for noen er hundeaktiviteten viktigere enn selve hunden. Er du kjempegira på en spesiell aktivitet, ønsker å bruke fritida di på denne aktiviteten og har skaffet deg masse utstyr så godtar jeg at du omplasserer den gjeterhunden som ikke kan gjete, den trekkhunden som ikke kan trekke eller den jakthunden som ikke kan jakte. Forutsatt selvfølgelig at hundenes velferd blir tatt hensyn til på alle mulige måter. Jeg er en typisk hundetante, for meg er f.eks. Symra mye viktigere i seg selv enn det å drive med utstilling. Men jeg forstår at andre prioriterer annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvis dere kjøper en hund for et spesiellt mål, feks trening eller konkurranse, kanskje avel. Hva gjør dere hvis dere oppdager at hunden viser flere uønskede sider, som feks skuddredsel/ lydfølsomhet, som gjør at treningen ikke kan bli komplett, den ikke kan brukes til alt det du hadde håpet på.. hva gjør dere da? Aksepterer hunden slik som den er, og lever med det, eller omplasserere/selger den?

Jeg har vært igjennom alle tre alternativene;

1. Avlivet hunden, fordi den ikke holdt mål mentalt og var i mine øyne en syk hund.

2. Solgt en hund som ikke hadde de egenskapene/evnene som krevdes til formålet.

3. Beholdt en hund som ikke holdt mål, men endret målsetningen.

Ingen av delene er det optimale, men ingen av delene gjorde at hundene fikk en dårligere livskvalitet. Så noen fasitsvar tror jeg ikke at det finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, interessant spørsmål. Nå fikk jo jeg en supersær hund som ikke tørr nærme seg broren min, har/har hatt x-antall helseproblemer og som har gjort at jeg nermest er grå i håret før fylt 18. Var nok ikke det jeg så for meg når jeg skulle få min første hund, men hun er da fantastisk lell :( Hun er nok ikke den hunden jeg kommer lengst med, men det er ikke så farlig. Den hunden kommer en dag den også.

I trekkhundmiljøet har jeg sett mange hunder komme og gå. Hunden går dårlig en sesong, så er den omplassert. Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg ikke burde kjøpe meg ny hund :( Så klart har ikke alle den holdningen, heldigvis, men det er allment akseptert. I hvert fall av de jeg har pratet med. Kan jo skjønne at folk vil gjøre det bra, men for min del vil alltid hunden komme først. Så får man heller tilrettelegge litt.

Er man sikker på at man ikke vil trives med hunden er det noe annet, da vil jeg tro at det beste for alle parter er omplassering. Så om man synes at sporten er viktigere enn hunden er kanskje det beste omplassering av den dårlige hunden (om sporten er gjeting/jakt el), for hundens skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med LolaPagola her ja.. Hunder er ikke noe man bare kan kaste vekk om de ikke er "bra" nok for eierne.. Synes jeg da.. Når man skaffer seg hund så bør man beholde den selv om den har noen nykker eller noen dumme sider..

Når det gjelder hunder som f.eks ikke lenger kan brukes til det de har holdt på med lenge(f.eks jakt og trekkhunder), så synes jeg man kanskje skal finne et mer passende hjem til hundene.. Med mindre man klarer å tilpasse seg til behovet dems da såklart.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Er enig med LolaPagola her ja.. Hunder er ikke noe man bare kan kaste vekk om de ikke er "bra" nok for eierne.. Synes jeg da.. Når man skaffer seg hund så bør man beholde den selv om den har noen nykker eller noen dumme sider..

Hvorfor det? Nå var det vel ikke akkurat nykker og litt uønskede sider som trådstarter referer til, slik jeg forstår det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man virkelig ikke trives med hunden, blir det det beste for begge parter å finne en ny familie/person som fungerer med hunden. Av og til klaffer ikke alt. Jeg mener, hund er ikke noe kjøp og kast. Men det er av og til det kan gå skeis. Det er min mening. Men jeg mener ikke at hvis man ikke får til noe og "hunden er så dum" osv. er en grunn til å selge den.

Men dette var kanskje litt OT i forhold til hva TS er ute etter?

Hvorfor det? Nå var det vel ikke akkurat nykker og litt uønskede sider som trådstarter referer til, slik jeg forstår det.

Signerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er OT med dette? Er det ikke akkurat det trådstarter spør etter?

Det er min mening.. :( JEG synes ikke man bare skal "kaste ifra" seg en hund som ikke ble helt som man ville... Er de ikke familiemedlemmer da? Skal man ikke være sammen på godt og vondt?..

Så dersom man får en hund man ikke trives med, så skal man ha denne i 15 år bare fordi det er uetisk å selge den videre? Selv om både hund og eier får det bedre av den grunn?

Og dersom man f.eks kjøper seg en hund til trekk, men hunden blir skadet, skal man virkelig være nødt til å beholde denne hunden da? Det går an å omplassere en hund man er glad i også.

Om jeg kjøper meg en hund til gjeting, men hunden ikke fungerer til dette, er det ikke bedre for alle parter at jeg selger hunden til noen som vil bruke den til LP f.eks, og jeg kan kjøpe meg en ny hund til gjeting?

Jeg hadde ikke klart å gi fra meg en hund selv, men jeg forstår godt at folk gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo nettopp avlivet en hund fordi hun bet.

Hun hadde jo en haug med problemer i tillegg. Jeg hadde ventet en del av problemene men slettes ikke at jeg

skulle få omtrent alle som fantes.

Uansett hadde jeg nok ikke omplassert eller avlivd hunden hvis hun ikke hadde bitt.

Jeg var like glad i henne uansett.

Men en ting kan jeg si: Etter hun ble borte og jeg har lånt en normal hund av samme rase så forstår jeg hvor MYE jobb jeg hadde med den hunden. Jeg forstår hvor mye jeg bekymret meg og hvor mye energi det gikk til feil del av ett godt hundehold.

Så jeg forstår meget godt at man velger å omplassere. Enten det er feil kjemi, problemer man ikke kan håndtere eller at hunden rett og slett ikke passer til det man skal bruke den til.

Alle problemene til min hund kunne jo godt vært min feil også. Slik at hadde hun fått en annen eier så hadde hun blitt en bedre hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei dersom det ikke klaffer forstår jeg godt at folk omplasserer.. :( Det er nok det beste for begge parter.. Jeg hadde ikke villet leve med en hund i 12 år hvis det ikke klaffet..

Men hvis det er noen hunden ikke er bra nok for!... At de som kjøpte hunden synes den er helt udugelig til det de ville ha den til.. At den er "dum" osv.. Så synes jeg ikke det er rett og bare gi den til noen andre og så få seg en ny hund.. Man burde gjøre det beste ut av det, og hvis det ikke går så får man gi hunden et bedre liv.. Men jeg synes ikke man bare skal si "Nei denne drittbikkja gjør ikke det jeg vil den skal gjøre.. Den er rett og slett for dum til det jeg vil ha den til!" og nærmest slenge den fra seg for så å få en ny en.. Og jeg ser for meg at folk som er slik har alt for høye forventninger av hunden og at den nærmest blir som et trofè... (satt på spissen).. Litt vanskelig å formulere seg rett :(

Og jeg forklarte det med trekkhund ista.. Det blir noe annet når hunden blir skadet og ikke lenger kan holde tritt med resten av hundene/eiern..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei dersom det ikke klaffer forstår jeg godt at folk omplasserer.. :( Det er nok det beste for begge parter.. Jeg hadde ikke villet leve med en hund i 12 år hvis det ikke klaffet..

Men hvis det er noen hunden ikke er bra nok for!... At de som kjøpte hunden synes den er helt udugelig til det de ville ha den til.. At den er "dum" osv.. Så synes jeg ikke det er rett og bare gi den til noen andre og så få seg en ny hund.. Man burde gjøre det beste ut av det, og hvis det ikke går så får man gi hunden et bedre liv.. Men jeg synes ikke man bare skal si "Nei denne drittbikkja gjør ikke det jeg vil den skal gjøre.. Den er rett og slett for dum til det jeg vil ha den til!" og nærmest slenge den fra seg for så å få en ny en.. Og jeg ser for meg at folk som er slik har alt for høye forventninger av hunden og at den nærmest blir som et trofè... (satt på spissen).. Litt vanskelig å formulere seg rett :(

full klaff = kjemi for min del. Altså, klaffer det ikke mellom meg og min hund, så er det på en måte ikke noe godt utgangspunkt for å jobbe med heller. Så det blir jo litt som du selv sier øverst her, en kan ikke leve med en hund man ikke klaffet med/hadde kjemi med. Så jeg ser ikke helt forskjellen her.

For at bikkja skal være en god partner i konk/trening, så må det også være god match. Jeg kan leve i 12 år jeg med en udugelig drittbikkje så lenge vi har kjemi, men med kjemien kommer også arbeidsviljen og gleden... Klart noen hunder har ikke det som trenges og har blitt handlet inn for ett formål, man opplever da at hunden er ett irritasjonsmoment, og egoisitisk nok så kan faktisk bikkja få det bedre hos noen andre som liker den som det den er og ikke har store forhåpninger til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del tror jeg det er viktigere hva som er best for hunden. Dersom det at hunden ikke har de egenskapene jeg ønsket meg da jeg anskaffet den gjør at den vil få et dårligere liv (fordi jeg likevel ikke kan ta den med på jakttreningene og jakten, og får mindre aktivitet/trening fordi jeg må trene hunden som kan brukes til jakt?), eller at den ville få et bedre liv hos noen andre, ja, da blir det slik. Hvor hardt det enn må være.

Nå har ikke jeg noe mer målrettet hundehold enn at kommunikasjonen og samarbeidet/samholdet med hunden er det viktigste, og derfor vil nok neppe noe sånt skje meg. Men i verste fall kan man f.eks. ende opp med en hund som ikke tåler barn, og om vi da får barn ryker nok hunden ut dersom problemet ikke er løsbart. Jeg tror heller ikke jeg kunne levd med en hund som ikke tålte å kjøre bil.

Det er mange dilemmaer innen hundehold, men jeg tror mange av dem løses enklere ved å spørre seg hva det beste er for hunden - ville han få det bedre - eller verre - i et annet hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...