Hvis hunden ikke er slik du hadde håpet på

[Djervekvinnen]

Hvis dere kjøper en hund for et spesiellt mål, feks trening eller konkurranse, kanskje avel. Hva gjør dere hvis dere oppdager at hunden viser flere uønskede sider, som feks skuddredsel/ lydfølsomhet, som gjør at treningen ikke kan bli komplett, den ikke kan brukes til alt det du hadde håpet på.. hva gjør dere da? Aksepterer hunden slik som den er, og lever med det, eller omplasserere/selger den?

[Kristiin]

Gjør det beste ut av det. Og evt. kjøp en hund til ;-)

[ida]

Det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at vi fikk mer hund med problemer enn vi trodde var mulig, da vi fikk Fibi. Ikke akkurat det du spurte om siden hun er en drøm å jobbe med tross sine issues. Vi valgte altså å beholde den hunden ingen andre ville ha, selvom hun nok aldri vil bli gatas yndling. Bare vår.

[Benedicte]

Jeg forstår godt at andre kan ha andre syn på det en meg, men jeg tenker hvertfall slik at dersom du ikke får hunden du ønsker, så er det kanskje din egen feil? Ikke i alle tilfeller, men om f.eks hunden utvikler en stor utstillingsfeil, og man "skylder" på oppdretter, selv om man kanskje burde visst at denne utstillingsfeilen ligger i linjene/hos foreldre/søsken?

Om hunden er skuddredd, så burde man kanskje gjort enda bedre research på slekten, eller man har forårsaket det selv? Om hunden er skeptisk til fremmede?

Det er ting jeg skulle ønske var endret på mine egne hunder, men ingen hunder er perfekte, og de har mange utrolig gode egenskaper. Dessuten er de mine, så jeg hadde aldri klart å bytte dem ut med noe, uansett om det hadde vært garanti på dem.

Jeg syns det er vanskelig å si noe om. Jeg syns ikke man skal tviholde på en hund som ikke passer sammen med en heller, en hund som hadde hatt det mye bedre hos noen andre. Men jeg syns heller ikke man skal omplassere hunden pga småfeil, for ingen hunder er da komplette. Også er det noen mennesker som har vanskeligere for å omplassere hunder enn andre kanskje - og hva som er det "rette" er vel vanskelig å si.

[Iago]

Interessang tråd. Lurer litt på folks mening om dette selv.

Jeg tror det må gå litt på hva eieren føler selv. Om den føler det blir best å selge hunden for at den skal få det bedre, eller om eier føler den vil beholde hunden og gjøre det beste ut av det. Tror jeg da.

[Guest lijenta]

Det kommer nok ann på om de problemene hadde gjort at hunden ble stående mye hjemme alene eller om jeg kunne ha med hunden selv med problemene. For jeg er ikke mer enn en og det å beskytte en hund mens du trener med en anne er ikke lett. Den som trenger mest beskyttelse vil jo også være den som blir da mest alene og kanskje ikke så mye aktivisert som den trenger. Jeg hadde sett an saken hva er problemet og hvilke løsninger har jeg. Så her hadde det falt ut til at jeg hadde omplassert eller hatt hunden hele livet ut. Altså en hund som ikke fungerer i utstilling/konkuranse hadde jeg ahtt livet ut.

[Kristiin]

Vis jeg eks. driver med hundekjøring og huskyer, og en av hundene blir skadet slik at den ikke lenger kan dra i spann. Hadde jeg utvilsomt omplassert den til en rolig familie, ingen tvil.

[tm100001]

Vis jeg eks. driver med hundekjøring og huskyer, og en av hundene blir skadet slik at den ikke lenger kan dra i spann. Hadde jeg utvilsomt omplassert den til en rolig familie, ingen tvil.

Det hadde jeg ikke gjort med en husky eller andre trekk/jakt/løpeglade raser for den saks skyld. De elsker jo å løpe, ikke sitte i ro pga. skade.

Edit: Det er jo det de er skapt for!

[Aya]

Dersom jeg hadde kjøpt hund til bestemt formål, f.eks jakt/gjeting eller lignende, så ville jeg omplassert dersom hunden hadde vist seg unyttig. Dersom jeg hadde kjøpt en hund fordi jeg kunne tenke meg å prøve ut f.eks IPO, og gjerne nå langt, så hadde ikke ikke omplassert dersom den ikke hadde egnet seg like godt.

[MegaMarie]

Jeg forstår godt at andre kan ha andre syn på det en meg, men jeg tenker hvertfall slik at dersom du ikke får hunden du ønsker, så er det kanskje din egen feil? Ikke i alle tilfeller, men om f.eks hunden utvikler en stor utstillingsfeil, og man "skylder" på oppdretter, selv om man kanskje burde visst at denne utstillingsfeilen ligger i linjene/hos foreldre/søsken?

Om hunden er skuddredd, så burde man kanskje gjort enda bedre research på slekten, eller man har forårsaket det selv? Om hunden er skeptisk til fremmede?

Det er ting jeg skulle ønske var endret på mine egne hunder, men ingen hunder er perfekte, og de har mange utrolig gode egenskaper. Dessuten er de mine, så jeg hadde aldri klart å bytte dem ut med noe, uansett om det hadde vært garanti på dem.

Jeg syns det er vanskelig å si noe om. Jeg syns ikke man skal tviholde på en hund som ikke passer sammen med en heller, en hund som hadde hatt det mye bedre hos noen andre. Men jeg syns heller ikke man skal omplassere hunden pga småfeil, for ingen hunder er da komplette. Også er det noen mennesker som har vanskeligere for å omplassere hunder enn andre kanskje - og hva som er det "rette" er vel vanskelig å si.

Jeg må si meg enig med deg.

Men så er det jo dem som får jeg omplasserings hund og da er det igjen noe annet. Men da bør man nesten tenke før man skaffer seg en omplaseringshund at man ikke bør ha for store drømmer og håp for den før man ser hvordan den takler ting.

Jeg hadde nok aldri omplasert/solgt en hund som ikke hadde fungert til det jeg ville med mindre jeg ikke klarte å håndtere den. Om det ble et problem som gjorde at jeg ikke klarte å ta meg av den.

[Lola Pagola]

Synes man får gjøre det beste ut av det. Når man kjøper hund er svært lite garantert, og blir ikke hunden akkurat slik du hadde ønsket, bør man ha vært forberedt på dette i forkant. Det er noe av risikoen når man kjøper hund.

[Kathja]

Nå er min ikke helt slik vi trodde den skulle være. Han er nervøs,liten og ikke frisk

SÅ våre planer ble rett og slett forandret da vi ikke ville lever han tilbake til oppdretter..Elsker bikkja selv om han har feil og mangler..

drømmen var kløv/trekk ,søk osv ..men med hans "nerver" funka ikke det helt og han har både hd e+ forkalkninger i hofta +spondylose..

Som Lola Pagola sier,du kan ikke kjøpe en garanti for at hunden passer til det du drømmer om.

[Symra&Pippin]

Synes man får gjøre det beste ut av det. Når man kjøper hund er svært lite garantert, og blir ikke hunden akkurat slik du hadde ønsket, bør man ha vært forberedt på dette i forkant. Det er noe av risikoen når man kjøper hund.

Langt på vei enig. De aller fleste i Norge i dag har hund "for moro skyld". Men jeg godtar for så vidt at for noen er hundeaktiviteten viktigere enn selve hunden. Er du kjempegira på en spesiell aktivitet, ønsker å bruke fritida di på denne aktiviteten og har skaffet deg masse utstyr så godtar jeg at du omplasserer den gjeterhunden som ikke kan gjete, den trekkhunden som ikke kan trekke eller den jakthunden som ikke kan jakte. Forutsatt selvfølgelig at hundenes velferd blir tatt hensyn til på alle mulige måter. Jeg er en typisk hundetante, for meg er f.eks. Symra mye viktigere i seg selv enn det å drive med utstilling. Men jeg forstår at andre prioriterer annerledes.

[Guest Gråtass]

Hvis dere kjøper en hund for et spesiellt mål, feks trening eller konkurranse, kanskje avel. Hva gjør dere hvis dere oppdager at hunden viser flere uønskede sider, som feks skuddredsel/ lydfølsomhet, som gjør at treningen ikke kan bli komplett, den ikke kan brukes til alt det du hadde håpet på.. hva gjør dere da? Aksepterer hunden slik som den er, og lever med det, eller omplasserere/selger den?

Jeg har vært igjennom alle tre alternativene;

1. Avlivet hunden, fordi den ikke holdt mål mentalt og var i mine øyne en syk hund.

2. Solgt en hund som ikke hadde de egenskapene/evnene som krevdes til formålet.

3. Beholdt en hund som ikke holdt mål, men endret målsetningen.

Ingen av delene er det optimale, men ingen av delene gjorde at hundene fikk en dårligere livskvalitet. Så noen fasitsvar tror jeg ikke at det finnes.

[Whoopsis]

Hm, interessant spørsmål. Nå fikk jo jeg en supersær hund som ikke tørr nærme seg broren min, har/har hatt x-antall helseproblemer og som har gjort at jeg nermest er grå i håret før fylt 18. Var nok ikke det jeg så for meg når jeg skulle få min første hund, men hun er da fantastisk lell Hun er nok ikke den hunden jeg kommer lengst med, men det er ikke så farlig. Den hunden kommer en dag den også.

I trekkhundmiljøet har jeg sett mange hunder komme og gå. Hunden går dårlig en sesong, så er den omplassert. Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg ikke burde kjøpe meg ny hund Så klart har ikke alle den holdningen, heldigvis, men det er allment akseptert. I hvert fall av de jeg har pratet med. Kan jo skjønne at folk vil gjøre det bra, men for min del vil alltid hunden komme først. Så får man heller tilrettelegge litt.

Er man sikker på at man ikke vil trives med hunden er det noe annet, da vil jeg tro at det beste for alle parter er omplassering. Så om man synes at sporten er viktigere enn hunden er kanskje det beste omplassering av den dårlige hunden (om sporten er gjeting/jakt el), for hundens skyld.

[Debbie]

Jeg har også avlivet, omplassert og beholdt.. så det finnes vel ingen fasit..

[pippin]

Er enig med LolaPagola her ja.. Hunder er ikke noe man bare kan kaste vekk om de ikke er "bra" nok for eierne.. Synes jeg da.. Når man skaffer seg hund så bør man beholde den selv om den har noen nykker eller noen dumme sider..

Når det gjelder hunder som f.eks ikke lenger kan brukes til det de har holdt på med lenge(f.eks jakt og trekkhunder), så synes jeg man kanskje skal finne et mer passende hjem til hundene.. Med mindre man klarer å tilpasse seg til behovet dems da såklart..

[Guest Gråtass]

Er enig med LolaPagola her ja.. Hunder er ikke noe man bare kan kaste vekk om de ikke er "bra" nok for eierne.. Synes jeg da.. Når man skaffer seg hund så bør man beholde den selv om den har noen nykker eller noen dumme sider..

Hvorfor det? Nå var det vel ikke akkurat nykker og litt uønskede sider som trådstarter referer til, slik jeg forstår det.

[pippin]

Det er min mening.. JEG synes ikke man bare skal "kaste ifra" seg en hund som ikke ble helt som man ville... Er de ikke familiemedlemmer da? Skal man ikke være sammen på godt og vondt?..

[Iago]

Hvis man virkelig ikke trives med hunden, blir det det beste for begge parter å finne en ny familie/person som fungerer med hunden. Av og til klaffer ikke alt. Jeg mener, hund er ikke noe kjøp og kast. Men det er av og til det kan gå skeis. Det er min mening. Men jeg mener ikke at hvis man ikke får til noe og "hunden er så dum" osv. er en grunn til å selge den.

Men dette var kanskje litt OT i forhold til hva TS er ute etter?

Hvorfor det? Nå var det vel ikke akkurat nykker og litt uønskede sider som trådstarter referer til, slik jeg forstår det.

Signerer.

[Benedicte]

Hva er OT med dette? Er det ikke akkurat det trådstarter spør etter?

Det er min mening.. JEG synes ikke man bare skal "kaste ifra" seg en hund som ikke ble helt som man ville... Er de ikke familiemedlemmer da? Skal man ikke være sammen på godt og vondt?..

Så dersom man får en hund man ikke trives med, så skal man ha denne i 15 år bare fordi det er uetisk å selge den videre? Selv om både hund og eier får det bedre av den grunn?

Og dersom man f.eks kjøper seg en hund til trekk, men hunden blir skadet, skal man virkelig være nødt til å beholde denne hunden da? Det går an å omplassere en hund man er glad i også.

Om jeg kjøper meg en hund til gjeting, men hunden ikke fungerer til dette, er det ikke bedre for alle parter at jeg selger hunden til noen som vil bruke den til LP f.eks, og jeg kan kjøpe meg en ny hund til gjeting?

Jeg hadde ikke klart å gi fra meg en hund selv, men jeg forstår godt at folk gjør det.

[LeneG]

Jeg har jo nettopp avlivet en hund fordi hun bet.

Hun hadde jo en haug med problemer i tillegg. Jeg hadde ventet en del av problemene men slettes ikke at jeg

skulle få omtrent alle som fantes.

Uansett hadde jeg nok ikke omplassert eller avlivd hunden hvis hun ikke hadde bitt.

Jeg var like glad i henne uansett.

Men en ting kan jeg si: Etter hun ble borte og jeg har lånt en normal hund av samme rase så forstår jeg hvor MYE jobb jeg hadde med den hunden. Jeg forstår hvor mye jeg bekymret meg og hvor mye energi det gikk til feil del av ett godt hundehold.

Så jeg forstår meget godt at man velger å omplassere. Enten det er feil kjemi, problemer man ikke kan håndtere eller at hunden rett og slett ikke passer til det man skal bruke den til.

Alle problemene til min hund kunne jo godt vært min feil også. Slik at hadde hun fått en annen eier så hadde hun blitt en bedre hund.

[pippin]

Nei dersom det ikke klaffer forstår jeg godt at folk omplasserer.. Det er nok det beste for begge parter.. Jeg hadde ikke villet leve med en hund i 12 år hvis det ikke klaffet..

Men hvis det er noen hunden ikke er bra nok for!... At de som kjøpte hunden synes den er helt udugelig til det de ville ha den til.. At den er "dum" osv.. Så synes jeg ikke det er rett og bare gi den til noen andre og så få seg en ny hund.. Man burde gjøre det beste ut av det, og hvis det ikke går så får man gi hunden et bedre liv.. Men jeg synes ikke man bare skal si "Nei denne drittbikkja gjør ikke det jeg vil den skal gjøre.. Den er rett og slett for dum til det jeg vil ha den til!" og nærmest slenge den fra seg for så å få en ny en.. Og jeg ser for meg at folk som er slik har alt for høye forventninger av hunden og at den nærmest blir som et trofè... (satt på spissen).. Litt vanskelig å formulere seg rett

Og jeg forklarte det med trekkhund ista.. Det blir noe annet når hunden blir skadet og ikke lenger kan holde tritt med resten av hundene/eiern..

[Margrete]

Nei dersom det ikke klaffer forstår jeg godt at folk omplasserer.. Det er nok det beste for begge parter.. Jeg hadde ikke villet leve med en hund i 12 år hvis det ikke klaffet..

Men hvis det er noen hunden ikke er bra nok for!... At de som kjøpte hunden synes den er helt udugelig til det de ville ha den til.. At den er "dum" osv.. Så synes jeg ikke det er rett og bare gi den til noen andre og så få seg en ny hund.. Man burde gjøre det beste ut av det, og hvis det ikke går så får man gi hunden et bedre liv.. Men jeg synes ikke man bare skal si "Nei denne drittbikkja gjør ikke det jeg vil den skal gjøre.. Den er rett og slett for dum til det jeg vil ha den til!" og nærmest slenge den fra seg for så å få en ny en.. Og jeg ser for meg at folk som er slik har alt for høye forventninger av hunden og at den nærmest blir som et trofè... (satt på spissen).. Litt vanskelig å formulere seg rett

full klaff = kjemi for min del. Altså, klaffer det ikke mellom meg og min hund, så er det på en måte ikke noe godt utgangspunkt for å jobbe med heller. Så det blir jo litt som du selv sier øverst her, en kan ikke leve med en hund man ikke klaffet med/hadde kjemi med. Så jeg ser ikke helt forskjellen her.

For at bikkja skal være en god partner i konk/trening, så må det også være god match. Jeg kan leve i 12 år jeg med en udugelig drittbikkje så lenge vi har kjemi, men med kjemien kommer også arbeidsviljen og gleden... Klart noen hunder har ikke det som trenges og har blitt handlet inn for ett formål, man opplever da at hunden er ett irritasjonsmoment, og egoisitisk nok så kan faktisk bikkja få det bedre hos noen andre som liker den som det den er og ikke har store forhåpninger til den.

[simira]

For min del tror jeg det er viktigere hva som er best for hunden. Dersom det at hunden ikke har de egenskapene jeg ønsket meg da jeg anskaffet den gjør at den vil få et dårligere liv (fordi jeg likevel ikke kan ta den med på jakttreningene og jakten, og får mindre aktivitet/trening fordi jeg må trene hunden som kan brukes til jakt?), eller at den ville få et bedre liv hos noen andre, ja, da blir det slik. Hvor hardt det enn må være.

Nå har ikke jeg noe mer målrettet hundehold enn at kommunikasjonen og samarbeidet/samholdet med hunden er det viktigste, og derfor vil nok neppe noe sånt skje meg. Men i verste fall kan man f.eks. ende opp med en hund som ikke tåler barn, og om vi da får barn ryker nok hunden ut dersom problemet ikke er løsbart. Jeg tror heller ikke jeg kunne levd med en hund som ikke tålte å kjøre bil.

Det er mange dilemmaer innen hundehold, men jeg tror mange av dem løses enklere ved å spørre seg hva det beste er for hunden - ville han få det bedre - eller verre - i et annet hjem?