Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke helt jeg, har egentlig ikke tenkt så mye over det.. Hjemme får hun egentlig ikke lov, med det er fordi mamma og pappa ikke liker det. Jeg gir henne lov en liten stund(bare overser det), men om hun tigger konstant ber jeg henne om å gå å legge seg. (litt dobbelmoral ja.. ) Nå har jeg derimot funnet ut at hun har glemt hva "gå å legg deg" betyr, så det hjelper lite å be henne om det.

Er jeg på tur eller bare sammen med venninner el får hun lov, irriterer meg veldig lite over sånt. Men om hun legger hodet ved siden av talerkenen min ber jeg henne om å flytte seg, det får da være grenser :icon_redface:

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Når jeg lager mat kan de få være med,men når jeg spiser må de ligge unna bordet.

Blir det noe igjen får de det vekk fra bordet etterpå :icon_redface:

Skrevet

Ja! Når vi spiser middag så ligger det fem hunder ved beina våre, og kikker opp på oss gjennom glassbordet. De tigger pent, uten lyder sikling eller masing - og hvis vi skulle føle for at det blir litt lite pusterom, så er det ikke verre enn å be dem gå og legge seg et annet sted, såpass forstår de. Tassa har forresten egen stol ved bordet, hun spiser riktignok ikke FRA bordet, men hun sitter der som et lys og venter på noe godt, hvis vi trekker ut stolen til henne.

Skrevet
Ja! Når vi spiser middag så ligger det fem hunder ved beina våre, og kikker opp på oss gjennom glassbordet. De tigger pent, uten lyder sikling eller masing - og hvis vi skulle føle for at det blir litt lite pusterom, så er det ikke verre enn å be dem gå og legge seg et annet sted, såpass forstår de. Tassa har forresten egen stol ved bordet, hun spiser riktignok ikke FRA bordet, men hun sitter der som et lys og venter på noe godt, hvis vi trekker ut stolen til henne.

Blir det slik med det nye dyret også? :icon_redface:

Skrevet
Blir det slik med det nye dyret også? :icon_redface:

Hehe, vet ikke heeelt ennå, har ikke kommet så langt. Men tviler litt på at jeg slipper unna sikkel :icon_redface:

Guest Gråtass
Skrevet
Virker som om noen mente at dersom man ikke lar hundene tigge ved bordet, så får man dårlig kontakt ved trening, men det var så absolutt ikke noe slikt jeg mente :icon_redface: Men god kontakttrening kan det være allikevel.

Tja, det er jo ikke så rart man oppfatter at tigging fremmer kontakten, med dette innlegget (min utheving) og siden tråden ligger under "trening".

Sitter her og spiser matpakken, og de fleste hundene bare ligger og slapper av rundt meg, mens min egen har sittet og stirret på meg i over en halvtime, uten å se bort engang...

Lar dere hundene tigge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er jo tydelig at jeg lar mine få lov :icon_redface:Jeg innbiller meg at det er bra for treningen sin del at hundene tigger. Det er jo tiggeatferden jeg trigger i lydighetstreningen, og jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde kontakt over lang tid, også når jeg ikke ser på dem. Sånn sett er tigging en ganske god trening på det, derfor hender det jo at jeg slenger ned en matbit eller to til dem. Også føles det så godt å vite at du har en hund som hele tiden vil trene, og bare sitter og maser. Selv om andre kanskje syns det motsatte?

De går jo bort om jeg gir de beskjed om det, men egentlig syns jeg ikke det er så ille. Hva syns dere? :whistle:

Skrevet
Tja, det er jo ikke så rart man oppfatter at tigging fremmer kontakten, med dette innlegget (min utheving) og siden tråden ligger under "trening".

Den ligger under adferd :icon_redface: Såvidt jeg vet er tigging en adferd.

Tråden ble laget fordi jeg lurer på hva andre hundefolk syns om tigging, at det kan fremme kontakt var bare noe jeg slang inn, siden jeg i skrivende stund satt med en tiggende hund ved siden av meg som hadde sittet slik i over en halvtime.

Og at jeg mener tigging kan fremme kontakt, betyr ikke at jeg mener at man ikke har god kontakt med hunden om man ikke lar den tigge? Men det virker som om noen skal ha det jeg skrev til å låte slik.

Skrevet
jeg tar meg ofte selv i å skulle til å hive en brødskivebit eller noe av middagen på gulvet når jeg er på jobb eller på besøk hos folk :icon_redface:

:icon_redface: Den var fin!

Skrevet

Tja.. Mulig at hundene mine tigger av meg, men jeg legger ikke merke til det.. Jeg vet at de tigger hos datterbarnet, men hun er som datterbarnet til Margrete, hun "mister" stadig mat hun, så det har hun gjort seg fortjent til.. Med gjester måtte jeg tenke meg litt om, så jeg har antageligvis ikke gjester så ofte *flir* Dina kan være litt intens på folk til hun skjønner at hun ikke får noe, eller får beskjed om å legge seg - som regel det siste, for folk har de med å gi henne mat, stakkars sjelen driver jo og dør på seg av sult..

Skrevet
her er det lov å tigge så lenge det ikke plager meg:P

men stort sett så plager det meg at Rex står og nistirrer på meg og maten min så da får han enten ett lite knurr eller legg seg kommando. De gir forsåvidt samme resultat, men egentlig så er knurret mer effektivt. Da holder han seg borte:)

Det hun sa! Jeg liker ikke at hundene nistirrer på meg, og Cane kan jo sitte et helt måltid på en halv time og stirre til tross for at han aldri oppnår noe med det. Et lite skjevt blikk fra meg er som regel nok, evt knurring hvis det er noe ekstra godt jeg har. :wub:

Skrevet

Begge mine tigger, men de får beskjed om å komme seg vekk hvis de overdriver og de vet de begge.. Men de er så kroniske at de bare måååå tøye strikken titt og stadig *ler* My kan finne på å komme med nesa helt oppi trynet på folk mens de spiser, og da får hun tilsnakk. Men ligger hun under bordet elns gjør det meg ingenting, da klarer jeg fint å glemme at hun er der :wub:

Når man sier ifra til My mens hun tigger minner hun mest om en liten unge. Hun tar frem "åneiiii det er så synd i meg"-øynene med en gang også snur hun på hodet, for da tror hun det er greit. :wub: Når hun får ny beskjed om å gå lengre vekk klaaaaaager hun mens hun tusler en meter, (toppen to!) og legger seg ned i protest. Jeg skriver i protest fordi hun på en måte "slenger" kroppen ned mens hun sukke-syke-stønner så hun er sikker på at ALLE skal få med seg hvor synd det er i henne som ikke får menneskemat.

Emma kan komme å klatre på meg når jeg spiser for å finne ut hva det er jeg har og om det er godt, (og om hun kan få smake..) og da blir jeg ikke så veldig fornøyd sa da får hun beskjed om å gå ned eller gå vekk.

Skrevet
Når man sier ifra til My mens hun tigger minner hun mest om en liten unge. Hun tar frem "åneiiii det er så synd i meg"-øynene med en gang også snur hun på hodet, for da tror hun det er greit. :wub: Når hun får ny beskjed om å gå lengre vekk klaaaaaager hun mens hun tusler en meter, (toppen to!) og legger seg ned i protest. Jeg skriver i protest fordi hun på en måte "slenger" kroppen ned mens hun sukke-syke-stønner så hun er sikker på at ALLE skal få med seg hvor synd det er i henne som ikke får menneskemat.

Tia også :wub: Hun kan egentlig rygge på kommando når jeg sier "gå ut", men når jeg sier det mens hun tigger rygger hun toppen 2 skritt, og lager masse rare klagelyder før hun legger seg ned i flatdekk og titter opp på meg. Ber jeg henne rygge enda mer klager hun litt til, rygger toppen 1 skritt og finner heldigvis som oftest ut at det på dette tidspunktet ikke vanker noe mat uansett, og går og legger seg.

Skrevet

JA!

Tigging er en positiv atferd der hunden ser på meg og sier "hva kan jeg gjøre for å få det du har?". Å sitte pent med intensøyenkontakt der jeg på som fin trening og og god arbeidsvilje.

Men, hvis jeg ber hundene om å gå bort og legge seg, skal de gjøre det med en gang. De får heller ikke lov til å mase ved å pipe, klore eller prøve å stjele! Det kan være litt slitsomt at noen sitter og stirrer på meg, derfor har jeg lært inn en stabil og god kommando for å gå i senga eller legge seg et annet sted.

Skrevet

Her er det nulltoleranse for tigging. Hundene får ikke menneskemat her, og skal det gies noe, blir det enten gitt i skåla, eller at man roper på hunden. Så her ligger hundene i stua når vi spiser, og ingen hunder bryr seg om oss når vi har gjester og spiser i stua osv. Det er behagelig. Mange som kommenterer dette også, at det er bra at hundene ikke bryr seg om oss når vi spiser.

Godbiter tigger de når vi tar dem frem, og tilbyr masse adferder. Slik som det skal være. De skiller godt mellom hundegodis og menneskemat.

Jeg liker ikke så godt når hunder står å stirrer på deg når man spiser. Eller igler seg innpå :wub:

Skrevet

Jaada, min tigger og tigger. Ikke hører hun når jeg sier gå og legg deg heller. Men det plager meg ikke så veldig mye, hun får av og til litt skorpe da. Men da vifter jeg først med den unna ansiktet mitt, og når hun ser på meg mens jeg vifter får hun den.

Skrevet

Ved middagsbordet vil jeg ikke ha noe av tigging, så ligger han med ryggen til og venter til vi er ferdige - For det vanker ofte en slomp etterpå. De gangene det ikke gjør det. Er det høylydt sukking og torturøyne. Dakar lille.

Spiser jeg andre steder kan han få tigge så mye han orker, med mindre det blir plagsomt. Jeg deler stortsett alltid litt av maten min :(

Skrevet

Tigging som gjøres fra gulvnivå (type dekk) eller fra senga si er helt ok - det kan jeg tilogmed finne på å oppmuntre, så lenge hun er stille. Men somregel så ligger hun i gangen når jeg spiser (har ikke kjøkken/spisebord - og stuebordet er under snutehøyde på damen) så da er det liksom ikkeno problem.

Skrevet

Fibi tigger ufint, pipete og helt desperat når vi er ferdige med å spise og stjeler hvis du finner på å snu ryggen til maten din og hun mener du er forsynt. Så lenge vi sitter og spiser nøyer hun seg med å stirre. Kontakt er flott. Gjerne med haka over tallerkenen om hun får lov. Scilos ligger på gulvet og venter på at det skal komme noe ramlende, men han ville aldri nedverdige seg til å grine for maten, eller ligge og stirre. Han bare er der. Står det et yoghurtbeger eller noe på bordet når du går på do, er det likevel ikke der når du kommer opp igjen. Han er litt sånn skinnhellig. Igrunnen er det ingen som får lov til å tigge. De har ikke spurt. Mora mi er dement, så når vi er der sitter de som tente lys ved plassen hennes. Til frokost smører hun skiver med leverpostei og glemmer at hun nettopp har gjort det, så det blir gjerne både to og tre skiver på hver. De er jo ikke så dumme at de sier at de har fått. Jeg har gitt opp å oppdra den gamle damen, så jeg setter igrunnen bare grensen ved smør. Det får hun ikke lov å ta på skiva. Vi går veldig lange turer når vi er der, så de har sikkert godt av den ekstra energien.

Skrevet

Bajnok tagg (?) ikke før, men så bodde vi på rom under VAW '09 med en person som godt vet hvem hun selv er( :whistle: ) som da lærte han å tigge. Har rett og slett ikke orket å lære det av han igjen.. Blir det for plagsomt blir han sendt i buret...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg hater kanten på pizzaen, og synes det er supergreit å kunne stappe den i kjeften på en hund i nærheten.. ;) Har faktisk tabbet meg totalt ut en gang, når jeg hev et halvt pizzastykke på gulvet hos en kompis, mens hunden var hjemme... Usj.. Med andre ord oppfordrer jeg til tigging, fordi jeg synes maten stort sett er kjip selv.. Haha...

Skrevet

Både ja og nei... Jeg syns ikke det er noe særlig å ha en hund som nærmest sitter/står/ligger over meg hver gang jeg spiser bare fordi den tror den kanskje muligens kan få noe. Med Jaily har jeg gjort det sånn at jeg krever en viss avstand når jeg spiser eller lager mat (også litt av praktiske hensyn, å snuble rundt i schäferben mens jeg lager mat er irriterende), men så lenge den overholdes kan hun gjøre hva hun vil. Om hun tigger, sovner, går sin vei eller gjør andre ting bryr jeg meg ikke om.

Forøvrig ikke snakk om store avstanden jeg krever. Er vel en 2-3 meters "sikkerhetssone" rundt meg som jeg ønsker å opprettholde...

(Denne ordningen har forøvrig også litt med at når jeg er sulten har jeg litt kortere lunte enn ett gjennomsnittlig lemen.... :ahappy: )

Skrevet

Nei, aldri. Synes det er fryktelig ufint og ubehagelig at dyret stirrer når jeg spiser, så tigging er ikke-forekommende her. Hun har aldri fått noe uten å jobbe for det, og hun får ikke gå inn på kjøkkenet (har åpen løsning så har innført "usynlige-muren"systemet, som fungerer utmerket!). Det er veldig behagelig å kunne ha hunden sovende på fanget mens jeg spiser middagen foran tv'en, hun ser ikke på maten engang. Og hun rører ikke tallerkenens innhold selv om jeg går på do og maten står på stuebordet innen hennes rekkevidde.

Og sånn vil jeg ha det! :ahappy:

Skrevet

tigging er nokså fy-fy her ja. Når jeg er sulten vil jeg spise maten min i fred og ro uten hunder som står oppi meg og glor. De kan godt få ligge/sitte ved siden av meg sålenge de ikke viser interesse for maten min. Felix har jeg blitt strengere med,for han har nå lært seg å tigge med lydeffekter,og den synes jeg er veldig veldig ufin. :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...