Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase?


SiriEveline

Recommended Posts

Hva kan jeg tilby en hund:

Mosjon: En daglig tur på 1-2timer, i tillegg kommer 2++ lufteturer. Jeg vil også delta på minst to treninger med lydighet/agility/spor i uken. Hunden vil også ha en god lekekamerat, og friareal rett ved gjør at de kan løpe av seg futt der.

Hva ser jeg etter?

Størrelse: Middels-stor

Pels: Lettstelt, gjerne korthåret eller sånn ullpels.

Aktivitetsbehov: Middels

Bruksområder: Lydighet, agility og spor (evt. Litt snørekjøring om vinter og sykling om sommer). Og utstilling, men det blir bare for gøy!

Ønsker: Jeg ønsker en lettlært hund, som tar bra kontakt under lydighetstrening. Det er også viktig at den kan trenes til å være løs. Ønsker også en hund som syntes svømming er gøy, men det er absolutt ikke noe must. Siden jeg bor i leilighet ønsker jeg ikke en bjeffete/gneldrete hund. En annen ting er, at jeg kunne tenke meg er at det er mer en “endameshund“.

Helse: Her vil jeg garantert heller prioritere en rase med lite sykdommer.

Har fått opp følgende raser på Canis-rasevelger: (med litt forskjellige “innstillinger”)

Her er noen raser jeg fikk opp, som jeg også allerede har vurdert:

Dalmatiner - (alltid ønsket meg en dalmatiner, men vet ikke hvordan den passer meg)

Lapsk vallhund - (virker som en super rase, spørsmålet er hvor mye bjeffing det er)

Collie korthåret - (et nytt innslag, som jeg liker veldig godt, men kan lite om dem)

Pinscher - (trenger mer info om denne)

Rhodesian Ridgeback - (føler at den kun er selskapshund, ser lite av den ellers)

Her er raser jeg fikk opp som jeg har sett lite på/vet lite om:

Kooikerhund - (for så vidt en fin hund jeg har vurdert, men ikke helt det jeg ser etter)

Norsk buhund - (tja, denne vet jeg lite om, ville den passet meg?)

Shiba - (samme som over)

Manchester terrier - (samme som over)

Dansk/svensk gårdshund - (fin hund, men vil ha noe større)

Islandsk Fårehund - (har skjønt at de lett får separasjonsangst)

I tillegg har jeg sett på:

Langhåret vorsther - (ulempe er jaktinnstinkt)

Grosser Munsterlander - (samme som over)

Canaan hund - (virker jo som en veldig fin hund)

Dobermann - (liker at den er pen, og korthåret.. Ellers vet jeg lite om den)

Kom gjerne med andre alternativer, det er fortsatt en stund til jeg skal gå til anskaffelse. Jeg vil bare finne ut så mye som mulig om rasen før jeg virkelig bestiller valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er en del lyd generelt i lapphunder. Men det er jo inviduelt, jeg skjenner en haug med svenske og finske lapphunder, ikke så mange lapske. Men en del lyd i dem. Men fine hunder er de!

Ellers tror jeg korthårscollie kanskje hadde vært noe for deg, anbefaler deg å kikke videre. Kankje sende en pm til "Kite" her inne. Ville også anbefalt deg å kikke litt nærmere på Dalmantinerer (noe "Lola Pagola" her inne sikkert hjelper til med :))

Lurt å tenke seg godt om før man skal ha en ny valp ja. Med tanke på både rase og oppdretter man velger ;) Er i samme prossess selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved første øyekast ville jeg sett nærmere på Dalmatiner, Korthårscollie og kanskje Doberman? Nå har jeg ikke personlig erfaring med noen av rasene, men etter det inntrykket jeg har fått av rasene vil jeg tro at de kunne passet :)

Ville nok styrt unna hunder med mye jakt, om ikke du skal bruke det. Jeg har det nå, og må si at jeg gleder meg til å få en hund som har mindre ;) Er ikke noe stort problem, bare litt mer jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved første øyekast ville jeg sett nærmere på Dalmatiner, Korthårscollie og kanskje Doberman? Nå har jeg ikke personlig erfaring med noen av rasene, men etter det inntrykket jeg har fått av rasene vil jeg tro at de kunne passet ;)

Ville nok styrt unna hunder med mye jakt, om ikke du skal bruke det. Jeg har det nå, og må si at jeg gleder meg til å få en hund som har mindre :) Er ikke noe stort problem, bare litt mer jobb.

Ja, det er jo vanskeligere å få dem til å bli med løse på tur osv. Jeg har fordelen at mine foreldre (og lillesøster) jakter, så hunden ville jo kunne blitt med dem på jakt og fått dekket behovene sine der (de hadde blitt kjempeglad). Men jeg kjøper jo hund til meg selv!

Ellers får jeg vel egentlig styre unna lapphundene da. Vil jo helst kunne trene hunden til å bli bortimot lydløs. Hun jeg har nå (phalene) gneldrer ikke eller noe. Kan boffe når går på tur i mørket og ser en skummel skygge, men det er ikke noe problem overhodet.

Korthårscollien syntes jeg virker veldig fin, det eneste jeg ikke "liker" er hodet på den, men jeg velger jo ikke hund kun etter utseende. Man blir jo glad i krabaten uansett hvordan den ser ut.

Er det noen som kan si hva forskjellen på collien og dalmatineren er? Altså er det mer treningsiver i collien? Hvordan er dalmatineren med mennesker/hunder, veldig sosial? Vet jo at det meste kan trenes frem, eller vekk.. men lurer på sånn generelt hva som er vanligst.

Og jakthundene kan vel egentlig strykes, med mindre jeg plutselig tar jegerprøven de nærmeste 5 årene!

Ellers, RR, er det noen som vet hvordan de er i bruk. Altså er det noen som har sett noen i lydighets- eller agilityringen??

Syntes også Canaanhunden er utrolig fin. Men det er jo så få av dem, hvordan ville de egnet seg til lydighet/agility? Er de spesielt lettlærte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan uttale meg litt om Manchester Terrieren;

Den oppfyller de fleste av kravene dine, men de har jakt i seg som kan gjøre løs-slipp LITT problematisk. Ikke noe verre enn at langline 1-2 år gjør susen, men f.eks her i Troms med reinsdyr og slikt på fjellet, så går Manch Terrieren til veninna mi med langline "just in case". Lite sykdommer, flott å trene med, herlig turhund, lite lyd om du gjør god research på linjene (kan være hundeaggresjon hos enkelte hunder, spesielt hannene), ikke veldig krevende, tilpasser seg godt. Stor hund i middels-stor kropp. Vanvittig glad på linje med Labrador, men mangler den "uhemmede" gleden til fremmedfolk. F.eks bryr ikke bikkja til veninna mi seg om folk på gata, men kommer jeg gående blir hun "labradorglad" :) Knallgod sporhund (sporer med mer ro og nøyaktighet enn labradoren min), knallflink i lydighet (men eieren er attpåtil knallflink å trene/motivere, så det har nok litt med det også å gjøre ;) ), med på toppturer og har enorm spenst for f.eks agility. Stort potensiale til å lære "tulletriks" og sirkuskunster.

Anbefaler Celtic Circle kennelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan uttale meg litt om Manchester Terrieren;

Den oppfyller de fleste av kravene dine, men de har jakt i seg som kan gjøre løs-slipp LITT problematisk. Ikke noe verre enn at langline 1-2 år gjør susen, men f.eks her i Troms med reinsdyr og slikt på fjellet, så går Manch Terrieren til veninna mi med langline "just in case". Lite sykdommer, flott å trene med, herlig turhund, lite lyd om du gjør god research på linjene (kan være hundeaggresjon hos enkelte hunder, spesielt hannene), ikke veldig krevende, tilpasser seg godt. Stor hund i middels-stor kropp. Vanvittig glad på linje med Labrador, men mangler den "uhemmede" gleden til fremmedfolk. F.eks bryr ikke bikkja til veninna mi seg om folk på gata, men kommer jeg gående blir hun "labradorglad" :) Knallgod sporhund (sporer med mer ro og nøyaktighet enn labradoren min), knallflink i lydighet (men eieren er attpåtil knallflink å trene/motivere, så det har nok litt med det også å gjøre ;) ), med på toppturer og har enorm spenst for f.eks agility. Stort potensiale til å lære "tulletriks" og sirkuskunster.

Anbefaler Celtic Circle kennelen.

Det hørtes jo ut som en flott rase. Ja driver jo litt med freestyle ved siden av, glemte å si det i emnebeskrivelsen. Skal sjekke ut den mer, og takk for at du oppga en kennel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du nevnte dobermann, må jeg svare. Du ønsker en hund med middels aktivitetsnivå? Da må du stryke dobber. De har et stort aktivitetsnivå. Så hvis du ønsker en slik hund, må du bruke mye tid på hund. Jeg tror jeg heller ville satset på pincher da. De virker hakket bedre sånn aktivitetsmessig, selv om jeg ikke kjenner sååå godt til rasen.

Men alikevel er dobber korthåret, lettstelt, veldig bra å trene lydighet med (og andre ting), flott turhund og til trekk/sykkel. Kan godt være løs hvis den er trent på det, og knytter seg mye til eier. Men igjen, tror mange ikke er klar over hvor krevende en slik kan være. Man bør ha erfaring og like å trene hund eller være i mye aktivitet.

Itillegg er rasene du nevner veldig ulike gemyttmessig, så der kommer også an på hva du liker. (ukomplisert, sta, myk, enkel, tøff osv osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. har tidligere sett på Toller. Så det er absolutt en hund jeg kan føye på listen. Eneste er jo at de har litt lang pels, men de er vel ganske lettstelte?

En nabo/venn har en toller så jeg har jo fått sett litt til dem, pluss at jeg har sett noen på treninger noen ganger. Men hvordan er de å trene? Er det veldig forskjellig fra linje til linje?

Og takk djervekvinnen. Da får jeg nesten stryke Dobermann, det er ikke det at jeg ikke kunne ordnet sånn at jeg hadde hatt tid. Som du ser, så har jeg ganske mye å tilby en hund. Men jeg vil heller ha en hund som får mer morsjon enn den trenger, enn en som får akkurat passe. Dessuten er det vel kanskje mye jobb med dem i valpe-unghundfasen? Men utrolig vakre er de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo ut som en flott rase. Ja driver jo litt med freestyle ved siden av, glemte å si det i emnebeskrivelsen. Skal sjekke ut den mer, og takk for at du oppga en kennel!

Den passer helt ypperlig til Freestyle vil jeg tro, både fordi den er så spenstig og har en fin størrelse til ting som hoppe igjennom ring av armene dine, hopper opp på rygg og leker ryggsekk, kan hoppe rett opp og ned etc :) Vel og merke er rasens faktiske gode helse, veldig lite "spesialsykdommer" som de er utsatte for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med langhåret collie? Collien vår krever omtrent ikke pelsstell. Har aldri fått en eneste floke, er supersnill og er med på det som skjer. Han kan være med på aktiviteter i flere timer, men han kan også ta det helt med ro et par dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med langhåret collie? Collien vår krever omtrent ikke pelsstell. Har aldri fått en eneste floke, er supersnill og er med på det som skjer. Han kan være med på aktiviteter i flere timer, men han kan også ta det helt med ro et par dager.

Hun var jo ute etter en korthåret hund da.

Og har sett på kortisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner ja...

Du får nok ikke en utpreget endameshund iallefall, min elsker alt og alle, men selvsagt meg litt mer da, han vet jo hvem eieren er. Veldig sosial, veldig glad i andre hunder og mennesker, mamma trodde han ble spesielt glad da han så henne igjen, helt til hun så hvordan han var med fremmede og.

Noe vokt. Akkurat passe for meg, føler meg trygg. Dette er varierer fra individ til individ, noen har ikke vokt i det hele tatt, mens min har endel.

Jeg synes heller ikke dalmatiner går under middels aktivitetsbehov, men er jo også hva man gjør det til. Hvis du vil konkurrere i LP og sånn er det såklart ikke umulig med en dalmis, men en hel del tålmodighet må til, humor, og man må klare å holde den motivert, kan lett bli lei og kjede seg. Det er kanskje ikke rasen man velger om man vil nå langt, centimeterlydighet er ikke greia her. Men såklart, ingenting er umulig. Ingen tvil om at en dalmatiner trives med spor, agility osv... men det gjør jo de fleste hunder og da. Men som sagt, dette er ikke rasen som utmerker seg i noe av dette.

Som dobermann er det også mye jobb med dem i valpe og unghundsfasen, kan nok gi litt grå hår. Men akk så herlige :)

Har ikke erfaring med collie, så kan ikke si noe om forskjellene der, annet enn jeg vil tro at en collie kanskje vil være lettere å trene lp med enn dalmis.

Jeg synes også pincher høres ut som et godt alternativ, litt mindre og lettere, vil tro at en pincher og en phalene vil ha mer utbytte av hverandre i lek og. Jeg tror nok iallefall en annen rase ville passet deg bedre, men nå kjenner jeg deg ikke heller da :lol:

Nå hørtes jeg kanskje negativ ut til dalmatineren, det er jeg overhodet ikke, jeg har definitivt funnet min rase, og det er kanskje jeg som blir lett utålmodig og lei,men hvis jeg skulle trent til konkurranse ville jeg kanskje blitt en smule frustrert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner ja...

Du får nok ikke en utpreget endameshund iallefall, min elsker alt og alle, men selvsagt meg litt mer da, han vet jo hvem eieren er. Veldig sosial, veldig glad i andre hunder og mennesker, mamma trodde han ble spesielt glad da han så henne igjen, helt til hun så hvordan han var med fremmede og.

Noe vokt. Akkurat passe for meg, føler meg trygg. Dette er varierer fra individ til individ, noen har ikke vokt i det hele tatt, mens min har endel.

Jeg synes heller ikke dalmatiner går under middels aktivitetsbehov, men er jo også hva man gjør det til. Hvis du vil konkurrere i LP og sånn er det såklart ikke umulig med en dalmis, men en hel del tålmodighet må til, humor, og man må klare å holde den motivert, kan lett bli lei og kjede seg. Det er kanskje ikke rasen man velger om man vil nå langt, centimeterlydighet er ikke greia her. Men såklart, ingenting er umulig. Ingen tvil om at en dalmatiner trives med spor, agility osv... men det gjør jo de fleste hunder og da. Men som sagt, dette er ikke rasen som utmerker seg i noe av dette.

Som dobermann er det også mye jobb med dem i valpe og unghundsfasen, kan nok gi litt grå hår. Men akk så herlige :)

Har ikke erfaring med collie, så kan ikke si noe om forskjellene der, annet enn jeg vil tro at en collie kanskje vil være lettere å trene lp med enn dalmis.

Jeg synes også pincher høres ut som et godt alternativ, litt mindre og lettere, vil tro at en pincher og en phalene vil ha mer utbytte av hverandre i lek og. Jeg tror nok iallefall en annen rase ville passet deg bedre, men nå kjenner jeg deg ikke heller da :lol:

Nå hørtes jeg kanskje negativ ut til dalmatineren, det er jeg overhodet ikke, jeg har definitivt funnet min rase, og det er kanskje jeg som blir lett utålmodig og lei,men hvis jeg skulle trent til konkurranse ville jeg kanskje blitt en smule frustrert :)

Dalmatineren er jo herlig. Og kanskje det blir en på meg senere, men da må behovene min forandre seg litt tror jeg. Det er supert med en sånn beskrivelse av rasen sånn at jeg får vurdert den i forhold til hva jeg ser etter. Kunne jeg hatt alle rasene, så hadde jeg vel det. Hvert til sitt bruk. Men det hadde nok blitt litt slitsom med over 10 hunder! (ikke minst dyrt). Men har inntrykk av at korthårs collien er dalmatiner, men mer rettet mot mitt bruk.

Ellers er jo en Pinscher et godt alternativ. Må jo tenke på Tinka-frøkna også! Men hun har null problem med å leke med "onkel" Munsterlander, men det er jo hva man gjør det til!

Lagotto? Er det ikke det de der krøllete og morsomme hundene heter som begynner å bli mer og mer kjente nå. Før var de ganske skjeldne tror jeg.. Virker som de passer beskrivelsen din perfekt!

Veldig fine hunder, ligner litt på spansk vannhund også. Men dessverre er det MYE pelsstell, og en del klipping regner jeg med. For meg holder i lange baner med å klippe litt hårtuster på beina. Kan godt børste pelsen en gang i uken (sånn som Canaan hund og sånn), men det er jo noe man kan gjøre som en kosestund.

Der kommer et lite krav til. Jeg ønsker en hund som er skikkelig kosete. Litt motsatt av Tinka der, selvom jeg ikke tviler på at hun kommer til å bli mer kosete med årene. Men det er jo begrenset det også!

Men ser ut som jeg nå står igjen med:

Korthårs collie

Canaan hund - (har sendt litt mail til oppdrettere og sånn, for er vel ingen på sonen som har en?)

Pinscher

Manchester terrier - (her lurer jeg vel mest på hva som er forskjellen mellom denne og en pinscher)

Toller - (eneste er vel pelsen, men det er jo en super hund, lett å motivere med mat ikke sant?)

Jeg kan godt tenke meg å høre fra noen på sonen som har en av disse rasene. Kanskje ta et lite hundetreff for de som bor i Oslo/Akershus området (i nærheten av Bærum).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker dansk/svensk gårdshund men vil ha noe større, så er pinscher valget. :) Pinscher og manchesterterrieren har mye til felles. Hovedforskjellen ligger nok i gemyttet, der pinscheren er en del mykere, vil jeg si. MT er... vel, en terrier. :lol: Litt skarpere, og bjeffer nok litt mer. Begge er vakthunder og rottefangere, jeg tror MT har litt mer jaktinstinkt enn pinscheren, ihvertfall blant de jeg kjenner.

Pinscherklubben har jevnlige treff og et veldig aktivt og hjelpsomt forum. www.norskpinscherklubb.no

Du er ikke den første som har sammenligningen mellom MT og pinscher på lista. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker dansk/svensk gårdshund men vil ha noe større, så er pinscher valget. :) Pinscher og manchesterterrieren har mye til felles. Hovedforskjellen ligger nok i gemyttet, der pinscheren er en del mykere, vil jeg si. MT er... vel, en terrier. :lol: Litt skarpere, og bjeffer nok litt mer. Begge er vakthunder og rottefangere, jeg tror MT har litt mer jaktinstinkt enn pinscheren, ihvertfall blant de jeg kjenner.

Pinscherklubben har jevnlige treff og et veldig aktivt og hjelpsomt forum. www.norskpinscherklubb.no

Du er ikke den første som har sammenligningen mellom MT og pinscher på lista. :)

Men da er spørsmålet, DSG, MT og Pinscher. Hvordan er de som hund? Hva brukes de til (idag) utenom utstilling? Og hvordan gjør de det innenfor de forskjellige bruksområdene: agility, lydighet, freestyle, spor osv.

Og:

kan de gå løse?

bjeffer de mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er spørsmålet, DSG, MT og Pinscher. Hvordan er de som hund? Hva brukes de til (idag) utenom utstilling? Og hvordan gjør de det innenfor de forskjellige bruksområdene: agility, lydighet, freestyle, spor osv.

Og:

kan de gå løse?

bjeffer de mye?

Jeg har vel besvart dette relativt greit i den første posten, for MT'en? :) Eller er det noe mer du lurer på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er spørsmålet, DSG, MT og Pinscher. Hvordan er de som hund? Hva brukes de til (idag) utenom utstilling? Og hvordan gjør de det innenfor de forskjellige bruksområdene: agility, lydighet, freestyle, spor osv.

Og:

kan de gå løse?

bjeffer de mye?

Jeg kjenner hunder av alle rasene som går rallylydighet og lydighet, er med på ski- og sykkelturer, og går agility. Siden jeg kjenner flere av pinscher og dsg kjenner jeg også hunder der som går spor, freestyle og ymse. Jeg vil si at potensialet til alle disse rasene er relativt likt. Sånn i teorien har nok terrieren mer kamplyst enn pinscherrasene, og har kanskje mer vakt, men individuelle forskjeller og miljø/trening kan fint jevne det ut...

Alle har jaktinstinkt og kan dermed finne på å stikke av, men pinscher og dsg er også vakt/gårdshunder og vil holde seg nært. Hvis jeg skulle valgt en av de tre på bakgrunn av løs-potensiale ville jeg valgt pinscher. Jeg tror også det er de som bjeffer minst, men ingen av dem er gneldrebikkjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel besvart dette relativt greit i den første posten, for MT'en? :) Eller er det noe mer du lurer på?

Jo absolutt. Veldig utfyllende svar!

Jeg kjenner hunder av alle rasene som går rallylydighet og lydighet, er med på ski- og sykkelturer, og går agility. Siden jeg kjenner flere av pinscher og dsg kjenner jeg også hunder der som går spor, freestyle og ymse. Jeg vil si at potensialet til alle disse rasene er relativt likt. Sånn i teorien har nok terrieren mer kamplyst enn pinscherrasene, og har kanskje mer vakt, men individuelle forskjeller og miljø/trening kan fint jevne det ut...

Alle har jaktinstinkt og kan dermed finne på å stikke av, men pinscher og dsg er også vakt/gårdshunder og vil holde seg nært. Hvis jeg skulle valgt en av de tre på bakgrunn av løs-potensiale ville jeg valgt pinscher. Jeg tror også det er de som bjeffer minst, men ingen av dem er gneldrebikkjer.

Pinscheren virker isåfall kanskje som det beste alternativet. Men jeg vet ikke helt hvor bra den knytter seg til eieren sin, i forhold til mennesker generelt. Føler kanskje at den også er litt liten, men har jo møtt en og de er jo ikke små akkurat.

Men ønsker jo da en litt mer "reservert" hund. Altså en som knytter seg spesielt til en person og ikke løper bort til enhver annet menneske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ser det ut som om Korthårs Collien kan passe meg bra. Driver allerede og ser på oppdrettere osv.

Canaanhund står fortsatt på listen, men jeg føler at jeg har lite informasjon om den. Men venter som sagt svar fra en oppdretter som kanskje kan gi meg litt perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...