Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Vi er jo liksom to som har hundene sammen, men ærlig talt så ser jeg ikke for meg at gubben kommer til å trives med masse pelsstell. Kanskje Pippin kunne blitt hos gubben, og Symra kunne flyttet til Sara? Sara har sagt at hun vil ha en beardis en gang. Men det er jo ikke sikkert at det passer for Sara akkurat når jeg dør ( :ahappy: ), man trenger bil og litt plass.

Hvis det ikke passer for Sara, tror jeg helt sikkert at oppdretteren tar henne tilbake. (Men staaaakars lille Symreblomst som er så mammadalt ... :ahappy: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Uff, det er vondt å tenke på det.... Jeg har snakket med mine foreldre om at hvis jeg faller bort skal de ta hunden. Den skal IKKE omplasseres til hvemsomhelst. Nå eier jo jeg og Morten Dina sammen, så hvis bare jeg dør tar han henne. Hvis begge dør, ja da blir det enten mamma og pappa, eller venninne (en av to :ahappy: ) som får henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er jo del-eier på Kee-Kee sammen med Yodel/Liv-Irene, så hun ville nok tatt seg av henne på best mulig måte tenker jeg. Jeg hadde faktisk bekymret meg mer for kattene, hvem som skulle ha tatt dem, selv om det nok hadde blitt ordnet på best mulig måte det også. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at Emma hadde blitt værende hos samboeren min. My ville jeg helst sett at hadde blitt sendt tilbake til sverige til oppdretteren sin, og forhåpentligvis få et godt liv videre der eller bli omplassert til noen som ønsker seg en aktiv familiehund og/eller treningskamerat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at Emma hadde blitt værende hos samboeren min. My ville jeg helst sett at hadde blitt sendt tilbake til sverige til oppdretteren sin, og forhåpentligvis få et godt liv videre der eller bli omplassert til noen som ønsker seg en aktiv familiehund og/eller treningskamerat :lol:

My kan sendes hit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - vet ikke. Er liksom ikke komfortabel med å overlate Kahlo til mamma, kanskje bror? Men oppdretter hadde sikkert funnet nytt hjem til henne, eller sjefen eller treningsvenner av eier til kullbror eller... Neste hund kommer nok fra en oppdretter som vil ta den tilbake eller omplassere den uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi stryker med så må vel Charlie avlives. Det norske lovverk er så provoserende uintelligent når det gjelder akkurat det der at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Men han hadde sannsynligvis endt opp sammen en eller annen del av svigerfamilien tenker jeg, på tross av idiotisk lovtekst. Charlie er piece of cake å omplassere. Han er så enkel at det er komisk, og han hadde blitt en fantastisk familiehund med noen som har unger for eksempel. Bror til sambo hadde vært ypperlig sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen nå men regner med at hunden ville blitt omplassert og syntes i grunnen det er bra for ingen i nærmeste familie er i stand til å ta seg ordentlig av en jakt hund som forhåpentlig vis kommer innen et halvår

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånt jeg helst ikke vil tenke på, men om det verste skulle skje vil nok samboeren min helst beholde hundene. Problemet er jo at han begynner å jobbe på sjøen om et par år, og det lar seg vanskelig kombinere med hund... Eddie er grei nok å plassere bort i perioder, men jeg lurer på om jeg ikke fra det hinsidige måtte ødelagt fremtidsplanene til Raksha ved å få Blade sendt dit på permanent basis :) det er ihvertfall det jeg hadde villet. Så du får bare be om at jeg holder meg i live, Rak *flire* ta det som en tillitserklæring!

Ellers regner jeg med at oppdretter hadde tatt han tilbake og funnet et godt hjem til krapylet :o

Om både jeg og sambo hadde strøket med ville nok oppdretteren til Eddie funnet et hjem til han, jeg ser ikke for meg at verken min mor eller søster kan ha han over tid.

Men egentlig ville jeg helst sendt begge til Rak da og... stakkars :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor hadde tatt ham :) Er teknisk sett hun som eiger ham også så. Om vi begge skulle forsvinne ville nokk min tantes samboer tatt ham kanskje. Grøsses bare med tanken på hvilken videre oppdragelse han hadde fått der. Ellers ville kanskje min far tatt ham, han er tross alt et hundemenneske, han bare vet det ikke enda :) Oppdretter hadde kanskje tatt ham tilbake og omplasert han, men tror helder han blir omplasert her oppe av slekt en å bli sent til sandnes for så å bli omplasert der av oppdretter. :o

Og mine besteforeldre er jo svært glade i ham da, men de begynder å dra på åra og det spørs hvor lenge de klarer å være så aktive som de helst vil være og er. Men de er nok det beste valget og de mest sannsynlige om noe skulle skje med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis både jeg og sambo går bort vil jeg tro at oppdretter tar seg av Lucha (AB) og finner nytt hjem til henne.

(eller hun har jo en Gudmor, så jeg vil tro hun ville ha en finger med i spillet :)

Men oppdrettere bør kanskje tilby seg å komme på banen i en slik situasjon.

Bastian er gammel og grå - regner med pappa eller noe sånn tar seg av han som er verdens enkleste hund å ha i hus, og dessuten ikke har altfor mange år igjen.. Hadde ikke tilgitt familien hvis han havnet på finn.no!

Ps. Mari - jeg hadde nok hjulpet til å smuglet charlie avgårde til et nytt hjem :) ingen stat får komme her og kommer her altså!

lille stinky poo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånt jeg helst ikke vil tenke på, men om det verste skulle skje vil nok samboeren min helst beholde hundene. Problemet er jo at han begynner å jobbe på sjøen om et par år, og det lar seg vanskelig kombinere med hund... Eddie er grei nok å plassere bort i perioder, men jeg lurer på om jeg ikke fra det hinsidige måtte ødelagt fremtidsplanene til Raksha ved å få Blade sendt dit på permanent basis :o det er ihvertfall det jeg hadde villet. Så du får bare be om at jeg holder meg i live, Rak *flire* ta det som en tillitserklæring!

Ellers regner jeg med at oppdretter hadde tatt han tilbake og funnet et godt hjem til krapylet :)

Om både jeg og sambo hadde strøket med ville nok oppdretteren til Eddie funnet et hjem til han, jeg ser ikke for meg at verken min mor eller søster kan ha han over tid.

Men egentlig ville jeg helst sendt begge til Rak da og... stakkars :o

Klart begge skal til meg! Men, kan du testamentere tanksen også da? Så jeg har plass til dem? :)

Og dermed er K testamentert til å bli den onde store/lillesøstern til Blade og Eddie om uhellet skulle være ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart begge skal til meg! Men, kan du testamentere tanksen også da? Så jeg har plass til dem? :o

Og dermed er K testamentert til å bli den onde store/lillesøstern til Blade og Eddie om uhellet skulle være ute.

Gubben var ikke helt enig i det med tanksen, nei :) delt omsorg for den og, kanskje? At den følger hundene?

Wee, snuser til meg! Eh, men jeg håper jo selvsagt du ikke faller fra da :)

Det er godt vi fikk avklart hva som skjer med kattene hvis gubben dævver også, synes jeg. At om du ikke vil ha dem er det en annen som får dem. Trenger hun få vite om det på forhånd tror du? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben var ikke helt enig i det med tanksen, nei :) delt omsorg for den og, kanskje? At den følger hundene?

Wee, snuser til meg! Eh, men jeg håper jo selvsagt du ikke faller fra da :o

Det er godt vi fikk avklart hva som skjer med kattene hvis gubben dævver også, synes jeg. At om du ikke vil ha dem er det en annen som får dem. Trenger hun få vite om det på forhånd tror du? ;)

Delt omsorg for tanksen - hmh. Jooo - men må nesten følge Blade den da? Eddisen får liksom plass i en vanlig bil han.

Ingen planer om å ta kvelden jeg - men greit å ha orden i sakene. Snusern blir glad for det hun. :)

Nææææsj, hva skal hun vite om det for? Morsom overraskelse det, bare. To fra eller til? :D:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg dør vil Vegard ha begge, om ikke Zima sin eier vil ha henne tilbake (da hadde Vegard blitt lei seg). Hvis begge dør ... Hmm ... Da går selvsagt zimzim tilbake til eier, hvis ikke hun vil ha henne, så vil pappa ha henne. Knott er vanskeligere, hun måtte være hos noen som ville gitt henne et aktivt liv, som ville sett når nok er nok ift skulderskaden, og som har en god porsjon humor. Hun trives godt med å ikke være alenehund, med å ikke være altfor mye alene hjemme, og med masse kos og nærhet. Kanskje "Kahlo" eller Miriam ville hatt henne? Eller Gråtass? :) Nei, må holde meg i live for lille insektet mitt, hun må få være her hos meg hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hørte akkurat om et tilfelle i forrrige uke:

Altså et gammelt menneske og en gammel hund, ingen arvinger, eller testamentarisk føring for hva som skulle skje med hunden. Helsevesenet, som er til stede når mennesket dør, varsler politiet, som henter hunden og plasserer den på en kennel der de ellers plasserer sine "innkomne hunder" av noe slag. Kennelen kontakter en omplasseringsinstitusjon som også fungerer som et permanent "siste hjem" for gamle hunder. Hunden kommer dit. Den hadde vel kommet til omplassering om den hadde vært ung. Hvis det ikke finnes midler i boet, er det nok staten som betaler, på samme måte som ved begravelse "på vegne av venner" , som det kalles.

Slike spørsmål kan jamen få en annen en til å tenke to ganger om både det ene og det andre.

Hva for eksempel omplasseringsinstitusjoner som har med i kontrakten at hunden skal tilbake dit om eieren blir syk/dør? Skriver man under for fort? - for hvis slekt/venner/v testament eller samboerkontrakt,eller naturlige arvinger gjerne vil ha hunden, så er det jo mot arveloven faktisk!

Det virker jo ansvarlig å være så bekymret for hundens velferd, på den annen side kan man stygt si at de sikrer seg "å tjene penger på bikkja" en gang til. Omplasseringsgebyrer er ofte ikke SÅ lave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg dør vil Vegard ha begge, om ikke Zima sin eier vil ha henne tilbake (da hadde Vegard blitt lei seg). Hvis begge dør ... Hmm ... Da går selvsagt zimzim tilbake til eier, hvis ikke hun vil ha henne, så vil pappa ha henne. Knott er vanskeligere, hun måtte være hos noen som ville gitt henne et aktivt liv, som ville sett når nok er nok ift skulderskaden, og som har en god porsjon humor. Hun trives godt med å ikke være alenehund, med å ikke være altfor mye alene hjemme, og med masse kos og nærhet. Kanskje "Kahlo" eller Miriam ville hatt henne? Eller Gråtass? :whistle: Nei, må holde meg i live for lille insektet mitt, hun må få være her hos meg hun.

Oi, denne har jeg ikke sett - men er alltids en plass til et lite insekt her om det skulle bli behov. Kahlo hadde digget henne som storesøster. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...