Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Vi er jo liksom to som har hundene sammen, men ærlig talt så ser jeg ikke for meg at gubben kommer til å trives med masse pelsstell. Kanskje Pippin kunne blitt hos gubben, og Symra kunne flyttet til Sara? Sara har sagt at hun vil ha en beardis en gang. Men det er jo ikke sikkert at det passer for Sara akkurat når jeg dør ( :ahappy: ), man trenger bil og litt plass.

Hvis det ikke passer for Sara, tror jeg helt sikkert at oppdretteren tar henne tilbake. (Men staaaakars lille Symreblomst som er så mammadalt ... :ahappy: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Uff, det er vondt å tenke på det.... Jeg har snakket med mine foreldre om at hvis jeg faller bort skal de ta hunden. Den skal IKKE omplasseres til hvemsomhelst. Nå eier jo jeg og Morten Dina sammen, så hvis bare jeg dør tar han henne. Hvis begge dør, ja da blir det enten mamma og pappa, eller venninne (en av to :ahappy: ) som får henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er jo del-eier på Kee-Kee sammen med Yodel/Liv-Irene, så hun ville nok tatt seg av henne på best mulig måte tenker jeg. Jeg hadde faktisk bekymret meg mer for kattene, hvem som skulle ha tatt dem, selv om det nok hadde blitt ordnet på best mulig måte det også. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at Emma hadde blitt værende hos samboeren min. My ville jeg helst sett at hadde blitt sendt tilbake til sverige til oppdretteren sin, og forhåpentligvis få et godt liv videre der eller bli omplassert til noen som ønsker seg en aktiv familiehund og/eller treningskamerat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at Emma hadde blitt værende hos samboeren min. My ville jeg helst sett at hadde blitt sendt tilbake til sverige til oppdretteren sin, og forhåpentligvis få et godt liv videre der eller bli omplassert til noen som ønsker seg en aktiv familiehund og/eller treningskamerat :lol:

My kan sendes hit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - vet ikke. Er liksom ikke komfortabel med å overlate Kahlo til mamma, kanskje bror? Men oppdretter hadde sikkert funnet nytt hjem til henne, eller sjefen eller treningsvenner av eier til kullbror eller... Neste hund kommer nok fra en oppdretter som vil ta den tilbake eller omplassere den uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi stryker med så må vel Charlie avlives. Det norske lovverk er så provoserende uintelligent når det gjelder akkurat det der at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Men han hadde sannsynligvis endt opp sammen en eller annen del av svigerfamilien tenker jeg, på tross av idiotisk lovtekst. Charlie er piece of cake å omplassere. Han er så enkel at det er komisk, og han hadde blitt en fantastisk familiehund med noen som har unger for eksempel. Bror til sambo hadde vært ypperlig sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen nå men regner med at hunden ville blitt omplassert og syntes i grunnen det er bra for ingen i nærmeste familie er i stand til å ta seg ordentlig av en jakt hund som forhåpentlig vis kommer innen et halvår

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånt jeg helst ikke vil tenke på, men om det verste skulle skje vil nok samboeren min helst beholde hundene. Problemet er jo at han begynner å jobbe på sjøen om et par år, og det lar seg vanskelig kombinere med hund... Eddie er grei nok å plassere bort i perioder, men jeg lurer på om jeg ikke fra det hinsidige måtte ødelagt fremtidsplanene til Raksha ved å få Blade sendt dit på permanent basis :) det er ihvertfall det jeg hadde villet. Så du får bare be om at jeg holder meg i live, Rak *flire* ta det som en tillitserklæring!

Ellers regner jeg med at oppdretter hadde tatt han tilbake og funnet et godt hjem til krapylet :o

Om både jeg og sambo hadde strøket med ville nok oppdretteren til Eddie funnet et hjem til han, jeg ser ikke for meg at verken min mor eller søster kan ha han over tid.

Men egentlig ville jeg helst sendt begge til Rak da og... stakkars :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor hadde tatt ham :) Er teknisk sett hun som eiger ham også så. Om vi begge skulle forsvinne ville nokk min tantes samboer tatt ham kanskje. Grøsses bare med tanken på hvilken videre oppdragelse han hadde fått der. Ellers ville kanskje min far tatt ham, han er tross alt et hundemenneske, han bare vet det ikke enda :) Oppdretter hadde kanskje tatt ham tilbake og omplasert han, men tror helder han blir omplasert her oppe av slekt en å bli sent til sandnes for så å bli omplasert der av oppdretter. :o

Og mine besteforeldre er jo svært glade i ham da, men de begynder å dra på åra og det spørs hvor lenge de klarer å være så aktive som de helst vil være og er. Men de er nok det beste valget og de mest sannsynlige om noe skulle skje med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis både jeg og sambo går bort vil jeg tro at oppdretter tar seg av Lucha (AB) og finner nytt hjem til henne.

(eller hun har jo en Gudmor, så jeg vil tro hun ville ha en finger med i spillet :)

Men oppdrettere bør kanskje tilby seg å komme på banen i en slik situasjon.

Bastian er gammel og grå - regner med pappa eller noe sånn tar seg av han som er verdens enkleste hund å ha i hus, og dessuten ikke har altfor mange år igjen.. Hadde ikke tilgitt familien hvis han havnet på finn.no!

Ps. Mari - jeg hadde nok hjulpet til å smuglet charlie avgårde til et nytt hjem :) ingen stat får komme her og kommer her altså!

lille stinky poo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånt jeg helst ikke vil tenke på, men om det verste skulle skje vil nok samboeren min helst beholde hundene. Problemet er jo at han begynner å jobbe på sjøen om et par år, og det lar seg vanskelig kombinere med hund... Eddie er grei nok å plassere bort i perioder, men jeg lurer på om jeg ikke fra det hinsidige måtte ødelagt fremtidsplanene til Raksha ved å få Blade sendt dit på permanent basis :o det er ihvertfall det jeg hadde villet. Så du får bare be om at jeg holder meg i live, Rak *flire* ta det som en tillitserklæring!

Ellers regner jeg med at oppdretter hadde tatt han tilbake og funnet et godt hjem til krapylet :)

Om både jeg og sambo hadde strøket med ville nok oppdretteren til Eddie funnet et hjem til han, jeg ser ikke for meg at verken min mor eller søster kan ha han over tid.

Men egentlig ville jeg helst sendt begge til Rak da og... stakkars :o

Klart begge skal til meg! Men, kan du testamentere tanksen også da? Så jeg har plass til dem? :)

Og dermed er K testamentert til å bli den onde store/lillesøstern til Blade og Eddie om uhellet skulle være ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart begge skal til meg! Men, kan du testamentere tanksen også da? Så jeg har plass til dem? :o

Og dermed er K testamentert til å bli den onde store/lillesøstern til Blade og Eddie om uhellet skulle være ute.

Gubben var ikke helt enig i det med tanksen, nei :) delt omsorg for den og, kanskje? At den følger hundene?

Wee, snuser til meg! Eh, men jeg håper jo selvsagt du ikke faller fra da :)

Det er godt vi fikk avklart hva som skjer med kattene hvis gubben dævver også, synes jeg. At om du ikke vil ha dem er det en annen som får dem. Trenger hun få vite om det på forhånd tror du? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben var ikke helt enig i det med tanksen, nei :) delt omsorg for den og, kanskje? At den følger hundene?

Wee, snuser til meg! Eh, men jeg håper jo selvsagt du ikke faller fra da :o

Det er godt vi fikk avklart hva som skjer med kattene hvis gubben dævver også, synes jeg. At om du ikke vil ha dem er det en annen som får dem. Trenger hun få vite om det på forhånd tror du? ;)

Delt omsorg for tanksen - hmh. Jooo - men må nesten følge Blade den da? Eddisen får liksom plass i en vanlig bil han.

Ingen planer om å ta kvelden jeg - men greit å ha orden i sakene. Snusern blir glad for det hun. :)

Nææææsj, hva skal hun vite om det for? Morsom overraskelse det, bare. To fra eller til? :D:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg dør vil Vegard ha begge, om ikke Zima sin eier vil ha henne tilbake (da hadde Vegard blitt lei seg). Hvis begge dør ... Hmm ... Da går selvsagt zimzim tilbake til eier, hvis ikke hun vil ha henne, så vil pappa ha henne. Knott er vanskeligere, hun måtte være hos noen som ville gitt henne et aktivt liv, som ville sett når nok er nok ift skulderskaden, og som har en god porsjon humor. Hun trives godt med å ikke være alenehund, med å ikke være altfor mye alene hjemme, og med masse kos og nærhet. Kanskje "Kahlo" eller Miriam ville hatt henne? Eller Gråtass? :) Nei, må holde meg i live for lille insektet mitt, hun må få være her hos meg hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hørte akkurat om et tilfelle i forrrige uke:

Altså et gammelt menneske og en gammel hund, ingen arvinger, eller testamentarisk føring for hva som skulle skje med hunden. Helsevesenet, som er til stede når mennesket dør, varsler politiet, som henter hunden og plasserer den på en kennel der de ellers plasserer sine "innkomne hunder" av noe slag. Kennelen kontakter en omplasseringsinstitusjon som også fungerer som et permanent "siste hjem" for gamle hunder. Hunden kommer dit. Den hadde vel kommet til omplassering om den hadde vært ung. Hvis det ikke finnes midler i boet, er det nok staten som betaler, på samme måte som ved begravelse "på vegne av venner" , som det kalles.

Slike spørsmål kan jamen få en annen en til å tenke to ganger om både det ene og det andre.

Hva for eksempel omplasseringsinstitusjoner som har med i kontrakten at hunden skal tilbake dit om eieren blir syk/dør? Skriver man under for fort? - for hvis slekt/venner/v testament eller samboerkontrakt,eller naturlige arvinger gjerne vil ha hunden, så er det jo mot arveloven faktisk!

Det virker jo ansvarlig å være så bekymret for hundens velferd, på den annen side kan man stygt si at de sikrer seg "å tjene penger på bikkja" en gang til. Omplasseringsgebyrer er ofte ikke SÅ lave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg dør vil Vegard ha begge, om ikke Zima sin eier vil ha henne tilbake (da hadde Vegard blitt lei seg). Hvis begge dør ... Hmm ... Da går selvsagt zimzim tilbake til eier, hvis ikke hun vil ha henne, så vil pappa ha henne. Knott er vanskeligere, hun måtte være hos noen som ville gitt henne et aktivt liv, som ville sett når nok er nok ift skulderskaden, og som har en god porsjon humor. Hun trives godt med å ikke være alenehund, med å ikke være altfor mye alene hjemme, og med masse kos og nærhet. Kanskje "Kahlo" eller Miriam ville hatt henne? Eller Gråtass? :whistle: Nei, må holde meg i live for lille insektet mitt, hun må få være her hos meg hun.

Oi, denne har jeg ikke sett - men er alltids en plass til et lite insekt her om det skulle bli behov. Kahlo hadde digget henne som storesøster. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...