Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Vi er jo liksom to som har hundene sammen, men ærlig talt så ser jeg ikke for meg at gubben kommer til å trives med masse pelsstell. Kanskje Pippin kunne blitt hos gubben, og Symra kunne flyttet til Sara? Sara har sagt at hun vil ha en beardis en gang. Men det er jo ikke sikkert at det passer for Sara akkurat når jeg dør ( :ahappy: ), man trenger bil og litt plass.

Hvis det ikke passer for Sara, tror jeg helt sikkert at oppdretteren tar henne tilbake. (Men staaaakars lille Symreblomst som er så mammadalt ... :ahappy: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Uff, det er vondt å tenke på det.... Jeg har snakket med mine foreldre om at hvis jeg faller bort skal de ta hunden. Den skal IKKE omplasseres til hvemsomhelst. Nå eier jo jeg og Morten Dina sammen, så hvis bare jeg dør tar han henne. Hvis begge dør, ja da blir det enten mamma og pappa, eller venninne (en av to :ahappy: ) som får henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er jo del-eier på Kee-Kee sammen med Yodel/Liv-Irene, så hun ville nok tatt seg av henne på best mulig måte tenker jeg. Jeg hadde faktisk bekymret meg mer for kattene, hvem som skulle ha tatt dem, selv om det nok hadde blitt ordnet på best mulig måte det også. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at Emma hadde blitt værende hos samboeren min. My ville jeg helst sett at hadde blitt sendt tilbake til sverige til oppdretteren sin, og forhåpentligvis få et godt liv videre der eller bli omplassert til noen som ønsker seg en aktiv familiehund og/eller treningskamerat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at Emma hadde blitt værende hos samboeren min. My ville jeg helst sett at hadde blitt sendt tilbake til sverige til oppdretteren sin, og forhåpentligvis få et godt liv videre der eller bli omplassert til noen som ønsker seg en aktiv familiehund og/eller treningskamerat :lol:

My kan sendes hit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - vet ikke. Er liksom ikke komfortabel med å overlate Kahlo til mamma, kanskje bror? Men oppdretter hadde sikkert funnet nytt hjem til henne, eller sjefen eller treningsvenner av eier til kullbror eller... Neste hund kommer nok fra en oppdretter som vil ta den tilbake eller omplassere den uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi stryker med så må vel Charlie avlives. Det norske lovverk er så provoserende uintelligent når det gjelder akkurat det der at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Men han hadde sannsynligvis endt opp sammen en eller annen del av svigerfamilien tenker jeg, på tross av idiotisk lovtekst. Charlie er piece of cake å omplassere. Han er så enkel at det er komisk, og han hadde blitt en fantastisk familiehund med noen som har unger for eksempel. Bror til sambo hadde vært ypperlig sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen nå men regner med at hunden ville blitt omplassert og syntes i grunnen det er bra for ingen i nærmeste familie er i stand til å ta seg ordentlig av en jakt hund som forhåpentlig vis kommer innen et halvår

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånt jeg helst ikke vil tenke på, men om det verste skulle skje vil nok samboeren min helst beholde hundene. Problemet er jo at han begynner å jobbe på sjøen om et par år, og det lar seg vanskelig kombinere med hund... Eddie er grei nok å plassere bort i perioder, men jeg lurer på om jeg ikke fra det hinsidige måtte ødelagt fremtidsplanene til Raksha ved å få Blade sendt dit på permanent basis :) det er ihvertfall det jeg hadde villet. Så du får bare be om at jeg holder meg i live, Rak *flire* ta det som en tillitserklæring!

Ellers regner jeg med at oppdretter hadde tatt han tilbake og funnet et godt hjem til krapylet :o

Om både jeg og sambo hadde strøket med ville nok oppdretteren til Eddie funnet et hjem til han, jeg ser ikke for meg at verken min mor eller søster kan ha han over tid.

Men egentlig ville jeg helst sendt begge til Rak da og... stakkars :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor hadde tatt ham :) Er teknisk sett hun som eiger ham også så. Om vi begge skulle forsvinne ville nokk min tantes samboer tatt ham kanskje. Grøsses bare med tanken på hvilken videre oppdragelse han hadde fått der. Ellers ville kanskje min far tatt ham, han er tross alt et hundemenneske, han bare vet det ikke enda :) Oppdretter hadde kanskje tatt ham tilbake og omplasert han, men tror helder han blir omplasert her oppe av slekt en å bli sent til sandnes for så å bli omplasert der av oppdretter. :o

Og mine besteforeldre er jo svært glade i ham da, men de begynder å dra på åra og det spørs hvor lenge de klarer å være så aktive som de helst vil være og er. Men de er nok det beste valget og de mest sannsynlige om noe skulle skje med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis både jeg og sambo går bort vil jeg tro at oppdretter tar seg av Lucha (AB) og finner nytt hjem til henne.

(eller hun har jo en Gudmor, så jeg vil tro hun ville ha en finger med i spillet :)

Men oppdrettere bør kanskje tilby seg å komme på banen i en slik situasjon.

Bastian er gammel og grå - regner med pappa eller noe sånn tar seg av han som er verdens enkleste hund å ha i hus, og dessuten ikke har altfor mange år igjen.. Hadde ikke tilgitt familien hvis han havnet på finn.no!

Ps. Mari - jeg hadde nok hjulpet til å smuglet charlie avgårde til et nytt hjem :) ingen stat får komme her og kommer her altså!

lille stinky poo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånt jeg helst ikke vil tenke på, men om det verste skulle skje vil nok samboeren min helst beholde hundene. Problemet er jo at han begynner å jobbe på sjøen om et par år, og det lar seg vanskelig kombinere med hund... Eddie er grei nok å plassere bort i perioder, men jeg lurer på om jeg ikke fra det hinsidige måtte ødelagt fremtidsplanene til Raksha ved å få Blade sendt dit på permanent basis :o det er ihvertfall det jeg hadde villet. Så du får bare be om at jeg holder meg i live, Rak *flire* ta det som en tillitserklæring!

Ellers regner jeg med at oppdretter hadde tatt han tilbake og funnet et godt hjem til krapylet :)

Om både jeg og sambo hadde strøket med ville nok oppdretteren til Eddie funnet et hjem til han, jeg ser ikke for meg at verken min mor eller søster kan ha han over tid.

Men egentlig ville jeg helst sendt begge til Rak da og... stakkars :o

Klart begge skal til meg! Men, kan du testamentere tanksen også da? Så jeg har plass til dem? :)

Og dermed er K testamentert til å bli den onde store/lillesøstern til Blade og Eddie om uhellet skulle være ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart begge skal til meg! Men, kan du testamentere tanksen også da? Så jeg har plass til dem? :o

Og dermed er K testamentert til å bli den onde store/lillesøstern til Blade og Eddie om uhellet skulle være ute.

Gubben var ikke helt enig i det med tanksen, nei :) delt omsorg for den og, kanskje? At den følger hundene?

Wee, snuser til meg! Eh, men jeg håper jo selvsagt du ikke faller fra da :)

Det er godt vi fikk avklart hva som skjer med kattene hvis gubben dævver også, synes jeg. At om du ikke vil ha dem er det en annen som får dem. Trenger hun få vite om det på forhånd tror du? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben var ikke helt enig i det med tanksen, nei :) delt omsorg for den og, kanskje? At den følger hundene?

Wee, snuser til meg! Eh, men jeg håper jo selvsagt du ikke faller fra da :o

Det er godt vi fikk avklart hva som skjer med kattene hvis gubben dævver også, synes jeg. At om du ikke vil ha dem er det en annen som får dem. Trenger hun få vite om det på forhånd tror du? ;)

Delt omsorg for tanksen - hmh. Jooo - men må nesten følge Blade den da? Eddisen får liksom plass i en vanlig bil han.

Ingen planer om å ta kvelden jeg - men greit å ha orden i sakene. Snusern blir glad for det hun. :)

Nææææsj, hva skal hun vite om det for? Morsom overraskelse det, bare. To fra eller til? :D:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg dør vil Vegard ha begge, om ikke Zima sin eier vil ha henne tilbake (da hadde Vegard blitt lei seg). Hvis begge dør ... Hmm ... Da går selvsagt zimzim tilbake til eier, hvis ikke hun vil ha henne, så vil pappa ha henne. Knott er vanskeligere, hun måtte være hos noen som ville gitt henne et aktivt liv, som ville sett når nok er nok ift skulderskaden, og som har en god porsjon humor. Hun trives godt med å ikke være alenehund, med å ikke være altfor mye alene hjemme, og med masse kos og nærhet. Kanskje "Kahlo" eller Miriam ville hatt henne? Eller Gråtass? :) Nei, må holde meg i live for lille insektet mitt, hun må få være her hos meg hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hørte akkurat om et tilfelle i forrrige uke:

Altså et gammelt menneske og en gammel hund, ingen arvinger, eller testamentarisk føring for hva som skulle skje med hunden. Helsevesenet, som er til stede når mennesket dør, varsler politiet, som henter hunden og plasserer den på en kennel der de ellers plasserer sine "innkomne hunder" av noe slag. Kennelen kontakter en omplasseringsinstitusjon som også fungerer som et permanent "siste hjem" for gamle hunder. Hunden kommer dit. Den hadde vel kommet til omplassering om den hadde vært ung. Hvis det ikke finnes midler i boet, er det nok staten som betaler, på samme måte som ved begravelse "på vegne av venner" , som det kalles.

Slike spørsmål kan jamen få en annen en til å tenke to ganger om både det ene og det andre.

Hva for eksempel omplasseringsinstitusjoner som har med i kontrakten at hunden skal tilbake dit om eieren blir syk/dør? Skriver man under for fort? - for hvis slekt/venner/v testament eller samboerkontrakt,eller naturlige arvinger gjerne vil ha hunden, så er det jo mot arveloven faktisk!

Det virker jo ansvarlig å være så bekymret for hundens velferd, på den annen side kan man stygt si at de sikrer seg "å tjene penger på bikkja" en gang til. Omplasseringsgebyrer er ofte ikke SÅ lave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg dør vil Vegard ha begge, om ikke Zima sin eier vil ha henne tilbake (da hadde Vegard blitt lei seg). Hvis begge dør ... Hmm ... Da går selvsagt zimzim tilbake til eier, hvis ikke hun vil ha henne, så vil pappa ha henne. Knott er vanskeligere, hun måtte være hos noen som ville gitt henne et aktivt liv, som ville sett når nok er nok ift skulderskaden, og som har en god porsjon humor. Hun trives godt med å ikke være alenehund, med å ikke være altfor mye alene hjemme, og med masse kos og nærhet. Kanskje "Kahlo" eller Miriam ville hatt henne? Eller Gråtass? :whistle: Nei, må holde meg i live for lille insektet mitt, hun må få være her hos meg hun.

Oi, denne har jeg ikke sett - men er alltids en plass til et lite insekt her om det skulle bli behov. Kahlo hadde digget henne som storesøster. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...