Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Vi er jo liksom to som har hundene sammen, men ærlig talt så ser jeg ikke for meg at gubben kommer til å trives med masse pelsstell. Kanskje Pippin kunne blitt hos gubben, og Symra kunne flyttet til Sara? Sara har sagt at hun vil ha en beardis en gang. Men det er jo ikke sikkert at det passer for Sara akkurat når jeg dør ( :ahappy: ), man trenger bil og litt plass.

Hvis det ikke passer for Sara, tror jeg helt sikkert at oppdretteren tar henne tilbake. (Men staaaakars lille Symreblomst som er så mammadalt ... :ahappy: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Uff, det er vondt å tenke på det.... Jeg har snakket med mine foreldre om at hvis jeg faller bort skal de ta hunden. Den skal IKKE omplasseres til hvemsomhelst. Nå eier jo jeg og Morten Dina sammen, så hvis bare jeg dør tar han henne. Hvis begge dør, ja da blir det enten mamma og pappa, eller venninne (en av to :ahappy: ) som får henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er jo del-eier på Kee-Kee sammen med Yodel/Liv-Irene, så hun ville nok tatt seg av henne på best mulig måte tenker jeg. Jeg hadde faktisk bekymret meg mer for kattene, hvem som skulle ha tatt dem, selv om det nok hadde blitt ordnet på best mulig måte det også. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at Emma hadde blitt værende hos samboeren min. My ville jeg helst sett at hadde blitt sendt tilbake til sverige til oppdretteren sin, og forhåpentligvis få et godt liv videre der eller bli omplassert til noen som ønsker seg en aktiv familiehund og/eller treningskamerat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså sikker på at Emma hadde blitt værende hos samboeren min. My ville jeg helst sett at hadde blitt sendt tilbake til sverige til oppdretteren sin, og forhåpentligvis få et godt liv videre der eller bli omplassert til noen som ønsker seg en aktiv familiehund og/eller treningskamerat :lol:

My kan sendes hit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - vet ikke. Er liksom ikke komfortabel med å overlate Kahlo til mamma, kanskje bror? Men oppdretter hadde sikkert funnet nytt hjem til henne, eller sjefen eller treningsvenner av eier til kullbror eller... Neste hund kommer nok fra en oppdretter som vil ta den tilbake eller omplassere den uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi stryker med så må vel Charlie avlives. Det norske lovverk er så provoserende uintelligent når det gjelder akkurat det der at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Men han hadde sannsynligvis endt opp sammen en eller annen del av svigerfamilien tenker jeg, på tross av idiotisk lovtekst. Charlie er piece of cake å omplassere. Han er så enkel at det er komisk, og han hadde blitt en fantastisk familiehund med noen som har unger for eksempel. Bror til sambo hadde vært ypperlig sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen nå men regner med at hunden ville blitt omplassert og syntes i grunnen det er bra for ingen i nærmeste familie er i stand til å ta seg ordentlig av en jakt hund som forhåpentlig vis kommer innen et halvår

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånt jeg helst ikke vil tenke på, men om det verste skulle skje vil nok samboeren min helst beholde hundene. Problemet er jo at han begynner å jobbe på sjøen om et par år, og det lar seg vanskelig kombinere med hund... Eddie er grei nok å plassere bort i perioder, men jeg lurer på om jeg ikke fra det hinsidige måtte ødelagt fremtidsplanene til Raksha ved å få Blade sendt dit på permanent basis :) det er ihvertfall det jeg hadde villet. Så du får bare be om at jeg holder meg i live, Rak *flire* ta det som en tillitserklæring!

Ellers regner jeg med at oppdretter hadde tatt han tilbake og funnet et godt hjem til krapylet :o

Om både jeg og sambo hadde strøket med ville nok oppdretteren til Eddie funnet et hjem til han, jeg ser ikke for meg at verken min mor eller søster kan ha han over tid.

Men egentlig ville jeg helst sendt begge til Rak da og... stakkars :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor hadde tatt ham :) Er teknisk sett hun som eiger ham også så. Om vi begge skulle forsvinne ville nokk min tantes samboer tatt ham kanskje. Grøsses bare med tanken på hvilken videre oppdragelse han hadde fått der. Ellers ville kanskje min far tatt ham, han er tross alt et hundemenneske, han bare vet det ikke enda :) Oppdretter hadde kanskje tatt ham tilbake og omplasert han, men tror helder han blir omplasert her oppe av slekt en å bli sent til sandnes for så å bli omplasert der av oppdretter. :o

Og mine besteforeldre er jo svært glade i ham da, men de begynder å dra på åra og det spørs hvor lenge de klarer å være så aktive som de helst vil være og er. Men de er nok det beste valget og de mest sannsynlige om noe skulle skje med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis både jeg og sambo går bort vil jeg tro at oppdretter tar seg av Lucha (AB) og finner nytt hjem til henne.

(eller hun har jo en Gudmor, så jeg vil tro hun ville ha en finger med i spillet :)

Men oppdrettere bør kanskje tilby seg å komme på banen i en slik situasjon.

Bastian er gammel og grå - regner med pappa eller noe sånn tar seg av han som er verdens enkleste hund å ha i hus, og dessuten ikke har altfor mange år igjen.. Hadde ikke tilgitt familien hvis han havnet på finn.no!

Ps. Mari - jeg hadde nok hjulpet til å smuglet charlie avgårde til et nytt hjem :) ingen stat får komme her og kommer her altså!

lille stinky poo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånt jeg helst ikke vil tenke på, men om det verste skulle skje vil nok samboeren min helst beholde hundene. Problemet er jo at han begynner å jobbe på sjøen om et par år, og det lar seg vanskelig kombinere med hund... Eddie er grei nok å plassere bort i perioder, men jeg lurer på om jeg ikke fra det hinsidige måtte ødelagt fremtidsplanene til Raksha ved å få Blade sendt dit på permanent basis :o det er ihvertfall det jeg hadde villet. Så du får bare be om at jeg holder meg i live, Rak *flire* ta det som en tillitserklæring!

Ellers regner jeg med at oppdretter hadde tatt han tilbake og funnet et godt hjem til krapylet :)

Om både jeg og sambo hadde strøket med ville nok oppdretteren til Eddie funnet et hjem til han, jeg ser ikke for meg at verken min mor eller søster kan ha han over tid.

Men egentlig ville jeg helst sendt begge til Rak da og... stakkars :o

Klart begge skal til meg! Men, kan du testamentere tanksen også da? Så jeg har plass til dem? :)

Og dermed er K testamentert til å bli den onde store/lillesøstern til Blade og Eddie om uhellet skulle være ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart begge skal til meg! Men, kan du testamentere tanksen også da? Så jeg har plass til dem? :o

Og dermed er K testamentert til å bli den onde store/lillesøstern til Blade og Eddie om uhellet skulle være ute.

Gubben var ikke helt enig i det med tanksen, nei :) delt omsorg for den og, kanskje? At den følger hundene?

Wee, snuser til meg! Eh, men jeg håper jo selvsagt du ikke faller fra da :)

Det er godt vi fikk avklart hva som skjer med kattene hvis gubben dævver også, synes jeg. At om du ikke vil ha dem er det en annen som får dem. Trenger hun få vite om det på forhånd tror du? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben var ikke helt enig i det med tanksen, nei :) delt omsorg for den og, kanskje? At den følger hundene?

Wee, snuser til meg! Eh, men jeg håper jo selvsagt du ikke faller fra da :o

Det er godt vi fikk avklart hva som skjer med kattene hvis gubben dævver også, synes jeg. At om du ikke vil ha dem er det en annen som får dem. Trenger hun få vite om det på forhånd tror du? ;)

Delt omsorg for tanksen - hmh. Jooo - men må nesten følge Blade den da? Eddisen får liksom plass i en vanlig bil han.

Ingen planer om å ta kvelden jeg - men greit å ha orden i sakene. Snusern blir glad for det hun. :)

Nææææsj, hva skal hun vite om det for? Morsom overraskelse det, bare. To fra eller til? :D:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg dør vil Vegard ha begge, om ikke Zima sin eier vil ha henne tilbake (da hadde Vegard blitt lei seg). Hvis begge dør ... Hmm ... Da går selvsagt zimzim tilbake til eier, hvis ikke hun vil ha henne, så vil pappa ha henne. Knott er vanskeligere, hun måtte være hos noen som ville gitt henne et aktivt liv, som ville sett når nok er nok ift skulderskaden, og som har en god porsjon humor. Hun trives godt med å ikke være alenehund, med å ikke være altfor mye alene hjemme, og med masse kos og nærhet. Kanskje "Kahlo" eller Miriam ville hatt henne? Eller Gråtass? :) Nei, må holde meg i live for lille insektet mitt, hun må få være her hos meg hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hørte akkurat om et tilfelle i forrrige uke:

Altså et gammelt menneske og en gammel hund, ingen arvinger, eller testamentarisk føring for hva som skulle skje med hunden. Helsevesenet, som er til stede når mennesket dør, varsler politiet, som henter hunden og plasserer den på en kennel der de ellers plasserer sine "innkomne hunder" av noe slag. Kennelen kontakter en omplasseringsinstitusjon som også fungerer som et permanent "siste hjem" for gamle hunder. Hunden kommer dit. Den hadde vel kommet til omplassering om den hadde vært ung. Hvis det ikke finnes midler i boet, er det nok staten som betaler, på samme måte som ved begravelse "på vegne av venner" , som det kalles.

Slike spørsmål kan jamen få en annen en til å tenke to ganger om både det ene og det andre.

Hva for eksempel omplasseringsinstitusjoner som har med i kontrakten at hunden skal tilbake dit om eieren blir syk/dør? Skriver man under for fort? - for hvis slekt/venner/v testament eller samboerkontrakt,eller naturlige arvinger gjerne vil ha hunden, så er det jo mot arveloven faktisk!

Det virker jo ansvarlig å være så bekymret for hundens velferd, på den annen side kan man stygt si at de sikrer seg "å tjene penger på bikkja" en gang til. Omplasseringsgebyrer er ofte ikke SÅ lave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg dør vil Vegard ha begge, om ikke Zima sin eier vil ha henne tilbake (da hadde Vegard blitt lei seg). Hvis begge dør ... Hmm ... Da går selvsagt zimzim tilbake til eier, hvis ikke hun vil ha henne, så vil pappa ha henne. Knott er vanskeligere, hun måtte være hos noen som ville gitt henne et aktivt liv, som ville sett når nok er nok ift skulderskaden, og som har en god porsjon humor. Hun trives godt med å ikke være alenehund, med å ikke være altfor mye alene hjemme, og med masse kos og nærhet. Kanskje "Kahlo" eller Miriam ville hatt henne? Eller Gråtass? :whistle: Nei, må holde meg i live for lille insektet mitt, hun må få være her hos meg hun.

Oi, denne har jeg ikke sett - men er alltids en plass til et lite insekt her om det skulle bli behov. Kahlo hadde digget henne som storesøster. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...