Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Oi, denne har jeg ikke sett - men er alltids en plass til et lite insekt her om det skulle bli behov. Kahlo hadde digget henne som storesøster. :whistle:

Slutte å tulle, insektet skal være her og underholde meg henne.. I tillegg til å plage Alva.

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hvis bare jeg hadde dødd hadde samboer hatt alle dyra selvfølgelig, men hvis begge vandret ble det plutselig verre...

Hund/hunder hadde gått til ei venninne, om ikke svigermor ville hatt Bamse da. så det er ikke noe stress.. Men ilderne.

Samme venninna som ovenfor hadde helt klart tatt Miss og Vitani. Kompis hadde også kjapt kommet til ei anna venninne. Men Nala og Kiara er det verre med. de er litt "problemildere" som ikke passer for hvemsomhelst.. Hvertfall Kiara kan være en håndfull. Familie er utelukket da familien min ikke liker lukta og ikke er egnet grunnet lite kunnskap om ilder.

men venner hadde nok tatt seg av alt, det er jeg sikker på! :whistle:

Skrevet

Slutte å tulle, insektet skal være her og underholde meg henne.. I tillegg til å plage Alva.

*fnis* Næheie! Kahlo vil ha noen å leke med. Alva har en hel flokk hun.

Skrevet

Tja, i kjøpskontrakta mi står det at om eier ikke lenger kan ha hunden har oppdretter forkjøpsrett. Er jeg dau kan jeg jo logisk nok ikke ha hunden lenger så enten hadde Jaily gått tilbake til oppdretter eller så hadde mamma overtatt henne. Antar jeg, da. :whistle:

Skrevet

Tviler på at noen i familien hadde tatt ho,og tror ikke oppdretter heller ikke hadde gjort det.. Njei.. jommen om jeg vet..

Hun hadde jo seffers kommet til oss, og blitt støresøster... :D Det var vel logisk?

Hunden her skal hovedsakelig til en utrolig dyktig kompis (som er ekkelt flink med hund *sjalu*), med min "reserve-mor" som ekstrahjelp :D Om det av en eller annen grunn ikke skulle gått, har jeg en venninne med samme rase østpå som blir den heldige eier :whistle: Har tenkt mye på dette, og det er avklart med både hester og hunder her.

Skrevet

Er litt vanskelig dette, altså... Blir vel oppdretter som tar over her, håper jeg. Men hvem får liksom ansvaret for å bringe han dit? Hmm... Det er mange timers kjøring unna.

Skrevet

Ingvild tar med seg begge og flytter sammen med søsteren sin. Fibi skal aldri omplasseres, eller leveres tilbake til oppdretter (det har ikke noe med oppdretter å gjøre, bare så det er klart) så blir det for mye med begge, blir Fibi avlivet.

Skrevet

Er litt vanskelig dette, altså... Blir vel oppdretter som tar over her, håper jeg. Men hvem får liksom ansvaret for å bringe han dit? Hmm... Det er mange timers kjøring unna.

Håper? - sjekk kontrakten.

Hvis man ikke har noen pårørende eller venner,blir syk; eller dør brått,så vil helsevesenet varsle politiet, som henter hunden som has i kennel, og så kjøres hunden dit den skal leveres. Dette blir betalt av det man etterlater seg, enten det er pårørende , venner eller politi. Er det ikke midler i boet, vil staten betale eventuelt midlertidig opphold i kennel og frakt til overtaker.

Skrevet

For en.. Grotesk tråd :whistle: Hvem skal ha bikkja mi når jeg dør liksom..

Jada. Men døden kommer uansett den, så om den kommer til meg før den når hunden, er det jo litt greit å vite at han kommer til et trygt hjem :D Jeg bare funderer på slike ting iblant.

Skrevet

For en.. Grotesk tråd :whistle: Hvem skal ha bikkja mi når jeg dør liksom..

Nei, sunn fornuft heter det. Man lever ikke for alltid, og det er greitt for de etterlatte å ha dine ønsker på papiret, det letter enormt i sorgen. Og så er det jo endel som ikke har etterlatte, ev etterlatte som ikke bryr seg.. Hvorfor skal dyra lide unødvendig fordi du dør?

Skrevet

Nei, sunn fornuft heter det. Man lever ikke for alltid, og det er greitt for de etterlatte å ha dine ønsker på papiret, det letter enormt i sorgen. Og så er det jo endel som ikke har etterlatte, ev etterlatte som ikke bryr seg.. Hvorfor skal dyra lide unødvendig fordi du dør?

Så sant som det er sagt!

Det handler om omsorg og ansvarsfølelse. Man behøver ikke være gammel for å tenke over dette, og ulykker skjer.

Synes det er flott at noen tar opp temaet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...