Gå til innhold
Hundesonen.no

Milly Kakao, Kronprinsfamiliens nye hund er her.


KristinR

Recommended Posts

Mhm, så det er irrelevant at dette er raser som ikke passer deres hundehold - de bør ha en likevel? :aww:

Jeg er helt enig i at de ikke bør støtte blandingsavl, og er allergi et av kriteriene deres kan det fort hende at de ikke bare bommer på mål men at de også skyter på feil mål. Men derfra til å si at de bør ha en rase som kanskje ikke passer dem, de ikke liker eller en rase de ikke har mulighet til å fylle forutsetningene til synes jeg er å bomme like mye på mål.

Alle nordmenn burde ha minst en av de norske rasene, skjønner du vel? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Å, så at det står i VG at den er allergivennlig(noe ikke engang pudler er fullt og helt), betyr mer enn at folk med allergi faktisk har skaffet seg slike hunder for så å finne ut at de ER allergiske mot dem? Og at de blir sagt å være røytefrie, når de ikke er det, gjør ingenting? Man vet ikke hva man får i en blanding, og, det er ikke noe som heter labradoodle. Det heter blanding av labrador og puddel. Ellers måtte man jo finne navn på alle blandingstyper? DET hadde blitt slitsomt, det.

Ang det med norsk rase, så er det bare tull. De må jo få seg en hund utifra hva de ønsker å bruke hunden til. Og for min del må de gjerne skaffe seg hva slags blanding de vil, men kall det en BLANDING, ikke en RASE! Jeg synes også de kanskje burde sjekket nøyere hvem de kjøpte hund fra, om det var slik at de kjøpte fra det stedet det er sagt at de kjøpte fra. For DET synes jeg er negativt. :aww:

Ja! Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synest at kongefamilien kunne valgt en av de norske rasene jeg!

Ja, og de burde bare spise norsk mat (fårikål og kjøttkaker hver dag! :)), gå med norske klær, ha norske møbler, og egentlig burde de ikke dra til utlandet mer heller, for de kan jo bli påvirket av andre kulturer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og de burde bare spise norsk mat (fårikål og kjøttkaker hver dag! :) ), gå med norske klær, ha norske møbler, og egentlig burde de ikke dra til utlandet mer heller, for de kan jo bli påvirket av andre kulturer. :aww:

hør hør! En slik kongefamilie vil gamle Norge ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, så at det står i VG at den er allergivennlig(noe ikke engang pudler er fullt og helt), betyr mer enn at folk med allergi faktisk har skaffet seg slike hunder for så å finne ut at de ER allergiske mot dem? Og at de blir sagt å være røytefrie, når de ikke er det, gjør ingenting? Man vet ikke hva man får i en blanding, og, det er ikke noe som heter labradoodle. Det heter blanding av labrador og puddel. Ellers måtte man jo finne navn på alle blandingstyper? DET hadde blitt slitsomt, det.

Til informasjon reagerte jeg på at VG skriver at Labradoodle'n er allergivennlig, siden det kan variere. I tilfelle du misforstod.

Ser forresten ikke problemet med at blandingen heter Labradoodle når dette er et etablert kallenavn som trolig er det eneste (?) man kaller blandingen.

Det betyr ikke at man må skynde seg med å bestemme navn på helt vilkårlige blandinger som det ikke avles besvisst på i samme omfang.

Virker som at man tviholder på at "den skal i hvert fall ikke få noe navn, nei!" bare fordi man tar avstand fra avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til informasjon reagerte jeg på at VG skriver at Labradoodle'n er allergivennlig, siden det kan variere. I tilfelle du misforstod.

Ser forresten ikke problemet med at blandingen heter Labradoodle når dette er et etablert kallenavn som trolig er det eneste (?) man kaller blandingen.

Det betyr ikke at man må skynde seg med å bestemme navn på helt vilkårlige blandinger som det ikke avles besvisst på i samme omfang.

Virker som at man tviholder på at "den skal i hvert fall ikke få noe navn, nei!" bare fordi man tar avstand fra avlen.

Aah, jeg misforstod, jeg trodde du sa deg enig i det. :ahappy:

Nei, det er forsåvidt ikke noe problem at den heter det, men, jeg liker ikke planlagte blandinger der det blir lovet ting som ikke nødvendigvis holdes, som røytefrihet, allergivennlighet, bare de beste egenskapene fra de to rasene osv osv. Det er DET jeg reagerer på, og derfor liker jeg ikke at blandingen får et navn, for da tror uerfarne hundeeiere at selvsagt er alle labradoodler slik. Sier man at det er en ETABLERT blanding, får folk inntrykk av at de fleste labradoodler er ganske like, som i en rase, mens her kan man få en hund som ser mest ut som puddel og som har f.eks alle egenskaper fra labrador, både gode og dårlige.

Man kan være superheldig og få alle de gode egenskapene fra begge raser, eller superuheldig og få alle de dårlige egenskapene fra begge raser(som f.eks: sluker alt av mat, hannhundaggressiv, HD/AA, tyroxinmangel, supergira(fra labrador), parrete og masete og sta(fra puddelens side)), og da er det ikke like morsomt å ha hund. Problemet med en blanding er jo nettopp det, det er en blanding, og man vet ikke hva man får før den begynner å bli eldre. I tillegg, når det avles på hunder man ikke aner HD-status på, ei heller noe om stamtavle og eventuelle aggressiviteter og sykdommer i slekta, så synes jeg IKKE det er positivt at blandingen får et navn og blir superpopulær.

Hadde det derimot vært et godt planlagt avlsarbeid som lå bak her, iallefall hos de "oppdretterene" som produserer mest valper og som profitterer blandingen mest, og ikke minst lover at den "når som helst kommer tilå bli registrert som rasehund", så skulle jeg ikke sagt noe. Men det er det tydeligvis ikke? I så fall ville de vel framhevet det på en LITT annen måte.

Jeg tenker både på hund og eiers beste, jeg synes slik avl som dette er minst like ille som å avle på hunder man VET har skavanker og sykdommer som kan føre til smerter og nedsatt livskvalitet hos hunden, som sterk HD der hunden virkelig plages av det, øyesykdommer, tyroxinmangel(selv om det bare er en pille), Addisons disease på puddel(det er jo også bare å fikse med pille, MEN de kan dø før man finner ut av hva det er, og jeg synes hunder burde kunne leve et fullverdig liv uten å gå på piller..). Og ikke minst dette med temperament, det er VIKTIG å avle på hunder med godt temperament både mot folk og fe, det er så innmari slitsomt å ha en sint hund, ikke minst for hunden selv, og også alle rundt.

Nå skreiv jeg mye mer enn jeg tenkte, men men! :whistle: Håper du ser at jeg ikke prøver å rakke ned på blandingen i seg selv, jeg liker bare absolutt ikke den avlen som foregår, derfor heller ikke at den får et navn og blir framstilt som "så og si en rasehund", da dette fører til økt interesse fra folk, som igjen fører til mer dårlig avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, så det er irrelevant at dette er raser som ikke passer deres hundehold - de bør ha en likevel? :ahappy:

:ahappy:

Ja, og de burde bare spise norsk mat (fårikål og kjøttkaker hver dag! :ahappy: ), gå med norske klær, ha norske møbler, og egentlig burde de ikke dra til utlandet mer heller, for de kan jo bli påvirket av andre kulturer. :whistle:

Jepp, sånn skal det være. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den heter jo Labradoodle selv om den ikke er renraset, og det virker som at dette er det "eneste" navnet på blandingen. Leste forresten i VG i dag at dette er en allergivennlig hund under fakta.

Edit: synes virkelig ikke at kongefamilien absolutt skal gå til anskaffelse av en norsk rase, som noen andre her mente.

Det er Ingenting som HETER labradoodle.

Det er en blandingshund, hvis vi skulle begynt å gi alle blandinger "rase"navn hadde det blitt temmelig kaotisk.

Mener å ha hørt at de ikke er allergivennlige før 2 generasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Ingenting som HETER labradoodle.

Det er en blandingshund, hvis vi skulle begynt å gi alle blandinger "rase"navn hadde det blitt temmelig kaotisk.

Mener å ha hørt at de ikke er allergivennlige før 2 generasjon?

Ikke en gang da er det noen garanti for at de er allergivennlige. Å selge hunder under de premisser om at allergikere tåler dem er veldig stygt gjort da ingen hunder er garantert vennlige for allergikere. Det er jo ikke om hundne røyter eller ikke som gjør at den tåles av allergikere, det er allergener i huden.

Naboen min har en jackcockerchisheltidachs :whistle:

Linkr: NOEN velger å kalle det for en labradoodle ja, men det er mange som velger å kalle det en blandingshund, gatemix, bastard (eller pengemaskin).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Ingenting som HETER labradoodle.

Det er en blandingshund, hvis vi skulle begynt å gi alle blandinger "rase"navn hadde det blitt temmelig kaotisk.

Mener å ha hørt at de ikke er allergivennlige før 2 generasjon?

Jo, det er noe som heter labradoodle, og det er blandingen mellom puddel og labrador. Begrepet labradoodle har vel fått såpass godt fotfeste at hvis du leser labradoodle et sted, så vet du med én gang hva det er snakk om. Det er derimot ingen rase som heter labradoodle.

Ikke en gang da er det noen garanti for at de er allergivennlige. Å selge hunder under de premisser om at allergikere tåler dem er veldig stygt gjort da ingen hunder er garantert vennlige for allergikere. Det er jo ikke om hundne røyter eller ikke som gjør at den tåles av allergikere, det er allergener i huden.

Ja, det blir feil å selge hunder på premissene om at allergikere tåler dem. Og det blir litt feil når VG skriver at labradoodle er allergivennlig. Noen labradoodler er allergivennlige, noen vil være litt i grenseland og noen er nok ikke særlig mer allergivennlige enn labrador. Ellers vet jeg at Drøbak Hundehotell også avler labradoodler som er 3/4 puddel, og disse er nok generelt mer allergivennlige enn de som er halvparten av hver. Og da snakker vi om allergivennlig - ikke allergisikker. Forhåpentligvis er kronprinsfamilien bedre informert om hunderaser - inkl. blandinger - og hundeallergi enn VG.

Men om hundene røyter eller ikke har faktisk mye å si. Det er riktig at det er allergener i hunden (bl.a) som folk reagerer på, men en hund som røyter vil spre om seg med slike allergener i mye større grad enn en som ikke røyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er noe som heter labradoodle, og det er blandingen mellom puddel og labrador. Begrepet labradoodle har vel fått såpass godt fotfeste at hvis du leser labradoodle et sted, så vet du med én gang hva det er snakk om. Det er derimot ingen rase som heter labradoodle.

Ja, det blir feil å selge hunder på premissene om at allergikere tåler dem. Og det blir litt feil når VG skriver at labradoodle er allergivennlig. Noen labradoodler er allergivennlige, noen vil være litt i grenseland og noen er nok ikke særlig mer allergivennlige enn labrador. Ellers vet jeg at Drøbak Hundehotell også avler labradoodler som er 3/4 puddel, og disse er nok generelt mer allergivennlige enn de som er halvparten av hver. Og da snakker vi om allergivennlig - ikke allergisikker. Forhåpentligvis er kronprinsfamilien bedre informert om hunderaser - inkl. blandinger - og hundeallergi enn VG.

Men om hundene røyter eller ikke har faktisk mye å si. Det er riktig at det er allergener i hunden (bl.a) som folk reagerer på, men en hund som røyter vil spre om seg med slike allergener i mye større grad enn en som ikke røyter.

Ja, er nettopp hva jeg skrev, at om en hund røyter eller ikke har ingen ting å si for om den er allergivennlig eller ikke.

Drøbak Hundehotell har en rekke hunder de. Og en rekke blandinger. Og mange mange mange mørketall.

Nei, det er ikke noe som heter det. Det er noe noen en gang har funnet ut at de skal kalle en blandingshund. Slik som Schabrador, Rottmann, Doberrott, Schämann, chiffon, boxweiler, schollie m.fler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er nettopp hva jeg skrev, at om en hund røyter eller ikke har ingen ting å si for om den er allergivennlig eller ikke.

Nå tror jeg at det er noe du ikke har fått med deg her: Jeg skrev at det har mye å si om en hund røyter eller ikke. Ikke fordi man reagerer på pelsen, men de allergenene man reagerer på frigjøres og spres sammen med pelsen som slippes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg at det er noe du ikke har fått med deg her: Jeg skrev at det har mye å si om en hund røyter eller ikke. Ikke fordi man reagerer på pelsen, men de allergenene man reagerer på frigjøres og spres sammen med pelsen som slippes.

Nei, det har ikke noe å si. Hunder har allergener uansett. Spiller ingen rolle om de røyter eller ikke. Det er der de fleste tar feil. Også da du.

Siberian hysky er en allergivennlig hund, det samme er bullterrier og et par andre glatthårsraser, alle pelsdyr produserer allergener - også nakenhunder og hunder med voksende pels. Det finnes således ingen allergirene pelsdyr. Statistisk reagerer imidlertid færre på hunderaser av typen boxer og puddel, uten at man vet hvorfor. Dette kan således være en statistisk tilfeldighet. Allergenene frigjøres når man klapper hunden. Derfor man har spesialshampoo for folk som har allergier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er til en viss grad enig med Synnøve at de burde ha en norsk rase, men det er ikke ett must synes jeg. Jeg hørte på radioen her om dagen hvor få lundehunder, dunkere og buhunder det er igjen. Jeg synes de kan se på de norske rasene, men hvis ingen passer, kan de se på noen andre raser. Det hadde vært fint om de gikk foran som ett godt eksempel for folket og valgte en renraset hund som passet deres ønsker mtp. aktivitet, pels, størrelse osv. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at Krompen føler seg hevet over norske lover.

Såvidt jeg kan se har de hunden løs.

Akkuratt det er vel det minste problemet. Bildene er tatt på deres private eiendom og det er mulig den også er inngjerdet? Hvem er det ikke som ikke har latt sin nyanskaffade valp få tusle rundt i egen hage?

At krompen -som tidligere beskytter av NKK- går til anskaffelse av en blandingshund derimot- det er en annen sak.

Vel vel, avgjørelsen er tatt, og han kan ikke levere hunden tilbake nå. Håper den lever opp til deres forventninger og at den får et lykkelig hundeliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har ikke noe å si. Hunder har allergener uansett. Spiller ingen rolle om de røyter eller ikke. Det er der de fleste tar feil. Også da du.

Å si at allergikere ikke kan reagere på hunder som ikke røyter (eller røyter minimalt) blir feil, det er vi enige om, men at det er såpass mange allergikere som faktisk reagerer mindre eller ikke i det hele tatt på hunder som ikke røyter, såkalt allergivennlige raser, burde jo ha noe å si.

Broren min reagerer ikke på vår hund f.eks., men kan reagere på andre hunder. Ren tilfeldighet mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har ikke noe å si. Hunder har allergener uansett. Spiller ingen rolle om de røyter eller ikke. Det er der de fleste tar feil. Også da du.

Selvsagt har det noe å si hvorvidt de røyter eller ikke. De rasene som ikke røyter, er stort sett avhengig av jevnlig pelsstell i mye større grad enn røytende raser, og blir stort sett (om de bor hos noen som gir de ordentlig stell) badet minst hver 14. dag. Både den hyppige badingen, det at de børstes flere ganger i uka, samt at de ikke slipper pels og sprer allergener med død pels, gjør de mer allergiVENNLIGE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...