Gå til innhold
Hundesonen.no

Milly Kakao, Kronprinsfamiliens nye hund er her.


KristinR

Recommended Posts

Mhm, så det er irrelevant at dette er raser som ikke passer deres hundehold - de bør ha en likevel? :aww:

Jeg er helt enig i at de ikke bør støtte blandingsavl, og er allergi et av kriteriene deres kan det fort hende at de ikke bare bommer på mål men at de også skyter på feil mål. Men derfra til å si at de bør ha en rase som kanskje ikke passer dem, de ikke liker eller en rase de ikke har mulighet til å fylle forutsetningene til synes jeg er å bomme like mye på mål.

Alle nordmenn burde ha minst en av de norske rasene, skjønner du vel? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Å, så at det står i VG at den er allergivennlig(noe ikke engang pudler er fullt og helt), betyr mer enn at folk med allergi faktisk har skaffet seg slike hunder for så å finne ut at de ER allergiske mot dem? Og at de blir sagt å være røytefrie, når de ikke er det, gjør ingenting? Man vet ikke hva man får i en blanding, og, det er ikke noe som heter labradoodle. Det heter blanding av labrador og puddel. Ellers måtte man jo finne navn på alle blandingstyper? DET hadde blitt slitsomt, det.

Ang det med norsk rase, så er det bare tull. De må jo få seg en hund utifra hva de ønsker å bruke hunden til. Og for min del må de gjerne skaffe seg hva slags blanding de vil, men kall det en BLANDING, ikke en RASE! Jeg synes også de kanskje burde sjekket nøyere hvem de kjøpte hund fra, om det var slik at de kjøpte fra det stedet det er sagt at de kjøpte fra. For DET synes jeg er negativt. :aww:

Ja! Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synest at kongefamilien kunne valgt en av de norske rasene jeg!

Ja, og de burde bare spise norsk mat (fårikål og kjøttkaker hver dag! :)), gå med norske klær, ha norske møbler, og egentlig burde de ikke dra til utlandet mer heller, for de kan jo bli påvirket av andre kulturer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og de burde bare spise norsk mat (fårikål og kjøttkaker hver dag! :) ), gå med norske klær, ha norske møbler, og egentlig burde de ikke dra til utlandet mer heller, for de kan jo bli påvirket av andre kulturer. :aww:

hør hør! En slik kongefamilie vil gamle Norge ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, så at det står i VG at den er allergivennlig(noe ikke engang pudler er fullt og helt), betyr mer enn at folk med allergi faktisk har skaffet seg slike hunder for så å finne ut at de ER allergiske mot dem? Og at de blir sagt å være røytefrie, når de ikke er det, gjør ingenting? Man vet ikke hva man får i en blanding, og, det er ikke noe som heter labradoodle. Det heter blanding av labrador og puddel. Ellers måtte man jo finne navn på alle blandingstyper? DET hadde blitt slitsomt, det.

Til informasjon reagerte jeg på at VG skriver at Labradoodle'n er allergivennlig, siden det kan variere. I tilfelle du misforstod.

Ser forresten ikke problemet med at blandingen heter Labradoodle når dette er et etablert kallenavn som trolig er det eneste (?) man kaller blandingen.

Det betyr ikke at man må skynde seg med å bestemme navn på helt vilkårlige blandinger som det ikke avles besvisst på i samme omfang.

Virker som at man tviholder på at "den skal i hvert fall ikke få noe navn, nei!" bare fordi man tar avstand fra avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til informasjon reagerte jeg på at VG skriver at Labradoodle'n er allergivennlig, siden det kan variere. I tilfelle du misforstod.

Ser forresten ikke problemet med at blandingen heter Labradoodle når dette er et etablert kallenavn som trolig er det eneste (?) man kaller blandingen.

Det betyr ikke at man må skynde seg med å bestemme navn på helt vilkårlige blandinger som det ikke avles besvisst på i samme omfang.

Virker som at man tviholder på at "den skal i hvert fall ikke få noe navn, nei!" bare fordi man tar avstand fra avlen.

Aah, jeg misforstod, jeg trodde du sa deg enig i det. :ahappy:

Nei, det er forsåvidt ikke noe problem at den heter det, men, jeg liker ikke planlagte blandinger der det blir lovet ting som ikke nødvendigvis holdes, som røytefrihet, allergivennlighet, bare de beste egenskapene fra de to rasene osv osv. Det er DET jeg reagerer på, og derfor liker jeg ikke at blandingen får et navn, for da tror uerfarne hundeeiere at selvsagt er alle labradoodler slik. Sier man at det er en ETABLERT blanding, får folk inntrykk av at de fleste labradoodler er ganske like, som i en rase, mens her kan man få en hund som ser mest ut som puddel og som har f.eks alle egenskaper fra labrador, både gode og dårlige.

Man kan være superheldig og få alle de gode egenskapene fra begge raser, eller superuheldig og få alle de dårlige egenskapene fra begge raser(som f.eks: sluker alt av mat, hannhundaggressiv, HD/AA, tyroxinmangel, supergira(fra labrador), parrete og masete og sta(fra puddelens side)), og da er det ikke like morsomt å ha hund. Problemet med en blanding er jo nettopp det, det er en blanding, og man vet ikke hva man får før den begynner å bli eldre. I tillegg, når det avles på hunder man ikke aner HD-status på, ei heller noe om stamtavle og eventuelle aggressiviteter og sykdommer i slekta, så synes jeg IKKE det er positivt at blandingen får et navn og blir superpopulær.

Hadde det derimot vært et godt planlagt avlsarbeid som lå bak her, iallefall hos de "oppdretterene" som produserer mest valper og som profitterer blandingen mest, og ikke minst lover at den "når som helst kommer tilå bli registrert som rasehund", så skulle jeg ikke sagt noe. Men det er det tydeligvis ikke? I så fall ville de vel framhevet det på en LITT annen måte.

Jeg tenker både på hund og eiers beste, jeg synes slik avl som dette er minst like ille som å avle på hunder man VET har skavanker og sykdommer som kan føre til smerter og nedsatt livskvalitet hos hunden, som sterk HD der hunden virkelig plages av det, øyesykdommer, tyroxinmangel(selv om det bare er en pille), Addisons disease på puddel(det er jo også bare å fikse med pille, MEN de kan dø før man finner ut av hva det er, og jeg synes hunder burde kunne leve et fullverdig liv uten å gå på piller..). Og ikke minst dette med temperament, det er VIKTIG å avle på hunder med godt temperament både mot folk og fe, det er så innmari slitsomt å ha en sint hund, ikke minst for hunden selv, og også alle rundt.

Nå skreiv jeg mye mer enn jeg tenkte, men men! :whistle: Håper du ser at jeg ikke prøver å rakke ned på blandingen i seg selv, jeg liker bare absolutt ikke den avlen som foregår, derfor heller ikke at den får et navn og blir framstilt som "så og si en rasehund", da dette fører til økt interesse fra folk, som igjen fører til mer dårlig avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, så det er irrelevant at dette er raser som ikke passer deres hundehold - de bør ha en likevel? :ahappy:

:ahappy:

Ja, og de burde bare spise norsk mat (fårikål og kjøttkaker hver dag! :ahappy: ), gå med norske klær, ha norske møbler, og egentlig burde de ikke dra til utlandet mer heller, for de kan jo bli påvirket av andre kulturer. :whistle:

Jepp, sånn skal det være. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den heter jo Labradoodle selv om den ikke er renraset, og det virker som at dette er det "eneste" navnet på blandingen. Leste forresten i VG i dag at dette er en allergivennlig hund under fakta.

Edit: synes virkelig ikke at kongefamilien absolutt skal gå til anskaffelse av en norsk rase, som noen andre her mente.

Det er Ingenting som HETER labradoodle.

Det er en blandingshund, hvis vi skulle begynt å gi alle blandinger "rase"navn hadde det blitt temmelig kaotisk.

Mener å ha hørt at de ikke er allergivennlige før 2 generasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Ingenting som HETER labradoodle.

Det er en blandingshund, hvis vi skulle begynt å gi alle blandinger "rase"navn hadde det blitt temmelig kaotisk.

Mener å ha hørt at de ikke er allergivennlige før 2 generasjon?

Ikke en gang da er det noen garanti for at de er allergivennlige. Å selge hunder under de premisser om at allergikere tåler dem er veldig stygt gjort da ingen hunder er garantert vennlige for allergikere. Det er jo ikke om hundne røyter eller ikke som gjør at den tåles av allergikere, det er allergener i huden.

Naboen min har en jackcockerchisheltidachs :whistle:

Linkr: NOEN velger å kalle det for en labradoodle ja, men det er mange som velger å kalle det en blandingshund, gatemix, bastard (eller pengemaskin).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Ingenting som HETER labradoodle.

Det er en blandingshund, hvis vi skulle begynt å gi alle blandinger "rase"navn hadde det blitt temmelig kaotisk.

Mener å ha hørt at de ikke er allergivennlige før 2 generasjon?

Jo, det er noe som heter labradoodle, og det er blandingen mellom puddel og labrador. Begrepet labradoodle har vel fått såpass godt fotfeste at hvis du leser labradoodle et sted, så vet du med én gang hva det er snakk om. Det er derimot ingen rase som heter labradoodle.

Ikke en gang da er det noen garanti for at de er allergivennlige. Å selge hunder under de premisser om at allergikere tåler dem er veldig stygt gjort da ingen hunder er garantert vennlige for allergikere. Det er jo ikke om hundne røyter eller ikke som gjør at den tåles av allergikere, det er allergener i huden.

Ja, det blir feil å selge hunder på premissene om at allergikere tåler dem. Og det blir litt feil når VG skriver at labradoodle er allergivennlig. Noen labradoodler er allergivennlige, noen vil være litt i grenseland og noen er nok ikke særlig mer allergivennlige enn labrador. Ellers vet jeg at Drøbak Hundehotell også avler labradoodler som er 3/4 puddel, og disse er nok generelt mer allergivennlige enn de som er halvparten av hver. Og da snakker vi om allergivennlig - ikke allergisikker. Forhåpentligvis er kronprinsfamilien bedre informert om hunderaser - inkl. blandinger - og hundeallergi enn VG.

Men om hundene røyter eller ikke har faktisk mye å si. Det er riktig at det er allergener i hunden (bl.a) som folk reagerer på, men en hund som røyter vil spre om seg med slike allergener i mye større grad enn en som ikke røyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er noe som heter labradoodle, og det er blandingen mellom puddel og labrador. Begrepet labradoodle har vel fått såpass godt fotfeste at hvis du leser labradoodle et sted, så vet du med én gang hva det er snakk om. Det er derimot ingen rase som heter labradoodle.

Ja, det blir feil å selge hunder på premissene om at allergikere tåler dem. Og det blir litt feil når VG skriver at labradoodle er allergivennlig. Noen labradoodler er allergivennlige, noen vil være litt i grenseland og noen er nok ikke særlig mer allergivennlige enn labrador. Ellers vet jeg at Drøbak Hundehotell også avler labradoodler som er 3/4 puddel, og disse er nok generelt mer allergivennlige enn de som er halvparten av hver. Og da snakker vi om allergivennlig - ikke allergisikker. Forhåpentligvis er kronprinsfamilien bedre informert om hunderaser - inkl. blandinger - og hundeallergi enn VG.

Men om hundene røyter eller ikke har faktisk mye å si. Det er riktig at det er allergener i hunden (bl.a) som folk reagerer på, men en hund som røyter vil spre om seg med slike allergener i mye større grad enn en som ikke røyter.

Ja, er nettopp hva jeg skrev, at om en hund røyter eller ikke har ingen ting å si for om den er allergivennlig eller ikke.

Drøbak Hundehotell har en rekke hunder de. Og en rekke blandinger. Og mange mange mange mørketall.

Nei, det er ikke noe som heter det. Det er noe noen en gang har funnet ut at de skal kalle en blandingshund. Slik som Schabrador, Rottmann, Doberrott, Schämann, chiffon, boxweiler, schollie m.fler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er nettopp hva jeg skrev, at om en hund røyter eller ikke har ingen ting å si for om den er allergivennlig eller ikke.

Nå tror jeg at det er noe du ikke har fått med deg her: Jeg skrev at det har mye å si om en hund røyter eller ikke. Ikke fordi man reagerer på pelsen, men de allergenene man reagerer på frigjøres og spres sammen med pelsen som slippes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg at det er noe du ikke har fått med deg her: Jeg skrev at det har mye å si om en hund røyter eller ikke. Ikke fordi man reagerer på pelsen, men de allergenene man reagerer på frigjøres og spres sammen med pelsen som slippes.

Nei, det har ikke noe å si. Hunder har allergener uansett. Spiller ingen rolle om de røyter eller ikke. Det er der de fleste tar feil. Også da du.

Siberian hysky er en allergivennlig hund, det samme er bullterrier og et par andre glatthårsraser, alle pelsdyr produserer allergener - også nakenhunder og hunder med voksende pels. Det finnes således ingen allergirene pelsdyr. Statistisk reagerer imidlertid færre på hunderaser av typen boxer og puddel, uten at man vet hvorfor. Dette kan således være en statistisk tilfeldighet. Allergenene frigjøres når man klapper hunden. Derfor man har spesialshampoo for folk som har allergier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er til en viss grad enig med Synnøve at de burde ha en norsk rase, men det er ikke ett must synes jeg. Jeg hørte på radioen her om dagen hvor få lundehunder, dunkere og buhunder det er igjen. Jeg synes de kan se på de norske rasene, men hvis ingen passer, kan de se på noen andre raser. Det hadde vært fint om de gikk foran som ett godt eksempel for folket og valgte en renraset hund som passet deres ønsker mtp. aktivitet, pels, størrelse osv. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at Krompen føler seg hevet over norske lover.

Såvidt jeg kan se har de hunden løs.

Akkuratt det er vel det minste problemet. Bildene er tatt på deres private eiendom og det er mulig den også er inngjerdet? Hvem er det ikke som ikke har latt sin nyanskaffade valp få tusle rundt i egen hage?

At krompen -som tidligere beskytter av NKK- går til anskaffelse av en blandingshund derimot- det er en annen sak.

Vel vel, avgjørelsen er tatt, og han kan ikke levere hunden tilbake nå. Håper den lever opp til deres forventninger og at den får et lykkelig hundeliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har ikke noe å si. Hunder har allergener uansett. Spiller ingen rolle om de røyter eller ikke. Det er der de fleste tar feil. Også da du.

Å si at allergikere ikke kan reagere på hunder som ikke røyter (eller røyter minimalt) blir feil, det er vi enige om, men at det er såpass mange allergikere som faktisk reagerer mindre eller ikke i det hele tatt på hunder som ikke røyter, såkalt allergivennlige raser, burde jo ha noe å si.

Broren min reagerer ikke på vår hund f.eks., men kan reagere på andre hunder. Ren tilfeldighet mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har ikke noe å si. Hunder har allergener uansett. Spiller ingen rolle om de røyter eller ikke. Det er der de fleste tar feil. Også da du.

Selvsagt har det noe å si hvorvidt de røyter eller ikke. De rasene som ikke røyter, er stort sett avhengig av jevnlig pelsstell i mye større grad enn røytende raser, og blir stort sett (om de bor hos noen som gir de ordentlig stell) badet minst hver 14. dag. Både den hyppige badingen, det at de børstes flere ganger i uka, samt at de ikke slipper pels og sprer allergener med død pels, gjør de mer allergiVENNLIGE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...