Gå til innhold
Hundesonen.no

Antidepressiva til hund


Poter

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaring med å bruke antidepressiva på hunder? Hvordan virket det, hva er/var årsaken til at dere brukte det og er dere fornøyde? Noen med kunnskaper om emnet? Interessant å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om hund som har brukt antidep :icon_confused: .

Men om man føler hunden er "deprimert", så kan man jo begynne å aktivisere hunden?

Eller kanskje eier trenger antidep?? ( Hunder bærer jo ofte preg av eiers sinnsstemning liksom..)

Tja, hvis det f.eks er snakk om seperasjonsangst, tror jeg ikke det hjelper nevneverdig om eier begynner på antidep :rofl: Og å kun satse på aktivisering hvis en hund har angst eller hva det måtte være, er for snevert. Noen ganger stikker det dypere. Det er jo ikke alle mennesker det utelukkende fungerer å trene for når de er deprimerte f.eks. Det gjør ikke noe med årsaken, liksom. Men det er her problemet ligger, synes jeg, årsaken til problemene for hunden. Som det står i artikkelen Martine henviser til, så nytter det ikke å gi medisiner hvis en ikke trener samtidig. Medisiner blir i slike tilfeller kun førstehjelp, tenker jeg. Deretter må eier gjøre jobbe med trening og aktivisering. Men samtidig ser jeg ikke helt for meg at hunder som virkelig er så dårlige at veterinær eller andre anbefaler antidep noensinne kan bli skikkelig bra og da altså så bra at de vil fungere i hverdagen. Greit på medisiner, men skal en hund måtte gå på medisiner hele livet ut? Noen gjør jo det med rimadyl, så hvorfor ikke antidep? Jeg bare tenker høyt her, hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det beste du kan gjøre for en hund som viser tegn til å være "deppa" er å gi den mer mosjon og hjernetrim

Det er jo ikke snakk om å være ''deppa'', det er snakk om å ha angst eller fobier. Men jeg er helt sikker på at mange problemhunder hadde vært unngått om eier hadde giddi og aktivisert de mer både mentalt og fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om å være ''deppa'', det er snakk om å ha angst eller fobier. Men jeg er helt sikker på at mange problemhunder hadde vært unngått om eier hadde giddi og aktivisert de mer både mentalt og fysisk.

Jeg kan ingenting om angst eller fobier hos hund egentlig, men antidepressive hjelper jo ikke for det? Hos mennesker så hjelper det bare til at du ikke får de store nedturene og heller ikke oppturer, så det holder humøret stabilt. Vet ikke hvordan det er for hunder da, om det går for samme prinsippet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om hund som har brukt antidep :icon_confused: .

Men om man føler hunden er "deprimert", så kan man jo begynne å aktivisere hunden?

Eller kanskje eier trenger antidep?? ( Hunder bærer jo ofte preg av eiers sinnsstemning liksom..)

det beste du kan gjøre for en hund som viser tegn til å være "deppa" er å gi den mer mosjon og hjernetrim

Kanskje sette seg mer inn i det før man kommer slengende med slike kommentarer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis det f.eks er snakk om seperasjonsangst, tror jeg ikke det hjelper nevneverdig om eier begynner på antidep :rofl: Og å kun satse på aktivisering hvis en hund har angst eller hva det måtte være, er for snevert. Noen ganger stikker det dypere. Det er jo ikke alle mennesker det utelukkende fungerer å trene for når de er deprimerte f.eks. Det gjør ikke noe med årsaken, liksom. Men det er her problemet ligger, synes jeg, årsaken til problemene for hunden. Som det står i artikkelen Martine henviser til, så nytter det ikke å gi medisiner hvis en ikke trener samtidig. Medisiner blir i slike tilfeller kun førstehjelp, tenker jeg. Deretter må eier gjøre jobbe med trening og aktivisering. Men samtidig ser jeg ikke helt for meg at hunder som virkelig er så dårlige at veterinær eller andre anbefaler antidep noensinne kan bli skikkelig bra og da altså så bra at de vil fungere i hverdagen. Greit på medisiner, men skal en hund måtte gå på medisiner hele livet ut? Noen gjør jo det med rimadyl, så hvorfor ikke antidep? Jeg bare tenker høyt her, hva tenker dere?

Artikkelen Martine henviser til omtaler Clomicalm, som ikke er en antidep medisin. Kjenner til Clomicalm, da det ble brukt på min avdøde blandingshund pga gemyttproblemer. Forøvrig med godt resultat i tillegg til intens trening åff kårs.

Så om det er angstdempende medisiner, og ikke antidep, TS spør om, så stiller saken seg selvsagt litt annerledes :icon_confused:

Kanskje sette seg mer inn i det før man kommer slengende med slike kommentarer?

TS spør ang antidep til hund, det er det innlegget mitt svarer på. Om det er angstdempende medisiner TS mener, så får TS skrive det da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis det f.eks er snakk om seperasjonsangst, tror jeg ikke det hjelper nevneverdig om eier begynner på antidep :icon_confused: Og å kun satse på aktivisering hvis en hund har angst eller hva det måtte være, er for snevert. Noen ganger stikker det dypere. Det er jo ikke alle mennesker det utelukkende fungerer å trene for når de er deprimerte f.eks. Det gjør ikke noe med årsaken, liksom. Men det er her problemet ligger, synes jeg, årsaken til problemene for hunden. Som det står i artikkelen Martine henviser til, så nytter det ikke å gi medisiner hvis en ikke trener samtidig. Medisiner blir i slike tilfeller kun førstehjelp, tenker jeg. Deretter må eier gjøre jobbe med trening og aktivisering. Men samtidig ser jeg ikke helt for meg at hunder som virkelig er så dårlige at veterinær eller andre anbefaler antidep noensinne kan bli skikkelig bra og da altså så bra at de vil fungere i hverdagen. Greit på medisiner, men skal en hund måtte gå på medisiner hele livet ut? Noen gjør jo det med rimadyl, så hvorfor ikke antidep? Jeg bare tenker høyt her, hva tenker dere?

Nå ville jeg aldri ha latt min hund gå på rimadyl resten av livet sitt (eller over lang tid, om hunden ikke garantert blir bra). All smertestillende og annet har bivirkninger som oftest kan bli store etter lang tids bruk. Hvis bivirkningene er små i forhold til hva hunden får igjen for å gå på medisinene så kan jeg vurdere det.. Antidep har jeg ikke noe erfaring med på hund, kun på mennesker. Dog er jeg av den mening at om hunden må ha sterke medisiner (antidep, smertestillende e.l.) for å fungere så vil den (kanskje) ha det mye bedre på de evige jaktmarker.

Når vi har hund så har vi også tatt et valg om å tenke på hunden fram for oss selv. En god del eiere tenker ikke på hva som er til det beste for hunden, mange tenker mest på å beholde den lengst mulig av egen egoisme..

Edit: Jeg skled litt ut, beklager;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Mailin, vi tenker likt her (og hadde vel utallige samtaler om akkurat det emnet da jeg måtte avlive Brimi pga ryggskaden...).

Jeg kan minimalt om antidep hos hunder og trodde antidep kun virker mot depresjoner og at angst behandles med angstdempende medisiner, men nå hørte jeg at antidep også kan brukes mot (for?) det, så derfor den noe "uklare" formuleringen i startinnlegget.

Tja, nei, jeg er skeptisk! Men baserer det mest ut fra erfaringer og kunnskap rundt antidepbruk (og generell medisinbruk) på menensker, ikke på hund. Så tenkte det kanskje er noen her inne som har mer kunnskap og erfaringer å dele slik at jeg kan bli litt mer opplyst :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ville jeg aldri ha latt min hund gå på rimadyl resten av livet sitt (eller over lang tid, om hunden ikke garantert blir bra). All smertestillende og annet har bivirkninger som oftest kan bli store etter lang tids bruk. Hvis bivirkningene er små i forhold til hva hunden får igjen for å gå på medisinene så kan jeg vurdere det.. Dog er jeg av den mening at om hunden må ha sterke medisiner (antidep, smertestillende e.l.) for å fungere så vil den (kanskje) ha det mye bedre på de evige jaktmarker.

Når vi har hund så har vi også tatt et valg om å tenke på hunden fram for oss selv. En god del eiere tenker ikke på hva som er til det beste for hunden, mange tenker mest på å beholde den lengst mulig av egen egoisme..

Jeg lurer litt på hva du egentlig legger i dette. Hvorfor ikke gi hunden remadyl om dette kan fungere? Jeg gir Teddy remadyl.. Han er glad og fornøyd med livet, men har plager i hoftene. Ved at han får remadyl, så har han ikke smerter. Ja, remadylen reduserer levealder, men jeg forstår liksom ikke problemet? Hunder kan gå på remadyl hele livet, uten bivirkninger.

Nå har ikke Teddy gått på remadyl i mer en noen mnd, uten at det egentlig er noe jeg tenker over. Det er kanskje ikke bra for hunden i lengden, men om han kan få noen år til, på remadyl uten plager, så ser jeg virkelig ikke egoismen fra min side i det?

Han fungerer som en normal hund, og dette er noe jeg ser, har stor effekt på ham...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT: men når min basset-herre dalte i humør fjor sommer og vi prøvde å finne ut hva det var tok veterinæren slags stoffskifteprøve tror jeg det var, husker ikke diagnosen, men det var ikke uvanlig hos hunder og lett å medisinere. Nå viste det seg at han testet negativt på prøven (altså det var ikke problemet) og dermed selvsagt ingen grunn å medisinere mot det.

Tror jeg ville ha testet om det var noe annet galt nøye. En frisk og rask hund vil jo ikke være deprimert sånn helt av seg selv? Tror anti-dep medisiner kun vil dekke over hva som egentlig er galt (som også kan være annet enn fysiske ting selgsagt, men mangel på aktivitet osv slik nevnt her, eller store omveltninger som i perioder kan ta tid å bli vant til eller andre omstendigheter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om angst eller fobier hos hund egentlig, men antidepressive hjelper jo ikke for det? Hos mennesker så hjelper det bare til at du ikke får de store nedturene og heller ikke oppturer, så det holder humøret stabilt. Vet ikke hvordan det er for hunder da, om det går for samme prinsippet?

Antidepressiva for mennesker virker for angst og fobier også, i alle fall noen av typene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med dette, men vet omendel mennesker som bruker beroligende på hund, ved foreksempel separasjons angst. dette er da visst nok et angst dempende middel, men jeg er ikke inne på det. I min verden skal man ikke gi dyrene medisiner på den måten, for det eneste du gjør er å sløve ned bikkja og ta bort symptomene, ikke problemet. hvis noen av dere selv har fått lignende preparater vet dere sannsynligvis hvordan dette fungerer?

hjernen er fremdeles i full drift kroppen er tung, og du får ikke reagert på frykten. du er like redd, men ganske så handlingslammet. jeg har drevet endel med understimulerte hunder, et par av disse med kraftig seperasjonsangst.. Jeg mener at det mest hensiktsmessige er å finne ut hvordan problemet oppstod, og starte jobben der. Du kan trene hunden din frem til å bli trygg og sikker, men du kan egentlig ikke gjøre annet med medisiner enn å utsette "problemet" med å fjerne symtomene..

Jeg er imot dette med å "dope ned" voffsene våre, for å fjerne et psykisk problem. klart, i noen tillfeller er dette delvis hensiktmessig, men ikke over tid.. Fysiske lidelser kan man selvfølgelig medisinere bort, men det som sitter i hodet hodet på bikkja må man nesten jobbe med..

Min mening, da.. ikke sikkert at det hjalp så mye.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Er det noen her som har erfaring med å bruke antidepressiva på hunder? Hvordan virket det, hva er/var årsaken til at dere brukte det og er dere fornøyde? Noen med kunnskaper om emnet? Interessant å høre!

Ja, jeg har det, men det har vært med kunder, så det er taushetsbelagt. Om du ønsker konkret info så send meg en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som har erfaring med å bruke antidepressiva på hunder? Hvordan virket det, hva er/var årsaken til at dere brukte det og er dere fornøyde? Noen med kunnskaper om emnet? Interessant å høre!

Sender deg en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om å være ''deppa'', det er snakk om å ha angst eller fobier. Men jeg er helt sikker på at mange problemhunder hadde vært unngått om eier hadde giddi og aktivisert de mer både mentalt og fysisk.

Med mindre jeg misforstår innlegget ditt så mener jeg at du tar feil her vedr. om antidepp kun brukes mot angst el. fobier. Jeg hadde en runde med en veterinær som ville sette Soffen på det i sin tid, grunnen var at han hadde blekt tannkjøtt, var ofte kjølig (sånn når jeg kjente på ham) og litt sånn "sukk" i humøret. Dette er en god stund tilbake siden, men jeg mente at det var fullstendig feil å si at gutten var deppa- jeg mente at det var noe galt med ham. Men ingen prøver kom positive tilbake. I ettertid ser jeg at endel av disse symptomene godt kan stamme med de forkalkningene han senere ble avlivet for. Men han ble ikkek røntget den gangen fordi han ikke ga vet noen grunn til det (eller meg, man så jo ingenting på ham av halthet eller smerter).

Men altså, jeg tror at veterinærene kanskje av og til kaster seg etter antidepp i saker hvor de tror de har fått avklart alt mulig annet. Så dersom man kommer over en vet som mener at antidepp er veien å gå så sørg nå uansett for å ta alle mulig tester (blodprøver, urin, bilder osv osv) før en forsøker medisinering.

Når det er sagt, hadde jeg hatt en hund som hadde skikkelig angst/fobier så ville jeg personlig ikke klart å berolige meg selv med at hunden hadde fått det så bra på antidepp. Medisinen tar jo toppene og bunnene for å stabilisere individet. Men siden en hund ikke kan snakke, så ville jeg altså ikke kunnet stolt på at den fikk den hjelpen den trengte om dere skjønner? Selvsagt vil jo dette bero på hver enkelt hund, men det er iaf mitt utgangspunkt. Også håpr jeg at jeg aldri kommer i den problemstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også skeptisk til antidepressiva nettopp pga bivirkningene som hunden ikke kan si noe om. Samtidig har jo all medikamentell behandling bivirkninger, det er ikke noe som er enestående for antidepressiva...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder med tvangspreget adferd, halejaging - halebiting - potebiting - hunder som går i ring, kan ha nytte av antidepressiva. Ofte vil et miljøskifte eller endringer som medfører nye aktiviteter gjøre samme nytten. En kan jo også for en periode bruke antidepressiva samtidig som en innfører et miljøskifte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser her på forumet at flere får/har fått valp i år. Herlig ❤️ bilder av de søte små ❤️ En ting jeg lurer på; de fleste henter valpene ca 8 uker gamle. Og så skal de vel vaksineres rundt 12 uker gamle: I denne perioden begrenser dere kontaktene med andre hunder, eller er dette med smitte ikke noe dere tenker så mye på? Venter dere med valpekurs til valpen er vaksinert?  
    • Det var vell klart at jeg skulle ha han som var mest lik moren sin, eller? Si hei til Lynwyr Pod, etter Pil og barnebarn av Lyn
    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...