Gå til innhold
Hundesonen.no

"Allergivennlige" raser


Poter

Recommended Posts

Hvilke raser regnes som "allergivennlige"? Vet at flere reagerer mindre på raser som ikke røyter, så som cairn, dverg schnauzer (vanskelig navn å skrive!), nakehund, puddel, coton de tulear, bichon osv. Hva da med lagotto og vannhundene? Flat og briard også eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun chinese crested powder puff som er allergivennlig.

Er det noe grunn til at denne rasen er mer allergivennlig enn pudler og andre raser som er regnet som allergivennlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke raser regnes som "allergivennlige"? Vet at flere reagerer mindre på raser som ikke røyter, så som cairn, dverg schnauzer (vanskelig navn å skrive!), nakehund, puddel, coton de tulear, bichon osv. Hva da med lagotto og vannhundene? Flat og briard også eller?

Røyter ikke Cairn? Visste jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en annonse på Amerikansk hårløs, og de påstod at den var allergivennlig. Og skrev videre at mange som hadde prøvd andre raser og reagert, men hadde ikke reagert på denne. Amerikansk hårløs er kun registrert i UKC

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de? men de røyter vel?

Røyter veldig lite. Men de har ikke sånn "underhår", og flasser nesten ikke. Samboeren min er ekstremt allergisk mot hund, men merker nesten ingenting av basenji. (Bortsett fra av spyttet. Han er allergisk mot både hår, flass og spytt, og basenjien er altså fin for de som er allergisk mot hår og flass. (Men spyttet går jo fint an å unngå da... Trenger jo ikke la hunden slikke.))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røyter veldig lite. Men de har ikke sånn "underhår", og flasser nesten ikke. Samboeren min er ekstremt allergisk mot hund, men merker nesten ingenting av basenji. (Bortsett fra av spyttet. Han er allergisk mot både hår, flass og spytt, og basenjien er altså fin for de som er allergisk mot hår og flass. (Men spyttet går jo fint an å unngå da... Trenger jo ikke la hunden slikke.))

Dalmatineren har heller ikke underhår, men røyter jo veldig mye da... men helt klart ikke allergivennlig selv om underpelsen mangler. (selv om det nok er færre som reagerer på dalmis enn mange andre raser).

Men er jo forskjell, visste ikke det om basenji.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røyter veldig lite. Men de har ikke sånn "underhår", og flasser nesten ikke. Samboeren min er ekstremt allergisk mot hund, men merker nesten ingenting av basenji. (Bortsett fra av spyttet. Han er allergisk mot både hår, flass og spytt, og basenjien er altså fin for de som er allergisk mot hår og flass. (Men spyttet går jo fint an å unngå da... Trenger jo ikke la hunden slikke.))

skal vi ha med de som er litt allergivennlige blir listen noget lengere;

Bayersk viltsporhund

Bichon frisé

Bichon havanais

Bolognese

Border terrier

Chinese crested powder puff

Coton de tulear

Dvergpuddel

Irish softcoated wheaten terrier

Kerry blue terrier

Mellompuddel

Portugisisk vannhund

Pudelpointer

Schapendoes

Storpuddel

Toy puddel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med dyreallergi er rimelig komplisert. Om de røyter eller ei trenger ikke ha noe som helst å si, da man reagerer på "allergener" som fins i huden, spyttet og urinen til hundene. Videre kan noen som er veldig allergiske på enkelte raser, ikke reagere på andre. Har et eksempel på dette i familien, min søster er ekstremt allergisk mot rottweileren i familien (fikk elveblest-lignende utslett av at han streifa borti henne med tunga), men hun kan være på besøk hos oss uten å merke noe særlig til mopsen i huset (med visse forhåndsregler, vel å merke).

Har man dyreallergi, vil eksponering for raser man kanskje ikke reagerte på etter en time eller en uke kunne trigge allergiske reaksjoner over tid.

Se forøvrig Norges astma- og allergiforbund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det finnes enkeltpersoner som ikke reagerer på en rase gjør ikke at den ikke regnes som allergivennlig. Basjenien regnes ikke blant allergivennlige raser. Det gjør forøvrig heller ikke dvergschnauzeren, selv om mange allergikere ikke reagerer på rasen siden den ikke røyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke raser regnes som "allergivennlige"? Vet at flere reagerer mindre på raser som ikke røyter, så som cairn, dverg schnauzer (vanskelig navn å skrive!), nakehund, puddel, coton de tulear, bichon osv. Hva da med lagotto og vannhundene? Flat og briard også eller?

Briarden framstilles av og til som allergivennlig, men jeg tror det er veldig varierende hvordan folk reagerer, jeg. Jeg har venner som er allergiske men som fint tåler sine briarder, og jeg har hatt besøk av allergikere som ville teste briard, og noen har reagert, men da kanskje mest på spyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røyter ikke Cairn? Visste jeg ikke.

Nei, har forstått det sånn at de ikke gjør det.

Takk for svar til dere andre!

Ja, dette med allergi er virkelig komplisert. Etter å ha diskutert det med søsteren min som er allergisk, kom vi frem til ett stikkord: individuelt! Både individuelt hos personen på hva de reagerer på og på hunden + hva den spiser. Så er det jo en ting hvorvidt man reagerer på en hund man er på besøk hos og på en som blir boende hjemme hos deg i flere år. Samt hvis man har pollenallergi i tillegg, er det vel problematisk at hunden drar det med seg inn i pelsen. Så det er ikke bare enkelt det der.

Likevel nyttig og interessant å se hvilke raser som regnes som såkalte allergivennlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de røyter eller ei trenger ikke ha noe som helst å si, da man reagerer på "allergener" som fins i huden, spyttet og urinen til hundene.

Hvis man kun reagerer på spytt og urin, og ikke på hudavfall, så spiller ikke røyting noen rolle. Men om man reagerer på hudavfall har graden av røyting mye å si fordi partikler fra huden frigjøres når hunden slipper hår. (Har skrevet litt om det her: http://www.netthund.no/pablo/sider.php?s=93&m=2 )

Briarden framstilles av og til som allergivennlig, men jeg tror det er veldig varierende hvordan folk reagerer, jeg. Jeg har venner som er allergiske men som fint tåler sine briarder, og jeg har hatt besøk av allergikere som ville teste briard, og noen har reagert, men da kanskje mest på spyttet.

Jeg forestiller meg at briarder kanskje ligger i mellomsjiktet når det gjelder allergivennlighet? Siden de har lang pels, vil hårene ha lenger vekstsyklus enn korthåret pels. Jo lenger vekstsyklus, jo skjeldnere faller det hår av hunden, og dermed vil det heller ikke frigjøres like mye allergener fra huden. Men det er jo også andre faktorer som spiller inn, som f.eks mengden av fett i pelsen og evt. sesongbetinget røyting (vet ikke hvordan briard er på det området?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enkelt: hunder som bades og stelles ofte vil alltid være "tryggere" i forhold til allergikere - uansett rase/pels. Allergi utløses av pyttesmå artikler som ferdes i luften - ikke store hårstrå - ergo vil røyting være totalt underordnet mht til allergi"vennlighet".

Hunder med mye underull vil "lagre" mere flass/hudpartikler i pelsen sin - ergo være mere "farlig" allergimessig.

Hunder uten underull, som jevnlig stelles = allergivennlig. Gjerne da klippe/stelleraser som pudler, kerry blue, mange av trimmerasene, bichon, etc.

For å gjøre det ennå mer komplistert er det definitivt forskjell på valpe- og voksenpels.

Bearded collie (og f.eks. briard) vil ofte også bli betegnet som allergivennlige - nok mest fordi de krever mye stell, regelmessig børsting og hvis man er ekstra nøye: bading. Tviler på at en hundeallergiker burde gjøre selve jobben mht børstingen - men etterpå vil de nok være ganske "greie" å omgås..

Og så på toppen av alt annet - noen reagerer på enkelthunder, noen på hele raser/pelstyper og noen reagrer på ALLE hunder...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på hvor mye og hvilke allergener de ulike hunde-rasene avgir, men alle raser produserer allergener – små eller store, lite eller mye pels.

De eneste kjæledyrene som ikke gir allergi er akvariefisk og krypdyr, for eksempel skilpadde.

Hentet fra www.naaf.no :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enkelt: hunder som bades og stelles ofte vil alltid være "tryggere" i forhold til allergikere - uansett rase/pels. Allergi utløses av pyttesmå artikler som ferdes i luften - ikke store hårstrå - ergo vil røyting være totalt underordnet mht til allergi"vennlighet".

Røyting har vel noe med det å spre hudavfallet i lufta. Når en hund røyter vil hårstråene ta meg seg partikler som sprees rundt i lufta, dermed vil raser som røyter oppleves som mindre allergivennlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en annonse på Amerikansk hårløs, og de påstod at den var allergivennlig. Og skrev videre at mange som hadde prøvd andre raser og reagert, men hadde ikke reagert på denne. Amerikansk hårløs er kun registrert i UKC

Tror jeg må ha lest samme annonse som deg, har bare vært to- tre kull av den rasen i norge. :)

Er dette sant at rasen er mer allergi vennlige enn de fleste andre raser tror du?

Har ikke hørt så mye om den rasen før, synest det er litt spennende.

Vi har hatt en konepuddel i vår famile, men må si at vi har møtt på folk som ikke tåler henne heller.

Finnes jo ikke en allergi-fri rase, bare allergi vennlig. Ulike mennesker kan reagere på ulike ting, som feks. hår partikler elr hudpartikler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enkelt: hunder som bades og stelles ofte vil alltid være "tryggere" i forhold til allergikere - uansett rase/pels. Allergi utløses av pyttesmå artikler som ferdes i luften - ikke store hårstrå - ergo vil røyting være totalt underordnet mht til allergi"vennlighet".

Dette stemmer absolutt ikke i forhold til mine egne erfaringer som allergiker, i forhold til mange andre allergikeres erfaringer eller i forhold til det jeg har lært om pels og allergi. Så du mener at jeg kan skaffe meg en hvilken som helst rase og bare bade og børste den ofte? Det hadde vært helt supert, men sånn er det desverre ikke. I stedet for å gjenta meg selv til det kjedsommelige, legger jeg ved denne linken én gang til: http://www.netthund.no/pablo/sider.php?s=93&m=2 Hadde vært interessant å høre ditt synspunkt på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette stemmer absolutt ikke i forhold til mine egne erfaringer som allergiker, i forhold til mange andre allergikeres erfaringer eller i forhold til det jeg har lært om pels og allergi. Så du mener at jeg kan skaffe meg en hvilken som helst rase og bare bade og børste den ofte? Det hadde vært helt supert, men sånn er det desverre ikke. I stedet for å gjenta meg selv til det kjedsommelige, legger jeg ved denne linken én gang til: http://www.netthund.no/pablo/sider.php?s=93&m=2 Hadde vært interessant å høre ditt synspunkt på det.

Jeg lurer på om du har lest faktasiden om dyreallergi på naaf.no? Det er fryktelig enkelt å komme med generaliseringer basert på egne erfaringer, men som SusanneL påpeker er det veldig individuelle forskjeller blant allergikere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om du har lest faktasiden om dyreallergi på naaf.no? Det er fryktelig enkelt å komme med generaliseringer basert på egne erfaringer, men som SusanneL påpeker er det veldig individuelle forskjeller blant allergikere.

Ja jeg har lest faktasiden der, og der står det bl.a: "Det er forskjell på hvor mye og hvilke allergener de ulike hunde-rasene avgir, men alle raser produserer allergener – små eller store, lite eller mye pels." Det jeg er opptatt av er at mengde allergener spiller en avgjørende rolle for veldig mange allergikere. Og mengden allergener som fyker rundt i luften, har mye med pelstype og røyting å gjøre. Er man ekstremt allergisk, vil selv en liten mengde allergener kunne utløse en allergisk reaksjon. Men har man en mer moderat allergi kan man ha en noe høyere terskel for hvor mye man kan utsettes for før man får en reaksjon. En pelstype som avgir mye allergener, vil da være mindre gunstig enn en pelstype som ikke avgir fullt så mye allergener.

Det er klart at det er individuelle forskjeller - både på mennesker og hunder - og det er veldig viktig at man tar det med i beregningen. Det er derfor det er snakk om allergivennlig og ikke allergisikker. Til syvende og sist må den enkelte allergiker finne ut hva h*n selv reagerer på. Men hvis man ser på de generelle tendensene, så er det helt klart visse raser/pelstyper som utpeker seg. Derfor blir det feil å si at pelstype ikke har noen ting å si forhold til allergi.

EDIT: Dette er ikke bare mine personlige erfaringer, men jeg tar meg ikke tid til å grave frem diverse kilder akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...