Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva var din første setning som liten?


Miriam

Recommended Posts

Ja, nå sier vel overskriften det aller meste, men jeg lurer på hva din første (hele/selvstendige) setning var som liten? Evt første ord?

Vi var på flyttefot fra Trondheim til Oslo, det var sent på natta og mamma skulle gi meg kveldsmat. Jeg var dødstrøtt, visstnok, og stoppet litt opp i fôringsritualet, pekte på et bilde med noen hunder og sa "Sjå mamma, voff voff" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"I mi" (Jeg også!) og "De tøl" (Gjøre selv) var noen av de første tingene jeg sa. Har alltid likt å finne ut av ting selv. ;)

Jeg var også temmelig selvstendig og lysten på å finne ut av ting selv som liten, så mamma fikk visst høre "Kan søl!" en del ganger ;)

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

;) Synes jeg ser det! Og søte Sunniva, da, sier i fra når bamsen må skiftes på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Jeg sliter med det samme. Husker jeg strevde vel og lenge med hva en gutt ville ha å drikke, før jeg hører søskenbarnet mitt sier fra stua: "Kan du ikke bare gi ham den eplejusen?". Var det eplejus han mente!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Klart du ikke kommer til å slite, du prater jo forhåpentligvis med ungen din hver dag, så du vil jo lære deg hva h*n mener i samme takt som de lærer å uttrykke seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg sa "mamma" eller no slikt.

Yodelmannen er kulere. Hans første ord var "Voff!"

Dette "bjeffeutrbuddet" førte til at mamman hans kom stormende, så etter det var "Voff" mamma-innkalling i lang tid ;)

Undres om MiniYodel kommer til å Yodle snart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde 2 første "ord", ene var "Namna" , det var suttekluten min som hadde en smokk i enden.

Og "Ettua", foreldrene mine grublet stort over dette i lengre tid, jeg brukte ordet i mange sammenhenger, og til slutt etter mange måneder.. Så fant de ut at det var storebroren min som var "Ettua". Han sa hele tiden "Mamma mamma vet du hva vet du hva???" Så jeg trodde jo at han het det... Ikke alltid lett å tyde de små :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

;) Apecola faktisk!

For noen nyttårsaftener siden var eksen og jeg hos et vennepar som hadde ei lita datter. Da vi traff dem et par uker etterpå sa lille tuppa "Pam!" og klappet i hendene da hun så meg. Det tok litt tid før vi skjønte hva hun mente, men hun forbant meg tydeligvis med nyttårsrakettene ;) Foreldrene hennes prøvde å fortelle henne lenge at jeg het Miriam, men hun pekte bare på meg og sa Pam igjen, kjempefornøyd *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lagde egne ord jeg... De aller første:

Møns = smør

Soma = farmor

Bikel = melk

Bekel = smekke

Det tok en stund før mamma og pappa fikk avlært de ordene der :)

Første setning må ha vært når jeg krabbet til telefonen, tok av røret og sa "hei, det er pesten". Jeg hadde nemlig hørt mamma ta telefonen og si "hei, det er Petersen" *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) så morsom tråd!

Vet ikke min første setning, men når vi er inne på det - ja jeg strever noen ganger når jeg jobber i barnehagen! Og barna er så frustrerte stakkars, hvis man ikke forstår dem. De forstår jo alt vi sier! Det som er litt morsomt er å si det de sier feil- det blir feil for dem også..!

Feks hvis jeg sier; skal du være med Fijof hjem idag? Så svarer de; Nei! Fijof!

Jeg: Fridtjof ? Ungen: Ja :o

---

Broren min ble skikkelig sint da søstern min satte seg i vogna hans da de var små.

'Nei Hanne hakaua der!' ropte han da.

(Hakaua var å sitte og Aua var å ligge :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma husker ikke hun.. :)

Men min første engelske setning var..

"Listen Carefully, I say this only once"

Første ordet til min nevø var.. Batteri.. eller rettere sagt.. Batteji!.. :)

Av alle ting..

Andre nevøen har da en forkjærlighet for bestemoren sin for hans første ord var BESTEMOR, så etterfulgte opp til setningen etter noen mnd..

Bestemor, se en minibuss!

*dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...