Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva var din første setning som liten?


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå sier vel overskriften det aller meste, men jeg lurer på hva din første (hele/selvstendige) setning var som liten? Evt første ord?

Vi var på flyttefot fra Trondheim til Oslo, det var sent på natta og mamma skulle gi meg kveldsmat. Jeg var dødstrøtt, visstnok, og stoppet litt opp i fôringsritualet, pekte på et bilde med noen hunder og sa "Sjå mamma, voff voff" ;)

Skrevet

Aner ikke hva min første setning var.. men mitt første ord var hvis noe sånt som "Egg"

Dessuten sa jeg mye "Gaggasin!" Som visstnok skulle være gravemaskin ;) De dreiv og gravde og bygde hus utenfor der vi bodde ;)

Skrevet

"I mi" (Jeg også!) og "De tøl" (Gjøre selv) var noen av de første tingene jeg sa. Har alltid likt å finne ut av ting selv. ;)

Skrevet

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Skrevet

Min første setning var: "Farmor se! Pip-pip bader!"(i fulgebadet på hytta). Jeg var fryktelig glad i å bade da jeg var liten.

Skrevet
"I mi" (Jeg også!) og "De tøl" (Gjøre selv) var noen av de første tingene jeg sa. Har alltid likt å finne ut av ting selv. ;)

Jeg var også temmelig selvstendig og lysten på å finne ut av ting selv som liten, så mamma fikk visst høre "Kan søl!" en del ganger ;)

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

;) Synes jeg ser det! Og søte Sunniva, da, sier i fra når bamsen må skiftes på ;)

Skrevet
En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Skrevet
Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Jeg sliter med det samme. Husker jeg strevde vel og lenge med hva en gutt ville ha å drikke, før jeg hører søskenbarnet mitt sier fra stua: "Kan du ikke bare gi ham den eplejusen?". Var det eplejus han mente!?

Skrevet
Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Klart du ikke kommer til å slite, du prater jo forhåpentligvis med ungen din hver dag, så du vil jo lære deg hva h*n mener i samme takt som de lærer å uttrykke seg ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

Skrevet

Tror jeg sa "mamma" eller no slikt.

Yodelmannen er kulere. Hans første ord var "Voff!"

Dette "bjeffeutrbuddet" førte til at mamman hans kom stormende, så etter det var "Voff" mamma-innkalling i lang tid ;)

Undres om MiniYodel kommer til å Yodle snart?

Skrevet

Hadde 2 første "ord", ene var "Namna" , det var suttekluten min som hadde en smokk i enden.

Og "Ettua", foreldrene mine grublet stort over dette i lengre tid, jeg brukte ordet i mange sammenhenger, og til slutt etter mange måneder.. Så fant de ut at det var storebroren min som var "Ettua". Han sa hele tiden "Mamma mamma vet du hva vet du hva???" Så jeg trodde jo at han het det... Ikke alltid lett å tyde de små :closedeyes:

Skrevet
Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

;)

Skrevet

Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

Skrevet
Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

;) Apecola faktisk!

For noen nyttårsaftener siden var eksen og jeg hos et vennepar som hadde ei lita datter. Da vi traff dem et par uker etterpå sa lille tuppa "Pam!" og klappet i hendene da hun så meg. Det tok litt tid før vi skjønte hva hun mente, men hun forbant meg tydeligvis med nyttårsrakettene ;) Foreldrene hennes prøvde å fortelle henne lenge at jeg het Miriam, men hun pekte bare på meg og sa Pam igjen, kjempefornøyd *ler*

Skrevet

Jeg lagde egne ord jeg... De aller første:

Møns = smør

Soma = farmor

Bikel = melk

Bekel = smekke

Det tok en stund før mamma og pappa fikk avlært de ordene der :)

Første setning må ha vært når jeg krabbet til telefonen, tok av røret og sa "hei, det er pesten". Jeg hadde nemlig hørt mamma ta telefonen og si "hei, det er Petersen" *flir*

Skrevet

:) så morsom tråd!

Vet ikke min første setning, men når vi er inne på det - ja jeg strever noen ganger når jeg jobber i barnehagen! Og barna er så frustrerte stakkars, hvis man ikke forstår dem. De forstår jo alt vi sier! Det som er litt morsomt er å si det de sier feil- det blir feil for dem også..!

Feks hvis jeg sier; skal du være med Fijof hjem idag? Så svarer de; Nei! Fijof!

Jeg: Fridtjof ? Ungen: Ja :o

---

Broren min ble skikkelig sint da søstern min satte seg i vogna hans da de var små.

'Nei Hanne hakaua der!' ropte han da.

(Hakaua var å sitte og Aua var å ligge :) )

Skrevet

Mamma husker ikke hun.. :)

Men min første engelske setning var..

"Listen Carefully, I say this only once"

Første ordet til min nevø var.. Batteri.. eller rettere sagt.. Batteji!.. :)

Av alle ting..

Andre nevøen har da en forkjærlighet for bestemoren sin for hans første ord var BESTEMOR, så etterfulgte opp til setningen etter noen mnd..

Bestemor, se en minibuss!

*dobbelpost*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...