Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

en hund, uansett rase, er først og fremst en familiehund. Jeg vet av mange såkalte brukshunder lever store deler av livet sitt i buret fordi de ikke fungerer i familielivet og det er- etter min mening- fullstendig uetisk.

Ehm, nå er det nå et stykke i fra det jeg mener er en god brukshund og en hund som må ligge i bur fordi den ikke fungerer i en familie. En brukshund skal kunne gjøre BEGGE deler, både være trenbar og fungere i en vanlig husholdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Det verste er at ikke engang belgereeiere er enige om noen ting, tilsynelatende. Det er kanskje ikke så rart vi blir sett på som særinger, vi med belgere.

Men det jeg leser her og i andre belgertråder, er at vi egentlig vil det samme og mener det samme, men vi uttrykker oss i forhold til hvilke miljøer vi forholder oss til og hvilke egenskaper vi legger vekt på. Kamp og mot er like "teite" uttrykk i utstillingsringen som velstilte ører og god maske er i IPO. Men kanskje det er denne evige "kampen" som holder rasen vår så frisk og brukanes? At det tross alt kikkes litt over mellom linjene (litt sånn i smug selvfølgelig, hehe), hva funker og hva funker ikke, liksom? Det ekstreme, uansett retning, er ikke bra for avelen. En hund med så mye drifter at de blir farlige i hverdagen, er ingen god belger (hund). En hund som bare er vakker, er heller ingen god belger (hund). Vi vil sikkert alltid være uenige i hva en godt sammensatt hund er, men det hadde vært mye enklere å ha et utgangspunkt i en FA e.l. for foreldredyr/slektninger. Det finnes sikkert en god del hunder med en godt gjennomført FA (etter min mening), som jeg overhodet ikke ville vurdert å ha valp etter likevel, det er tross alt litt mer ved en hund som ikke fremkommer ved en test eller beskrivelse. Men mye grunnleggende ville man fått oversikten over. At oppdrettere "blåser i" hva testen/beskrivelsen sier og bruker en hund på tross av dårlig resultat, får nå være, da foreligger i hvertfall testen for offentlig skue for de som ønsker å se den. Jeg stoler stort sett på at oppdrettere vet hva de driver med, men man vet jo også at noen oppdrettere ikke har de høyeste kravene akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi har et par belgeroppdrettere her inne; Hvorfor tester dere ikke hundene deres? Altså avlsdyr og avkom? :icon_confused: Er ikke dette viktig med tanke på videre avl og forbedringer på rasen?

Dette gjelder også dere som har belgere/brukshunder her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi har et par belgeroppdrettere her inne; Hvorfor tester dere ikke hundene deres? Altså avlsdyr og avkom? :icon_confused: Er ikke dette viktig med tanke på videre avl og forbedringer på rasen?

Dette gjelder også dere som har belgere/brukshunder her inne.

Vil vel tro at det ikke er like lett for alle å teste hundene sine. Kommer vel ann på hvor i det ganske land de bor. Det er ikke alle som har anledning til å reise mangfoldige mil for å komme til en MH, K-test eller FA.

Og en "testet / beskrevet" hund er aldeles ikke den eneste hovedingrediensen i avl eller forbedring av rasen. Og - du er heller ikke sikret et valpekull som er megabra mentalt bare fordi foreldre har en ok mentalbeskrivelse eller mentaltest.

Jeg var nettopp inne på en kennels hjemmeside der det i ett kull med foreldre der mor har godkjent k-test mens far har godkjent fransk mentaltest og der det allerede er avlivet 2 valper pga mentalitet. Den ene før den fylte året. ???

Jeg tror det kan være vel så "skummelt" med for høye forventninger til kull av testede foreldre enn hvordan avkom av "ikke-testede" foreldre vil gi.

Jeg tror at hvis man kjenner linjene til hva man avler på - kan man si mer om utfallet av mentaliteten av valpene enn hva man kan ene og alene utfra mentalbeskrivelser eller tester av avlsdyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvor man kan finne statistikk på hvor mange av hver rase som har startet i bruks (gjerne også lp og ag) i Norge, om det finnes? En slik statistikk som ble vist over her.

Her finner du noe fra NBF:

Her har du ekvipaser og raser som har fått opprykk. Telle må du gjøre selv.

Her finner du resulater fra perioden 2004-2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi har et par belgeroppdrettere her inne; Hvorfor tester dere ikke hundene deres? Altså avlsdyr og avkom? :icon_confused: Er ikke dette viktig med tanke på videre avl og forbedringer på rasen?

Dette gjelder også dere som har belgere/brukshunder her inne.

killja er testet, og det er hennes søsken også :) . oppdretteren "krever " det, det synes jeg er flott. skal på korning i juni-også hele kullet. da skal b-kullet gå mh. ettersom jeg ønsker å avle på killja, er det flott at alle gjorde det bra. hadde de andre ikke gjort det, ville jeg neppe brukt henne i avel....... :P jeg kjørte 60 mil for mh testen, og skal samme sted på kornigen :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vel tro at det ikke er like lett for alle å teste hundene sine. Kommer vel ann på hvor i det ganske land de bor. Det er ikke alle som har anledning til å reise mangfoldige mil for å komme til en MH, K-test eller FA.

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere reiser like langt på utstilling som de hadde behøvd å reise til en mentaltest. Som jeg har sagt tidligere, så synes jeg det er sprøtt at så mange oppdrettere er så utrolig lite interessert i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to som går MH med alle sine valpekull, ja. Betyr det at ingen andre oppdrettere bryr seg om mentaliteten hos belgeren, mener du? Tror du virkelig at folk som har hatt rasen i f.eks 20-30 år ikke har en viss anelse om hvordan en god belger skal være?

Dette gjelder alle raser, ikke bare belger.. Om de har hatt rasen så lenge og har en viss anelse om hvordan en god hund skal være, hvorfor kan de ikke bare mentalteste/-beskrive de da så de får det på papiret? Jeg regner med at de ikke har noe å skjule akkurat, og resultatet burde jo ikke bli noe overraskende heller.

Og angående tester og beskrivelser så tror jeg mange i Norge ikke skjønner hvor bra en MH kan være til å se, ikke bare hele kull, men ting som går igjen på linjene. Det kreves jo at hele kull, foreldre, søsken til foreldre, andre avkom og slikt blir testet slik at man kan se om det er noe som går igjen i linjene/kullene.

K-test kan man i mitt hode bare stryke som avlskrav, det er en liten test, og hunder som takler hverdagen uten problemer burde takle en K-test også. En bevegelig figurant, en figurant i ro, litt skrammel, skudd og tilgjengelighet er jo ikke de store tingene å basere en god hund på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Mailin! Og ikke minst er en MH et veldig godt verktøy for valpekjøpere og andre som ikke kjenner linjene og slekta like godt som oppdretter gjør. Selv liker jeg ikke å kun stole på at oppdretter vet hva h*n gjør, jeg vil gjerne sjekke ut så godt jeg kan jeg også -og da blant annet via å se på MH`tester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder alle raser, ikke bare belger.. Om de har hatt rasen så lenge og har en viss anelse om hvordan en god hund skal være, hvorfor kan de ikke bare mentalteste/-beskrive de da så de får det på papiret? Jeg regner med at de ikke har noe å skjule akkurat, og resultatet burde jo ikke bli noe overraskende heller.

Og angående tester og beskrivelser så tror jeg mange i Norge ikke skjønner hvor bra en MH kan være til å se, ikke bare hele kull, men ting som går igjen på linjene. Det kreves jo at hele kull, foreldre, søsken til foreldre, andre avkom og slikt blir testet slik at man kan se om det er noe som går igjen i linjene/kullene.

K-test kan man i mitt hode bare stryke som avlskrav, det er en liten test, og hunder som takler hverdagen uten problemer burde takle en K-test også. En bevegelig figurant, en figurant i ro, litt skrammel, skudd og tilgjengelighet er jo ikke de store tingene å basere en god hund på.

Veit du hva? Etter denne diskusjonen her så er det nesten (og jeg understreker nesten) så jeg blir så vrang at jeg ikke gidder å teste mine hunder heller i fremtiden. Og det er til tross for at jeg ER for krav om kjent mentalstatus på avlsdyr og at flere tester/beskriver (for de pirkete her) hundene sine..

Hvorfor? Fordi at jeg blir gjennomført oppgitt over at folk tror at en MH/FA er den eneste sanne måten å se an mentaliteten til en hund på, og at en hund som ikke går en bra MH/FA er ei dårlig bikkje, mens en hund som har gått en bra MH/FA er ei bra bikkje. Sorry, det blir for dumt og for snevert til at det er interessant å diskutere..

Greit nok at man vil ha drifter og arbeidskapasitet, det ønsker jeg og, men - og de nevnes bare fordi de har vært brukt som eksempler før - når Emma skal være en dritthund fordi hun er enkel, og Loke skal være den ultimate belger fordi han leker, da blir det rett og slett for dumt. Ja, DUMT. Ei bikkje et fåtall kan håndtere og få kontroll på er ikke ultimat noe som helst, samme hvor mye brukshund man ønsker seg. Og en hund som aldri gjør ei flue fortred (okay, det er jug, hun kverker edderkopper), som er bare enkel og grei og takler alle nye miljøer med glans er ikke ei drittbikkje samme f... hvor lite hun leker. Og nei, det har ikke så veldig mye med at Em var min eller er datteren til Dina å gjøre - jeg ville heller ikke ha en belger som Emma, men DET gjør henne IKKE til en dårlig HUND - det er en viss forskjell der, selv om man ønsker å sitte med huet i bruksbøtta og late som at alle i hele verden ønsker seg heftige bikkjer som jakter på ungene i huset så fort de beveger seg raskere enn vanlig gangfart.

Så svart hvitt er det ikke i hundeavl, folkens, at et papir sier alt om hvor bra ei bikkje er, eller at to avlsdyr med god mentalitet gir bare valper med samme gode mentaliteten.

Jeg meldte forøvrig Emma på til MH over et halvt år før hun var gammel nok, fordi det er ikke overdrevent mange plasser tilgjengelig - det er en grunn til at ene av de før nevnte belgeroppdretterene stort sett er i Trondheim og tester sine hunder til tross for at hun bor fem minutter unna meg, liksom. Det er ikke aktuelt for meg å melde på til MH for samme klubben igjen med Norris, det vil da si at jeg antageligvis må til Sverige for å teste henne, eller vente til oktober - enten jeg vil teste henne her på østlandet eller dra til Trondheim med henne. Jeg har ikke hørt om noen MH'er her i området som er avlyst fordi de ikke har nok påmeldte, jeg så det var noen som sa noe om det i en annen tråd her, så at det skal være et kjempeproblem fatter jeg ikke. På mailinglista jeg er med på, er det ytterst ytterst sjeldent at det annonseres med ledige plasser på MH'ene, OM det er noen som annonserer, så er det som regel EN ledig plass fordi at noen har avlyst i siste liten. Så jo, tilgjengelighet er faktisk et tema - ikke sant, Carina? Var det ikke derfor du ikke gikk en MH med bikkja di i år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at man vil ha drifter og arbeidskapasitet, det ønsker jeg og, men - og de nevnes bare fordi de har vært brukt som eksempler før - når Emma skal være en dritthund fordi hun er enkel, og Loke skal være den ultimate belger fordi han leker, da blir det rett og slett for dumt. Ja, DUMT. Ei bikkje et fåtall kan håndtere og få kontroll på er ikke ultimat noe som helst, samme hvor mye brukshund man ønsker seg.

Veldig enig i dette utsagnet! Men ingen av de er optimale brukshunder i mine øyne. En optimal brukshund er ballansert og har bruksegenskaper. Om bikkja ikke klarer å legge fra seg egenskapene når den ikke er i jobb er det ikke i mine øyne en god brukshund. En ballansert nervekonstitusjon til å styre driftene er alfa omega! Og i mine øyne er en god brukshund også en god familiehund og passer for en vanlig aktiv familie med over gjennomsnittet interesse for hund, aktivisering og trening. Vi har ikke bruk for hunder som er så vanskelig å håndtere at de kun er for spesielt interesserte, selv om det virker som det er litt "in" i enkelte kretser...

Selv synes jeg MH og FA er kjempe fine hjelpemidler i avl og når jeg skal kjøpe meg hund selv. Med de fleste individene i en linje testet er det enklere å forutsi hva man får. Og dette var også min grunn fra å gå vekk fra å kjøpe hunder fra utstillings oppdrettere til å handle fra oppdrettere som var mer opptatt av resultat bassert avl. Å teste hunder på mentaltester, bruksprøver og for helse er ikke annet enn hjelpemidler, men i mine øyne er alle slike hjelpemidler gode ting å ta med seg i avl uansett om man er oppdretter eller valpekjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit du hva? Etter denne diskusjonen her så er det nesten (og jeg understreker nesten) så jeg blir så vrang at jeg ikke gidder å teste mine hunder heller i fremtiden. Og det er til tross for at jeg ER for krav om kjent mentalstatus på avlsdyr og at flere tester/beskriver (for de pirkete her) hundene sine..

Det er jo selvsagt ditt valg. :)

Hvorfor? Fordi at jeg blir gjennomført oppgitt over at folk tror at en MH/FA er den eneste sanne måten å se an mentaliteten til en hund på, og at en hund som ikke går en bra MH/FA er ei dårlig bikkje, mens en hund som har gått en bra MH/FA er ei bra bikkje. Sorry, det blir for dumt og for snevert til at det er interessant å diskutere..

Hva er det som gjør at du trur dine motdebattanter er så 'dumme' at de tror at enhver hund med gjennomført MH/FA er en superhund? Som jeg har sagt tretusensjuhundreogsøttiåtte ganger, når hele svære slekter blir testet i samme test, er det faktisk mulig for en stakkars valpekjøper å danne seg et lite bilde av hva som går igjen av egenskaper og mangler på sådanne. Det er jo kliss umulig for meg å si noe om mentaliteten på hunder fra en oppdretter når ikke en eneste hund i stamtavla er testet på noe vis? Har også skrevet flere plasser at KJENT mentalstatus selvsagt ikke må forveksles med BRA mentalitet, men da er den i det minste kjent slik at man kan ta stilling til om det er den typen hund man i utgangspunktet er ute etter. Dersom en hel slekt med hunder har null lekelyst, er det jo ikke nødvendigvis der JEG vil kjøpe hund? Det betyr ikke at ikke de hundene passer til noen andre.

Greit nok at man vil ha drifter og arbeidskapasitet, det ønsker jeg og, men - og de nevnes bare fordi de har vært brukt som eksempler før - når Emma skal være en dritthund fordi hun er enkel, og Loke skal være den ultimate belger fordi han leker, da blir det rett og slett for dumt. Ja, DUMT. Ei bikkje et fåtall kan håndtere og få kontroll på er ikke ultimat noe som helst, samme hvor mye brukshund man ønsker seg. Og en hund som aldri gjør ei flue fortred (okay, det er jug, hun kverker edderkopper), som er bare enkel og grei og takler alle nye miljøer med glans er ikke ei drittbikkje samme f... hvor lite hun leker. Og nei, det har ikke så veldig mye med at Em var min eller er datteren til Dina å gjøre - jeg ville heller ikke ha en belger som Emma, men DET gjør henne IKKE til en dårlig HUND - det er en viss forskjell der, selv om man ønsker å sitte med huet i bruksbøtta og late som at alle i hele verden ønsker seg heftige bikkjer som jakter på ungene i huset så fort de beveger seg raskere enn vanlig gangfart.

Så svart hvitt er det ikke i hundeavl, folkens, at et papir sier alt om hvor bra ei bikkje er, eller at to avlsdyr med god mentalitet gir bare valper med samme gode mentaliteten.

Jeg har heller ALDRI påstått at Loke er noen ultimat belger, det eneste jeg har sagt at JEG ville blitt mer skuffet over å ha kjøpt en Emma i sekken enn en Loke i sekken. Skjønner du? En god brukshund skal være på ute og samtidig kunne fungere godt i en familie til hverdags, i mine øyne.

Jeg meldte forøvrig Emma på til MH over et halvt år før hun var gammel nok, fordi det er ikke overdrevent mange plasser tilgjengelig - det er en grunn til at ene av de før nevnte belgeroppdretterene stort sett er i Trondheim og tester sine hunder til tross for at hun bor fem minutter unna meg, liksom. Det er ikke aktuelt for meg å melde på til MH for samme klubben igjen med Norris, det vil da si at jeg antageligvis må til Sverige for å teste henne, eller vente til oktober - enten jeg vil teste henne her på østlandet eller dra til Trondheim med henne. Jeg har ikke hørt om noen MH'er her i området som er avlyst fordi de ikke har nok påmeldte, jeg så det var noen som sa noe om det i en annen tråd her, så at det skal være et kjempeproblem fatter jeg ikke. På mailinglista jeg er med på, er det ytterst ytterst sjeldent at det annonseres med ledige plasser på MH'ene, OM det er noen som annonserer, så er det som regel EN ledig plass fordi at noen har avlyst i siste liten. Så jo, tilgjengelighet er faktisk et tema - ikke sant, Carina? Var det ikke derfor du ikke gikk en MH med bikkja di i år?

Jeg kan godt skjønne at det er vanskelig å komme med på MH, men jeg ser jo at enkelte oppdrettere likevel klarer å få testet kull etter kull?

Grunnen til at jeg ikke gikk MH med Cane var at jeg ble nokså alvorlig sjuk og ikke var i stand til å kjøre bil - for jeg hadde nemlig tenkt, og gledet meg, til å kjøre til Sverige med resten av kullet - der hadde oppdretter fått plass til de som kunne og ville være med. Håper jo at vi får tatt den så tidlig som mulig i 2009, men nå har jeg jo ingen oppdretter som fikser, så da må jeg jo bare håpe på at vi kommer med et eller annet sted når det passer seg sånn.

Men dette gjelder vel stortsett kun MH eller? FA og K-tester arrangeres det vel massevis av? FA skal vi prøve oss på i 2009, det skal være en i mars her i hundeklubben - det rekker vi akkurat siden totten blir 2 år i februar. :icon_confused:

Veldig enig i dette utsagnet! Men ingen av de er optimale brukshunder i mine øyne. En optimal brukshund er ballansert og har bruksegenskaper. Om bikkja ikke klarer å legge fra seg egenskapene når den ikke er i jobb er det ikke i mine øyne en god brukshund. En ballansert nervekonstitusjon til å styre driftene er alfa omega! Og i mine øyne er en god brukshund også en god familiehund og passer for en vanlig aktiv familie med over gjennomsnittet interesse for hund, aktivisering og trening. Vi har ikke bruk for hunder som er så vanskelig å håndtere at de kun er for spesielt interesserte, selv om det virker som det er litt "in" i enkelte kretser...

Selv synes jeg MH og FA er kjempe fine hjelpemidler i avl og når jeg skal kjøpe meg hund selv. Med de fleste individene i en linje testet er det enklere å forutsi hva man får. Og dette var også min grunn fra å gå vekk fra å kjøpe hunder fra utstillings oppdrettere til å handle fra oppdrettere som var mer opptatt av resultat bassert avl. Å teste hunder på mentaltester, bruksprøver og for helse er ikke annet enn hjelpemidler, men i mine øyne er alle slike hjelpemidler gode ting å ta med seg i avl uansett om man er oppdretter eller valpekjøper.

Det er godt det er noen som kan å ordlegge seg, jeg er helt enig i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke uttale meg om brukshunder slik som dere snakker om, men mitt inntrykk er at det avles på dårlige hunder i alle kategorier pga:

1) Man klarer ikke se objektiv på sin egen hund. Selv om hunden har resultater så er det ikke dermed sagt at hunden burde brukes. Ikke så lett å se objektiv på egen hund og man bortforklarer/tillegger gjerne en del ekstra ting til hunden ettersom hvordan man trenger det.

2) Det ligger mye/noe penger i avl og det er en driftkraft for mange ( selv om ingen tør å innrømme det )

3) Status å være oppdretter i noen miljøer

4) dårlig med ærlighet og store uenigheter innad i rasene og gjerne med avlsrådet itillegg.

Skal ikke slå alle under en kam, men det er tidvis mye rar avl - i alle raser.

Når det gjelder jakthunder og skudd, så kan jeg bare uttale meg om fuglehunder.

Det er forskjell på skudd og raketter. Og så tror jeg som Loke sier, det spiller en stor rolle hvordan eier oppfører/reagerer. Tror noen fuglehunder er redd for raketter fordi dette alltid blir hauset sånn opp, hund & raketter og da kan man fort forsterke redsel/usikkerhet. Å ha en hund som ikke reagerer på skudd, men på raketter anser jeg ikke som skuddredd/ubrukelig.

Å ha en jakthund som er skudd redd er ikke morsomt. De fleste jegere velger å kvitte seg med slike hunder. Man kan heller ikke stille på konkurranser da det brukes skudd ( startpistol ).

Det snakkes ikke så mye om dette, fordi vi tar det som en selvfølge at hunden skal være skuddfast og at det ikke avles videre på hunder som ikke er dette. Det skilles også på hunder som er skuddredd på jakte og hunder som eks ikke kan være på skytebanen/trene apport hvor det skytes.

Min egen hund er skuddheit fordi hun kobler skudd mot noe morsomt/action.

Og sånn skal det være. Hun kan reagere på raketter, men blir ikke redd/klapper sammen.

Det er mitt inntrykk og slik er de andre fuglisene jeg vanker sammen med også

Gamle hunden min ( golden ) var skuddredd og nyttårsaften var et mareritt, både for oss og han. Nå er vi så heldig at vi har hytte på fjellet så vi har pleid å være der, så slapp han å lide seg gjennom alle raketterene. Så det å ha en skuddredd hund er ikke morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi har et par belgeroppdrettere her inne; Hvorfor tester dere ikke hundene deres? Altså avlsdyr og avkom? :icon_confused: Er ikke dette viktig med tanke på videre avl og forbedringer på rasen?

Dette gjelder også dere som har belgere/brukshunder her inne.

Nå har ikke jeg det som blir sett på som en "ordentlig" brukshund, men for å ta det med MH-testing. Jeg personlig skjønner ikke hva som kan være negativt med å ha testet hundene sine. Jeg mener overhodet ikke at MH er det eneste saliggjørende, men som et redskap i avl eller for å få en pekepinn på sine hunder kan det da ikke være et drawback? For å fortsette å snakke om min egen rase; i Norge er det ikke krav om MH på rasen, det er det i Sverige. Dette var én av grunnene til at jeg valgte å dra over grensa for å kjøpe hund. På raser som har en del nervøse individ (spesielt skuddredd), som min og tydeligvis belgere? (jeg kan svært lite om belgere), hvorfor skal man ikke teste?

Så ja, jeg mener MH-testing er viktig med tanke på avl og forbedringer av rasen, selv om ikke et MH-diagram bør være det eneste man går etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i dette utsagnet! Men ingen av de er optimale brukshunder i mine øyne. En optimal brukshund er ballansert og har bruksegenskaper. Om bikkja ikke klarer å legge fra seg egenskapene når den ikke er i jobb er det ikke i mine øyne en god brukshund. En ballansert nervekonstitusjon til å styre driftene er alfa omega! Og i mine øyne er en god brukshund også en god familiehund og passer for en vanlig aktiv familie med over gjennomsnittet interesse for hund, aktivisering og trening. Vi har ikke bruk for hunder som er så vanskelig å håndtere at de kun er for spesielt interesserte, selv om det virker som det er litt "in" i enkelte kretser...

Selv synes jeg MH og FA er kjempe fine hjelpemidler i avl og når jeg skal kjøpe meg hund selv. Med de fleste individene i en linje testet er det enklere å forutsi hva man får. Og dette var også min grunn fra å gå vekk fra å kjøpe hunder fra utstillings oppdrettere til å handle fra oppdrettere som var mer opptatt av resultat bassert avl. Å teste hunder på mentaltester, bruksprøver og for helse er ikke annet enn hjelpemidler, men i mine øyne er alle slike hjelpemidler gode ting å ta med seg i avl uansett om man er oppdretter eller valpekjøper.

Bra skrevet! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun den ene av mine har jaktinstinkt å snakke om. Når hun jakter så er det overhodet ikke for å samle ting sammen, men for å drepe byttet. Det er den type jakt jeg er vant til - derfor spurte jeg hva jakt har med gjeting å gjøre og om det er ønskelig at gjeterhunder skal ha jakt.

Og så vidt jeg vet så er ikke dverg schnauzeren en rase man har foredlet jaktinstinktet på, i samme retning som hos en gjeterhund. Siden den, ut i fra hva jeg har fått med meg, ikke har blitt benyttet til gjeting, men hadde langt andre arbeidsoppgaver i sin tid. Jakt kan jo i grunnen lett bli et ganske vidt begrep, men at en gjeterhund bør ha noe jakt inne trenger vel ikke å være så vanskelig å fatte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så vidt jeg vet så er ikke dverg schnauzeren en rase man har foredlet jaktinstinktet på, i samme retning som hos en gjeterhund. Siden den, ut i fra hva jeg har fått med meg, ikke har blitt benyttet til gjeting, men hadde langt andre arbeidsoppgaver i sin tid. Jakt kan jo i grunnen lett bli et ganske vidt begrep, men at en gjeterhund bør ha noe jakt inne trenger vel ikke å være så vanskelig å fatte?

Det er vel lov til å stille et ærlig spørsmål om en gruppe hunder man ikke kjenner noe til? Hun spurte, fikk svar og tok det til etterretning. Ferdig med det liksom..

Føler at Loke blir litt fremstilt som en fare for HMS her nå. Han ER faktisk svært velfungerende, selv i en familiesituasjon, men det har krevd mye jobbing. Akkurat nå hjelper han barna å rydde kjelleren faktisk ( kjelleren har en bratt ekkel trapp som den forrige familiehunden av en kjent stødig rase aldri turde gå ned, mitt vrak av en belger har ingen problemer med sånt hehe), mye hyl og skrik der nede men rapportene er at Loke hjelper til å rydde sko og er helt nødvendig ;p.

Poenget mitt er at det er vanskelig å kombinere en unghund med sterke drifter og små barn og det tror jeg de aller fleste brukshundfolk har en utfordring med før valpen blir oppdratt. Lyradille har faktisk enda mer kamp enn Loke og hun er en svært stabil familiehund. Jeg tror ikke hun hadde vært så enkel for de nye eierene hvis ikke jeg hadde vært en komplett nazi fra hun var 9 uker gammel og hadde hatt muligheten til å ha fokus på henne og oppdra henne 24t i døgnet, noe man sjelden kan med en hund når man har småbarn flyvende rundt samtidig. Ting skjer liksom.. Fort!

Loke settes vekk i typiske utsatte situasjoner - som hvis alle tre barna skal ha på seg vinterklær i gangen og jeg ikke kan følge med - men barn som løper rundt og skriker og herjer er ikke noe problem. Lengre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så vidt jeg vet så er ikke dverg schnauzeren en rase man har foredlet jaktinstinktet på, i samme retning som hos en gjeterhund. Siden den, ut i fra hva jeg har fått med meg, ikke har blitt benyttet til gjeting, men hadde langt andre arbeidsoppgaver i sin tid. Jakt kan jo i grunnen lett bli et ganske vidt begrep, men at en gjeterhund bør ha noe jakt inne trenger vel ikke å være så vanskelig å fatte?

Hva er det som plager deg?

DS er jo opprinnelig en rase som ble brukt til å holde rottebestanden nede på gårdene, og dermed var det ønskelig med jakt i dem. Men nei, jaktinstinktet er ikke en bevisst del av avlen på DS lenger. Det gir seg uttrykk individuelt likevel. Min yngste har ikke jaktinstinkt, men desto mer vakt i seg. Den eldste har veldig mye jakt i seg. Sånn da fikk du vite litt om det - helt uten at du spurte faktisk.

Jeg spurte jeg, om jakt og gjeterhunder, fordi jeg lurte på det. Jeg har ikke hatt gjeterhund jeg, og kommer nok aldri til å ha det. Derfor vet jeg også lite om hvordan de fungerer. Istedenfor å gå rundt og tro feil eller lure på det så spurte jeg om det. Er det så vanskelig å fatte?

Det må da gå an å svare skikkelig... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så vidt jeg vet så er ikke dverg schnauzeren en rase man har foredlet jaktinstinktet på, i samme retning som hos en gjeterhund. Siden den, ut i fra hva jeg har fått med meg, ikke har blitt benyttet til gjeting, men hadde langt andre arbeidsoppgaver i sin tid. Jakt kan jo i grunnen lett bli et ganske vidt begrep, men at en gjeterhund bør ha noe jakt inne trenger vel ikke å være så vanskelig å fatte?

Selvfølgelig er det "vanskelig å fatte" når du ikke forklarer det, men kommer med slike tåpelige kommentarer om at det må da være enkelt å skjønne! :rolleyes: Klart det ikke er enkelt å skjønne for noen som ikke har lest/hørt så mye om det før..!

Til LinKr:

Her er en link til wolfdog.no som forklarer litt om de ulike momentene i jakt. Det stammer fra ulven, og når mennesket har avlet frem ulike raser til ulike formål, har man gjort noen deler sterkere, og andre svakere. (Edit: Her er mer fra wolfdog om jaktatferd.)

Her er listen over delene i en jaktkjede:

  • Grovsøk - overvær
  • Finsøk
  • Snik
  • Angrep
  • Avliving
  • Måltid

Grovsøk brukes under fx rundering; nesen er i været og hunden søker på overvær, poenget er å søke over et stort område på kortest mulig tid. Stående fuglehunder bruker grovsøk når de løper stort over viddene på jakt etter fugl. Finsøk blir brukt under spor og det blir brukt av elghunder som går spor etter elg. Nesen er nærmere bakken/objektet hunden søker etter. Sniking er den delen når byttet er lokalisert, men kanskje enda ikke har oppdaget rovdyret eller når byttet ligger og trykket. Sniking blir brukt av gjeterhunder, og innunder sniking har man også at de tar "eye" på sauen, som faktisk er en versjon av den stående fuglehundens "stand". Når en hund sniker beveger den seg veldig sakte, og noen ganger kan vi se hunder som møter andre hunder på denne måten, og det er slett ikke en pen måte å se på noen på, fordi neste punkt på jaktkjeden jo er angrep, og sniking er et signal om at det snart skjer et angrep. En terrier skal angripe reven/rotta/dyret, og det skal også mynder; disse hundene reagerer derfor ofte på ting i bevegelse bort fra de (derfor man bruker fille i lure coursing). Denne formen for jakt blir testet/beskrevet under bla MH, hvor hunden får se en fille bli dratt bort fra den i rykkvise bevegelser, for å imitere en hare. Angrep under jakt er forbudt i Norge; hetsjakt kalles det når hunden selv avliver byttedyret. Under avlivning rister ofte hundene byttet, og dette kan man ofte se når hunder leker med noe; de rister på tauleken sin og river og sliter i det. At hundeeiere tidligere ble fortalt at de skulle ta tak i nakkeskinnet til en ulydig hund og "riste" det, er derfor ganske mye verre enn det kan høres ut som, og slett ikke noe en ulvemor/hundemor gjør med sine valper; det betyr jo at man forsøker å drepe det man rister. Å derimot ta et tak over snuten til hunden og holde litt bestemt, er en HELT annen sak, og må ikke forveksles med å riste (uten at jeg dermed nødvendigvis anbefaler noen av delene). Måltid er det siste, hvor hunden spiser byttet; og dette har alle hunder i større eller mindre grad, men ikke alle kombinerer dette med de andre delene av jakten. Når en hund river i filler lekebamsen sin og drar ut fyllet, så er det en del av av jakt.

Disse punktene kan deles opp i flere underpunkt, bla savner jeg å bære byttet tilbake til "hulen", - det er jo det retrievere gjør. Å skremme opp et bytte som ligger og trykker, slik at hunden kan forfølge det, er også et punkt jeg savner, men hører vel innunder tidlig angrep om jeg ikke tar helt feil. Støtende fuglehunder gjør dette, og harehunder skremmer opp trykkende harer. En støtende fuglehund skal ikke løpe etter fuglen, men en harehund skal løpe etter haren; her har man avlet frem/bort det å løpe etter byttet, et slags undermoment av angrep.

De fleste raser har kun noen deler av denne kjeden, og noen raser veksler mellom to eller tre deler. For å ta en gjeterhund, så bruker den stort sett snik(/eye) og sirkling av byttedyret, men mangler angreps-biten. Men det finnes også gjeterhunder som har litt av angrep i seg; noen gjeterhunder skal jo "nafse" i hasene til dyrene, og har lov å bruke munnen under gjeting. Men en gjeterhund som går til direkte angrep på dyrene den skal gjete, er jo slett ingen god gjeterhund..! :whistle: Noen raser har deler av et punkt i kjeden, men ikke hele. Litt på siden, så har vi jo dette med om rasen er avlet for å jobbe nær fører eller ikke; harehunder vs støtende fuglehunder, eller mynder vs gjeterhunder - det er temmelig forskjellige raser, og pga dette er de veldig forskjellige å jobbe med! Noen er mer opptatte av føreren, og SKAL være det. En harehund som tusler i beina til matfar og ikke løper lengre unna enn 50m er en ubrukelig harehund, mens en gjeterhund som løper ut av syne og flere km unna eier ikke er en dugelig gjeterhund.

For å ta et eksempel fra min hund Tulla, som er en støtende og apporterende fuglehund som skal jobbe innenfor haglehold (ca 25 m), så har det til tider vært vanskelig å få henne til å løpe lengre unna meg enn det. Feltsøk som går over 50 m, eller rundering på 100 m er ikke noe som ligger veldig lett for henne, pga avstanden. Hun "skal" jo stort sett egentlig jobbe på oversøk i nærheten av meg (rasen er jo også blitt brukt på klovdyrjakt, så ta strikte regler med en klype salt), og å be henne jobbe på oversøk fire ganger lengre unna, det er ikke alltid like lett, pga den genetikken som ligger i henne og rasen. Men men, nå er jo ikke rasen hennes den som er aller mest avlet for det opprinnelige heller, så umulig er det jo slett ikke - det er bare litt vanskeligere enn om hun hadde vært avlet for å jobbe innenfor en litt større radius. :P

Ved å ta utgangspunkt i en rases opprinnelige bruksområde, kan man forvente mer eller mindre av disse egenskapene. Kombinasjonen og intensiteten i disse egenskapene er i stor grad med på å avgjøre hvor godt en hund vil egne seg til diverse hundesporter og trening, og derfor ser vi oftere visse typer hunder/raser i visse sporter enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse punktene kan deles opp i flere underpunkt, bla savner jeg å bære byttet tilbake til "hulen", - det er jo det retrievere gjør. Å skremme opp et bytte som ligger og trykker, slik at hunden kan forfølge det, er også et punkt jeg savner, men hører vel innunder tidlig angrep om jeg ikke tar helt feil. Støtende fuglehunder gjør dette, og harehunder skremmer opp trykkende harer. En støtende fuglehund skal ikke løpe etter fuglen, men en harehund skal løpe etter haren; her har man avlet frem/bort det å løpe etter byttet, et slags undermoment av angrep.

De fleste raser har kun noen deler av denne kjeden, og noen raser veksler mellom to eller tre deler. For å ta en gjeterhund, så bruker den stort sett snik(/eye) og sirkling av byttedyret, men mangler angreps-biten. Men det finnes også gjeterhunder som har litt av angrep i seg; noen gjeterhunder skal jo "nafse" i hasene til dyrene, og har lov å bruke munnen under gjeting. Men en gjeterhund som går til direkte angrep på dyrene den skal gjete, er jo slett ingen god gjeterhund..! :P Noen raser har deler av et punkt i kjeden, men ikke hele. Litt på siden, så har vi jo dette med om rasen er avlet for å jobbe nær fører eller ikke; harehunder vs støtende fuglehunder, eller mynder vs gjeterhunder - det er temmelig forskjellige raser, og pga dette er de veldig forskjellige å jobbe med! Noen er mer opptatte av føreren, og SKAL være det. En harehund som tusler i beina til matfar og ikke løper lengre unna enn 50m er en ubrukelig harehund, mens en gjeterhund som løper ut av syne og flere km unna eier ikke er en dugelig gjeterhund.

Kjempebra innlegg :P

Men jeg har lyst til å legge til/korrigere bittelitt. En gjeter bringer også "byttet" tilbake. Den henter sauen, til oss.

Bite er slettes ikke lov! Det skal i så fall gjøres i ekstreme tilfeller der eye ikke virker, f.eks mot en søye som nekter å flytte seg og angriper hunden. Gjøres dette under konkurranse får man trekk. Det er også viktig hvor den går inn å klyper, det skal være i front og uten sår eller rift. Dette var jo egentlig unødvendig info, men ville bare rett opp litt :whistle: Jeg må også si at det er mulig at -ku-gjeting er noe annet og at de kan gå inn i hasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Huldra, for en fin forklaring :whistle:

Endelig fikke jeg svar på det jeg lurte på :P

Vel, du inviterer jo til misforståelser når du stiller spørsmål hvor vidt jaktlyst er ønskelig hos en belger, samt om jaktlyst i det hele tatt er ønskelig, når du i grunnen lurer på noe annet. Jeg kan ikke se hvor hen du stiller spørsmålstegn ved HVA jakt egentlig er, i den første posten jeg svarte på:

Men skal belgerne ha så mye jaktlyst da? Hvor ønskelig er det med jakt i en gjeterhund egentlig?

Men flott at noen klarer å svare deg på det du egentlig lurer på da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt OT, men vil bare applaudere Huldra med et kjempegodt innlegg. :P

Tusen takk! :P

Tusen takk Huldra, for en fin forklaring :P

Endelig fikke jeg svar på det jeg lurte på :P

Bare hyggelig! :P

Kjempebra innlegg :P

Men jeg har lyst til å legge til/korrigere bittelitt. En gjeter bringer også "byttet" tilbake. Den henter sauen, til oss.

Bite er slettes ikke lov! Det skal i så fall gjøres i ekstreme tilfeller der eye ikke virker, f.eks mot en søye som nekter å flytte seg og angriper hunden. Gjøres dette under konkurranse får man trekk. Det er også viktig hvor den går inn å klyper, det skal være i front og uten sår eller rift. Dette var jo egentlig unødvendig info, men ville bare rett opp litt :P Jeg må også si at det er mulig at -ku-gjeting er noe annet og at de kan gå inn i hasene?

Jeg tenkte på ku-gjeting ja. Trodde det var derfor heeler heter det de heter, fordi de kunne nafse i hasene på kyrne? :whistle: Trodde også at de fleste lavbeinte gjeterhundene (corgi ++) hadde lov å bruke munnen forsiktig på beina til kyrne. Innbiller meg også at aussie kan bruke munnen, men kanskje da kun på kyr? Men mye mulig jeg tar feil på noen punkter. :P

Vel, du inviterer jo til misforståelser når du stiller spørsmål hvor vidt jaktlyst er ønskelig hos en belger, samt om jaktlyst i det hele tatt er ønskelig, når du i grunnen lurer på noe annet. Jeg kan ikke se hvor hen du stiller spørsmålstegn ved HVA jakt egentlig er, i den første posten jeg svarte på:

Men flott at noen klarer å svare deg på det du egentlig lurer på da :P

Utifra måten hun stilte spørsmålet på, så var det jo ikke vanskelig å skjønne at hun ikke visste så mye om jakt og hva gjeting har med jakt å gjøre. I stedet for å anta at hun likevel skjønte, og si at det må da vel være enkelt å fatte, så tenkte jeg at det ville hjelpe å forklare hva jakt egentlig er, og at alle hunder har dette i større eller mindre grad, og hva det betyr. Mulig du ikke skjønte at hun ikke skjønte.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du inviterer jo til misforståelser når du stiller spørsmål hvor vidt jaktlyst er ønskelig hos en belger, samt om jaktlyst i det hele tatt er ønskelig, når du i grunnen lurer på noe annet. Jeg kan ikke se hvor hen du stiller spørsmålstegn ved HVA jakt egentlig er, i den første posten jeg svarte på:

Nei, det spørsmålet inviterte ikke til misforståelser annet enn hos deg. Ja, Huldra forklarte mer enn bare det med jakt hos gjeterhunder, men også forbindelsen mellom jakt og gjeting - som jo var akkurat det jeg spurte om. Om du ikke klarer å svare på et enkelt spørsmål uten å være spydig/frekk så får du heller la være å svare. Evt at du lar være å svare når du ikke skjønner spørsmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...