Jump to content
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

Hvorfor er det så mye pingle hunder rundt om? eller rettere sakt.

Hvorfor gidder folk og kjøpe alle disse dårlige hundene?

Ser stadig vekk på forskjellige kurser at disse nervøse individene dukker opp.

Hvorfor stiller dere ikke større krav til deres oppdrettere?

hvorfor godkjenner dere at det avles på skuddredde hunder?

eller på skye hunder?

alle vet i dag at slikt er arvlig.

Synes synd på alle de som ender opp med alle disse problemene på sine hunder, videre har vi den fysiske helsen, til og med her jukser oppdretre med deres velsignelse... også klager en på problemer etter på..

Minimum av hva en kan kreve er vell at hunde eire står og ser på slik avl...

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 359
  • Created
  • Last Reply

Det er fordi at det finnes folk her i denne verdenen som ikke er på hundeforum. Som ikke har lest hundre hundebøker. Som ikke aner hva canis og deres "nye hundefilosofi" (alt med klikker, positiv ditt og datt, etc) er for noe.

Slike folk kjøper hund for å ha hund, for å ha en turkompis og så videre. Noen er heldig og treffer på hunden de ville ha, mens andre er uheldige og treffer ikke like godt. Det er ikke alle som planlegger hundekjøpet 1 år i forveien, og hvis de gjør det, så er det kun tanken, ikke kontakt med oppdretter.

Link to comment
Share on other sites

Tror nok det er fordi mange folk ikke er så interessert og ønsker bare en hund. De tror automatisk at en hundeopppdretter har peil og stoler blindt på dem. De setter seg ikke inn i det store bildet. Og en annen ting er også at dette følges gjerne viderer inn i hunde holdet. De leser ikke noen bøker, går ikke på kurs, men prøver og feiler. Velger gjerne feil rase også. De plukker dem ut fra en lapp på rema eller når naboen får et kull.

Har møtt flere folk som har et skremmende syn på avl, og de ønsker å få kull, fordi hunden er så søt, thats it. Eller for å unngå kreft på tispa si. :shocked::shocked:

Link to comment
Share on other sites

hum.godt spørsmål! men finnes jo mange pinglehunder som kommer fra stabile oppdrettere også! Spør jo hvordan nye eier oppfører seg og oppdrar hunden å.Mye som spiller inn i korsen hunden vil bli som voksen! Alt for mange skaffer seg hund uten å vite noe om hunder på forhånd! Dei tar det første dei finne på finn på impuls! Noe jeg blir sint over!

Vis dere tenker over alle hundene som er til omplassering! har sett annonser hvor dei har hatt hunden noen dager men selger videre fordi det var mer arbeid enn dei trodde! Det er drøyt! Burde være pålagt kurs før man fikk bevis på du fikk lov å ha hund! Samme et kurs for å få lov til å drive oppdrett!

Link to comment
Share on other sites

jeg har en pinglehund. den er sånn fordi 1) er litt forsiktig av natur 2) ble ikke sosialisert nok som liten.

den er en flott hund ellers, og vi har vurdert å bruke den i avl. Men det spørs.. om alle valpene "vil kreve noe ekstra" så er det ikke noe bra tilskudd til rasen.

Link to comment
Share on other sites

"Velg deg en" fikk jeg beskjed om da vi kom til oppdretter, og tok den som skilte seg ut med fire hvite poter. Nå i ettertid vet jeg at jeg skal være mer nøye med valg av oppdretter, og få oppdretter til å finne en valp som passer meg.

Det jeg har å klage på er at min er skeptisk til enkelte mannfolk feks. Tror ikke han består noe mentaltest med det første :rolleyes:

Ja, han er også altfor stor. Type lang og slank.. Jeg hadde tenkt å bruke han til utstilling; han er usikker i ringen, og han er for stor(noen dommere har sagt at han er en stor og god type, mens andre kanskje er strengere på den biten). Siden jeg ville satse litt på dette, så er jo dette noe jeg kunne vært foruten :)

Litt morsomt er at "alle" sier til meg; du burde ha valgt en annen oppdretter, hundene deres er sånn og sånn. Hva med å si det til meg FØR jeg kjøper valpen liksom... <_<

Men for all del. Jeg elsker hunden min, og ville ikke byttet han bort mot alt i verden!

Jeg har hørt det kommer nervøse hunder ut av meget seriøse oppdrettere og jeg, som alle hadde store forventninger til.

Hvorfor det avles på slike hunder. Hm, godt spørsmål!? For de de kan, og vil.

Tror ikke det blir noen svarte bebiser fra Diesel hvertfall.

Link to comment
Share on other sites

Litt morsomt er at "alle" sier til meg; du burde ha valgt en annen oppdretter, hundene deres er sånn og sånn. Hva med å si det til meg FØR jeg kjøper valpen liksom... <_<

Hvem spurte du før du kjøpte hund da? Noen som burde visst, eller? :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis vi sier nå at de svarene som er kommet inn er grunnlaget, hvorfor engasjerer dere dere ikke?

Jeg prater bare hund, og blir stadig vekk gitt beskjed om at jeg engasjerer meg for mye. Men jeg vil jo ikke at folk skal misslykkes, drite seg ut osv. jeg håper av hele mitt hjerte at folk skal lykkes og ikke minst gjøre alt etter beste evne når det gjelder hund. Spesielt oppdrettre.. bare tenk vilken makt en står med hvis en hvær gang en hører om juks eller fanteri publiserer det på hunde forumene!

Kanskje det burde være et løfte for 2009?

Link to comment
Share on other sites

Hvem spurte du før du kjøpte hund da? Noen som burde visst, eller? :)

Nå er ikke dette et svar på det du spør Maria om her, men en liten "digresjon" eller hva man kaller det...

En venninne kjøpte seg hund for ikke altfor lenge siden. Hun spurte ALLE hun kunne komme over ang oppdretter osv, og da hun hadde funnet seg en som var intr, så spurte hun folk hva de mente om den oppdrettern. "nja, nei, vet ikke noe om den, sikkert bra" osv var svarene hun fikk. Så hun kjøpte seg hund. 5 måneder senere ble hunden avlivet. Sykdom.

Men NÅ kom det frem ja! "ja, det kunne vi fortalt det, hørt mye rart om avlsdyrene der, og rart om tidligere avkom fra den kennelen" osv...

Rart med det, men folk sier tydeligvis ikke alltid sannheten første gang de blir spurt. (spør meg ikke hvorfor)

Link to comment
Share on other sites

Det er vel mer enn en årsak til dette, og det er vel mye derfor det er vanskelig å gjøre noe med det.

Hvis jeg tenker på min egen rase så har jo den et opprinnelig bruksområde som vakthund, noe som tilsier at den ikke er overstrømmende mot fremmede sånn generelt. Dette trekket har delvis blitt utvannet, og mange tenker ikke på det som et rasetypisk trekk lenger. Da er man ved første dilemma: er hunden reservert eller usikker?

Dilemma 2: I Norge har ikke dvergschnauzeren fått et slikt voldsomt popularitetshopp som mange andre små raser (takk og pris), men i Sverige har den det. Siden rasen har en slik liten genpool i Norge så importeres det mange hunder fra både Sverige og Danmark - og da kommer man borti nettopp den problematikken man ofte får ved popularisering av raser, nemlig avl på individer med dårlig gemytt. Derfor bør man ha kjennskap til både oppdretteren man velger og hundene dens ved import, ikke enkelt om man ikke gjør skikkelig grunnarbeid.

Dilemma 3: Selv om en oppdretter avler på gode hunder kan h*n jo ødelegge mye av dette ved dårlig preging av valpene frem til leveringsalder.

Dilemma 4:Og til slutt, selv om en seriøs og god oppdretter leverer fra seg sunne og mentalt sterke hunder klarer mange hundeeiere å ødelegge dette grunnlaget selv med dårlig sosialisering.

Da er man oppe i fire momenter som kan føre til usikre hunder - og dette ikke engang på en bruksrase hvor f eks skuddberørthet er igjen et nytt oment.

Jeg skjønner faktisk at det er vanskelig for de som ikke kjenner de enkelte rasene, og da spesielt førstegangseiere, å navigere i en slik jungel. Det vil det alltid finnes oppdrettere som finner det for godt å utnytte. Ansvaret ligger imidlertid ikke bare på oppdretterne, men også NKK, raseklubbene og valpekjøperne selv. Man må sette kvalitetskrav til "produsenten" og kjøperen må undersøke tilstanden på varen/råvarene (foreldredyrene).

NKK har jo oppdretterskolen, men de ønsker ikke at dette skal være obligatorisk så det kommer ikke til å skje. Slik jeg ser det ligger det derfor mye på raseklubbene med tanke på å drive informasjonsarbeid. Gjøre seg synlige slik at det blir naturlig for valpekjøpere å søke informasjon og veiledning derfra.

Link to comment
Share on other sites

"Velg deg en" fikk jeg beskjed om da vi kom til oppdretter, og tok den som skilte seg ut med fire hvite poter. Nå i ettertid vet jeg at jeg skal være mer nøye med valg av oppdretter, og få oppdretter til å finne en valp som passer meg.

Bare de tre ordene der der ville fått meg til å lure på oppdretters seriøsitet, og jeg ville nok snudd i døren om jeg hadde kommet så langt.

Nå blir det muligens valpekjøp her i gården til neste år, så nå driver jeg og undersøker og forhører meg med oppdrettere osv. Jeg har vel landet på to oppdrettere som jeg kan tenke meg valp fra som har planer om kombinasjoner jeg liker ut i fra alt jeg har undersøkt om mentaltester og bruksresultater på søsken, foreldre og onkler og tanter osv. Sier ikke at jeg har svaret på hvordan få seg en dugelig hund, men når man begynner kontakten med oppdrettere gjerne et halvt år før valpen skal i hus, får man jo etterhvert et ganske godt inntrykk av om dette er seriøse folk man kan tenke seg å kjøpe valp av.

Link to comment
Share on other sites

Mye er for dårlig, men noen ganger er det så mye bra ved en hund at man avler på den selv om den f.eks er skuddredd (eks. hvis dette er den eneste feilen - resten ved hunden er langt over normalt bra)

Dessverre så gjør folk det du skriver. Det med fører at en setter en del hunder ut i verden som blir livredde ved f.eks. nyttårs feiringer og tordenvær.

Av disse blir en del medisinert osv.. og dette skal være med på og fremme et godt hundehold?? for ikke å snakke om et godt hunde liv(tordenvær, 17. mai, nyttår, mm.)..

Det stopper ikke her, men det finnes fremdeles da en eller annen id... som sier at JA:) denne valpen er like bra som mora si så løa oss ha valper på henne også :)

Og dette kan du forsvare? Alt du oppnår med dette er og ødelegge for mennesker, hunder og ikke minst en hunderase.

Dessverre tror jeg ikke du er den eneste som tenker sånn, men så unike er sjeldent eller aldri en hund at dette lar seg forsvare.

Link to comment
Share on other sites

Mye er for dårlig, men noen ganger er det så mye bra ved en hund at man avler på den selv om den f.eks er skuddredd (eks. hvis dette er den eneste feilen - resten ved hunden er langt over normalt bra)

Det siste der er også for dårlig. Iallefall for meg som er interessert i bruks, så er en skuddredd hund like nyttig som en hund med tre bein. De aller fleste raser er tallrike nok til at man kan la være å avle på den hunden som er skuddredd fordi det rundt neste hjørnet finnes en like god hund som ikke er det, og som har hunder i hele stamtavlen som ikke er det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har observert et merkelig fenomen! Det finnes stort sett 2 forskjellige valpekjøpere; de som gjør grundig forarbeide for å finne riktig valp, og de som kjøper den første søte valpen de snubler over. Stort sett så kjenner jeg flest fornøyde hundeeiere i den siste kategorien! Jeg har selv gjort begge deler, med hunden jeg hadde før Lokeliten så gjorde jeg grundige undersøkelser og endte med å kjøpe en valp fra en seriøs og aktiv oppdretter og fra et kull det var store forventninger til. Hva fikk jeg? En skikkelig drittbikkje som måtte avlives 2 år gammel pga sykdom og store gemyttproblemer.

Lokeliten kjøpte jeg som "problemhund" på impuls.... I tilegg var han halt på begge bakbeina og skuddredd. Hva fikk jeg? En helt fantastisk hund, som riktignok har krevd endel jobbing (og ikke minst dyrlegeutgifter)men som nå er en frisk, stabil og mentalt sterk 5 års gammel belgergutt som presterte å sovne kl 12 nyttårsaften i fjor. Han er ikke perfekt, men han er pokker så nære... Nesten alt det som talte i mot kjøpet er nå borte. Han fungerer fint med barn, han klarer å holde en tanke, han biter ikke når han blir gira lengre, han får ikke panikk av høye smell, han kan stort sett passere en annen hund uten å tørne helt, han slapper av inne, han slapper faktisk av overalt, han kan gå et spor uten å tilte og leke kenguru i skogen (flink har han blitt også) og ikke minst så har han vært friskemeldt i over et år.

Hvorfor folk kjøper "pinglehunder"? La oss være realistiske, de aller fleste valpekjøpere er folk som bare vil ha en turkamerat og kosehund. Og det fungerer stort sett helt utmerket, eierene er fornøyde, bikkja er fornøyd og alle hjerter gleder seg.

Andre har bare uflaks uansett hvor nøye de var på forhånd.

Edit: Belgerguri- jeg vet om skuddredde belgere som konkurerer høyt i bruks. Spurte en fører av en skuddredd Belger om hvordan man løste promblematikken, og det er visstnok egentlig ikke et problem i konkuransesammenheng. Man tar det på lydigheten. I hverdagen derimot er det et større problem, men skuddfasthet er ikke den viktigste egenskapen når man ser etter brukshund. Mye kan ordnes så lenge hunden har drifter... Faktisk kjenner jeg knapt en harehund som er skuddfast når de er ute av jaktmodus..

Link to comment
Share on other sites

Edit: Belgerguri- jeg vet om skuddredde belgere som konkurerer høyt i bruks. Spurte en fører av en skuddredd Belger om hvordan man løste promblematikken, og det er visstnok egentlig ikke et problem i konkuransesammenheng. Man tar det på lydigheten. I hverdagen derimot er det et større problem, men skuddfasthet er ikke den viktigste egenskapen når man ser etter brukshund. Mye kan ordnes så lenge hunden har drifter... Faktisk kjenner jeg knapt en harehund som er skuddfast når de er ute av jaktmodus..

Kjenner du skuddREDDE belgere som konkurrerer høyt i bruks eller skuddBERØRTE belgere? For å være helt ærlig så synes jeg svært lite om å tvinge en hund til å ligge i dekk dersom den er livredd skudd. Da får man heller kjøpe seg en hund som passer til bruken en har tenkt.

Dessuten er jeg litt interessert i vite hvem disse belgeRNE er siden det stort sett er 4-5 belgere, mesteparten av dem malinois, i norgeseliten i bruks?

Link to comment
Share on other sites

Hvem spurte du før du kjøpte hund da? Noen som burde visst, eller? :P

Ja, jeg snakket med belgerfolk på østlandet, som kjente til oppdretter.

Bare de tre ordene der der ville fått meg til å lure på oppdretters seriøsitet, og jeg ville nok snudd i døren om jeg hadde kommet så langt.

Jeg vet, men jeg var så forelsket i de nøstene, at å snu i døren var det siste jeg tenkte på :P

Men, hadde jeg fått det spm på mail, før jeg dro, hadde jeg nok takket nei.

Det ble trolig sagt en del om valpene osv, men det er så "lenge siden" at jeg husker ikke :P

PsychoLynx:

akkurat!

Jeg snakket med folk på utstilling da Diesel var fire mnd. De syns han var sååå vakker.

Jeg møtte de i vår igjen, og da var det; "ja, de hundene har ikke de beste utstillingsnervene". Det virker som om mange ikke tørr å si det rett ut :P

Min hund er enda kun turkompis, fordi det er så dårlig tilbud av hundetreninger her. Håper vi kan drive med noe til våren.. Han er ekstremt lærevillig(bombe at en belger er det), gjør alt for meg og en godbit.

Jeg lurer på hvilket potensiale som lurer i hunden min for noen dritbikkje som det nevnes enkelte er, er han hvertfall IKKE! :)

Det er lett å være etterpåklok :P

Link to comment
Share on other sites

Kjenner du skuddREDDE belgere som konkurrerer høyt i bruks eller skuddBERØRTE belgere? For å være helt ærlig så synes jeg svært lite om å tvinge en hund til å ligge i dekk dersom den er livredd skudd. Da får man heller kjøpe seg en hund som passer til bruken en har tenkt.

Dessuten er jeg litt interessert i vite hvem disse belgeRNE er siden det stort sett er 4-5 belgere, mesteparten av dem malinois, i norgeseliten i bruks?

Hva er egentlig forskjellen på skuddredd og skuddberørt? Etter min erfaring er det en ren treningssak. Loke VAR skuddredd, nå er han skuddberørt... En hund som viser redsler/ ubehag ved høye smell kan "bli" alt fra skuddredd, skuddberørt til skuddfast avhengig av situasjon og førers håndtering. Selv om Loke bare er lett skuddberørt nå (og bare i gitte situasjoner) er det allikevel utenkelig for meg å bruke han i avl fordi han like gjerne kunne vært direkte skuddredd. Ordet "skuddberørt" bør - etter min ( og mange andres) oppfattning fjernes fullstendig fordi det ikke gir noen indikasjon på hundens psyke, heller på hundens erfaringer. En hund som reagerer negativt på skudd, er skuddredd. Punktum.

HVEM det er kan vel egentlig være det samme, den ene vet du sikkert om, eieren er veldig åpen om det og det er også den eieren som har fortalt meg at det finnes flere. Det er derfor man har god erfaring i å trene "vekk" skuddredsel i konkuransesammenheng i bruksmiljøet.

Om det er snillt å ta det på lydigheten eller ikke skal jeg ikke uttale meg så mye om. Så lenge hunden presterer like bra i øvelsene etter dekk med skudd så tipper jeg faktisk at bikkja ikke synes det er så belastende at det gjør noe. De har vel heller erfart at i akkurat denne settingen er det trygt. Loke la seg ikke akkurat frivellig til å sove på nyttårsaften i fjor han heller, jeg ga han skarp beskjed om å slutte å tulle og gå å legge seg, noe han gjorde og sovnet... Jeg virket sikkert skikkelig streng og urettferdig på de som ikke kjenner hunden min, men Loke var lykkelig over å få beskjed om at dette ikke var noe å bry seg om og for å få beskjed om hvor han skulle gjøre av kroppen sin.

Link to comment
Share on other sites

Det er lett å være etterpåklok :)

Det er helt sant. :P Edit: Sitter jo selv med en hund jeg har betalt full pris for som oppdretter har kontrakt på at hun har lov til å bruke vederlagsfritt i et kull. Med andre ord vil jeg ha betalt 19000,- for min belger når han er brukt, noe han sannsynligvis vil bli siden jeg er den eneste valpekjøperen som så langt har bruksresultater på hunden og han ellers er frisk. :rolleyes:

En hund som reagerer negativt på skudd, er skuddredd. Punktum.

HVEM det er kan vel egentlig være det samme, den ene vet du sikkert om, eieren er veldig åpen om det og det er også den eieren som har fortalt meg at det finnes flere. Det er derfor man har god erfaring i å trene "vekk" skuddredsel i konkuransesammenheng i bruksmiljøet.

Om det er snillt å ta det på lydigheten eller ikke skal jeg ikke uttale meg så mye om. Så lenge hunden presterer like bra i øvelsene etter dekk med skudd så tipper jeg faktisk at bikkja ikke synes det er så belastende at det gjør noe.

Her er vi totalt uenige. Det kan være STOR forskjell på en skuddredd og en skuddberørt hund, og JEG mener at skuddredsel ikke har noe i brukshundavl å gjøre i det hele tatt, for det finnes så mange gode hunder som IKKE er skuddredde at det bare er tull å bruke de som er det.

Jeg som valpekjøper er ikke interessert i å bruke tid på å jobbe rundt diverse diller som hunden måtte ha, jeg ønsker å bruke tid på å trene SELVE øvelsene.

Bare fordi du har fått til Loke, etter flere år med slit, betyr det ikke at det er sånt vi vil ha i avlen.

Link to comment
Share on other sites

Men hva er forskjell på skuddredd og skuddhørt egentlig?

Den ene kryper under senga, og den andre boffer litt? Eller er hunder som i det hele tatt reagerer på skudd -skuddredde?

Sånn som jeg har opplevd det er ofte de skuddberørte hundene hunder som har fått lov til å være redd skudd, iallefall når det gjelder belger. Eller de har fått en rakett i stumpen på et eller annet tidspunkt og blitt berørt etter det.

Mens skuddredde hunder, som jeg forøvrig har sett veldig lite av, blir helt fra seg, vet ikke hvor de skal gjøre av seg og klarer ikke gjenoppta noen form for aktivitet i lange tider etter skuddet. Finnes sikkert de som stikker også, det har jeg aldri sett.

Men dette er jo sånn som jeg ser på det, slett ingen fasit.

Link to comment
Share on other sites

Men hva er forskjell på skuddredd og skuddhørt egentlig?

Den ene kryper under senga, og den andre boffer litt? Eller er hunder som i det hele tatt reagerer på skudd -skuddredde?

Tradisjonellt sett sies det at en hund som er så noenlunde kontrollerbar er skuddberørt og en som får fullstendig panikk og flykter er skuddredd. Min forrige svarting var "klassisk" skuddredd, han ble så redd at han bæsjet på seg nyttårsaften. Loke reagerer nå som en typisk "skuddberørt", han stresser og vil helst gjemme seg bort, men han får ikke fullstendig panikk.

Hadde jeg reagert med trøst, ignorering etc derimot så hadde han blitt minst like ille som min forrige hund som var 6 år og beyond rescue når jeg fikk han. Første gangen Loke opplevde fyrverkeri etter jeg fikk han så flyktet han faktisk i panikk.

Hvordan man takler en skuddredd hund kommer så veldig ann på hunden. Loke må ha en bestemt fører som ikke viser noe sympati og stiller krav, men allikevel gir han mulighet til å gjemme seg bort i buret etc, min forrige hund (ikke belger) kunne ikke snakkes til overhodet når han ble redd, han måtte ignoreres. Det eneste som er universalt er vel at man aldri skal trøste...

Hadde Loke blitt taklet på samme måte igjennom hele oppveksten så tipper jeg at han kunne passert for å være "skuddfast" selvom han - etter min mening- er like genetisk skuddredd som min forrige svarte belger.

Link to comment
Share on other sites

Det er helt sant. :) Edit: Sitter jo selv med en hund jeg har betalt full pris for som oppdretter har kontrakt på at hun har lov til å bruke vederlagsfritt i et kull. Med andre ord vil jeg ha betalt 19000,- for min belger når han er brukt, noe han sannsynligvis vil bli siden jeg er den eneste valpekjøperen som så langt har bruksresultater på hunden og han ellers er frisk. :rolleyes:

Her er vi totalt uenige. Det kan være STOR forskjell på en skuddredd og en skuddberørt hund, og JEG mener at skuddredsel ikke har noe i brukshundavl å gjøre i det hele tatt, for det finnes så mange gode hunder som IKKE er skuddredde at det bare er tull å bruke de som er det.

Jeg som valpekjøper er ikke interessert i å bruke tid på å jobbe rundt diverse diller som hunden måtte ha, jeg ønsker å bruke tid på å trene SELVE øvelsene.

Bare fordi du har fått til Loke, etter flere år med slit, betyr det ikke at det er sånt vi vil ha i avlen.

Totalt uenig i det første, jeg gir meg ikke på at det genetisk sett ikke er noen forskjell *flir* Har hatt begge deler, og sett hvor mye som avhenger av meg som fører.

Men jeg er fullstendig enig at hunder som reagerer negativt på høye smell (kall det hva det vil) uansett grad, ikke har noe å gjøre i avl. Enten det er en familiehund eller brukshund. Det er derfor Loke er totalt uaktuell i avl til tross for at han ellers er noe av det mest stabile jeg har møtt i rasen. Han har høy kamp (5), stor motor, god avknapp og er noe så sjeldent som vennlig ovenfor både tisper og hannhunder. Med en annen bakgrunn er jeg ikke i tvil om at han kunne blitt en veldig bra brukshund og han har tilmed klart å karre til seg en Nuch tittel. Ingen andre i kullet er skuddredde og jeg har faktisk ikke jobbet direkte med skuddredsel hos han overhodet, det har bare roet seg veldig etterhvert når han har bodd hos meg. Men allikvel: i mine øyne er han skuddredd og derfor ikke egnet avlsmatriale fordi minst 4-5 av valpekjøperene ville være folk som er ute etter en tur/familiehund og de vil ikke være aktive i et miljø som kan hjelpe dem (og hunden) til å overkomme skuddredsel. Og de vil sannsynligvis takle det feil...

Derfor synes jeg faktisk det er enda viktigere å ikke avle på skuddredde hunder i raser som selges som familiehunder el delvis familiehunder enn det er i brukshundavl.Hos rene brukshunder (maller og bruksschæfere) kommer stort sett hele kullet til erfarne eiere som er en del av et miljø med erfarne folk, en familiehund er prisgitt at eierene oppsøker de riktige folkene for å få hjelp når det oppstår problemer. Det er faktisk hverdager det er flest av og det er i hverdagen en familiehund må leve med redsler.

Og de aller fleste langhårsbelgere, border collies etc - uansett linjer- havner hos en helt vanlig middels intressert familie.

Link to comment
Share on other sites

For noen uker siden sendte de opp noe greier fra byen.. Diesel bjeffet, og jeg sa hysj. Og da var ikke smellene så spennende.

Jeg er spent på hvordan han reagerer på nyttårsaften i år!? I fjor boffet han litt, og la seg ned å spiste på en grisehale mens det smalt for fult utenfor :)

Jeg er hvertfall GLAD jeg ikke har en hund som kryper under sofaen når det smeller.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…
    • Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.
    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...