Aussien - for krevende for vanlige folk?

[Red Merle]

Hehe, snakk om å bortforklare...

Lurer på hvor mange folk i Norge du har møtt, siden du mener ALLE vil ha aussie uansett hva de skal bruke den til...Ikke dårlig å ha møtt sååå mange mennesker, det står det respekt av..

[Aussieglis]

  Jatzy skrev:

Hehe, snakk om å bortforklare...

Lurer på hvor mange folk i Norge du har møtt, siden du mener ALLE vil ha aussie uansett hva de skal bruke den til...Ikke dårlig å ha møtt sååå mange mennesker, det står det respekt av..

Bortforklare hva da?

Jeg har aldri sagt at ALLE vil ha aussie, jeg har sagt at ikke alle KAN ha aussie. Nå gidder jeg ikke gjenta meg selv mer...

[Raksha]

  PsychoLynx skrev:

Tja, du kan jo dømme selv ut fra de du har sett sikkert? Det er jo det andre her inne gjør

Hehe nå kjenner jeg ingen aussies i hverdagen, og har vel strengt tatt kun møtt to som jeg har hatt noe "forhold" til - din inkludert. Så det blir vel noget tynt å trekke konklusjon av, men skal jeg gjøre det likevel - så nei? Ser ikke hva som er så skrekkelig "vanskelig" - nok trim og nok hjernestimuli er da alfa og omega for alle raser, og det jeg har sett av aussien så skiller ikke den seg noe ut på den vanskelige siden.

Eneste man oppnår med en sånn "kampanje" man stadig ser angående aussien er at folk får intrykk av at de er nevrotiske drittbikkjer som man overhodet ikke har noen tabbekvote på... Og stemmer det, så vel, ja - da er den "verre" enn riesens (slik jeg kjenner dem) hvertfall, for der har man tabbekvote gitt.

[Arkan]

...tror også man oppnår at hundeeiere som gjerne vil bruke hunden(i varierende grad) også styrer unna...

[Aussieglis]

  Raksha skrev:

Eneste man oppnår med en sånn "kampanje" man stadig ser angående aussien er at folk får intrykk av at de er nevrotiske drittbikkjer som man overhodet ikke har noen tabbekvote på... Og stemmer det, så vel, ja - da er den "verre" enn riesens (slik jeg kjenner dem) hvertfall, for der har man tabbekvote gitt.

Ikke alle aussier er det - men litt for mange aussier sies visst å være nettopp det, desverre.. Jeg har ikke møtt for mange av dem, men jeg har hørt nok

  Arkan skrev:

...tror også man oppnår at hundeeiere som gjerne vil bruke hunden(i varierende grad) også styrer unna...

Jeg syns ikke det er så bra å gi uttrykk for at aussien er en enkel familiehund som folk burde kjøpe til hverandre i julegave heller jeg da..

[PsychoLynx]

  Anniken&rotta skrev:

Ikke alle aussier er det - men litt for mange aussier sies visst å være nettopp det, desverre.. Jeg har ikke møtt for mange av dem, men jeg har hørt nok

Men tror du dette har mye å si på linjer, eller oppdragelse?

Jeg har sett noen trene aussie, og det er knøvling i innlæring... Nå er det kun EN enkelt episode jeg har sett, men om det er SLIK innlæring foregår i flere situasjoner, så kan jeg godt skjønne at aussien kan fremstå som nervevrak og ustabile drittbikkjer...

Ellers kan jeg ikke si jeg har møtt noen av disse gærne bikkjene jeg... Men jeg vet jo også at bland annet EN aussie som ble omplassert pga atferdsproblemer, FINT kunne flyttet inn til meg, fordi JEg ikke så på den hundens "problemer" som PROBLEMER i det hele tatt! Hverken jeg eller Lars gjorde det... Tilogmed han sier jo "det er jo sånn de er, det er ikke noe problem det der".

[Aussieglis]

  PsychoLynx skrev:

Men tror du dette har mye å si på linjer, eller oppdragelse?

Jeg har sett noen trene aussie, og det er knøvling i innlæring... Nå er det kun EN enkelt episode jeg har sett, men om det er SLIK innlæring foregår i flere situasjoner, så kan jeg godt skjønne at aussien kan fremstå som nervevrak og ustabile drittbikkjer...

Ellers kan jeg ikke si jeg har møtt noen av disse gærne bikkjene jeg... Men jeg vet jo også at bland annet EN aussie som ble omplassert pga atferdsproblemer, FINT kunne flyttet inn til meg, fordi JEg ikke så på den hundens "problemer" som PROBLEMER i det hele tatt! Hverken jeg eller Lars gjorde det... Tilogmed han sier jo "det er jo sånn de er, det er ikke noe problem det der".

Begge deler tror jeg. Jeg tror nok flere har kommet til folk som ikke passer til aussiens personlighet, og jeg tror noen hunder er dårlige hunder - og blir kanskje enda dårligere hunder hvis de havner hos feil folk.

Og ja, det er det jeg tenker en del på der (det siste du skriver)

- foreldrene mine hadde sikkert omplassert den tispa du hadde hos deg en stund, for de hadde syntes hun hadde vært "mongo" og "ustyrlig" - og kanskje litt bråkete Men jeg og du tenker: "bjeff bjeff, hva gjør det?" og at det kan trenes på hvis man bare selv orker... Men andre folk tenker som sagt noe helt annet..

En av grunnene til at jeg ikke mener en aussie passer til alle. Noen av dem kan utvikle negative egenskaper som mange ikke trives med i det hele tatt. Og de fleste folk jeg kjenner som ikke har et sånt "snålt" hundehold som jeg har (som de ser på det som) er slike personer... De ville ikke hatt en aussie, for de klarer ikke en slik hunds personlighet. Vil de ha hund er det fordi de er søte å se på, gode å stryke på og fine å gå tur med når man orker og har tid.

[Guest 2ne]

  Anniken&rotta skrev:

Er merkelig det der, det du skriver der er grunnen til at det ikke ble belger på meg. Jeg var jo innom terv eller svarting, men jeg har dårlig erfaring med den rasen herifra.. Mens jeg nesten bare har positive ting å si om aussien som rase, ettersom jeg aldri har møtt en aussie her oppe som er skikkelig "off" for min smak. 98% av dem har vært utrolig arbeidsvillige, nokså stødige - og de har alle hatt det lille "spesielle" som jeg syns er så sjarmerende hos aussien, hva nå enn det egentlig er...

Artig at du skriver det, for etter den beskrivelsen du har gitt aussien i denne tråden så kan jeg ikke fatte at du hadde problemer med å finne velfungerende belger til ditt bruk (hva nå enn det er - det har jeg spurt deg om før, siden du trengte aussie fra brukslinjer og hun er så heftig at hun må ha trening minst en gang i uka ). Jeg kan gi deg navnene på flere norske belgeroppdrettere som avler bedre bikkjer enn de norske aussiene du har beskrevet her, faktisk. Og så vidt jeg kan se av diagrammene på aussien, så har ikke de bedre statestikk på skuddredsel enn det groenendael har (som har den dårligste statestikken av belgerene), den ligger på 2 på både aussie og groenendael (jeg sjekket forrige gang du påsto at belgeren var så dårlig at du bare måtte ha aussie).

[Raksha]

  Anniken&rotta skrev:

Ikke alle aussier er det - men litt for mange aussier sies visst å være nettopp det, desverre.. Jeg har ikke møtt for mange av dem, men jeg har hørt nok

Er det virkelig så dårlig stelt med rasen at det er en trend? At dette er linjebasert i avlen? For det finnes dårlige individer innen alle raser, ikke minst innen schnauzerene, alle størrelser, jeg har hatt ett av dem og "kjenner" flere. Men her snakker man individer, og somregel gjentatte tabber av eierne (hverfall hos oss) gjerne da gjennom en årreke gjerne kombinert med "uheldig avl", som da medfører en nevrotisk drittbikkje (missforstå meg rett her, jeg elsket min over alt i verden, men noen bra hund, det var hun ikke). På schnauzere blir det likevel ikke advart mot nevrotiske drittbikkjer uten tabbekvote - den blir reklamert som en schnauzer, sær, sta, egen og til dels "skarp". Noe de fleste faktisk klarer å håndtere om de vil. Det aller fleste schnauzere er trivelige hunder som fungerer utmerket som aktive familiehunder, som tåler at eiern driter seg ut en gang eller ti, uten å nødvendigvis krasje mentalt av den grunn. (Ok, litt "mer" på riesens, men det har vel så mye med størrelse og håndterbarhet å gjøre.)

Jeg kunne sikkert analysert det jeg har sett av Bridie og Teddy opp og ned og i mente, men det gjør ikke "rasen" til hverken verre eller bedre av å prøve å lage noen konklusjon basert på to individer. Ikke er det rettferdig mot eierene eller bikkjene heller, siden jeg kun har observert dem i gitte situasjoner.

Edit: Fjernet siste avsnitt da det ble feil uansett hvor mange ganger jeg prøvde å formulere det.

[Shilamon]

  Anniken&rotta skrev:

Ikke alle aussier er det - men litt for mange aussier sies visst å være nettopp det, desverre.. Jeg har ikke møtt for mange av dem, men jeg har hørt nok

Jeg kjenner en aussie personlig, superlydig og fenomenal, så skal ikke uttale meg om rasen. Men jeg har lest hele denne debatten og må si at det er gøy å se hvordan du snur. Fra å fortelle om hvor uhyre vanskelig og komplisert en aussie er til at du egentlig ikke kjenner noen aussier som er slik. De har gått fra vanskelige vrak med mye vokt og ett ekstremt behov for trening, til egentlig ukompliserte hunder. Glad jeg ikke diskuterer med deg, for å vakle slik gir lite tiltro til argumentene. Å gå så hardt ut mot en rase uten å egentlig ha noe grunnlag for det.....

Stå på alle sammen, diskusjonen er spennende og jeg tenkte egentlig heller aussie enn belger om jeg skulle hatt meg en gjeterhund. Begynner jammen å tvile gitt:P

[Aussieglis]

  2ne skrev:

Artig at du skriver det, for etter den beskrivelsen du har gitt aussien i denne tråden så kan jeg ikke fatte at du hadde problemer med å finne velfungerende belger til ditt bruk (hva nå enn det er - det har jeg spurt deg om før, siden du trengte aussie fra brukslinjer og hun er så heftig at hun må ha trening minst en gang i uka ). Jeg kan gi deg navnene på flere norske belgeroppdrettere som avler bedre bikkjer enn de norske aussiene du har beskrevet her, faktisk. Og så vidt jeg kan se av diagrammene på aussien, så har ikke de bedre statestikk på skuddredsel enn det groenendael har (som har den dårligste statestikken av belgerene), den ligger på 2 på både aussie og groenendael (jeg sjekket forrige gang du påsto at belgeren var så dårlig at du bare måtte ha aussie).

Jeg trener og aktiviserer hundene mine så å si hver dag, flere ganger om dagen, jevnt utover... Jeg går ikke tur med dem en gang i uka og trener 2 ganger i måneden.. Jeg trener som regel litt hver eneste dag, og jeg ser nesten på "alt" som trening.. Tur er trening det og for mine hunder titt og stadig..

Og My er ikke fra heftige brukslinjer - HVOR har du det ifra??? Se på stamtavla hennes; hun er en god mix av litt av hvert. Hun har flere utstillingshunder i stamtavla, hun har hunder som er arbeidshunder og hun har hunder som er begge deler. Gjetertitler og forskjellige champions om hverandre. My trenger trening og aktivitet mye oftere enn en gang i uka - men går det en uke hvor hun får minimalt med trim og trening så blir hun urolig og begynner å virke understimulert. Hun finner sine egne oppgaver å bruke tiden sin på.. Ferdig med den saken...

Hadde My bodd hos naboene våre, foreldrene mine, eller noen andre helt vanlige familier som ikke er over gjennomsnittet aktive som turmennesker eller som er interessert i hundetrening, så hadde hun nok utviklet mange uvaner og hun hadde neppe vært en såppass enkel hund som hun er å leve med idag. Det merker jeg jo selv... Hadde hun blitt omplassert til noen som ikke hadde forberedt seg på å trene med henne og la henne bruke hodet sitt så ville hun nok gjort dem halvgale. Hun gjør iallefall meg halvgal hvis jeg ikke bruker nok tid på henne

Mamma sier hele tiden at hun ikke skjønner at jeg drar meg ut på tur med hundene hver eneste dag, og at hun er så fascinert over alt det "rare" jeg finner på med dem

Jeg har ikke påstått at belgeren er så dårlig at jeg bare må ha aussie, jeg har påstått (og mener enda!) at JEG, som INDIVID, har bedre erfaring med aussien som rase enn jeg har med belgeren som rase. I tillegg var det noen utseende-greier som avgjorde saken også; det virker vanskelig å finne belgere som ikke er så veldig høye og tunge, og jeg ville ikke ha en hund på over 20kg sånn aller, aller helst.. Noe værre var det ikke, så du trenger ikke være snurt fordi du innbiller deg at noen tror belgeren er enda værre enn aussien

[Benedicte]

  Anniken&rotta skrev:

Hadde My bodd hos naboene våre, foreldrene mine, eller noen andre helt vanlige familier som ikke er over gjennomsnittet aktive som turmennesker eller som er interessert i hundetrening, så hadde hun nok utviklet mange uvaner og hun hadde neppe vært en såppass enkel hund som hun er å leve med idag. Det merker jeg jo selv... Hadde hun blitt omplassert til noen som ikke hadde forberedt seg på å trene med henne og la henne bruke hodet sitt så ville hun nok gjort dem halvgale. Hun gjør iallefall meg halvgal hvis jeg ikke bruker nok tid på henne

Alle aktive raser hadde vel utviklet sine "greier" om de ikke fikk nok stimuli. Man hører jo titt og ofte om hunder som får atferdsproblemer fordi de er understimulert, det er ikke en egen aussie-greie.

Siden dette egentlig var en tråd hvor man skulle komme til forslag om aktive raser, så regner jeg med at personen faktisk er aktiv og er klar over at aktive raser krever mye aktivitet, aussie eller ikke.

[Aussieglis]

  labbis skrev:

Alle aktive raser hadde vel utviklet sine "greier" om de ikke fikk nok stimuli. Man hører jo titt og ofte om hunder som får atferdsproblemer fordi de er understimulert, det er ikke en egen aussie-greie.

Siden dette egentlig var en tråd hvor man skulle komme til forslag om aktive raser, så regner jeg med at personen faktisk er aktiv og er klar over at aktive raser krever mye aktivitet, aussie eller ikke.

Nå er det ikke en tråd om det lengre De har blitt delt...

men GRUNNEN til at jeg begynte å ramse opp de negative egenskapene er fordi den (gamle) trådstarteren spurte etter en sosial og utadvendt hund, og jeg syntes ikke en aussie passet inn i beskrivelsen på det de ønsket seg. Så fikk jeg vel spørsmål om hvorfor jeg mente det, og når jeg trekker inn de egenskapene som gjør at en aussie ofte kan være mindre sosial og mindre utadvendt å ha med å gjøre, så blir man halshugd...

Såklart trenger alle raser stimuli, herregud jeg har en liten blandingshund på 2kg som jeg en gang drømte om å ha et mye mer aktivt hundeliv med - men hun klarte ikke å henge med.. Men hun får jo det hun trenger hun også, og jeg merker jo forskjell på henne og når hun ikke har fått det hun "har krav på" ! MEEEEEEEEEEEN; jeg merker stor forskjell på henne og aussien når de syns livet har vært rolig nok en stund... Der har du natt og dag ja.

[Grim]

Jeg skjønner hva prøver å si Anniken, det gjør da alle. Du bare drar den litt for langt, og litt for mye i alle retninger.

Denne diskusjonen her kunne handla om hvilken som helst rase, for alle kan bli skrullete om de ikke brukes/læres riktig.

Det burde heller vært "hund - for krevende for vanlige folk?" (ta'n med en klype salt).

For skal man først ha hund, så bør man være såpas interessert at man finner en rase som passer til seg og sitt bruk, som gidder å se på mer enn valpebilder osv. Er man committed til hunden, tar man eventuelle problemer som det kommer - og jobber med de.

Folk som ikke gidder å ta tak i sånt, skulle ikke hatt hund, uansett rase.

Grim er min første hund. Jeg er ikke oppvokst med hund, jeg har ikke hatt anledning til å passe eller trene hunder i no særlig stor grad.

Jeg har dog lest og sett det meste jeg kom over om hund og ulver helt siden barnehagen, men det er noe helt annet enn praksis. Jeg ble fraråda terv fordi de krever så jæskla mye, er kjempestressa og vanskelige.

Bortsett fra litt common hannhund greier - har jeg absolutt ingen problemer me'n.

Han har masser av voktinnstingt - og ingen utenom de som bor her slepper inn døra med mindre jeg er der.

Betyr ikke at jeg la meg ned i fosterstilling når bikkja var halvsekundet fra å glefse typen til mutter i trynet første gang de møttes.

Jeg hadde ikke no trening i sånne situasjoner - men man greier da å bruke huet.

Poenget er - når jeg som er en totalt uerfaren hundeeiger greier å hanskes med en voksen belger som har sine smågreier, hvorfor skal ikke andre greie å hanskes med eventuelle aussie-problemer? Man lærer mens man holder på.

[Aussieglis]

  Tengell skrev:

Jeg skjønner hva prøver å si Anniken, det gjør da alle. Du bare drar den litt for langt, og litt for mye i alle retninger.

Denne diskusjonen her kunne handla om hvilken som helst rase, for alle kan bli skrullete om de ikke brukes/læres riktig.

Det burde heller vært "hund - for krevende for vanlige folk?" (ta'n med en klype salt).

For skal man først ha hund, så bør man være såpas interessert at man finner en rase som passer til seg og sitt bruk, som gidder å se på mer enn valpebilder osv. Er man committed til hunden, tar man eventuelle problemer som det kommer - og jobber med de.

Folk som ikke gidder å ta tak i sånt, skulle ikke hatt hund, uansett rase.

Grim er min første hund. Jeg er ikke oppvokst med hund, jeg har ikke hatt anledning til å passe eller trene hunder i no særlig stor grad.

Jeg har dog lest og sett det meste jeg kom over om hund og ulver helt siden barnehagen, men det er noe helt annet enn praksis. Jeg ble fraråda terv fordi de krever så jæskla mye, er kjempestressa og vanskelige.

Bortsett fra litt common hannhund greier - har jeg absolutt ingen problemer me'n.

Han har masser av voktinnstingt - og ingen utenom de som bor her slepper inn døra med mindre jeg er der.

Betyr ikke at jeg la meg ned i fosterstilling når bikkja var halvsekundet fra å glefse typen til mutter i trynet første gang de møttes.

Jeg hadde ikke no trening i sånne situasjoner - men man greier da å bruke huet.

Poenget er - når jeg som er en totalt uerfaren hundeeiger greier å hanskes med en voksen belger som har sine smågreier, hvorfor skal ikke andre greie å hanskes med eventuelle aussie-problemer? Man lærer mens man holder på.

Jo, men da er man tilbake til forskjellen på folk. Du er en sånn som er mye mer opptatt av hunden din og dens velferd enn mange andre. Fåtallet av folk i Norge er sånn selv om de har hund, de har hund fordi de vil ha hund - og ikke noe mer enn det... De er ikke interesserte i å trene og lese seg opp på stoff om emnet.

Jeg ga foreldrene mine en masse hundebøker, og de leste vel litt igjennom en av dem... Men sank det inn? Ikke noe særlig. Det var Turid Rugaas sin blå bok om hundespråk forresten.. Pappa syntes det var litt interessant, men mamma gir blaffen. Søstrene mine er opptatt av sminke, gutter, pc-spill og slikt. Jeg ser på familien min som en helt gjennomsnittlig familie, og jeg ser "helt like" familier med hund overalt. Og jeg tror ikke en "normal aussie" passer så godt inn i en sånn familie. Men din familie? Helt klart! Og jeg tviler ikke et sekund på at belgeren din har det som plummen i egget heller.

Jeg er for guds skyld ikke noe verdens mester selv, og det trenger jeg heldigvis ikke å være, for jeg har en helt alminnelig hund tror jeg. Hun har sine negative sider, og hun har sine positive sider - og for meg veier de positive opp for de dårlige hver eneste dag. Men jeg vet at man lett kan få veldig mye vanskeligere hunder enn min når man kjøper seg aussie - og alt for mange har gått på en smell der... Og jeg syns det er kjempe fint om folk tenker seg om mer enn 10 ganger før de får seg en. Jeg tror jeg lå å tenkte på det hver eneste kveld før jeg fikk en selv Jeg trodde det skulle bli helt ulevelig i starten og at hun skulle være mye vanskeligere å ha med å gjøre for å være ærlig, så jeg ble jo positivt overrasket på en måte. Jeg har også fått hørt mye negativt om rasen, og jeg tror det er en sunn greie egentlig... For rasen er ikke på tur mot en hyggelig "sti" - den ser heller mørk ut..

Jeg sier ikke at ALLE er som foreldrene mine, men mitt inntrykk er at de fleste er noe ala. dem. De fleste er ihvertfall ikke like "oppslukt" og oppriktig interessert i hundehold som vi her inne er.

[Grim]

Klart det er mange som "bare har" hund, eller som ikke burde ha hund.

Men det inntrykket jeg har, er at de som bare ønsker en koselig turvenn heller går for retrivere ol.

Er vel derfor de er så pop.

Jeg har forresten aldri sett en aussie her i området, så tror ikke du trenger å bekymre deg for at "alle" vil ha en.

[GreteB]

  Jatzy skrev:

Vil tro at kanskje en 20- 30 av 100 aussier er slike 'monster hunder'..

Vis meg statistikken.

[Guest annica]

Haha, herregud så många varv man kan gå runt grøten

Aussien kræver en del, men naturligtvis inte mer æn andra bruks/vallhundar... Men folk får før all del gærna tro det - om det kan få den dramatiska økningen av uppfødare o valpar att minska...

Det var ett par i tråden som frågade varfør man skaffat aussie nær det finns så många dåliga individer i rasen.

- Kan ju bara svara før mig sjælv o i min bok ær en BRA aussie en helt FANTASTISK hund!

Maken till allsidighet ær svår att hitta - en bra aussie ær lekfull, energisk nær det behøvs o avslappnad nær energi inte behøvs, den ær førig och lættmotiverad. Den har lagom storlek och sund konstruktion.

Jag må sæga att jag tycker det ær vældigt bra att såpass många faktiskt ær øppna om problemen i sin ras. Flera aussieuppfødare ær verkligen ute o cyklar, och jag har træffat några aussies jag absolut inte velat ha innanfør min dørr. Men generellt kan jag verkligen inte se att rasen skulle ha ett sæmre læge æn tex belgarna - kænner inte till den norska stammen men i Sverige har terv o grønis ett riktigt dåligt rykte om att vara nervøsa o stressade.

[MonicaT]

  Anniken&rotta skrev:

Jeg trener og aktiviserer hundene mine så å si hver dag, flere ganger om dagen, jevnt utover... Jeg går ikke tur med dem en gang i uka og trener 2 ganger i måneden.. Jeg trener som regel litt hver eneste dag, og jeg ser nesten på "alt" som trening.. Tur er trening det og for mine hunder titt og stadig..

Jeg gjentar mitt spørsmål, hva legger du i ordet trening og mental stimuli ?

Er det bare å gå tur nok en dag og evt hva annet trener man på ?

Jeg bare lurer siden dette alltid nevnes samme med aktive hunder som krever masse og lurer på hva folk legger i ordet krever og hva de gir hunden.

[Aussieglis]

  MonicaT skrev:

Jeg gjentar mitt spørsmål, hva legger du i ordet trening og mental stimuli ?

Er det bare å gå tur nok en dag og evt hva annet trener man på ?

Jeg bare lurer siden dette alltid nevnes samme med aktive hunder som krever masse og lurer på hva folk legger i ordet krever og hva de gir hunden.

Mine hunder må ha begge deler for å være helt fornøyde, dvs. My trenger å få brukt kroppen sin i tillegg til å få brukt hodet. Hvis jeg ikke gir henne "presise oppgaver" eller trener noe spesielt med henne, så finner jeg andre måter å aktivisere henne på slik at hun skal få brukt hodet sitt og bli litt sliten i toppetasjen. Jeg kan gå 3t tur med henne og hun blir ikke mer sliten enn at hun sover 2t når hun kommer hjem for så å stå opp å spørre om vi kan gå ut å finne på noe igjen, og hvis ikke hun får viljen sin så kommer gjerne sokke-tyven frem litt senere på kvelden

Nå er ikke My verdens mest krevende aussie heller, hun er som sagt en nokså enkel sjel - og hun er utrolig enkel å "gjøre tilfreds" - bare man orker å bruke litt tid sammen med henne. Får hun lete etter ballen sin, trene lydighet, selvkontroll osv, gir henne frokosten sin strødd utover hele hagen o.l, gå noen spor i uka eller få noen ordentlige søk etter et eller annet så merker man mye bedre forskjell på henne enn om hun har gått 2t trimtur per dag. Jeg tror det er fordi hun blir mettet fysisk, men ikke psykisk... Og jeg tenker også sånn; At siden My er såppass enkel og fin å ha med å gjøre men at jeg fremdeles har evig nok å sette fingrene i med henne gjør at jeg ikke tror jeg trenger noe superaussie i det hele tatt for å være fornøyd. Slike hunder burde komme til folk som har som mål å bli BEST i noe, eller noen som har en litt større flokk med sauer som de trenger en gjeterhund til å hjelpe seg med.

Men uansett, det som gjør min hund mest tilfreds tror jeg er når vi drar på fellestreninger, helst hvor hun får trene bruks dvs. gå spor, søke opp gjenstander (feltsøk), leke masse med mennesker i skogen osv. Da merker man knapt at hun eksisterer de 4-5 timene etter treningen, og det virker som om hun blir helt mettet psykisk.

Min hund har iallefall gitt meg utrolig mange "nye" gleder ved å ha hund og gjøre mer med bikkja si enn å gå tur.. Jeg ville ha en hund som trengte mer og hadde mer kapasitet, og det har jeg fått. Jeg fikk også en haug med treningsglede på kjøpet siden bikkja simpelthen lever for å leke, lære og ha det gøy. Jeg hadde ikke unt henne et liv hos et menneske som ikke hadde latt henne være litt mer enn "bare en hund" og som ikke gir henne noe å bruke energien sin på.

[Maritaa]

  2ne skrev:

Sorry, men dalmisen er ikke nødvendigvis en enkel hund. Det er enkelte linjer der og som ikke er helt stødige mentalt (eller var, det er mulig de har avlet bort det på de 15 åra jeg ikke har hatt kjempekontakt med rasen), og hannhundene kan være hannhund-aggressive.

Det er mulig du legger noe helt annet i "enkel hund" enn jeg gjør, men denne opphausinga av aussie og belger som noe klin umulig noe å ha i hus om du ikke ønsker noe mer enn et "normalt" hundehold (for normalen for de aller aller fleste raser er tur- og familiehunder - også hos langhårsbelger og aussie), blir litt i overkant for meg, du trenger ikke å være hverken supermann eller hundehvisker for å kunne ha de fleste av gruppe1-rasene.

  2ne skrev:

De aller fleste aussier jeg "kjenner", bor hos "normale" folk med "normalt" hundehold. Dvs hos aktive mennesker som går mye TURER. De aller fleste belgere jeg kjenner, bor hos likedanne - aktive turmennesker. Og de aller aller fleste takler både sine aussier og belgere helt uten de store problemene, muligens fordi de aldri er innom på forum som dette og får vite at de skal være så ****** vanskelige å ha med å gjøre.

Du kan ikke la det gå en uke uten mental trening.. Du får det til å høres ut som at DET gjør My en krevende hund. Det er det ikke. Jeg har hatt en belger som trengte mental trening HVER dag, jeg - EN belger, av fem. Resten av dem kunne helt fint levd som vanlige familiehunder hos vanlige folk (kanskje bortsett fra Zarten, men det var fordi han var paranoid, ikke fordi han var så ****** heftig). Selv Norris kunne det, brukshåpet mitt.. Oppdragelsen hennes ville nok vært anderledes hos "normale" folk, men jeg vil at hun skal være litt ubeherska, med kamplyst og jaktlyst - jeg har ikke tenkt å dressere det vekk, jeg har ikke lyst til å dempe henne. Men at det er mulig - selvsagt er det det.

Men sånn som det prates om aussier særlig på dette forumet her, så høres de ikke ut som gode brukshunder syns jeg. De høres ut som usikre fjollebikkjer (omtrent som en dårlig belger, med andre ord). Hverken belgeren eller aussien er avlet for å være brukshunder (som bruksmalle, bruksschäfer og kelpiene er) først og fremst, de er avlet for å være trivelige, aktive familiehunder. At en og annen gjør det bra i en eller annen hundesport, gjør dem ikke til brukshunder av den grunn.. Ikke at de en gang for 50 år siden var avlet for ett eller annet bruk, heller..

  Monica skrev:

Men det er da ikke dette som diskuteres? Du mener at en Aussie er for krevende for så og si alle. Og du er en av de få som faktisk klarer å håndtere en Aussie?!

Virker som om aussien er en av de vanskeligste rasene en kan ha, og det tviler jeg virkelig at stemmer.

*Bøye seg i støvet smiley* Kunne ikke blitt mer enig, faktisk..

[Huldra]

  Anniken&rotta skrev:

Jeg trener og aktiviserer hundene mine så å si hver dag, flere ganger om dagen, jevnt utover... Jeg går ikke tur med dem en gang i uka og trener 2 ganger i måneden.. Jeg trener som regel litt hver eneste dag, og jeg ser nesten på "alt" som trening.. Tur er trening det og for mine hunder titt og stadig..

Og My er ikke fra heftige brukslinjer - HVOR har du det ifra??? Se på stamtavla hennes; hun er en god mix av litt av hvert. Hun har flere utstillingshunder i stamtavla, hun har hunder som er arbeidshunder og hun har hunder som er begge deler. Gjetertitler og forskjellige champions om hverandre. My trenger trening og aktivitet mye oftere enn en gang i uka - men går det en uke hvor hun får minimalt med trim og trening så blir hun urolig og begynner å virke understimulert. Hun finner sine egne oppgaver å bruke tiden sin på.. Ferdig med den saken...

Hadde My bodd hos naboene våre, foreldrene mine, eller noen andre helt vanlige familier som ikke er over gjennomsnittet aktive som turmennesker eller som er interessert i hundetrening, så hadde hun nok utviklet mange uvaner og hun hadde neppe vært en såppass enkel hund som hun er å leve med idag. Det merker jeg jo selv... Hadde hun blitt omplassert til noen som ikke hadde forberedt seg på å trene med henne og la henne bruke hodet sitt så ville hun nok gjort dem halvgale. Hun gjør iallefall meg halvgal hvis jeg ikke bruker nok tid på henne

Mamma sier hele tiden at hun ikke skjønner at jeg drar meg ut på tur med hundene hver eneste dag, og at hun er så fascinert over alt det "rare" jeg finner på med dem

Jeg har ikke påstått at belgeren er så dårlig at jeg bare må ha aussie, jeg har påstått (og mener enda!) at JEG, som INDIVID, har bedre erfaring med aussien som rase enn jeg har med belgeren som rase. I tillegg var det noen utseende-greier som avgjorde saken også; det virker vanskelig å finne belgere som ikke er så veldig høye og tunge, og jeg ville ikke ha en hund på over 20kg sånn aller, aller helst.. Noe værre var det ikke, så du trenger ikke være snurt fordi du innbiller deg at noen tror belgeren er enda værre enn aussien

Det er da vel ikke snakk om at en aussie skulle til en "vanlig familie"? Jeg vet at tråden nå er delt, men la oss ta utgangspunkt i denne aktive personen som skulle ha hund, og trene litt av hvert med hunden. Det er, slik jeg skjønner det MILELANGT fra hvordan dine foreldre har hund? De tusler kanskje en litt lengre tur annenhver dag, leser lite hundebøker osv.; hvorfor drar du de inn da? Det er vel ingen som har påstått at dine foreldre eller tilsvarende kunne/skulle hatt en aussie?

Denne personen som skulle ha hund, skulle jo drive med omtrent det samme som jeg skulle da jeg var på leting etter ny hund, og jeg skjønner ikke hvorfor en aussie ville passet meg, men ikke denne personen? Jeg var vel også veldig opptatt av at den nye hunden skulle være glad i folk og ikke ha diller der..

Altså; en aussie er en aktiv hund og krever aktive eiere. Men jeg tror at grensen for denne aktiviteten som kreves, ikke er så ekstrem som mange skal ha det til.. Jeg tror også det kan være veldig vanskelig å si om diller og daller kommer av nettopp manglende aktivitet eller om det skyldes litt dårlig avl. Hvordan ser man forskjell på det liksom?

Når det er sagt, skjønner jeg hva du mener med at aussien er krevende og at den krever sitt. Uten å sammenligne springer og aussie forøvrig, så vil jeg likevel si at jeg merker STOR forskjell på når Tulla ikke har fått sitt, og når Aynï ikke har fått sitt. Tulla får diller hun, men det gjør ikke Aynï. Begge takler masse aktivitet, og vil gjerne ha det, men forskjellen mellom de kommer nok tydeligst frem når aktiviteten uteblir en periode.

[Poter]

  annica skrev:

Haha, herregud så många varv man kan gå runt grøten

Aussien kræver en del, men naturligtvis inte mer æn andra bruks/vallhundar... Men folk får før all del gærna tro det - om det kan få den dramatiska økningen av uppfødare o valpar att minska...

Det var ett par i tråden som frågade varfør man skaffat aussie nær det finns så många dåliga individer i rasen.

- Kan ju bara svara før mig sjælv o i min bok ær en BRA aussie en helt FANTASTISK hund!

Maken till allsidighet ær svår att hitta - en bra aussie ær lekfull, energisk nær det behøvs o avslappnad nær energi inte behøvs, den ær førig och lættmotiverad. Den har lagom storlek och sund konstruktion.

Jag må sæga att jag tycker det ær vældigt bra att såpass många faktiskt ær øppna om problemen i sin ras. Flera aussieuppfødare ær verkligen ute o cyklar, och jag har træffat några aussies jag absolut inte velat ha innanfør min dørr. Men generellt kan jag verkligen inte se att rasen skulle ha ett sæmre læge æn tex belgarna - kænner inte till den norska stammen men i Sverige har terv o grønis ett riktigt dåligt rykte om att vara nervøsa o stressade.

Det er derfor jeg også har fått meg aussie, atpåtil nummer tre, fordi jeg synes det er herlige hunder til mitt bruk. Ikke perfekt, men virkelig herlige hunder! Og jeg kan jo også føye til ingen av mine tre aussier er norske...

Så noen kommenterte dette med hunder sør for Polarsirkelen. Det var jeg som først nevnte det. Jeg skrev at jeg ble overrasket over at så mange dømte en rase ut fra den snevre genpoolen som er sør for Polarsirkelen (ikke at det bare er utstillingsoppdrettere der). I ettertid ser jeg jo at jeg selv dømmer ut fra den snevre genpoolen som er her nord, så jeg synes ikke lengre det er så rart Men det jeg mente å si, er at det er forskjell på linjer og individer. Når det først ble fortalt om utagerende og problematiske aussier på et annet forum, ble jeg kjempeoverrasket. For meg hørtes det nesten ut som en annen rase! Det var nesten så jeg ikke trodde at det stemte dette som etter hvert flere personer sa, for jeg kjente meg så absolutt ikke igjen i rasebeskrivelsen og i min egen rase. Men etter hvert har jeg skjønt at det faktisk er kommet en del aussier med mye "rusk" i seg, som er redde, som biter, som mangler mot osv. Slik blir det vel gjerne når en rase vokser og blir populær, uten at det på noen måter unskylder at det har blitt slik.

Akkurat nå tror jeg det er en forskjell på aussier sør og nord for Polarsirkelen, værtfall i Norge. Jeg kan ikke skryte på meg lengre å ha møtt alle aussiene nord for Polarsirkelen, men så vidt meg bekjent, har vi ikke de samme problemene enda som vi hører om der sør. Dette viser for meg at det er store forskjeller på rasen australian shepherd, dette var også noe jeg fikk høre da jeg for 7 år siden begynte å gjøre meg kjent med rasen. Det er store individuelle forskjeller og forskjeller fra ulike linjer. Ikke bare her i Norge, men også i resten av verden. Her i Norge er rasen ny, så at det blir en del forskjeller og uenigheter om hvordan den skal være, er nok ikke så rart, og ikke minst at det er reelle forskjeller på hvordan rasen er.

Når noen skriver her at aussien er krevende, så skriver de det nettopp fordi rasen er det. Ikke for å fremheve hvor dyktige de selv er som greier en så vanskelig hund, det kan vi vise på andre måter Hvorvidt rasen er mer krevende enn andre raser, ser jeg ikke helt poenget med å diskutere. Heller ikke hvorvidt den er mer unik enn andre. Den er unik og den er krevende, ferdig med det

Selv har jeg møtt flest aussier som egner seg til folk med en over middels interesse for hundesport, jeg har ikke møtt så mange (noen?) av de såkalte "daffe" aussiene, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan de er.

Før ville jeg sagt at det vanskeligste og kanskje mest krevende med aussien, er dens evne til å kunne bli negativt stresset. Nå hører jeg flere og flere si at det er voktingen (vakt eller hva det nå heter) som er mest problematisk. Jeg vet ikke helt hva "hovedproblemet" er, annet enn en avl her til lands jeg ikke er enig i. Ikke dermed sagt at det ikke finnes gode aussieoppdrettere her til lands, for det gjør det.

[borderen]

  MonicaT skrev:

Jeg blir alltid så nysgjerrige i slike tråder om hva man mener hunden krever /trenger

Det nevnes mental stimuli og trening. En times tur er ikke nok. Men hva mener dere egentlig. Og hva gjør dere. Er det snakk om å trene dressur/lydighet i 10 min, gå et spor, godbit søk i hagen etc

Ikke noe gærnt - jeg bare lurer

Siden det hele tiden nevnes at hundene trenger så mye - hva legger dere i det.

For meg handler ikke dette om hunden er krevende eller ei. Når jeg snakker om krevende er det at man er nødt til være veldig nøye med hva slags fremgangsmåte man bruker for å oppnå et mål med hunden. Min aussie er i hvertfall veldig veldig førermyk, så jeg må være rolig og behersket selv om hun er helt vill. Man må hele tiden kontrollere og styre hundens energi i riktig retning og hele tiden tenke at man trener hunden og lærer den noe hver du har den med deg. DETTE mener jeg er krevende med rasen. Å stimulere hunden nok er bare en bitteliten del av det hele.

[Poter]

  bcAmira skrev:

For meg handler ikke dette om hunden er krevende eller ei. Når jeg snakker om krevende er det at man er nødt til være veldig nøye med hva slags fremgangsmåte man bruker for å oppnå et mål med hunden. Min aussie er i hvertfall veldig veldig førermyk, så jeg må være rolig og behersket selv om hun er helt vill. Man må hele tiden kontrollere og styre hundens energi i riktig retning og hele tiden tenke at man trener hunden og lærer den noe hver du har den med deg. DETTE mener jeg er krevende med rasen. Å stimulere hunden nok er bare en bitteliten del av det hele.

Et viktig poeng! Aussien og den typen hunder lærer hele tiden, både på godt og vondt. Viktig å være oppmersom på ikke bare i trening, men i hverdagen -og det er tross alt flest hverdager.

  JeanetteH skrev:

Og ikke minst tror jeg at det hadde vært lurt å faktisk finne ut av en måte å teste den vokten som fins på rasen, finne ut hvor grensen går i forhold til standaren og hva som faktisk forventes i hvilken grad når det kommer til dette elementet.

Interessant. Kan du fortelle mer om det? Hvordan gjøres det, hvilke tester kan brukes, bør en teste dette i forhold til blant annet skarphet og mot, andre ting?