Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du funnet din(e) raser?


Kristiin

DIN rase  

159 stemmer

  1. 1. Har du funnet din rase?

    • Ja
      108
    • Nei
      51


Recommended Posts

Både ja og nei egentlig. Jeg ER veldig glad i whippeten, men det er andre raser jeg også kunne tenkt meg og som kanskje blir en bedre match en whippsene, hvem vet. Jeg har en spesiell plass i hjertet mitt som tilhører schæferen,men jeg tviler på at det blir det igjen. Am.cocker blir det ihvertfall aldri igjen! Jeg var så glad i den hunden,men nei takk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Har nok ikke helt funnet min rase nei. Gordonsetter blir nok familie og jakthunden, men har lyst på litt annet også. Neste hunden har jeg lyst til å teste på redning og da må jeg over på en ny rase, for øyeblikket er tankene der om lappsk vallhund. Gjeterhunder blir for krevende for meg tror jeg og retriverne er jeg ikke så fan av fordi det er så mange som allerede har dem:P

Og så skal jeg ha meg ett spann med huskier på sikt:) Huskier er nok absolutt en av "mine raser", ypperlig turhund og formidabelt gemytt (på de jeg har møtt iallefall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen gir meg en Labrador som ikke spiser hver sorte prikk (aka søppel) den finner på veien, så har jeg funnet den perfekte rasen! Men siden Luna overgår mine villeste fantasier i "oral"-overdrivelse, så tror jeg ikke jeg hadde taklet en til Labrador :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har funnet rasen i mitt liv. Riktig nok min første rottis, men tror jeg aldri hadde klart meg uten. Mange fine raser ute i verden, men ville ikke byttet noen andre mot den.

Men det er fortsatt en rase til jeg kunne tenkt meg og prøve ut. Vurderer den sterkt til min neste hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg har så mange "mine" raser som appellerer til meg på forskjellige måter! Og altids kan man jo prøve noe nytt. Dog kommer det nok bestandig til å være en aussie i hus slik som livet er nå og hvis det fortsatt er mulig å finne tak i aussier som jeg liker og som er "brukanes". Det er noe med de som jeg liker veldig godt, selv om de kan gi en noen grå hå i ny og ne:) Også har sambos rase blitt "min" rase, rhodesian ridgeback. Snakk om herlig vesen, hun brukes til det meste, men hun er min private varmepute i sofaen når jeg fryser;) Tror sambo har funnet seg sin rase!

Husky er også helt klart min type hund, så hvis jeg slutter med bruks og lydighet så kan det hende det kommer noen sånne i (utenfor) hus. Samme med fuglis om det blir mer jakt. Også er det jo noen raser som jeg gjerne skulle ha testet en gang som jeg tror jeg kan like :) Håper jeg lever lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje litt tidlig å si men jeg er temmelig sikker på at det kommer til å

være en Border Collie i huset her bestandig. Ihvetfall så lenge jeg er frisk og oppegående.

Jeg er superfornøyd. Hun er en herlig hund med en smittende livsentusiasme :)

Dog har vi hatt og har fremdeles noen skjær i sjøen men det tror jeg skal ordne seg fint bare vi blir litt mer

voksne i topplokket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Svarte ja, Rottweiler ligger i mitt hjerte :) Så vil nok alltid ha ein i hus, Men til neste hund som jeg håper skal bli forsvarshund tror jeg valget faller på en malle, men linjer og oppdrettere skal sjekkes grundig og er noen år frem i tid, Har nok med 1 unghund foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg tror det alltid vil være toller i mitt hus, men skal ikke se bort ifra at det kan komme et og annet innslag av andre raser i løpet av årene. Men minimum 1 toller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har nok funnet den rasen som passer meg veldig bra! En happy foxterrier vil det nok alltid være i mitt hus. Men jeg liker jo mange raser jeg, og spesielt er jeg begeistret for spisshunder. Så jeg kunne nok tenkt meg en finsk lapphund, i tillegg til mine foxer! Man kan jo drømme, for to hunder er er jo nok egentlig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Ja! Vi mistet vår andre labbis i august og opphavet snuser litt på nye (og mindre) raser pga at de begge begynner å bli eldre og skrøpeligere, men de klarer fortsatt ikke å gi opp labradoren. Sist jeg var hjemme sa far med håp i stemmen at det finnes jo mindre labradorer da! Vår forrige var nemlig på 42-48 kg og 64 cm høy:p

For min del er det også andre raser som frister, men jeg vet med meg selv at selv om det kanskje kommer andre raser i hus så kommer det alltid til å være en labrador der. Det er den rasen som ligger både min families og mitt hjerte nærmest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja svarte jeg.

cavalier, aussie og rottweiler er rasene for meg. Ingen tvil om det :P Schæfer å er en høyt elsket rase hos meg, men med helsestatistikken og rompa som er så vil jeg ikke ha en ennå ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.... Det er litt tidlig å si enda.. Blondie er bare 15 mnd, og ikke ferdig utviklet enda.. Dog synes jeg hun er litt "veikere" en jeg trodde DC skulle være.. Ikke veik på det mentale, men veik med å være fisefin. Hun skjelver og piper ute om det er vått eller kaldt. Hadde trodd en DS var mere hardfør en det hun har vist meg. Hun har også vært noe vanskelig å få 100% husren.

DS'n krever også en god del mere pelsstell enn jeg hadde forestilt meg, og de lange hvite bartene er en større utfordring å holde hvite en jeg hadde trodd.. Jeg tror nok ikke Blondie er min første og siste DS, men det er noen andre raser jeg gjerne vil snuse på også. Feks kooiker,Kromfohrlander, whippet og chinese crested powder puff..

Kunne gjerne tenke meg å bli bedre kjent med noen Picarder for å se om dette er en fremtidig rase for meg når ungene er blitt så store at mor kan bruke mye fritid på hundetrening og bruks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...