Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du funnet din(e) raser?


Kristiin

DIN rase  

159 stemmer

  1. 1. Har du funnet din rase?

    • Ja
      108
    • Nei
      51


Recommended Posts

Både ja og nei egentlig. Jeg ER veldig glad i whippeten, men det er andre raser jeg også kunne tenkt meg og som kanskje blir en bedre match en whippsene, hvem vet. Jeg har en spesiell plass i hjertet mitt som tilhører schæferen,men jeg tviler på at det blir det igjen. Am.cocker blir det ihvertfall aldri igjen! Jeg var så glad i den hunden,men nei takk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Har nok ikke helt funnet min rase nei. Gordonsetter blir nok familie og jakthunden, men har lyst på litt annet også. Neste hunden har jeg lyst til å teste på redning og da må jeg over på en ny rase, for øyeblikket er tankene der om lappsk vallhund. Gjeterhunder blir for krevende for meg tror jeg og retriverne er jeg ikke så fan av fordi det er så mange som allerede har dem:P

Og så skal jeg ha meg ett spann med huskier på sikt:) Huskier er nok absolutt en av "mine raser", ypperlig turhund og formidabelt gemytt (på de jeg har møtt iallefall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen gir meg en Labrador som ikke spiser hver sorte prikk (aka søppel) den finner på veien, så har jeg funnet den perfekte rasen! Men siden Luna overgår mine villeste fantasier i "oral"-overdrivelse, så tror jeg ikke jeg hadde taklet en til Labrador :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har funnet rasen i mitt liv. Riktig nok min første rottis, men tror jeg aldri hadde klart meg uten. Mange fine raser ute i verden, men ville ikke byttet noen andre mot den.

Men det er fortsatt en rase til jeg kunne tenkt meg og prøve ut. Vurderer den sterkt til min neste hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg har så mange "mine" raser som appellerer til meg på forskjellige måter! Og altids kan man jo prøve noe nytt. Dog kommer det nok bestandig til å være en aussie i hus slik som livet er nå og hvis det fortsatt er mulig å finne tak i aussier som jeg liker og som er "brukanes". Det er noe med de som jeg liker veldig godt, selv om de kan gi en noen grå hå i ny og ne:) Også har sambos rase blitt "min" rase, rhodesian ridgeback. Snakk om herlig vesen, hun brukes til det meste, men hun er min private varmepute i sofaen når jeg fryser;) Tror sambo har funnet seg sin rase!

Husky er også helt klart min type hund, så hvis jeg slutter med bruks og lydighet så kan det hende det kommer noen sånne i (utenfor) hus. Samme med fuglis om det blir mer jakt. Også er det jo noen raser som jeg gjerne skulle ha testet en gang som jeg tror jeg kan like :) Håper jeg lever lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje litt tidlig å si men jeg er temmelig sikker på at det kommer til å

være en Border Collie i huset her bestandig. Ihvetfall så lenge jeg er frisk og oppegående.

Jeg er superfornøyd. Hun er en herlig hund med en smittende livsentusiasme :)

Dog har vi hatt og har fremdeles noen skjær i sjøen men det tror jeg skal ordne seg fint bare vi blir litt mer

voksne i topplokket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Svarte ja, Rottweiler ligger i mitt hjerte :) Så vil nok alltid ha ein i hus, Men til neste hund som jeg håper skal bli forsvarshund tror jeg valget faller på en malle, men linjer og oppdrettere skal sjekkes grundig og er noen år frem i tid, Har nok med 1 unghund foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg tror det alltid vil være toller i mitt hus, men skal ikke se bort ifra at det kan komme et og annet innslag av andre raser i løpet av årene. Men minimum 1 toller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har nok funnet den rasen som passer meg veldig bra! En happy foxterrier vil det nok alltid være i mitt hus. Men jeg liker jo mange raser jeg, og spesielt er jeg begeistret for spisshunder. Så jeg kunne nok tenkt meg en finsk lapphund, i tillegg til mine foxer! Man kan jo drømme, for to hunder er er jo nok egentlig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Ja! Vi mistet vår andre labbis i august og opphavet snuser litt på nye (og mindre) raser pga at de begge begynner å bli eldre og skrøpeligere, men de klarer fortsatt ikke å gi opp labradoren. Sist jeg var hjemme sa far med håp i stemmen at det finnes jo mindre labradorer da! Vår forrige var nemlig på 42-48 kg og 64 cm høy:p

For min del er det også andre raser som frister, men jeg vet med meg selv at selv om det kanskje kommer andre raser i hus så kommer det alltid til å være en labrador der. Det er den rasen som ligger både min families og mitt hjerte nærmest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja svarte jeg.

cavalier, aussie og rottweiler er rasene for meg. Ingen tvil om det :P Schæfer å er en høyt elsket rase hos meg, men med helsestatistikken og rompa som er så vil jeg ikke ha en ennå ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.... Det er litt tidlig å si enda.. Blondie er bare 15 mnd, og ikke ferdig utviklet enda.. Dog synes jeg hun er litt "veikere" en jeg trodde DC skulle være.. Ikke veik på det mentale, men veik med å være fisefin. Hun skjelver og piper ute om det er vått eller kaldt. Hadde trodd en DS var mere hardfør en det hun har vist meg. Hun har også vært noe vanskelig å få 100% husren.

DS'n krever også en god del mere pelsstell enn jeg hadde forestilt meg, og de lange hvite bartene er en større utfordring å holde hvite en jeg hadde trodd.. Jeg tror nok ikke Blondie er min første og siste DS, men det er noen andre raser jeg gjerne vil snuse på også. Feks kooiker,Kromfohrlander, whippet og chinese crested powder puff..

Kunne gjerne tenke meg å bli bedre kjent med noen Picarder for å se om dette er en fremtidig rase for meg når ungene er blitt så store at mor kan bruke mye fritid på hundetrening og bruks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...