Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du funnet din(e) raser?


Kristiin

DIN rase  

159 stemmer

  1. 1. Har du funnet din rase?

    • Ja
      108
    • Nei
      51


Recommended Posts

Både ja og nei egentlig. Jeg ER veldig glad i whippeten, men det er andre raser jeg også kunne tenkt meg og som kanskje blir en bedre match en whippsene, hvem vet. Jeg har en spesiell plass i hjertet mitt som tilhører schæferen,men jeg tviler på at det blir det igjen. Am.cocker blir det ihvertfall aldri igjen! Jeg var så glad i den hunden,men nei takk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Har nok ikke helt funnet min rase nei. Gordonsetter blir nok familie og jakthunden, men har lyst på litt annet også. Neste hunden har jeg lyst til å teste på redning og da må jeg over på en ny rase, for øyeblikket er tankene der om lappsk vallhund. Gjeterhunder blir for krevende for meg tror jeg og retriverne er jeg ikke så fan av fordi det er så mange som allerede har dem:P

Og så skal jeg ha meg ett spann med huskier på sikt:) Huskier er nok absolutt en av "mine raser", ypperlig turhund og formidabelt gemytt (på de jeg har møtt iallefall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen gir meg en Labrador som ikke spiser hver sorte prikk (aka søppel) den finner på veien, så har jeg funnet den perfekte rasen! Men siden Luna overgår mine villeste fantasier i "oral"-overdrivelse, så tror jeg ikke jeg hadde taklet en til Labrador :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har funnet rasen i mitt liv. Riktig nok min første rottis, men tror jeg aldri hadde klart meg uten. Mange fine raser ute i verden, men ville ikke byttet noen andre mot den.

Men det er fortsatt en rase til jeg kunne tenkt meg og prøve ut. Vurderer den sterkt til min neste hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg har så mange "mine" raser som appellerer til meg på forskjellige måter! Og altids kan man jo prøve noe nytt. Dog kommer det nok bestandig til å være en aussie i hus slik som livet er nå og hvis det fortsatt er mulig å finne tak i aussier som jeg liker og som er "brukanes". Det er noe med de som jeg liker veldig godt, selv om de kan gi en noen grå hå i ny og ne:) Også har sambos rase blitt "min" rase, rhodesian ridgeback. Snakk om herlig vesen, hun brukes til det meste, men hun er min private varmepute i sofaen når jeg fryser;) Tror sambo har funnet seg sin rase!

Husky er også helt klart min type hund, så hvis jeg slutter med bruks og lydighet så kan det hende det kommer noen sånne i (utenfor) hus. Samme med fuglis om det blir mer jakt. Også er det jo noen raser som jeg gjerne skulle ha testet en gang som jeg tror jeg kan like :) Håper jeg lever lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje litt tidlig å si men jeg er temmelig sikker på at det kommer til å

være en Border Collie i huset her bestandig. Ihvetfall så lenge jeg er frisk og oppegående.

Jeg er superfornøyd. Hun er en herlig hund med en smittende livsentusiasme :)

Dog har vi hatt og har fremdeles noen skjær i sjøen men det tror jeg skal ordne seg fint bare vi blir litt mer

voksne i topplokket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Svarte ja, Rottweiler ligger i mitt hjerte :) Så vil nok alltid ha ein i hus, Men til neste hund som jeg håper skal bli forsvarshund tror jeg valget faller på en malle, men linjer og oppdrettere skal sjekkes grundig og er noen år frem i tid, Har nok med 1 unghund foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg tror det alltid vil være toller i mitt hus, men skal ikke se bort ifra at det kan komme et og annet innslag av andre raser i løpet av årene. Men minimum 1 toller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har nok funnet den rasen som passer meg veldig bra! En happy foxterrier vil det nok alltid være i mitt hus. Men jeg liker jo mange raser jeg, og spesielt er jeg begeistret for spisshunder. Så jeg kunne nok tenkt meg en finsk lapphund, i tillegg til mine foxer! Man kan jo drømme, for to hunder er er jo nok egentlig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Ja! Vi mistet vår andre labbis i august og opphavet snuser litt på nye (og mindre) raser pga at de begge begynner å bli eldre og skrøpeligere, men de klarer fortsatt ikke å gi opp labradoren. Sist jeg var hjemme sa far med håp i stemmen at det finnes jo mindre labradorer da! Vår forrige var nemlig på 42-48 kg og 64 cm høy:p

For min del er det også andre raser som frister, men jeg vet med meg selv at selv om det kanskje kommer andre raser i hus så kommer det alltid til å være en labrador der. Det er den rasen som ligger både min families og mitt hjerte nærmest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja svarte jeg.

cavalier, aussie og rottweiler er rasene for meg. Ingen tvil om det :P Schæfer å er en høyt elsket rase hos meg, men med helsestatistikken og rompa som er så vil jeg ikke ha en ennå ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.... Det er litt tidlig å si enda.. Blondie er bare 15 mnd, og ikke ferdig utviklet enda.. Dog synes jeg hun er litt "veikere" en jeg trodde DC skulle være.. Ikke veik på det mentale, men veik med å være fisefin. Hun skjelver og piper ute om det er vått eller kaldt. Hadde trodd en DS var mere hardfør en det hun har vist meg. Hun har også vært noe vanskelig å få 100% husren.

DS'n krever også en god del mere pelsstell enn jeg hadde forestilt meg, og de lange hvite bartene er en større utfordring å holde hvite en jeg hadde trodd.. Jeg tror nok ikke Blondie er min første og siste DS, men det er noen andre raser jeg gjerne vil snuse på også. Feks kooiker,Kromfohrlander, whippet og chinese crested powder puff..

Kunne gjerne tenke meg å bli bedre kjent med noen Picarder for å se om dette er en fremtidig rase for meg når ungene er blitt så store at mor kan bruke mye fritid på hundetrening og bruks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...