Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du funnet din(e) raser?


Kristiin

DIN rase  

159 stemmer

  1. 1. Har du funnet din rase?

    • Ja
      108
    • Nei
      51


Recommended Posts

Både ja og nei egentlig. Jeg ER veldig glad i whippeten, men det er andre raser jeg også kunne tenkt meg og som kanskje blir en bedre match en whippsene, hvem vet. Jeg har en spesiell plass i hjertet mitt som tilhører schæferen,men jeg tviler på at det blir det igjen. Am.cocker blir det ihvertfall aldri igjen! Jeg var så glad i den hunden,men nei takk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Har nok ikke helt funnet min rase nei. Gordonsetter blir nok familie og jakthunden, men har lyst på litt annet også. Neste hunden har jeg lyst til å teste på redning og da må jeg over på en ny rase, for øyeblikket er tankene der om lappsk vallhund. Gjeterhunder blir for krevende for meg tror jeg og retriverne er jeg ikke så fan av fordi det er så mange som allerede har dem:P

Og så skal jeg ha meg ett spann med huskier på sikt:) Huskier er nok absolutt en av "mine raser", ypperlig turhund og formidabelt gemytt (på de jeg har møtt iallefall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen gir meg en Labrador som ikke spiser hver sorte prikk (aka søppel) den finner på veien, så har jeg funnet den perfekte rasen! Men siden Luna overgår mine villeste fantasier i "oral"-overdrivelse, så tror jeg ikke jeg hadde taklet en til Labrador :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har funnet rasen i mitt liv. Riktig nok min første rottis, men tror jeg aldri hadde klart meg uten. Mange fine raser ute i verden, men ville ikke byttet noen andre mot den.

Men det er fortsatt en rase til jeg kunne tenkt meg og prøve ut. Vurderer den sterkt til min neste hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg har så mange "mine" raser som appellerer til meg på forskjellige måter! Og altids kan man jo prøve noe nytt. Dog kommer det nok bestandig til å være en aussie i hus slik som livet er nå og hvis det fortsatt er mulig å finne tak i aussier som jeg liker og som er "brukanes". Det er noe med de som jeg liker veldig godt, selv om de kan gi en noen grå hå i ny og ne:) Også har sambos rase blitt "min" rase, rhodesian ridgeback. Snakk om herlig vesen, hun brukes til det meste, men hun er min private varmepute i sofaen når jeg fryser;) Tror sambo har funnet seg sin rase!

Husky er også helt klart min type hund, så hvis jeg slutter med bruks og lydighet så kan det hende det kommer noen sånne i (utenfor) hus. Samme med fuglis om det blir mer jakt. Også er det jo noen raser som jeg gjerne skulle ha testet en gang som jeg tror jeg kan like :) Håper jeg lever lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje litt tidlig å si men jeg er temmelig sikker på at det kommer til å

være en Border Collie i huset her bestandig. Ihvetfall så lenge jeg er frisk og oppegående.

Jeg er superfornøyd. Hun er en herlig hund med en smittende livsentusiasme :)

Dog har vi hatt og har fremdeles noen skjær i sjøen men det tror jeg skal ordne seg fint bare vi blir litt mer

voksne i topplokket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Svarte ja, Rottweiler ligger i mitt hjerte :) Så vil nok alltid ha ein i hus, Men til neste hund som jeg håper skal bli forsvarshund tror jeg valget faller på en malle, men linjer og oppdrettere skal sjekkes grundig og er noen år frem i tid, Har nok med 1 unghund foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg tror det alltid vil være toller i mitt hus, men skal ikke se bort ifra at det kan komme et og annet innslag av andre raser i løpet av årene. Men minimum 1 toller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har nok funnet den rasen som passer meg veldig bra! En happy foxterrier vil det nok alltid være i mitt hus. Men jeg liker jo mange raser jeg, og spesielt er jeg begeistret for spisshunder. Så jeg kunne nok tenkt meg en finsk lapphund, i tillegg til mine foxer! Man kan jo drømme, for to hunder er er jo nok egentlig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Ja! Vi mistet vår andre labbis i august og opphavet snuser litt på nye (og mindre) raser pga at de begge begynner å bli eldre og skrøpeligere, men de klarer fortsatt ikke å gi opp labradoren. Sist jeg var hjemme sa far med håp i stemmen at det finnes jo mindre labradorer da! Vår forrige var nemlig på 42-48 kg og 64 cm høy:p

For min del er det også andre raser som frister, men jeg vet med meg selv at selv om det kanskje kommer andre raser i hus så kommer det alltid til å være en labrador der. Det er den rasen som ligger både min families og mitt hjerte nærmest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja svarte jeg.

cavalier, aussie og rottweiler er rasene for meg. Ingen tvil om det :P Schæfer å er en høyt elsket rase hos meg, men med helsestatistikken og rompa som er så vil jeg ikke ha en ennå ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.... Det er litt tidlig å si enda.. Blondie er bare 15 mnd, og ikke ferdig utviklet enda.. Dog synes jeg hun er litt "veikere" en jeg trodde DC skulle være.. Ikke veik på det mentale, men veik med å være fisefin. Hun skjelver og piper ute om det er vått eller kaldt. Hadde trodd en DS var mere hardfør en det hun har vist meg. Hun har også vært noe vanskelig å få 100% husren.

DS'n krever også en god del mere pelsstell enn jeg hadde forestilt meg, og de lange hvite bartene er en større utfordring å holde hvite en jeg hadde trodd.. Jeg tror nok ikke Blondie er min første og siste DS, men det er noen andre raser jeg gjerne vil snuse på også. Feks kooiker,Kromfohrlander, whippet og chinese crested powder puff..

Kunne gjerne tenke meg å bli bedre kjent med noen Picarder for å se om dette er en fremtidig rase for meg når ungene er blitt så store at mor kan bruke mye fritid på hundetrening og bruks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvis det ikke er snakk om import av hund og du krysser grensen med bil så kan en kjøre på grønt så lenge alle papirer og vaksiner er i orden. Kommer du med båt eller fly så skal du kjøre/gå på rødt.
    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...