Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du funnet din(e) raser?


Kristiin

DIN rase  

159 stemmer

  1. 1. Har du funnet din rase?

    • Ja
      108
    • Nei
      51


Recommended Posts

Både ja og nei egentlig. Jeg ER veldig glad i whippeten, men det er andre raser jeg også kunne tenkt meg og som kanskje blir en bedre match en whippsene, hvem vet. Jeg har en spesiell plass i hjertet mitt som tilhører schæferen,men jeg tviler på at det blir det igjen. Am.cocker blir det ihvertfall aldri igjen! Jeg var så glad i den hunden,men nei takk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Har nok ikke helt funnet min rase nei. Gordonsetter blir nok familie og jakthunden, men har lyst på litt annet også. Neste hunden har jeg lyst til å teste på redning og da må jeg over på en ny rase, for øyeblikket er tankene der om lappsk vallhund. Gjeterhunder blir for krevende for meg tror jeg og retriverne er jeg ikke så fan av fordi det er så mange som allerede har dem:P

Og så skal jeg ha meg ett spann med huskier på sikt:) Huskier er nok absolutt en av "mine raser", ypperlig turhund og formidabelt gemytt (på de jeg har møtt iallefall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen gir meg en Labrador som ikke spiser hver sorte prikk (aka søppel) den finner på veien, så har jeg funnet den perfekte rasen! Men siden Luna overgår mine villeste fantasier i "oral"-overdrivelse, så tror jeg ikke jeg hadde taklet en til Labrador :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har funnet rasen i mitt liv. Riktig nok min første rottis, men tror jeg aldri hadde klart meg uten. Mange fine raser ute i verden, men ville ikke byttet noen andre mot den.

Men det er fortsatt en rase til jeg kunne tenkt meg og prøve ut. Vurderer den sterkt til min neste hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg har så mange "mine" raser som appellerer til meg på forskjellige måter! Og altids kan man jo prøve noe nytt. Dog kommer det nok bestandig til å være en aussie i hus slik som livet er nå og hvis det fortsatt er mulig å finne tak i aussier som jeg liker og som er "brukanes". Det er noe med de som jeg liker veldig godt, selv om de kan gi en noen grå hå i ny og ne:) Også har sambos rase blitt "min" rase, rhodesian ridgeback. Snakk om herlig vesen, hun brukes til det meste, men hun er min private varmepute i sofaen når jeg fryser;) Tror sambo har funnet seg sin rase!

Husky er også helt klart min type hund, så hvis jeg slutter med bruks og lydighet så kan det hende det kommer noen sånne i (utenfor) hus. Samme med fuglis om det blir mer jakt. Også er det jo noen raser som jeg gjerne skulle ha testet en gang som jeg tror jeg kan like :) Håper jeg lever lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje litt tidlig å si men jeg er temmelig sikker på at det kommer til å

være en Border Collie i huset her bestandig. Ihvetfall så lenge jeg er frisk og oppegående.

Jeg er superfornøyd. Hun er en herlig hund med en smittende livsentusiasme :)

Dog har vi hatt og har fremdeles noen skjær i sjøen men det tror jeg skal ordne seg fint bare vi blir litt mer

voksne i topplokket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Svarte ja, Rottweiler ligger i mitt hjerte :) Så vil nok alltid ha ein i hus, Men til neste hund som jeg håper skal bli forsvarshund tror jeg valget faller på en malle, men linjer og oppdrettere skal sjekkes grundig og er noen år frem i tid, Har nok med 1 unghund foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg tror det alltid vil være toller i mitt hus, men skal ikke se bort ifra at det kan komme et og annet innslag av andre raser i løpet av årene. Men minimum 1 toller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har nok funnet den rasen som passer meg veldig bra! En happy foxterrier vil det nok alltid være i mitt hus. Men jeg liker jo mange raser jeg, og spesielt er jeg begeistret for spisshunder. Så jeg kunne nok tenkt meg en finsk lapphund, i tillegg til mine foxer! Man kan jo drømme, for to hunder er er jo nok egentlig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Ja! Vi mistet vår andre labbis i august og opphavet snuser litt på nye (og mindre) raser pga at de begge begynner å bli eldre og skrøpeligere, men de klarer fortsatt ikke å gi opp labradoren. Sist jeg var hjemme sa far med håp i stemmen at det finnes jo mindre labradorer da! Vår forrige var nemlig på 42-48 kg og 64 cm høy:p

For min del er det også andre raser som frister, men jeg vet med meg selv at selv om det kanskje kommer andre raser i hus så kommer det alltid til å være en labrador der. Det er den rasen som ligger både min families og mitt hjerte nærmest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja svarte jeg.

cavalier, aussie og rottweiler er rasene for meg. Ingen tvil om det :P Schæfer å er en høyt elsket rase hos meg, men med helsestatistikken og rompa som er så vil jeg ikke ha en ennå ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.... Det er litt tidlig å si enda.. Blondie er bare 15 mnd, og ikke ferdig utviklet enda.. Dog synes jeg hun er litt "veikere" en jeg trodde DC skulle være.. Ikke veik på det mentale, men veik med å være fisefin. Hun skjelver og piper ute om det er vått eller kaldt. Hadde trodd en DS var mere hardfør en det hun har vist meg. Hun har også vært noe vanskelig å få 100% husren.

DS'n krever også en god del mere pelsstell enn jeg hadde forestilt meg, og de lange hvite bartene er en større utfordring å holde hvite en jeg hadde trodd.. Jeg tror nok ikke Blondie er min første og siste DS, men det er noen andre raser jeg gjerne vil snuse på også. Feks kooiker,Kromfohrlander, whippet og chinese crested powder puff..

Kunne gjerne tenke meg å bli bedre kjent med noen Picarder for å se om dette er en fremtidig rase for meg når ungene er blitt så store at mor kan bruke mye fritid på hundetrening og bruks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...