Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?


Jeampi

Recommended Posts

hadde vurdert omstendighetene før jeg tok noen som helst beslutning, men det er jo litt skummelt hvis de først begynner med dette da.... vet rett og slett ikke, ville vært utrolig redd for at hunden event, ville bitt andre og unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rett og slett ikke sikker på hva jeg ville gjort. Sett litt ann situasjonen. Hadde han blitt skremt, truet, presset ol. så tror jeg ikke jeg ville ha avlivet han, for da gjore han det jo i forsvar eller følte seg presset på en eller annen måte, men ville nok følt ekstra nøye med. Hadda han plutselig bare bitt en person så hadde det vært noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat der og da hadde jeg bare tatt henne bort fra situasjonen uten å si en dritt.

Deretter hadde jeg tenkt igjennom situasjonen. Hva var det som fikk henne til å bite? Kunne jeg gjort noe annerledes for å hindre at det hadde skjedd?

Men mest sannsynlig hadde det nok endt med avlivning til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt etter hvordan situasjon det er i. Hadde han blitt skremt' date=' truet, presset ol. så tror jeg ikke jeg ville ha avlivet han, for da gjore han det jo i forsvar. Hadda han plutselig bare bitt en person så hadde det vært noe annet.[/quote']

Er enig med Nina her. Hadde han bitt uprovosert hadde jeg nok avlivet han.

Håper det aldri skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjedd her.. Tibben til søsteren min ble ekstremt aggressiv, og jeg ble bitt ganske mangen ganger.. Og den beit andre i familien også.

Men den lever faktisk den dag i dag..

Han ble forelska i en gammel mann som har masse tid til han, og går tur med han 5-7 ganger til dagen..

Men avliving var faktisk ikke ett alternativ.. (Eller det ble jo vurdert, men som siste utvei)

Men hadde Diego bitt noen.. Så hadde jeg sett an situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ganske "heldig" sånnsett fordi at min hund er så liten at hun kan ikke gjøre noe stor skade om uhellet hadde skjedd.

Men jeg hadde nok først sett an situasjonen. Hadde en unge presset henne opp i et hjørne eller fanget henne så hadde jeg skjønt det veldig godt. Det er forsvar og en hund biter som ALLER siste utvei. Så hun hadde nok dempet og dempet og dempet i forveien.

Men hadde en unge gått forbi og hun hadde hoppet opp på ungen hadde jeg nok kontaktet en atferdspesialist. (hvis ikke noe var fysisk gale med henne) men jeg hadde aldri kunne stolt på henne igjen og det hadde nok tilslutt endt med avlivning etter masse om og men...

Håper ALDRI jeg kommer i en slik situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang utro, alltid utro.

Jeg ville selvfølgelig prøvd å skjønne hvorfor. Men uansett... har terskelen sunket så lavt at hun en dag biter, enten det er i redsel, sinne eller noe annet, så er det noe riv ruskende galt. Tror som Kristina sier, dessverre det ville endt med avlivning. Og hadde en unge løpt bort og stappa fingra i øya hennes hadde hun kanskje bitt, og da hadde foreldrene uansett krevd henne avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært igjennom mange runder med meg selv rundt dette emnet.Både når jeg hadde en dement eldre og nervøs hund og når jeg hadde en ekstremt fryktaggresiv hund og min erfaring er at jeg faktisk klarer å legge mine egne følelser til side når det gjelder andre menneskers sikkerhet.Jeg hadde feks ingen problenmer med å fatte beslutningen om å avlive Pan etter at han helt uprovosert prøvde å angripe et barn,at jeg selv elsket den hunden over alt på jord måtte på en måte bli sekundært.

Hadde det dreid seg om en mentalt og fysisk frisk hund som rett og slett forsvarte seg og beit som siste utvei så hadde jeg nok hatt større problemer,men selvfølgelig:det kommer ann på graden av styrke og aggresjon i bittet.

Jeg personlig mener at terskelen for avlive "dårlige" hunder er blitt altfor høy.

Jeg er selvfølgelig klar over at jeg kaster sten i glasshus med tanke på hvor lenge Panebass fikk leve tross *kremt* problemene hans...

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang utro, alltid utro.

Jeg ville selvfølgelig prøvd å skjønne hvorfor. Men uansett... har terskelen sunket så lavt at hun en dag biter, enten det er i redsel, sinne eller noe annet, så er det noe riv ruskende galt. Tror som Kristina sier, dessverre det ville endt med avlivning. Og hadde en unge løpt bort og stappa fingra i øya hennes hadde hun kanskje bitt, og da hadde foreldrene uansett krevd henne avlivd.

Veldig enig i dette her eg.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om min hund først hadde bitt, så hadde den nok blitt avlivet.... hadde selvfølgelig sett situasjonen ann og gjerne funnet hvorfor, men er nok redd for at resultatet hadde blitt det samme... For er det først skjedd en gang så er sannsynligheten stor for at det skjer igjen. Og med små barn i hus og i nærmiljøet så tar jeg ingen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlivet en hund fordi hun bet.

Å hadde en av mine hunder bitt så hadde jeg nok gjort det samme igjenn.

Hadde det kommet folk inn i huset her å overfallt oss eller noe så hadde det jo vert en annen ting, men ute i en "vanlig" sitvasjon så hadde jeg nok avlivet hunden.

Har den først tråkket over den grensen så er det store sjanser for at hunden gjør det igjenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde ikke nølt ett sekund på avlivnig hvis hunden min hadde bitt en person eller megselv.

uansett grund så er det en viktig terskel som blir brudt og gjør det lettere for hunden å gjøre det en gang til når den har funnet ut at løsningen på et problem kan være å bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlivet en hund fordi hun bet.

Å hadde en av mine hunder bitt så hadde jeg nok gjort det samme igjenn.

Hadde det kommet folk inn i huset her å overfallt oss eller noe så hadde det jo vert en annen ting, men ute i en "vanlig" sitvasjon så hadde jeg nok avlivet hunden.

Har den først tråkket over den grensen så er det store sjanser for at hunden gjør det igjenn.

Har vært i samme situasjon. Har også fått en av mine tidligere hunder avlivet pga av biting. Det er en utrolig tung avgjørelse å ta. Jeg slet faktisk i flere år etterpå :( Klarer fremdeles ikke helt å snakke om det uten at øynene blir våte :cry:

Jeg vet at det var den rette avgjørelsen jeg tok, og både folk rundt meg + dyrlegen fortalte meg det.

Håper inderlig at jeg slipper å gjøre det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden jeg hadde før Jappo beit..

Han beit meg... så vi kontaktet vetten ,hun og pappa ble enige om at avliving var nok det eneste alternativet...

men vi hadde han en uka da.. slik for sikkerhet skyld.. og det er både jeg og pappa glad for.. fikk tatt ordentlig hadet og vi ville være HELT HELT sikre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis min hund hadde bitt noen uten grunn hadde jeg avlivet. En hund som biter kan godt bite igjen. MEN hvis det hadde vært at hunden hadde blitt slått og sparket ol. mens hun har stått bundet, og hun hadde forsvart seg så er jo det en forståelig grunn. Eller at hun hadde sloss med en annen og jeg rota meg borti og skulle skille dem og så hadde hunden bitt ved en misforståelse, så hadde det vært "forståelig". Men ellers er biting nulltoleranse for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja.. Hun min har da bitt meg mange ganger hun, men jammen har jeg ikke tenkt å avlive henne for det! Hoho.. :cry: Hun har til og med bitt meg til blods. Så ganske grotesk ut en gang når jeg skulle klippe klørne hennes, hun bet meg til blods, og hun ble helt blodrød over det hele!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke...Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?

Samme om det var dere selv eller noen andre..

Avlivd? Atferdspesialist? Ikke noen ting?

Her er det sikkert mange forskjellige meninger!

Jeg ville ikke hatt en hund som biter, så enkelt er det :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...