Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Buster beit meg så jeg blødde på mandag..

Men det va jo jeg som var så vågal at jeg gikk mellom når Buster å Troy ble uvenner, ikke lett å holde to adrenalin-stappete hannhunder fra hverandre, å da traff buster meg i låret... :cry:

Jeg sa ingeting å buster viste ikke at han bommet...

Blir han agresiv å biter andre så er det jo ingen annen utvei...

Men et sånt uhell går ubemerket forbi...

Skrevet
Min tidligere hund var menneskeaggresiv' date=' en omplasseringshund. Jeg valgte å ikke avlive, men tilrettela livet hans så han aldri kom i en situasjon der han fikk laget noen skade.. jeg hadde han i 6 år uten uhell og det gikk bra..[/quote']

Hvordan gjorde du det? Hvordan kunne du VITE at hunden aldri fikk skadet et barn? Eller tilmed drept?Jeg har hatt 2 problemhunder (den ene var omplasseringshund og den andre var syk) og fra jeg var 10 år var jeg stalljente i en stall som tok inn "mannevonde" trav hester for å trene dem opp så jeg har nok 20 års erfaring med "gale " dyr jeg og :wink: .Og min erfaring er at du kan aldri kontrollere omgivelsene 100%

Dette er en erfaring og et synspunkt jeg deler med de fleste fagfolk på området.Jeg kjenner jeg alltid blir litt irritert på det jeg mener er misforstått dyrevern,en hund som er direkte menneske aggresiv har det faktisk ikke bra.Fysisk frisk eller ikke...

En annen ting er ringvirkningene det har for synet på hundehold i norge generelt at noen velger å holde slike hunder i live...

Hadde Pan vært direkte menneske aggresiv så hadde han ikke overlevd 5mnd dagen sin engang.Han var fryktaggresiv pga smerter og reagerte ikke på mennesker før de tok på han inntil den dagen han plutselig dro den litt lenger.Da var det ingen bønn...Det handler litt om å ta ansvar ikke bare for sin egen hund men også for samfunnet rundt.

Sånn der fikk jeg det ut :cry:

Mvh Annette

Skrevet

Har lest innleggene her :cry: og må jo bare komme med en liten kommentar til :(

Jeg har som jeg nevnte tidligere her fått en av mine hunder avlivet pga biting. Situasjonen var:

Tara var en lydighetshund og også en mammadalt. Hun vek omtrent aldri fra min side. Der jeg var var hun bare en halvmeter ifra meg.

Hun begynte å bli aggressiv over for barn, og da spesielt gutter i 8-10 års alderen. Ingen hadde vært stygg mot henne, men jeg tror ikke helt hun likte kroppsspråket deres :( Hun smånappet broren til Maikens venninne ved flere andledning, men aldri alvorlig.. Det ble "bare" bunker i huden.

Så skjedde det :( Vi hadde besøk av min nevø. Jeg var på terrassen og hadde Tara ved min side. Plutselig bare stakk hun rett ned på plenen, hoppet opp og beit min nevø i magen uten at noen hadde provosert henne. Det ble egentlig bare et risp, men da var det nok for meg. Dette var søndag, og Tara ble avlivet mandags kveld.

Er ikke i tvil om hva jeg gjør hvis slikt oppstår igjen.

Skrevet
Har lest innleggene her :cry: og må jo bare komme med en liten kommentar til :(

Jeg har som jeg nevnte tidligere her fått en av mine hunder avlivet pga biting. Situasjonen var:

Tara var en lydighetshund og også en mammadalt. Hun vek omtrent aldri fra min side. Der jeg var var hun bare en halvmeter ifra meg.

Hun begynte å bli aggressiv over for barn, og da spesielt gutter i 8-10 års alderen. Ingen hadde vært stygg mot henne, men jeg tror ikke helt hun likte kroppsspråket deres :( Hun smånappet broren til Maikens venninne ved flere andledning, men aldri alvorlig.. Det ble "bare" bunker i huden.

Så skjedde det :( Vi hadde besøk av min nevø. Jeg var på terrassen og hadde Tara ved min side. Plutselig bare stakk hun rett ned på plenen, hoppet opp og beit min nevø i magen uten at noen hadde provosert henne. Det ble egentlig bare et risp, men da var det nok for meg. Dette var søndag, og Tara ble avlivet mandags kveld.

Er ikke i tvil om hva jeg gjør hvis slikt oppstår igjen.

uff.... sånt er utrolig trist :P Flott at du er en ansvarsfull hunde eier da... selv om det er vondt noen ganger.... :P Har full respekt for folk som virkelig tar ansvar...

Skrevet

Hvis situasjonen var sånn at Yrja beit noen sånn helt uten videre, da hadde jeg avlivet henne. Selvfølgelig hadde det vært kjempehardt, men når ting er som det er, må man handle ut i fra hva som har skjedd og hva som kan skje videre.

Skrevet
Jaja.. Hun min har da bitt meg mange ganger hun' date=' men jammen har jeg ikke tenkt å avlive henne for det! Hoho.. :P Hun har til og med bitt meg til blods. Så ganske grotesk ut en gang når jeg skulle klippe klørne hennes, hun bet meg til blods, og hun ble helt blodrød over det hele![/quote']

Valpebiting da eller?

Skrevet

Ville sett ann situasjonen, men avlivning hadde nok vært det mest sannsynlige. Min hund er mitt ansvar, men jeg vil ikke ha det liggende på meg at jeg holdt en usikker hund i live så lenge at han fikk drept/sadet noen alvorlig.. Dessuten har ikke en sånn hund det bra heller! Enig med Gunn og Annette her!

Skrevet

En hund som har bitt har fått en erfaring hvor det lønner seg å bite. (Blir kvitt menneskene, ubehaget) Derfor vil jeg avlive hunden om hun skulle bitt noen, uforskyldt eller ikke, det har ikke noe å si. En hund som har bitt vil bite igjen...

Skrevet

Tja, for det meste. Og under kloklipping og slikt. Jeg kan liksom ikke se for meg tanken å noen gang skulle avlive henne pga. biting liksom. Kan hun bite sånn at det kan skade noen? Mer enn et lite hull i huden? Merkelig tanke, det er helt fjernt for meg, rett og slett. Hvordan vet man hva et virkelig bitt er? Flere her sier liksom at hvis hunden har bitt en gang, så er det rett ut. Men min hund har bitt mange ganger, og jeg har ikke vurdert tanken en gang. Altså, det er jo ingen grunn for avliving den bitingen hun driver med. Så det er litt vanskelig å forstå hvordan dette avgjørende bittet egentlig er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...