Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?


Jeampi

Recommended Posts

hadde vurdert omstendighetene før jeg tok noen som helst beslutning, men det er jo litt skummelt hvis de først begynner med dette da.... vet rett og slett ikke, ville vært utrolig redd for at hunden event, ville bitt andre og unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rett og slett ikke sikker på hva jeg ville gjort. Sett litt ann situasjonen. Hadde han blitt skremt, truet, presset ol. så tror jeg ikke jeg ville ha avlivet han, for da gjore han det jo i forsvar eller følte seg presset på en eller annen måte, men ville nok følt ekstra nøye med. Hadda han plutselig bare bitt en person så hadde det vært noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat der og da hadde jeg bare tatt henne bort fra situasjonen uten å si en dritt.

Deretter hadde jeg tenkt igjennom situasjonen. Hva var det som fikk henne til å bite? Kunne jeg gjort noe annerledes for å hindre at det hadde skjedd?

Men mest sannsynlig hadde det nok endt med avlivning til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt etter hvordan situasjon det er i. Hadde han blitt skremt' date=' truet, presset ol. så tror jeg ikke jeg ville ha avlivet han, for da gjore han det jo i forsvar. Hadda han plutselig bare bitt en person så hadde det vært noe annet.[/quote']

Er enig med Nina her. Hadde han bitt uprovosert hadde jeg nok avlivet han.

Håper det aldri skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjedd her.. Tibben til søsteren min ble ekstremt aggressiv, og jeg ble bitt ganske mangen ganger.. Og den beit andre i familien også.

Men den lever faktisk den dag i dag..

Han ble forelska i en gammel mann som har masse tid til han, og går tur med han 5-7 ganger til dagen..

Men avliving var faktisk ikke ett alternativ.. (Eller det ble jo vurdert, men som siste utvei)

Men hadde Diego bitt noen.. Så hadde jeg sett an situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ganske "heldig" sånnsett fordi at min hund er så liten at hun kan ikke gjøre noe stor skade om uhellet hadde skjedd.

Men jeg hadde nok først sett an situasjonen. Hadde en unge presset henne opp i et hjørne eller fanget henne så hadde jeg skjønt det veldig godt. Det er forsvar og en hund biter som ALLER siste utvei. Så hun hadde nok dempet og dempet og dempet i forveien.

Men hadde en unge gått forbi og hun hadde hoppet opp på ungen hadde jeg nok kontaktet en atferdspesialist. (hvis ikke noe var fysisk gale med henne) men jeg hadde aldri kunne stolt på henne igjen og det hadde nok tilslutt endt med avlivning etter masse om og men...

Håper ALDRI jeg kommer i en slik situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang utro, alltid utro.

Jeg ville selvfølgelig prøvd å skjønne hvorfor. Men uansett... har terskelen sunket så lavt at hun en dag biter, enten det er i redsel, sinne eller noe annet, så er det noe riv ruskende galt. Tror som Kristina sier, dessverre det ville endt med avlivning. Og hadde en unge løpt bort og stappa fingra i øya hennes hadde hun kanskje bitt, og da hadde foreldrene uansett krevd henne avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært igjennom mange runder med meg selv rundt dette emnet.Både når jeg hadde en dement eldre og nervøs hund og når jeg hadde en ekstremt fryktaggresiv hund og min erfaring er at jeg faktisk klarer å legge mine egne følelser til side når det gjelder andre menneskers sikkerhet.Jeg hadde feks ingen problenmer med å fatte beslutningen om å avlive Pan etter at han helt uprovosert prøvde å angripe et barn,at jeg selv elsket den hunden over alt på jord måtte på en måte bli sekundært.

Hadde det dreid seg om en mentalt og fysisk frisk hund som rett og slett forsvarte seg og beit som siste utvei så hadde jeg nok hatt større problemer,men selvfølgelig:det kommer ann på graden av styrke og aggresjon i bittet.

Jeg personlig mener at terskelen for avlive "dårlige" hunder er blitt altfor høy.

Jeg er selvfølgelig klar over at jeg kaster sten i glasshus med tanke på hvor lenge Panebass fikk leve tross *kremt* problemene hans...

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang utro, alltid utro.

Jeg ville selvfølgelig prøvd å skjønne hvorfor. Men uansett... har terskelen sunket så lavt at hun en dag biter, enten det er i redsel, sinne eller noe annet, så er det noe riv ruskende galt. Tror som Kristina sier, dessverre det ville endt med avlivning. Og hadde en unge løpt bort og stappa fingra i øya hennes hadde hun kanskje bitt, og da hadde foreldrene uansett krevd henne avlivd.

Veldig enig i dette her eg.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om min hund først hadde bitt, så hadde den nok blitt avlivet.... hadde selvfølgelig sett situasjonen ann og gjerne funnet hvorfor, men er nok redd for at resultatet hadde blitt det samme... For er det først skjedd en gang så er sannsynligheten stor for at det skjer igjen. Og med små barn i hus og i nærmiljøet så tar jeg ingen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlivet en hund fordi hun bet.

Å hadde en av mine hunder bitt så hadde jeg nok gjort det samme igjenn.

Hadde det kommet folk inn i huset her å overfallt oss eller noe så hadde det jo vert en annen ting, men ute i en "vanlig" sitvasjon så hadde jeg nok avlivet hunden.

Har den først tråkket over den grensen så er det store sjanser for at hunden gjør det igjenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde ikke nølt ett sekund på avlivnig hvis hunden min hadde bitt en person eller megselv.

uansett grund så er det en viktig terskel som blir brudt og gjør det lettere for hunden å gjøre det en gang til når den har funnet ut at løsningen på et problem kan være å bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlivet en hund fordi hun bet.

Å hadde en av mine hunder bitt så hadde jeg nok gjort det samme igjenn.

Hadde det kommet folk inn i huset her å overfallt oss eller noe så hadde det jo vert en annen ting, men ute i en "vanlig" sitvasjon så hadde jeg nok avlivet hunden.

Har den først tråkket over den grensen så er det store sjanser for at hunden gjør det igjenn.

Har vært i samme situasjon. Har også fått en av mine tidligere hunder avlivet pga av biting. Det er en utrolig tung avgjørelse å ta. Jeg slet faktisk i flere år etterpå :( Klarer fremdeles ikke helt å snakke om det uten at øynene blir våte :cry:

Jeg vet at det var den rette avgjørelsen jeg tok, og både folk rundt meg + dyrlegen fortalte meg det.

Håper inderlig at jeg slipper å gjøre det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden jeg hadde før Jappo beit..

Han beit meg... så vi kontaktet vetten ,hun og pappa ble enige om at avliving var nok det eneste alternativet...

men vi hadde han en uka da.. slik for sikkerhet skyld.. og det er både jeg og pappa glad for.. fikk tatt ordentlig hadet og vi ville være HELT HELT sikre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis min hund hadde bitt noen uten grunn hadde jeg avlivet. En hund som biter kan godt bite igjen. MEN hvis det hadde vært at hunden hadde blitt slått og sparket ol. mens hun har stått bundet, og hun hadde forsvart seg så er jo det en forståelig grunn. Eller at hun hadde sloss med en annen og jeg rota meg borti og skulle skille dem og så hadde hunden bitt ved en misforståelse, så hadde det vært "forståelig". Men ellers er biting nulltoleranse for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja.. Hun min har da bitt meg mange ganger hun, men jammen har jeg ikke tenkt å avlive henne for det! Hoho.. :cry: Hun har til og med bitt meg til blods. Så ganske grotesk ut en gang når jeg skulle klippe klørne hennes, hun bet meg til blods, og hun ble helt blodrød over det hele!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke...Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?

Samme om det var dere selv eller noen andre..

Avlivd? Atferdspesialist? Ikke noen ting?

Her er det sikkert mange forskjellige meninger!

Jeg ville ikke hatt en hund som biter, så enkelt er det :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...