Gå til innhold
Hundesonen.no

Djervekvinnens valpetråd


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Å, så spennende! Vi krysser fingre og bein for at de vokser seg friske og fine alle sammen, og at det blir en liten valp på deg snart :)

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Dette blir spennende :) Jeg gleder meg til å høre mer om valpen - krysser alle fingre og tær for at alt er i orden med de to tispene så du kan få en av dem hjem!

Skrevet

Tusen takk! Ja jeg er helt enig. Moren er helt skjønn! :P

Åssen går det med valpene?

De vokser og trives. De får mye mat, så få som de er :) Venter spent på når de skal avgjøre hvilken tispe oppdretterne selv skal ha, slik at vi vet hvem som blir vår. Og ikke mist når de begynner å få øynene opp og begynner å vandre omkring. :P

Skrevet

gratulerer som nybakt "mor":)

gleder meg til å se bilder av valpen din:D og ikke minst å lære mer om rasen, har bare sett de på TV og på Hamar:P så blir bra å høre hvordan de er;)

Skrevet

Fikk vite idag at det mest sannynlig blir den blåbrindle på oss. Men desverre har det skjedd et uhell og den har knekt foten sin ;) Opdpretter skjønte ikke helt hvordand et har skjedd siden hun har fulgt veldig med, men det må ha skjedd noe med at mora kanskje har snudd seg og kommet over foten eller noe, men nå har de fått støtta det opp og bandasjert og skal tilbake til rønken om 1 uke, så da får vi se hvordan det går. Det pleide somregel å gå bra med såpass små valper og brudd, men det er ikke 110 % sikkert. Så hvis det ikke blir bedre etter et par uker, må de kanskje avlive den... Jeg håper virkelig ikke det! Men isåfall kunne vi vurdere hannvalpen. Men jeg tar en ting av gangen og det er å se om valpen blir bedre. Kryss fingrene for meg! ;) Ble jammen meg ikke noe enkelt kull dette.

Skrevet

Ufffaaa.

Men siden de er så unge så går det mest sannsynligvis fort å "heale" - og de har jo ganske lange "stelk"bein...

Lykke til med valpen!

PS: Blåbrindle er jo orntli' fiiiiint ;)

Skrevet

Får håpe bruddet ikke ligger i en vekstsone, da går det nok fint. Det heles jo enda fortere når de er såpass små, min yngste knakk jo beinet da hun var 3 mnd. og også det grodde utrolig fort og greit (måtte dog opereres da det var øvre del av bakbeinet).

Skrevet

Valpen har brudd i vekstsonen, så beinet vil ikke bli 100% bra. :wub: Så derfor ønsket de ikke å selge valpen.

Så derfor blir det en liten gutt istedet. Vi har tenkt mye og vurdert det, og en hanne vil nok gå bra. Vi ønsket en avlstispe, så da blir det en avls hann istedet (hvis han blir knallbra). Det er en rødbrindle gutt, og navn har vi ikke peiling på, siden vi har hatt tispenavnet klart hele tiden. Jeg ville gå for Oddvar, men samboer nektet. hehe.

De har åpnet øynene nå, så gleder meg til bilder! :P

Skrevet

Syns oppdretterne gjør rett i å ikke selge valpen. For brudd i vekstsonen kan påvirke så mye! Til og med på store hunder der en halv cm ikke virker som så mye.. men det blir feilbelastninger, går ut over rygg/nakke osv. I know!

Det blir nok fint med en gutt også :P Har dere funnet noe navn? Oscar? :wub:

Skrevet

Huff så trist. :wub: Hva gjør de med valpen da? Beholder de den selv ?

Men uansett gratulerer med "ny" valp da! Håper det blir noen bilder snart!

Skrevet
Valpen har brudd i vekstsonen, så beinet vil ikke bli 100% bra. :wub: Så derfor ønsket de ikke å selge valpen.

Så derfor blir det en liten gutt istedet. Vi har tenkt mye og vurdert det, og en hanne vil nok gå bra. Vi ønsket en avlstispe, så da blir det en avls hann istedet (hvis han blir knallbra). Det er en rødbrindle gutt, og navn har vi ikke peiling på, siden vi har hatt tispenavnet klart hele tiden. Jeg ville gå for Oddvar, men samboer nektet. hehe.

De har åpnet øynene nå, så gleder meg til bilder! :P

Så synd med tispevalpen. Men en gutteknott må da vel gå bra:)

Men du; jeg må si det samme til deg som til vennina mi som har så lyst på en Greyhound ved navn Rambo...; Man kaller ikke noe så edelt,vakkert og elegant for verken Oddvar eller Rambo(!)! :P

Skrevet

Synd med den lille frøkena, men blir spennende med en hannvalp også :P Du får sitte å tenke ut et nytt navn nå da :wub:(likte tispenavnet du hadde klart godt) :P

Skrevet

Kall han for Ducati ! (motorsykkel for dem som ikke vet.)Syns det hadde vært fint på en mynde.

Oddvar er noe jeg kunne funnet på å kalle en slaskete nappe for,hah.Ikke en mynde nei,fysj!

Synd at det gikk som det gikk med kulet å sånt,men det ordner seg nok.Jeg lurer også på hva som skjer med den lille tispa???

Gleder meg til å følge valpebildene!

Skrevet

Hehe, ja disse navnene er ganske artige. :wub: Vanskelig å finne ut. Har bare hatt en haug tispenavn i hodet, så omstillingen til hann navn tar litt tid. Takk for tips da:) Jeg likte godt Oddvar da, det høres så koselig ut. Det samme med Laban. Hehe. Men det ender vel opp med noe mer tradisjonellt vil jeg tro, slik at jeg og sambo blir enige.

Oppdretter vil kanskje beholde tispa selv, eller sette den på halvfor til noen som vil ha en kosevofs, siden det ikke blir noen utstillingshund.

Det beste er å få et friskt utgangspunkt. Vil ikke risikere noe i fremtiden. Tror det skal bli bra å få erfaring med hannhund også, og jeg håper ikke løpetidene blir så ille hehe. Har fått mage gode tips hos oppdretter, så føler meg mer trygg enn jeg har vært fra før. Har ikke vært å sett på den, det er for langt unna. Nå er det oppsparing til hunden og reisen nedover for henting.

Jeg skal legge ut bilde så snart jeg får!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...