Gå til innhold
Hundesonen.no

Djervekvinnens valpetråd


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar

Tusen takk! Ja jeg er helt enig. Moren er helt skjønn! :P

Åssen går det med valpene?

De vokser og trives. De får mye mat, så få som de er :) Venter spent på når de skal avgjøre hvilken tispe oppdretterne selv skal ha, slik at vi vet hvem som blir vår. Og ikke mist når de begynner å få øynene opp og begynner å vandre omkring. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk vite idag at det mest sannynlig blir den blåbrindle på oss. Men desverre har det skjedd et uhell og den har knekt foten sin ;) Opdpretter skjønte ikke helt hvordand et har skjedd siden hun har fulgt veldig med, men det må ha skjedd noe med at mora kanskje har snudd seg og kommet over foten eller noe, men nå har de fått støtta det opp og bandasjert og skal tilbake til rønken om 1 uke, så da får vi se hvordan det går. Det pleide somregel å gå bra med såpass små valper og brudd, men det er ikke 110 % sikkert. Så hvis det ikke blir bedre etter et par uker, må de kanskje avlive den... Jeg håper virkelig ikke det! Men isåfall kunne vi vurdere hannvalpen. Men jeg tar en ting av gangen og det er å se om valpen blir bedre. Kryss fingrene for meg! ;) Ble jammen meg ikke noe enkelt kull dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen har brudd i vekstsonen, så beinet vil ikke bli 100% bra. :wub: Så derfor ønsket de ikke å selge valpen.

Så derfor blir det en liten gutt istedet. Vi har tenkt mye og vurdert det, og en hanne vil nok gå bra. Vi ønsket en avlstispe, så da blir det en avls hann istedet (hvis han blir knallbra). Det er en rødbrindle gutt, og navn har vi ikke peiling på, siden vi har hatt tispenavnet klart hele tiden. Jeg ville gå for Oddvar, men samboer nektet. hehe.

De har åpnet øynene nå, så gleder meg til bilder! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns oppdretterne gjør rett i å ikke selge valpen. For brudd i vekstsonen kan påvirke så mye! Til og med på store hunder der en halv cm ikke virker som så mye.. men det blir feilbelastninger, går ut over rygg/nakke osv. I know!

Det blir nok fint med en gutt også :P Har dere funnet noe navn? Oscar? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen har brudd i vekstsonen, så beinet vil ikke bli 100% bra. :wub: Så derfor ønsket de ikke å selge valpen.

Så derfor blir det en liten gutt istedet. Vi har tenkt mye og vurdert det, og en hanne vil nok gå bra. Vi ønsket en avlstispe, så da blir det en avls hann istedet (hvis han blir knallbra). Det er en rødbrindle gutt, og navn har vi ikke peiling på, siden vi har hatt tispenavnet klart hele tiden. Jeg ville gå for Oddvar, men samboer nektet. hehe.

De har åpnet øynene nå, så gleder meg til bilder! :P

Så synd med tispevalpen. Men en gutteknott må da vel gå bra:)

Men du; jeg må si det samme til deg som til vennina mi som har så lyst på en Greyhound ved navn Rambo...; Man kaller ikke noe så edelt,vakkert og elegant for verken Oddvar eller Rambo(!)! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall han for Ducati ! (motorsykkel for dem som ikke vet.)Syns det hadde vært fint på en mynde.

Oddvar er noe jeg kunne funnet på å kalle en slaskete nappe for,hah.Ikke en mynde nei,fysj!

Synd at det gikk som det gikk med kulet å sånt,men det ordner seg nok.Jeg lurer også på hva som skjer med den lille tispa???

Gleder meg til å følge valpebildene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja disse navnene er ganske artige. :wub: Vanskelig å finne ut. Har bare hatt en haug tispenavn i hodet, så omstillingen til hann navn tar litt tid. Takk for tips da:) Jeg likte godt Oddvar da, det høres så koselig ut. Det samme med Laban. Hehe. Men det ender vel opp med noe mer tradisjonellt vil jeg tro, slik at jeg og sambo blir enige.

Oppdretter vil kanskje beholde tispa selv, eller sette den på halvfor til noen som vil ha en kosevofs, siden det ikke blir noen utstillingshund.

Det beste er å få et friskt utgangspunkt. Vil ikke risikere noe i fremtiden. Tror det skal bli bra å få erfaring med hannhund også, og jeg håper ikke løpetidene blir så ille hehe. Har fått mage gode tips hos oppdretter, så føler meg mer trygg enn jeg har vært fra før. Har ikke vært å sett på den, det er for langt unna. Nå er det oppsparing til hunden og reisen nedover for henting.

Jeg skal legge ut bilde så snart jeg får!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...