Gå til innhold
Hundesonen.no

Djervekvinnens valpetråd


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar

Tusen takk! Ja jeg er helt enig. Moren er helt skjønn! :P

Åssen går det med valpene?

De vokser og trives. De får mye mat, så få som de er :) Venter spent på når de skal avgjøre hvilken tispe oppdretterne selv skal ha, slik at vi vet hvem som blir vår. Og ikke mist når de begynner å få øynene opp og begynner å vandre omkring. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk vite idag at det mest sannynlig blir den blåbrindle på oss. Men desverre har det skjedd et uhell og den har knekt foten sin ;) Opdpretter skjønte ikke helt hvordand et har skjedd siden hun har fulgt veldig med, men det må ha skjedd noe med at mora kanskje har snudd seg og kommet over foten eller noe, men nå har de fått støtta det opp og bandasjert og skal tilbake til rønken om 1 uke, så da får vi se hvordan det går. Det pleide somregel å gå bra med såpass små valper og brudd, men det er ikke 110 % sikkert. Så hvis det ikke blir bedre etter et par uker, må de kanskje avlive den... Jeg håper virkelig ikke det! Men isåfall kunne vi vurdere hannvalpen. Men jeg tar en ting av gangen og det er å se om valpen blir bedre. Kryss fingrene for meg! ;) Ble jammen meg ikke noe enkelt kull dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen har brudd i vekstsonen, så beinet vil ikke bli 100% bra. :wub: Så derfor ønsket de ikke å selge valpen.

Så derfor blir det en liten gutt istedet. Vi har tenkt mye og vurdert det, og en hanne vil nok gå bra. Vi ønsket en avlstispe, så da blir det en avls hann istedet (hvis han blir knallbra). Det er en rødbrindle gutt, og navn har vi ikke peiling på, siden vi har hatt tispenavnet klart hele tiden. Jeg ville gå for Oddvar, men samboer nektet. hehe.

De har åpnet øynene nå, så gleder meg til bilder! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns oppdretterne gjør rett i å ikke selge valpen. For brudd i vekstsonen kan påvirke så mye! Til og med på store hunder der en halv cm ikke virker som så mye.. men det blir feilbelastninger, går ut over rygg/nakke osv. I know!

Det blir nok fint med en gutt også :P Har dere funnet noe navn? Oscar? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen har brudd i vekstsonen, så beinet vil ikke bli 100% bra. :wub: Så derfor ønsket de ikke å selge valpen.

Så derfor blir det en liten gutt istedet. Vi har tenkt mye og vurdert det, og en hanne vil nok gå bra. Vi ønsket en avlstispe, så da blir det en avls hann istedet (hvis han blir knallbra). Det er en rødbrindle gutt, og navn har vi ikke peiling på, siden vi har hatt tispenavnet klart hele tiden. Jeg ville gå for Oddvar, men samboer nektet. hehe.

De har åpnet øynene nå, så gleder meg til bilder! :P

Så synd med tispevalpen. Men en gutteknott må da vel gå bra:)

Men du; jeg må si det samme til deg som til vennina mi som har så lyst på en Greyhound ved navn Rambo...; Man kaller ikke noe så edelt,vakkert og elegant for verken Oddvar eller Rambo(!)! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall han for Ducati ! (motorsykkel for dem som ikke vet.)Syns det hadde vært fint på en mynde.

Oddvar er noe jeg kunne funnet på å kalle en slaskete nappe for,hah.Ikke en mynde nei,fysj!

Synd at det gikk som det gikk med kulet å sånt,men det ordner seg nok.Jeg lurer også på hva som skjer med den lille tispa???

Gleder meg til å følge valpebildene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja disse navnene er ganske artige. :wub: Vanskelig å finne ut. Har bare hatt en haug tispenavn i hodet, så omstillingen til hann navn tar litt tid. Takk for tips da:) Jeg likte godt Oddvar da, det høres så koselig ut. Det samme med Laban. Hehe. Men det ender vel opp med noe mer tradisjonellt vil jeg tro, slik at jeg og sambo blir enige.

Oppdretter vil kanskje beholde tispa selv, eller sette den på halvfor til noen som vil ha en kosevofs, siden det ikke blir noen utstillingshund.

Det beste er å få et friskt utgangspunkt. Vil ikke risikere noe i fremtiden. Tror det skal bli bra å få erfaring med hannhund også, og jeg håper ikke løpetidene blir så ille hehe. Har fått mage gode tips hos oppdretter, så føler meg mer trygg enn jeg har vært fra før. Har ikke vært å sett på den, det er for langt unna. Nå er det oppsparing til hunden og reisen nedover for henting.

Jeg skal legge ut bilde så snart jeg får!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...