Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan sikrer du hunden i bil?


eple

Recommended Posts

Varikennel-bur til Tulla, og Atlas-bur til Aynï. Min erfaring er at de ikke kommer seg ut, haha, men så har jeg heller aldri kræsjet, så jeg aner jo ikke om det er så sikkert, da. Burene står helt inntil hverandre (noe det nesten ikke er plass til), så de sklir ikke fra side til side. Tullas er like langt som bagasjerommet er dypt, så hennes bur står stødig. Aynï sitt bur er litt mindre, så hun kan nok skli noen cm hvis jeg må bråbremse. Opp til taket er det god plass, men jeg tviler på at burene begynner å hoppe (med mindre bilen snurrer rundt), så jeg tror de sitter ganske stødig i burene sine. Sele har jeg ikke prøvd, og vil ikke prøve det heller. Har ingen tro på sele etter å ha sett en test av en hundesele. (Tysk video hvor de tester hund i bil, med/uten bur, og sele.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker Varikennelbur til begge to. I helga vurderer vi å ha sele på Pippin. Vi blir nemlig tre mennesker og to hunder i bilen, og det blir trangt med to bur ... Det føles ikke helt greit. Trøster meg med at for noen få tiår siden hadde ingen sele en gang i bilen. Ikke en gang kongen! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner noen som har to cockere og "vanlig bil". De har to bur i baksetet.. Alternativt må dere jo kjøpe ny bil, i alle fall hvis dere har barn som trenger baksetet. Uansett bare tull å ha "vanlig bil"; man kan jo ikke dra på spontanturer til Ikea engang! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har golf + labrador. Så .. erh. Hun har det best hvis jeg surrer setet helt bak og hun ligger v / fotene mine. Sklir hverken opp ned eller rundt om kring, bråbremses det flyr hun jo ikke noe sted annet enn i bilveggen :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur til mine hunder. Vi har hatt hunder i mange år og vi har aldri tenkt på å hatt bur til dem. Vi hadde en gang sele til noen. Bur sikrer ikke bare hunden, men gjør slik at den kan sove og føle seg trygg. Den blir også ikke bilsyk i det :angry: Dette gjelder iallfall mine hunder. Jeg har et sprinkel bur til Tia og et sånn atlas bur til Arwen. Jeg ville gått for bur om jeg var deg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi sveisede bur som er spesiallaget til bilen og passer bikkjene. Burene er sveiset av fengslet her i byen og er tunge, stabile og fine, men vi har stroppet de fast slik at de ikke skal flakse av sted i en eventuell kollisjon. Har fått spesialtilpasset ekstra dører på burene slik at det er mulighet for å ta ut hundene en annen vei om feks hoveddør-sia blir presset inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varikennel-bur til Tulla, og Atlas-bur til Aynï.

Jeg bruker Atlas 40 til Kaisa.

Helsveiset dobbeltbur som er stroppet fast.

Nå har jeg ikke linken for han her, men om du søker litt på forumet, så ser du hvor fantastisk (ubrukelige) enkelte sikkerhetsseler er...

Hun som har broren til Kaisa har også en til hund, hun har også sant dobbelt bur.

Vet ikke så mye om det da men det virker veldig bra tror jeg :angry:

*dobbelpost, mod Anette*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker sele til Kaizer. I en familie på fire i bil med lufttett bagasjerom har jeg ikke så mange alternativer... Selv om, nei, jeg har ikke så stor tro på at selen ville holdt i en kollisjon. :angry: Bedre enn ingenting i alle fall. Nå får jeg vel pryl. :lol:...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som flertallet har mest tiltro til bur? Jeg ville trodd at en sele sikret hunden like godt som mennesker, merkelig om det ikke er tilfelle..

Noen som har prøvd å få plass til bilbur til stor hund i bagasjerommet på en saab 9-3? Her er bilde av ca samme bil som vi har: trykk her Dette bilde pluss neste bilde viser bagasjerommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som flertallet har mest tiltro til bur? Jeg ville trodd at en sele sikret hunden like godt som mennesker, merkelig om det ikke er tilfelle..

Noen som har prøvd å få plass til bilbur til stor hund i bagasjerommet på en saab 9-3? Her er bilde av ca samme bil som vi har: trykk her Dette bilde pluss neste bilde viser bagasjerommet.

Nå finnes det mange typer bilseler, men uansett hvordan man vrir og vender på det så vil de aldri være like sikker som det er på mennesker. Med en gang det er en ny "del" med så får man ett svakere punkt. Vil anbefale å se denne filmen. Den er på tysk, men man skjønner budskapet.

Hvor stor er hunden? Det er ikke noe problem få spesialtilpasset sveisede bilbur som vil passe bilen bra. Ei veninne av meg har fått spesialtilpasset bur til sin Yaris (og har labbe), hun har ikke plass til så mye annen bagasje i bagasjerommet, men hunden er nå mer sikret i alle fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund enda, men mistenker at jeg kommer til å lande på en av retrieverrasene. Jeg ser for meg at toyota yaris har et høyere bagasjerom enn saaben. Men jeg får ta kontakt med noen som lager bilbur når den tid nærmer seg og forhøre meg om det er gjennomførbart.

Et par spm til bare:

Ca hvor stort bur trenger en retirever (golden, lab, flat)?

Hvilke bur tåler mest (forhandlere)?

På forhånd takk :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et litt viktig del som ganske mange glemmer eller ikke bryr seg om, er å stroppe burene fast. Litt av hensikten med buret forsvinner om det kommer flyvende med hunden inni i bakhodet på passasjerene. Det bør sitte så godt fast at det tåler å gå rundt med bilen synes jeg. Slik at selv om man havner "litt" off road, så skal ikke buret kastes rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde egentlig bestemt oss for Variocage, og siden det ikke er forhandler her, tenkte vi å kjøpe bur i forbindelse med World dog show.

Dette pga at vi gjerne ville prøve å se hvordan det passet bilen før vi kjøpte.

Nå ble det ikke helt sånn, de hadde ikke bur i riktig str med seg og viste i grunnen ingen interesse for å anbefale en av de lokale forhandlerne.

Så vi bestemte oss for et ArtFlex i stedet.

Dette er et svenskprodusert bur, helsveiset og med nødutgang.

Mål som passer veldig bra i bilen, og vi fikk både sett buret og prøvd det.

Er veldig fornøyd, ble en god 1000-lapp rimeligere enn vi hadde regnet med på burkjøp også.

http://www.seahundochkatt.se/index.php?mai...roducts_id=1143

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...