Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan sikrer du hunden i bil?


eple

Recommended Posts

Varikennel-bur til Tulla, og Atlas-bur til Aynï. Min erfaring er at de ikke kommer seg ut, haha, men så har jeg heller aldri kræsjet, så jeg aner jo ikke om det er så sikkert, da. Burene står helt inntil hverandre (noe det nesten ikke er plass til), så de sklir ikke fra side til side. Tullas er like langt som bagasjerommet er dypt, så hennes bur står stødig. Aynï sitt bur er litt mindre, så hun kan nok skli noen cm hvis jeg må bråbremse. Opp til taket er det god plass, men jeg tviler på at burene begynner å hoppe (med mindre bilen snurrer rundt), så jeg tror de sitter ganske stødig i burene sine. Sele har jeg ikke prøvd, og vil ikke prøve det heller. Har ingen tro på sele etter å ha sett en test av en hundesele. (Tysk video hvor de tester hund i bil, med/uten bur, og sele.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker Varikennelbur til begge to. I helga vurderer vi å ha sele på Pippin. Vi blir nemlig tre mennesker og to hunder i bilen, og det blir trangt med to bur ... Det føles ikke helt greit. Trøster meg med at for noen få tiår siden hadde ingen sele en gang i bilen. Ikke en gang kongen! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner noen som har to cockere og "vanlig bil". De har to bur i baksetet.. Alternativt må dere jo kjøpe ny bil, i alle fall hvis dere har barn som trenger baksetet. Uansett bare tull å ha "vanlig bil"; man kan jo ikke dra på spontanturer til Ikea engang! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har golf + labrador. Så .. erh. Hun har det best hvis jeg surrer setet helt bak og hun ligger v / fotene mine. Sklir hverken opp ned eller rundt om kring, bråbremses det flyr hun jo ikke noe sted annet enn i bilveggen :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur til mine hunder. Vi har hatt hunder i mange år og vi har aldri tenkt på å hatt bur til dem. Vi hadde en gang sele til noen. Bur sikrer ikke bare hunden, men gjør slik at den kan sove og føle seg trygg. Den blir også ikke bilsyk i det :angry: Dette gjelder iallfall mine hunder. Jeg har et sprinkel bur til Tia og et sånn atlas bur til Arwen. Jeg ville gått for bur om jeg var deg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi sveisede bur som er spesiallaget til bilen og passer bikkjene. Burene er sveiset av fengslet her i byen og er tunge, stabile og fine, men vi har stroppet de fast slik at de ikke skal flakse av sted i en eventuell kollisjon. Har fått spesialtilpasset ekstra dører på burene slik at det er mulighet for å ta ut hundene en annen vei om feks hoveddør-sia blir presset inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varikennel-bur til Tulla, og Atlas-bur til Aynï.

Jeg bruker Atlas 40 til Kaisa.

Helsveiset dobbeltbur som er stroppet fast.

Nå har jeg ikke linken for han her, men om du søker litt på forumet, så ser du hvor fantastisk (ubrukelige) enkelte sikkerhetsseler er...

Hun som har broren til Kaisa har også en til hund, hun har også sant dobbelt bur.

Vet ikke så mye om det da men det virker veldig bra tror jeg :angry:

*dobbelpost, mod Anette*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker sele til Kaizer. I en familie på fire i bil med lufttett bagasjerom har jeg ikke så mange alternativer... Selv om, nei, jeg har ikke så stor tro på at selen ville holdt i en kollisjon. :angry: Bedre enn ingenting i alle fall. Nå får jeg vel pryl. :lol:...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som flertallet har mest tiltro til bur? Jeg ville trodd at en sele sikret hunden like godt som mennesker, merkelig om det ikke er tilfelle..

Noen som har prøvd å få plass til bilbur til stor hund i bagasjerommet på en saab 9-3? Her er bilde av ca samme bil som vi har: trykk her Dette bilde pluss neste bilde viser bagasjerommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som flertallet har mest tiltro til bur? Jeg ville trodd at en sele sikret hunden like godt som mennesker, merkelig om det ikke er tilfelle..

Noen som har prøvd å få plass til bilbur til stor hund i bagasjerommet på en saab 9-3? Her er bilde av ca samme bil som vi har: trykk her Dette bilde pluss neste bilde viser bagasjerommet.

Nå finnes det mange typer bilseler, men uansett hvordan man vrir og vender på det så vil de aldri være like sikker som det er på mennesker. Med en gang det er en ny "del" med så får man ett svakere punkt. Vil anbefale å se denne filmen. Den er på tysk, men man skjønner budskapet.

Hvor stor er hunden? Det er ikke noe problem få spesialtilpasset sveisede bilbur som vil passe bilen bra. Ei veninne av meg har fått spesialtilpasset bur til sin Yaris (og har labbe), hun har ikke plass til så mye annen bagasje i bagasjerommet, men hunden er nå mer sikret i alle fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund enda, men mistenker at jeg kommer til å lande på en av retrieverrasene. Jeg ser for meg at toyota yaris har et høyere bagasjerom enn saaben. Men jeg får ta kontakt med noen som lager bilbur når den tid nærmer seg og forhøre meg om det er gjennomførbart.

Et par spm til bare:

Ca hvor stort bur trenger en retirever (golden, lab, flat)?

Hvilke bur tåler mest (forhandlere)?

På forhånd takk :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et litt viktig del som ganske mange glemmer eller ikke bryr seg om, er å stroppe burene fast. Litt av hensikten med buret forsvinner om det kommer flyvende med hunden inni i bakhodet på passasjerene. Det bør sitte så godt fast at det tåler å gå rundt med bilen synes jeg. Slik at selv om man havner "litt" off road, så skal ikke buret kastes rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde egentlig bestemt oss for Variocage, og siden det ikke er forhandler her, tenkte vi å kjøpe bur i forbindelse med World dog show.

Dette pga at vi gjerne ville prøve å se hvordan det passet bilen før vi kjøpte.

Nå ble det ikke helt sånn, de hadde ikke bur i riktig str med seg og viste i grunnen ingen interesse for å anbefale en av de lokale forhandlerne.

Så vi bestemte oss for et ArtFlex i stedet.

Dette er et svenskprodusert bur, helsveiset og med nødutgang.

Mål som passer veldig bra i bilen, og vi fikk både sett buret og prøvd det.

Er veldig fornøyd, ble en god 1000-lapp rimeligere enn vi hadde regnet med på burkjøp også.

http://www.seahundochkatt.se/index.php?mai...roducts_id=1143

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...