Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå har Pinnsvin sesongen startet igjen


Jane
 Share

Recommended Posts

Ozzy elsker Pinnsvin! Han syter og piper og klager og vil så gjerne hilse på det! Han blir litt i ekstase, går å leiter etter det lenge etterpå. Også hvis han ser det igjen etterpå, så går halen i hundre og han tilbyr lek til pinnsvinet.

Tror han har missforstått litt :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har pleid å ha en pinnsvin familie boende i hagen vår, men iår spørs det om de kommer tilbake da fasaden rehabiliteres og det er mye støy og bråk. Husker første gang vi møtte en. Qui tok en kjempesprang og der sto han med den i munnen, den rakk ikke sette ut piggene en gang. Jeg brølte slipp og han slapp seff. Pinnsvinet ble ikke redd, den og Qui ble faktisk så gode venner at neste gang vi kom ut kom det tuslende mot oss og hilste Qui velkommen, akk slik som snusebildene over. Litt ugreie ble det da de andre ville ta det, men de fikk gå i bånd de :) Neste år kom de tilbake igjen og gleden var stor da Qui og Pelle møttes igjen og større ble gleden da vi så han hadde fått kone og to barn :heart: Dessverre rotet noen av dem seg ned på veien og ble overkjørt. Iår har jeg ikke sett dem, men som sagt, jeg tror ikke de kommer midt i all byggingen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Theo synes at pinnsvin er vedlig spennende helt til de freser til han. Da rygger han fort unna og piper. Her på Fagerborg kryr det av de. Så vanskelig å unngå de.

Han så pluttselig ett mellom 2 biler her en dag, og løp mot det for å snuse, men løp pipende unna da det freste til han. Så tviler på at denne pingla her tørr å gjøre det noe.

Padder er også veldig skumle da de pluttselig hopper unna og kvekker.

Forstå det den som kan sier jeg bare...

De bildene av dalmisen og pinnsvine var helt herlige... Men viste ikke at de angrep på de måten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan hunden min reagerer på pinnsvin for hun har ikke møtt noen. Etter at vi gjerdet inn hele hagen vår i fjor våres med tett netting (pga vi fikk valp i april ifjor), så har jeg ikke sett de trofaste pinnsvinene. De får ikke lenger fri passasje gjennom hekken her pga gjerdet og dermed uteblir de fra sine nattlige vandringer. Har sett dem her hvert år før i skumringen og sent på natten. Man hører snøftingen deres når de går og snuser og så smattingen når de drar opp en saftig meitemark her og der :)

Jeg forventer egentlig ikke allverdens reaksjon på hunden min hvis eller når hun møter et pinnsvin, ettersom vi har marsvin, og hun har aldri gjort dem noe iallefall. Slikker dem litt ivrig bare :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ler meg ihjel av den uventede vendingen av den ellers søte bildeserien! :D

Heller aldri opplevd noe liknende, og trodde ikke de bet for å forsvar seg selv, skummelt.

Hadde piggsvin som bodde fast i hagen da jeg og hunden bodde hos min mor tidligere, hunden var nysgjerrig, men de delte både hage og matskål i full harmoni. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle de koselige kommentarene til pinnsvinbildene :wub:

Jeg tror det var en unge, vi kalte ham pitbullsvinet Piff. Han var skikkelig kul, ikke redd slik som voksne pinnsvin gjerne er. Han hadde ikke lært bedre enda tror jeg. Så det kom som et sjokk da han først bet seg fast i foten til Casper og hang der, forså å gå etter søsteren min. Og han hadde virkelig sterke kjever, søsteren min hoppet rundt i skrekkblandet fryd, og jeg holdt på å dø av latter. Prøvde å riste ham forsiktig av, men ikke tale om. Så da hun satte ned foten så ble han hengende en stund da og, før han endelig slapp taket, etter å ha laget et fint lite hull i conversen :lol: Etter den episoden var det alltid litt skummelt å oppholde seg i hagen :P

Det var iallefall søtt så lenge det varte, og var nesten litt rørende å se hvor fint og behersket Casper oppførte seg (han var bare 4 mnd gammel). Skulle ønske jeg hadde hatt et bedre kamera på den tiden, men det er likevel noen av favorittbildene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FANTASTISK bildeserie. Har vist den til flere og selv dratt skikkelig på smilebåndet av den.

Jeg så bildene når du la dem ut og tenkte med missunnelse på at jeg aldri har sett ett pinnsvin, men gjett hva som dukket opp i dag? jo ett nydelig pinnsvin. Tror det har vært her hele vinteren for hunden har vært veldig nysgjerrige på komposthaugen og er der den bor nå. Tenkte jeg skulle prøve å ta noen bilder, men blir nok heller ett søtt pinnsvin alene så topper jo aldri dine bilder hehe.

Men nå som det søte kreket er i hagen. Kan jeg ikke slippe Mike ut uten tilsyn da eller? Vil jo ikke han skal få snuta full av pigger og heler ikke at mr pigge skal dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kveld møtte jeg og Kuma vårt andre pinnsvin. Vi gikk forbi et par som stod å plukket blomster. Kuma stoppet like nedenfor them for å lukte og kommentere litt mens jeg tuslet videre. Snudde meg når jeg hadde kommet litt lenger ned og så damen stod halvveis gjemt bak mannen og begge stirret mot der Kuma stod sist jeg så han. Jeg kommer opp til dem igjen og ser Kuma stirrer intenst inn i gresset og hører rasling. Nå er det jeg som blir stående og se på pinnsvinet mens Kuma traver videre. Sånne ting er visst bare interessant til mamma kommer og får sett på.

Skulle ønske det hadde vært litt lysere ute så jeg kunne få sett ordentlig på det, er liksom ikke så mange pinnsvin i Tromsø, så føler at når man først ser et så må man se nøye.

Men nå etter bildene til Lola Pagola og parasitt-fortellingene til professoren vår i timen i dag så vet jeg ikke om jeg synes de er noe søte lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene gangen grim var bortpå et pinnsvin, tok han et "revehopp", planta begge forlabbene på kanten og vippa dyret rundt. Noen hadde sniklest at de er mjuke på undersiden. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...