Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne har 48 hunder


Argyr

Recommended Posts

Damen oppdaterer siden sin og later som at det slett ikke er hun som omtales i media. Tispen hun la til var fra hennes eget kull, og jeg antar at den ble tatt sammen med de andre i midten av mai (etter at siden ble oppdatert).

Vel, den planen gikk vel i vasken da navnene på hundene som ble tatt ble publisert...(For dem som ikke allerede hadde skjønt det) Det var jo endel navn der som var lette å kjenne igjen for dem som vet hvem dama er liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 882
  • Created
  • Siste svar
Den linken var interessant, for den som tror på angrende synder.

Synes denne var fin jeg: Jeg elsker alle dyr, og forventer at alle steller godt med dyrene sine. Jeg forventer også at de som har et utradisjonelt dyrehold ikke blir uglesett av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da må det jo være lov å si at det dreier seg om et norsk forum som heter Mittdyr da og at det foregår en relevant - og litt avslørende - diskusjon der? Jeg har ørten ganger henvist til Canis i andre sammenhenger her, og det har aldri blitt stoppet av noen moderator som helst... selv om jeg har linket til artikler fra ekspertpanelet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å linke til en artikkel hos f.eks. Canis el.l., eller å nevne at det foregår en diskusjon - og at man kan få link pr PM, og å legge det ut på forumet.

Edit: Skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens dere diskuterer det, kan jo vi andre titte litt på denne diskusjonen (på det forumet vi ikke sier navnet på, men som begynner på M). Der er vel katta rimelig bra ute av sekken, så denne tråden er vel nærmest å regne for en tråd der vi diskuterer person og ikke sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser ikke helt nyansene du hevder å se, moderator. Særlig siden jeg aldri sender PMer, men har lagt ut linker direkte. At de ikke har vært om en medieomtalt sak, men om for eksempel atferd, er kanskje det som blir forskjellen for deg? Men da får man skrive det.

Ellers har diskusjonen på det andre forumet blitt helt surrealistisk, må jeg si meg enig med Ida i.... Forøvrig diskuterer vi ikke navngitt person, det gjør de heller ikke i det unevnelige forumet (med en vri, for å si det slik), og da holder vi oss innenfor det jeg har oppfattet som "loven" her på Hundesonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det er forskjell på å linke til en artikkel hos f.eks. Canis el.l., eller å nevne at det foregår en diskusjon - og at man kan få link pr PM, og å legge det ut på forumet.

Edit: Skriveleif

Jeg er som vanlig treg av meg. Kan du forklare hvorfor det er forskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant video, som ALLE som i det hele tatt vurderer rasen burde se... Det er ikke til å stikke under en stol at disse hundene ikke er hunder for hvem som helst, noe damen som driver oppdrett med her er veldig ærlig på. Nå finnes det helt sikkert individuelle forskjeller, men jeg tror ovcharkaen definitivt ikke er noen kosebamse annet enn på utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp i ungarn er dette hunden som biter/dreper flest mennesker vert år av alle hunderaser. Jeg kjenner maaaange som bruker de som vakthunder hvor feks kjerringa på gården ikke kan gå ut av huset om hunden ikke er sperra inne eller bundet. På natten og når de ikke er hjemme er hundene løse for å beskytte eiendommen (stor eiendom på mange mål).

Så dette er deffinitivt ikke noe kosebamse tvert i mot faktisk. Jeg har prøvd å påpeke dette til den "tilltalte" i denne saken. Hun har annonsert de som stor schafer blant annet og kosebamse. Mannen (som har drevet ett lite hobby oppdrett i hjemmelandet bare river seg i håret) over disse annonsene og til og med han har prøvd å engagere seg i denne saken fordi en slik hund hos feil eier kan ende med katastrofe.

Derimot er de helt fantastiske mot andre dyr de skall beskytte slik som sau, hest og ku feks. det er det de er født til å gjøre beskytte mot uvedkommene mennesker og dyr. Helbroren til den ene tispen til mannnen min var så aggressiv som liten valp allerede at han angrep mennesker og ville ikke slippe! Denne hunden ble solgt til en ordentlig gammeldags gjeter og hunden har reddet maange saier fra ulvedøden. Per dags dato mangler dennne hunden halve halen og har bare ett øre, men denne hunden trives og makan til lykkelig hund skall man lete lenge etter det er det den er født til å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund omtales som "kosebamse" betyr da ikke at de KUN er snille søte hunder hele tiden. Hundene behandler fremmde og egen flokk ulikt. Enhver rase i Ovcharkaens størrelse kan jo fungere som en kosebamse selv om man også må ha respekt for hundens andre egenskaper.

At "kosebamse" blir brukt som stort salgsargument er en bagatell i denne saken, selv om det ikke er den egenskapen man burde fremheve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund omtales som "kosebamse" betyr da ikke at de KUN er snille søte hunder hele tiden. Hundene behandler fremmde og egen flokk ulikt. Enhver rase i Ovcharkaens størrelse kan jo fungere som en kosebamse selv om man også må ha respekt for hundens andre egenskaper.

At "kosebamse" blir brukt som stort salgsargument er en bagatell i denne saken, selv om det ikke er den egenskapen man burde fremheve.

Jeg er fullstendig uenig. dette er en enmansshund! og burde ikke selges til familier spesiellt med mindre barn, samt at de må ha en jobb de må gjøre noe som ligger i deres innstinkter for ikke å ta deres voktong utover familiens medlemmer. Dette blir jo litt sånn som med en bordercolli av gjeterlinjer man burde ikke kjøpe seg den hunden om man bor i en liten leilighet i byen og går ti minutters tur om dagen! Vær hund til sitt bruk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke opplagt at det bare er barn, langt mindre bare små barn, som ønsker å ha en "kosebamse". Ikke det, Ovcharkaen er regnet for å være lojal mot sin familie og tålig flink med barn selv om det ikke anbefales å overlate barn og hund alene.

"Vær hund til sitt bruk" sier du, men man trenger da ikke ha en hund til hvert bruksområde. Ovcharkaen kan selvsagt få brukt kreftene sine, voktet eiendommen samtidig som den tar noen økter som "kosebamse" innimellom.

Erfarne eiere er påkrevd, men de rette familiene kan opplagt hanskes med en Ovcharka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke opplagt at det bare er barn, langt mindre bare små barn, som ønsker å ha en "kosebamse". Ikke det, Ovcharkaen er regnet for å være lojal mot sin familie og tålig flink med barn selv om det ikke anbefales å overlate barn og hund alene.

"Vær hund til sitt bruk" sier du, men man trenger da ikke ha en hund til hvert bruksområde. Ovcharkaen kan selvsagt få brukt kreftene sine, voktet eiendommen samtidig som den tar noen økter som "kosebamse" innimellom.

Erfarne eiere er påkrevd, men de rette familiene kan opplagt hanskes med en Ovcharka.

Jeg er fortsatt uenig! feks. den ene tispen til min mann er vokst opp med familien hans. Hun har bitt både broren hans naboen, og faren hans. De er vokst opp sammen og er en relativt grei og trygg hund til å være denne rasen. Hun har også deltat på mange utstillinger og var blant annet ungarsk champion samt at hun har gått en del kurs på hundeskole.

Så jeg lurer virkelig på hvor mye erfaring du faktisk har fra denne rasen? Og nei det er ganske vanskelig å kombinere en virkelig voktende ghjeterhund med ett harmonisk familiehund liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt uenig! feks. den ene tispen til min mann er vokst opp med familien hans. Hun har bitt både broren hans naboen, og faren hans. De er vokst opp sammen og er en relativt grei og trygg hund til å være denne rasen. Hun har også deltat på mange utstillinger og var blant annet ungarsk champion samt at hun har gått en del kurs på hundeskole.

Så jeg lurer virkelig på hvor mye erfaring du faktisk har fra denne rasen? Og nei det er ganske vanskelig å kombinere en virkelig voktende ghjeterhund med ett harmonisk familiehund liv.

Herremin, menneske. De skal såvisst ikke drive og bite folk i vilden sky, og SÆRLIG ikke familiemedlemmer! At bikkja har deltatt på utstillinger er fullstendig uinteressant, det er noe galt i hodet på den om den er så aggressiv som du skal ha det til. De er vokterhunder (og svare med aggresjon på trusler), og skal være reserverte mot fremmede, ikke automatisk aggressive. En mentalt frisk ovtcharka tilpasser seg uten problemer til det livet man sosialiserer den til når det kommer til folk. Vokser den opp alene bak et gjerde, tilpasser den naturlig nok hva den oppfatter som trusler til det. En som vokser opp sammen med folk og er vant til å både se og høre fremmede mennesker, forstår at alt fremmed ikke er farlig. Nei, de er ikke golden retrievere, og man bør ikke ha åpent hus for alle nabolagets folk og unger om man skal ha en ovtcharka, men ellers er det da like fullt mulig med "harmonisk familieliv" som med en annen stor hund. Barn og hund har ingenting alene sammen å gjøre uansett rase, med mindre man er 400% sikker på både hund og barn.

Det er helt riktig at denne rasen ikke er for hvermansen, de er store vokterhunder med stort aggresjonspotensiale og bør ha stor inngjerdet uteplass å være på, men de er ikke rabiate, blodtørstige beist som biter alle innenfor rekkevidde heller. Mulig man liker dem sånn i Ungarn, dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg truffet et par av disse hundene på utstilling og dette har da vært hunder som har vært atypisk for rasen (dette gjelder gamle Goliat og Grom-Grom). De har så og si lagt seg i fanget mitt for å få kos. De andre hundene osm har vært med på utstilling har vist en annen holdning, samtidig som de har vært håndterbare, og derfor er vel anklagene om doping kommet inn på banen, og det forstår jeg godt, for oppdretteren selv hr sagt at Grom-Grom o ggamle Goliat ikke hadde et typisk Ovcharka gemytt.

Oppdretteren lurte en periode på om h*n skulle avle på og fremme de egenskaper som disse to hundene hadde for å lage en mer omjengelig og familievennelig rase, men hvordan det ble med dette vet jeg ikke.

En Ovcharka kan fint fungere som en familiehund med oppgave som å vokte, det er slik de fungerer i hovedsak her i Norge. Det som kan være et problem om man har barn, er at barn gjerne har lekekamerater, og disse kommer da hjem på besøk, og det er her ovcharkaens innstinkter setter inn, for de ønsker ikke fremmede på plassn sin som de passer på. Men, det er enn så lenge ikke vært noe problem her i landet.

Jeg tror nok at det er noe forskjell på dette her i landet og i utlandet, dette pga. at vi her i Norge avler litt mer "familieorientert".

det som er, og som sikkert flere kan reagere på, er hvordan oppdretteren i starten gikk ut om denne rasen, med hvor spesiell den var, at nesten ingen kunne eie den - det var nesten bare henne selv osv. Men så i senere tid, da det kom to andre oppdrettere på banen og rasen ble vanskelig å selge, så ble den solgt som kaukasisk schäferhund (et navn hun hatet en gang i tiden) og som "kosebamser" (også noe hun hatet).

Når det gjelder salg til folk som har barn er det vel ikke så mange som har barn som har fått kjøpt en KO av denne damen, da hun ikke er så veldig glad i barn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt uenig! feks. den ene tispen til min mann er vokst opp med familien hans. Hun har bitt både broren hans naboen, og faren hans. De er vokst opp sammen og er en relativt grei og trygg hund til å være denne rasen. Hun har også deltat på mange utstillinger og var blant annet ungarsk champion samt at hun har gått en del kurs på hundeskole.

Innlegget ditt sier desverre mer om din manns familie enn Ovcharkaen, mer er det vel ikke å si om den saken. Vi vurderer tydeligvis rasen forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig uenig. dette er en enmansshund! og burde ikke selges til familier spesiellt med mindre barn, samt at de må ha en jobb de må gjøre noe som ligger i deres innstinkter for ikke å ta deres voktong utover familiens medlemmer. Dette blir jo litt sånn som med en bordercolli av gjeterlinjer man burde ikke kjøpe seg den hunden om man bor i en liten leilighet i byen og går ti minutters tur om dagen! Vær hund til sitt bruk!

:):P Hver hund til sitt bruk? Halvtamme ulver oppfører seg bedre enn den/de hundene du beskriver som normale. Tror du virkelig at en hund som var til fare for folk hadde noen verdi? :shocked:

Jeg har selv stått mitt i en flokk blant hunder som regnes blant de mest primitive rasene som fins, og som i stor grad har de samme oppgavene som KO har/hadde. Disse hundene var heller ikke påvirket av vestlig avl. Ingen av disse hundene var en fare for samfunnet de tilhørte. Da hadde de blitt avlivet på flekken.

Da er jeg mer fristet til å si at hunden(e) du beskriver enten er resultat av slett avlarbeid eller dårlig eierskap. En normal hund, uansett rase, skal ikke oppføre seg slik. Selv ikke halvtamme ulver oppfører seg slik. Ja, en og annen hund kan oppføre seg slik, men det er *ikke* rasetypisk oppførsel for en KO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forestille meg at det som beskrives her kan kalles typisk for KO - eller for noen som helst rase. Selv raser med svært sterkt vaktinstinkt må være i stand til å omgås sin egen familie uten å vise aggressivitet - ja, kanskje SPESIELT raser med sterkt vaktinstinkt. Greit nok at de stopper slektninger i døra hvis de sjelden kommer på besøk, men folk som de omgås til daglig skal de overhodet ikke vise aggresjon mot.

Jeg har selv hatt boerboel, og det er også en rase med mye vakt i seg. Men de skal skille mellom kjente og fremmede mennesker, og det gjør de også. Boerboelen min ville revet hue av skuldrene på en innbruddstyv, men han var snill som et lam mot folk han kjente. Og det er sånn vakthunder (og også vokterhunder) skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som BDD Girl skriver, så kan vel avlen i Norge endre endel på hunderaser - nettopp fordi "familievennlighet" er viktig, det er få av oss som bor på øde gårder, og selv der er det nok besøk til at man ikke kan ha "farlige" hunder.

Samtidig så handler det kanskje også om hvordan hundene sosialiseres fra hvalpestadiet av, det har jo også stor betydning, og der kan det jo også være at man velger annerledes i andre land? Det har jo vært border collie-kull født i låven og vokst opp der, også her hjemme - det er arbeidshunder, ikke familiehunder, har bondefar ment. Men der er jo ikke de fleste av de norske oppdretterne - men slik høres det vel dessverre ut som om denne aktuelle oppdretteren av KO kan ha trådt feil?

Man kan gå seg vill i hvordan man TROR rasen skal være; forskjellen mellom reservert og ulvesky - mellom å ikke være interessert og å være fullstendig utilgjengelig blant annet også av dyp mistro.

Noen som vet hvordan hundene fra de andre oppdretterne i Norge er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvordan hundene fra de andre oppdretterne i Norge er?

Jeg "vet" jo ikke annet enn den lille erfaringen jeg har... Men jeg har møtt endel av hundene til "breeze" (tror jeg hun kaller seg her inne?) Og det er noe helt annet enn hva som beskrives ovenpå her, de er kanskje reserverte men ikke uvenlige... Jeg har bådet hentet en ut av en bil alene uten å bli angrepet på noe som helst måte og kost med både den ene og den andre. Jeg har også møtt endel eksemplarer fra en annen oppdretter som jeg ikke husker hva heter med breeze og fikk samme intrykke der. De er reserverte, men vennlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det kom litt feil ut her. Jo da de andre beskrevet er "ville" hunder eierne vil ha dem slik. Elza som tispen til min mann heter er ett flott eksemplar. De bittene er fordi når boren kom inn i hagen (bodde ikke der) uten å gi lyd fra seg tydde den til angrep slapp når hu skjønnte hvem det var. Og naboen sier seg selv da når han går inn uten å ringe på eller noe han burde ha visst bedre. . Hun er faktisk en gull med unger med både min datter og med søstern hans sine barn de har "ridd" på henne og hun elsker dem, hun har aldri vert alene med de men hun visste 0 tegn til aggresivitet i det hele tatt. De andre beskrevet over er ikke min mann sine hunder! Det er vakthunder som "jobber" og de blir holdt halv ville for at de ikke skall la seg " bestikke".Hvor riktig det er er jo selvfølgelig diskutabelt og jeg personlig vill jeg aldri ha ett slikt hundehold. Vi har diskutert dette da mannen min ønsker seg en ko igjen og savner det å ha egen (e) hunder. Og vi har blitt enige alle sammen at den skall bli oppdratt som en familiehund og passe sosialisert. Jeg tror på at det går og har sett blant annet eksemplene til breez her på sonen. men jeg har IKKE tro på at hunder av denne rasen som er blitt misshandlet /psykisk skadet kan bli gode familiehunder går kanskje kjempe bra i maange år helt til ett eller annet trigger de gamle minnnene blandet med instinktene og da går set gæli. Det er noe jeg synes burde desidert bli opplyst om for utsende messig minner de jo på en leonberger feks som er kjent som en snill familihund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette er virkelig ikke den oppmerksomheten denne rasen trenger. Håper bare riksmediene har mistet interesse for saken, ellers ser jeg for meg et gryende marked for KOer til "personlig beskyttelse". Kanskje litt uheldig at det er en "konkurrerende" oppdretter som uttaler seg såpass bastant, selv om jeg tror han kan ha mye rett i det han sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...