Gå til innhold
Hundesonen.no

Champion


miss mini blue dior

Recommended Posts

Ja, jeg er opptatt av at hunder som brukes i avl kan bevise at de har oppnådd resultater foran en dommer. Jeg snakker IKKE om utstillingsChampion, kun om agility- , lydighets - og brukschampion. Utstillingstittel er et lite pluss, men slettes inne nødvendig.

På en annen side sier tittelene lite om hvordan hunden er. En treig/aggresiv/nervøs hund kan også klare å oppnå titler, så en tittel må være i tillegg til alle de andre egenskapene hunden har. Men hvis jeg skal velge en valp, ser jeg først etter titler/gjeterprøver o.l - deretter ser jeg nermere på hvordan hunden fungerer i andre sammenhenger.

Må ikke en hund ha uch for å få lch eller ach?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Jeg er ikke opptatt av champions, men er opptatt av premier/meritter.

Ikke så himla mange breton som er NJCH og NJ(K)UCH ( tror jeg det skrives, kombinert ). NUCH betyr ikke så mye for meg. Er ikke det jeg vektlegger når jeg skal velge jakthund. Men det er selvsagt fint at hunden har gjort det bra på utstilling også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig!

På mine raser ser det ut som alle kan bli champions, så det er verdt null i mine øyne.

Ellers betyr det mer at hunder fungerer på jakt, spor eller som familiehunder, alt etter hva eierne ønsker av hunden.

:dulte: En N UCH sier meg ikke mye på min rase heller. Men slik er det vel på mange andre raser også :) Signerer dette med egenskapene i hunden foruten tittelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke veldig viktig her i gården. Visst er jenta flott, men såklart synes jeg det, jeg er jo så gla i henne :) Vi skal debutere om 4 dager så vi får se hvordan det går. Det er egentlig bare for gøy skyld og for å se hvordan hun ligger an. Vi er mer opptatt av åssen hun fungerer i det dagligdagse vi, med hverdagslydighet og det som medfølger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fornøyd om bikkjedyret mitt får rød på utstilling, jeg! :wub:

Men jeg bryr meg ikke så mye om utstillingsresultater når det gjelder valg av kombinasjon jeg vil ha hund etter. Men på en annen side er det heller ikke negativt om foreldrene har fine titler liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fornøyd om bikkjedyret mitt får rød på utstilling, jeg! :)

Men jeg bryr meg ikke så mye om utstillingsresultater når det gjelder valg av kombinasjon jeg vil ha hund etter. Men på en annen side er det heller ikke negativt om foreldrene har fine titler liksom.

Ja takk, begge deler som det heter :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk, begge deler som det heter :)

Akkurat :o

Men først og fremst velger jeg hund etter linjer jeg liker. Ikke nødvendigvis spesifikke foreldredyr, men linjer jeg har fulgt med på og vet jeg liker både utseende- og helsemessig.

Neste gang jeg skal ha hund, vet jeg godt hvilke kombinasjoner jeg ønsker valp etter, først og fremst på grunnlag av linjene bakover. Det er veldig kjekt å ha en såpass lite utbredt rase sånn sett. Jeg kjenner til de fleste "hovedlinjene" som er å få tak i i Norge og Sverige. Det som finnes i USA er på en annen side totalt ukjent for meg, og dermed uinteressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I mine raser er nok ett NUCH relativt utenkelig for ikke å snakke om uoppnåelig.. Jeg er langt mer opptatt av hundens bruksdugelighet og sunnhet. Jeg vil ikke bruke hunder i avl som ikke er merittert, men de må ikke være champions for at jeg skal vurdere dem, de må heller ikke ha 1.premie på utstilling. Men dette er vel og merke brukshunder, hvor jeg er langt mer opptatt av hundens samlede mentale egenskaper enn hvor mye venstresvinger som har blitt løpt.. I andre raser er det og vil det være større behov og krav til utstillings merittering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope... Hadde ikke Loke fått storcertet på første utstilling hadde han bare blitt stilt en gang i sitt liv. Men har man storcertet så må man nesten stille til Nuch sånn på pur f..

Han er akkurat samme hunden før og etter championatet liksom, tenker ikke over det i det hele tatt til daglig. Hadde faktisk helt glemt det bort inntil en dame stoppet meg forrige uke for å fortelle hvilken vakker belger jeg hadde (hun var visst dommer) da var det selvfølgelig artig og kunne svare at ; ja, han er forresten champion.

For meg ligger faktisk championatet enda lavere i kurs etter at han fikk tittelen, han er ikke eksepsjonellt vakker, de to siste gangene han fikk cert var han overhodet ikke velvist (*flir*) og han er fortsatt ikke stø nok på miljø til at vi kan starte i lydighet.

Men champion, det er han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, eller, nei. Hadde jeg hatt en hund som var championmateriale utstillingsmessig, så hadde jeg sikkert stilt for å få tittelen. På en såpass liten og "ubrukelig" (misforstå meg riktig her) rase som griffons så er det stort sett bare utstillingstitler man finner bakover i linjene, så da betyr det litt at hundene er fine, helt klart, det er liksom ikke noen brukstitler å se etter. Men helsa og mentaliteten kommer milevis før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Denne tråden minner meg egentlig litt om da bestefaren min stolt kunne fortelle at dreveren hans hadde fått HP på utstilling, hvorpå han spurte om hunden min (Dina, Emma var bare valpen) hadde vært på utstilling, og ble dødlig imponert over at hun var norsk utstillingschampion.. Jeg følte meg brått litt blasert akkurat da, for utstillingschampionater er liksom ikke en big deal lenger :D

Jeg kan vel ikke akkurat si at titler har noe å si for meg når jeg kikker etter hund, i og med at jeg til nå ikke egentlig har kikket etter hund, men mer eller mindre tilfeldigvis fått de hundene jeg har hatt. Min neste hund - som forhåpentligvis planlegges - veit jeg allerede hvilke linjer er fra (sånn det ser ut pr i dag ihvertfall), og velges ikke akkurat ut fra meritter i stamtavla *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Nei, det var i såfall til datterbarnet det :D Så sant form og sånt holder seg, så blir det vel en rød belger neste gang ;)

Datterbarnet? Spottet da akk et bilde av deg, til hest, og ikke fortell meg at du har et datterbarn asså!!

*tidlig krøkes som god dvergschnauzer-eier skal bli liksom logik.png "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datterbarnet? Spottet da akk et bilde av deg, til hest, og ikke fortell meg at du har et datterbarn asså!

*tidlig krøkes som god dvergschnauzer-eier skal bli liksom logik.png "

hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Hmmmm...da får man bare henvise til tråden om løpetid, innlegg om at det tispene som åpner dørene når de er klare, ikke gutta ;);)

Men du, acc til bildet, da holder du deg f... meg godt altså :D

Sånn for å dra seg inn i tråden igjen...en skikkelig CH-dame, vel brukandes i avel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.. Det viktigte for meg er at hunden min er frisk og lykkelig...

For de som stiller ut hunden sin og andres er det jo morsomt at de blir Champion..

I mine øyne vil min hund alltid være champion.. hehe Uansett hva en dommer sier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm...da får man bare henvise til tråden om løpetid, innlegg om at det tispene som åpner dørene når de er klare, ikke gutta ;);)

Men du, acc til bildet, da holder du deg f... meg godt altså :D

Sånn for å dra seg inn i tråden igjen...en skikkelig CH-dame, vel brukandes i avel :P

hehe - Takk for komplimentet :P Men dessverre ble hverken helse eller mentalitet utredet i større grad før jeg ble satt i avl, så jeg tror ikke jeg er så brukandes som det virket som en gang i min ungdom.. Sånn bare for å snakke litt hunde-relatert igjen *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Første gangen du snakket om datterbarnet trodde jeg du hadde et barnebarn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel...

Valpen som kommer om 4 dager har mange pene hunder i stamtavla som også har gjort det bra på utstilling, og moren er SUCH og det samme er bestemora. Faren på sin side er WTCH Ch og den frøkna som endte opp som min valp er minst i hele kullet og oppdretter sa hun aldri i hele sitt liv har sett en så liten aussievalp før... Hvor stor hun blir som voksen blir spennende men hun blir nok aldri noen utstillingsstjerne siden hun er såppass lita og nett. Så akkurat min Lille My hadde ikke såå mye utbytte av alle NUCH, SUCH, DKUCH, FIN CH, FIN & S & DK & EST CH i stamtavla si!

Men WHO CARES? :ahappy: Ikke jeg. Det eneste minuset jeg kommer på er at vi ikke blir å få så flotte kritikker på utstilling når hun blir voksen men det var ikke utstillingshund jeg skulle ha heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...