Gå til innhold
Hundesonen.no

Champion


miss mini blue dior

Recommended Posts

Skrevet
Ja, jeg er opptatt av at hunder som brukes i avl kan bevise at de har oppnådd resultater foran en dommer. Jeg snakker IKKE om utstillingsChampion, kun om agility- , lydighets - og brukschampion. Utstillingstittel er et lite pluss, men slettes inne nødvendig.

På en annen side sier tittelene lite om hvordan hunden er. En treig/aggresiv/nervøs hund kan også klare å oppnå titler, så en tittel må være i tillegg til alle de andre egenskapene hunden har. Men hvis jeg skal velge en valp, ser jeg først etter titler/gjeterprøver o.l - deretter ser jeg nermere på hvordan hunden fungerer i andre sammenhenger.

Må ikke en hund ha uch for å få lch eller ach?

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg er ikke opptatt av champions, men er opptatt av premier/meritter.

Ikke så himla mange breton som er NJCH og NJ(K)UCH ( tror jeg det skrives, kombinert ). NUCH betyr ikke så mye for meg. Er ikke det jeg vektlegger når jeg skal velge jakthund. Men det er selvsagt fint at hunden har gjort det bra på utstilling også.

Skrevet
Helt enig!

På mine raser ser det ut som alle kan bli champions, så det er verdt null i mine øyne.

Ellers betyr det mer at hunder fungerer på jakt, spor eller som familiehunder, alt etter hva eierne ønsker av hunden.

:dulte: En N UCH sier meg ikke mye på min rase heller. Men slik er det vel på mange andre raser også :) Signerer dette med egenskapene i hunden foruten tittelen.

Skrevet

Nei, det er ikke veldig viktig her i gården. Visst er jenta flott, men såklart synes jeg det, jeg er jo så gla i henne :) Vi skal debutere om 4 dager så vi får se hvordan det går. Det er egentlig bare for gøy skyld og for å se hvordan hun ligger an. Vi er mer opptatt av åssen hun fungerer i det dagligdagse vi, med hverdagslydighet og det som medfølger.

Skrevet

Jeg er fornøyd om bikkjedyret mitt får rød på utstilling, jeg! :wub:

Men jeg bryr meg ikke så mye om utstillingsresultater når det gjelder valg av kombinasjon jeg vil ha hund etter. Men på en annen side er det heller ikke negativt om foreldrene har fine titler liksom.

Skrevet
Jeg er fornøyd om bikkjedyret mitt får rød på utstilling, jeg! :)

Men jeg bryr meg ikke så mye om utstillingsresultater når det gjelder valg av kombinasjon jeg vil ha hund etter. Men på en annen side er det heller ikke negativt om foreldrene har fine titler liksom.

Ja takk, begge deler som det heter :wub:

Skrevet
Ja takk, begge deler som det heter :)

Akkurat :o

Men først og fremst velger jeg hund etter linjer jeg liker. Ikke nødvendigvis spesifikke foreldredyr, men linjer jeg har fulgt med på og vet jeg liker både utseende- og helsemessig.

Neste gang jeg skal ha hund, vet jeg godt hvilke kombinasjoner jeg ønsker valp etter, først og fremst på grunnlag av linjene bakover. Det er veldig kjekt å ha en såpass lite utbredt rase sånn sett. Jeg kjenner til de fleste "hovedlinjene" som er å få tak i i Norge og Sverige. Det som finnes i USA er på en annen side totalt ukjent for meg, og dermed uinteressant.

Skrevet

I mina raser försöker jag aktivt undvika hundar med utställningschampionat i stamtavlan :) Championat siktar jag naturligtvis på i arbetsgrenarna, men siktar hellre högre än så.

Guest Gråtass
Skrevet

I mine raser er nok ett NUCH relativt utenkelig for ikke å snakke om uoppnåelig.. Jeg er langt mer opptatt av hundens bruksdugelighet og sunnhet. Jeg vil ikke bruke hunder i avl som ikke er merittert, men de må ikke være champions for at jeg skal vurdere dem, de må heller ikke ha 1.premie på utstilling. Men dette er vel og merke brukshunder, hvor jeg er langt mer opptatt av hundens samlede mentale egenskaper enn hvor mye venstresvinger som har blitt løpt.. I andre raser er det og vil det være større behov og krav til utstillings merittering.

Skrevet

Nope... Hadde ikke Loke fått storcertet på første utstilling hadde han bare blitt stilt en gang i sitt liv. Men har man storcertet så må man nesten stille til Nuch sånn på pur f..

Han er akkurat samme hunden før og etter championatet liksom, tenker ikke over det i det hele tatt til daglig. Hadde faktisk helt glemt det bort inntil en dame stoppet meg forrige uke for å fortelle hvilken vakker belger jeg hadde (hun var visst dommer) da var det selvfølgelig artig og kunne svare at ; ja, han er forresten champion.

For meg ligger faktisk championatet enda lavere i kurs etter at han fikk tittelen, han er ikke eksepsjonellt vakker, de to siste gangene han fikk cert var han overhodet ikke velvist (*flir*) og han er fortsatt ikke stø nok på miljø til at vi kan starte i lydighet.

Men champion, det er han.

Skrevet

Nei, eller, nei. Hadde jeg hatt en hund som var championmateriale utstillingsmessig, så hadde jeg sikkert stilt for å få tittelen. På en såpass liten og "ubrukelig" (misforstå meg riktig her) rase som griffons så er det stort sett bare utstillingstitler man finner bakover i linjene, så da betyr det litt at hundene er fine, helt klart, det er liksom ikke noen brukstitler å se etter. Men helsa og mentaliteten kommer milevis før.

Skrevet

hehe.. Denne tråden minner meg egentlig litt om da bestefaren min stolt kunne fortelle at dreveren hans hadde fått HP på utstilling, hvorpå han spurte om hunden min (Dina, Emma var bare valpen) hadde vært på utstilling, og ble dødlig imponert over at hun var norsk utstillingschampion.. Jeg følte meg brått litt blasert akkurat da, for utstillingschampionater er liksom ikke en big deal lenger :D

Jeg kan vel ikke akkurat si at titler har noe å si for meg når jeg kikker etter hund, i og med at jeg til nå ikke egentlig har kikket etter hund, men mer eller mindre tilfeldigvis fått de hundene jeg har hatt. Min neste hund - som forhåpentligvis planlegges - veit jeg allerede hvilke linjer er fra (sånn det ser ut pr i dag ihvertfall), og velges ikke akkurat ut fra meritter i stamtavla *flir*

Skrevet

Utstillingschampionatet betyr ikke mest for meg. Klart det er gøy og jeg stiller gjerne mine vakre, med godt resultat. Men for meg betyr egenskapene rasen er ment for mye mer. Og der har jeg fått full uttelling :D

Skrevet
Skulle ikke du ha sort dvergschnauzer da 2ne? :D

hehe - Nei, det var i såfall til datterbarnet det ;) Så sant form og sånt holder seg, så blir det vel en rød belger neste gang ;)

Skrevet
hehe - Nei, det var i såfall til datterbarnet det :D Så sant form og sånt holder seg, så blir det vel en rød belger neste gang ;)

Datterbarnet? Spottet da akk et bilde av deg, til hest, og ikke fortell meg at du har et datterbarn asså!!

*tidlig krøkes som god dvergschnauzer-eier skal bli liksom logik.png "

Skrevet
Datterbarnet? Spottet da akk et bilde av deg, til hest, og ikke fortell meg at du har et datterbarn asså!

*tidlig krøkes som god dvergschnauzer-eier skal bli liksom logik.png "

hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Skrevet
hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Hmmmm...da får man bare henvise til tråden om løpetid, innlegg om at det tispene som åpner dørene når de er klare, ikke gutta ;);)

Men du, acc til bildet, da holder du deg f... meg godt altså :D

Sånn for å dra seg inn i tråden igjen...en skikkelig CH-dame, vel brukandes i avel :P

Skrevet

Nei.. Det viktigte for meg er at hunden min er frisk og lykkelig...

For de som stiller ut hunden sin og andres er det jo morsomt at de blir Champion..

I mine øyne vil min hund alltid være champion.. hehe Uansett hva en dommer sier..

Skrevet
Hmmmm...da får man bare henvise til tråden om løpetid, innlegg om at det tispene som åpner dørene når de er klare, ikke gutta ;);)

Men du, acc til bildet, da holder du deg f... meg godt altså :D

Sånn for å dra seg inn i tråden igjen...en skikkelig CH-dame, vel brukandes i avel :P

hehe - Takk for komplimentet :P Men dessverre ble hverken helse eller mentalitet utredet i større grad før jeg ble satt i avl, så jeg tror ikke jeg er så brukandes som det virket som en gang i min ungdom.. Sånn bare for å snakke litt hunde-relatert igjen *ler*

Skrevet
hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Første gangen du snakket om datterbarnet trodde jeg du hadde et barnebarn...

Skrevet

Vel...

Valpen som kommer om 4 dager har mange pene hunder i stamtavla som også har gjort det bra på utstilling, og moren er SUCH og det samme er bestemora. Faren på sin side er WTCH Ch og den frøkna som endte opp som min valp er minst i hele kullet og oppdretter sa hun aldri i hele sitt liv har sett en så liten aussievalp før... Hvor stor hun blir som voksen blir spennende men hun blir nok aldri noen utstillingsstjerne siden hun er såppass lita og nett. Så akkurat min Lille My hadde ikke såå mye utbytte av alle NUCH, SUCH, DKUCH, FIN CH, FIN & S & DK & EST CH i stamtavla si!

Men WHO CARES? :ahappy: Ikke jeg. Det eneste minuset jeg kommer på er at vi ikke blir å få så flotte kritikker på utstilling når hun blir voksen men det var ikke utstillingshund jeg skulle ha heller..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...