Gå til innhold
Hundesonen.no

Champion


miss mini blue dior

Recommended Posts

Ja, jeg er opptatt av at hunder som brukes i avl kan bevise at de har oppnådd resultater foran en dommer. Jeg snakker IKKE om utstillingsChampion, kun om agility- , lydighets - og brukschampion. Utstillingstittel er et lite pluss, men slettes inne nødvendig.

På en annen side sier tittelene lite om hvordan hunden er. En treig/aggresiv/nervøs hund kan også klare å oppnå titler, så en tittel må være i tillegg til alle de andre egenskapene hunden har. Men hvis jeg skal velge en valp, ser jeg først etter titler/gjeterprøver o.l - deretter ser jeg nermere på hvordan hunden fungerer i andre sammenhenger.

Må ikke en hund ha uch for å få lch eller ach?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Jeg er ikke opptatt av champions, men er opptatt av premier/meritter.

Ikke så himla mange breton som er NJCH og NJ(K)UCH ( tror jeg det skrives, kombinert ). NUCH betyr ikke så mye for meg. Er ikke det jeg vektlegger når jeg skal velge jakthund. Men det er selvsagt fint at hunden har gjort det bra på utstilling også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig!

På mine raser ser det ut som alle kan bli champions, så det er verdt null i mine øyne.

Ellers betyr det mer at hunder fungerer på jakt, spor eller som familiehunder, alt etter hva eierne ønsker av hunden.

:dulte: En N UCH sier meg ikke mye på min rase heller. Men slik er det vel på mange andre raser også :) Signerer dette med egenskapene i hunden foruten tittelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke veldig viktig her i gården. Visst er jenta flott, men såklart synes jeg det, jeg er jo så gla i henne :) Vi skal debutere om 4 dager så vi får se hvordan det går. Det er egentlig bare for gøy skyld og for å se hvordan hun ligger an. Vi er mer opptatt av åssen hun fungerer i det dagligdagse vi, med hverdagslydighet og det som medfølger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fornøyd om bikkjedyret mitt får rød på utstilling, jeg! :wub:

Men jeg bryr meg ikke så mye om utstillingsresultater når det gjelder valg av kombinasjon jeg vil ha hund etter. Men på en annen side er det heller ikke negativt om foreldrene har fine titler liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fornøyd om bikkjedyret mitt får rød på utstilling, jeg! :)

Men jeg bryr meg ikke så mye om utstillingsresultater når det gjelder valg av kombinasjon jeg vil ha hund etter. Men på en annen side er det heller ikke negativt om foreldrene har fine titler liksom.

Ja takk, begge deler som det heter :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk, begge deler som det heter :)

Akkurat :o

Men først og fremst velger jeg hund etter linjer jeg liker. Ikke nødvendigvis spesifikke foreldredyr, men linjer jeg har fulgt med på og vet jeg liker både utseende- og helsemessig.

Neste gang jeg skal ha hund, vet jeg godt hvilke kombinasjoner jeg ønsker valp etter, først og fremst på grunnlag av linjene bakover. Det er veldig kjekt å ha en såpass lite utbredt rase sånn sett. Jeg kjenner til de fleste "hovedlinjene" som er å få tak i i Norge og Sverige. Det som finnes i USA er på en annen side totalt ukjent for meg, og dermed uinteressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I mine raser er nok ett NUCH relativt utenkelig for ikke å snakke om uoppnåelig.. Jeg er langt mer opptatt av hundens bruksdugelighet og sunnhet. Jeg vil ikke bruke hunder i avl som ikke er merittert, men de må ikke være champions for at jeg skal vurdere dem, de må heller ikke ha 1.premie på utstilling. Men dette er vel og merke brukshunder, hvor jeg er langt mer opptatt av hundens samlede mentale egenskaper enn hvor mye venstresvinger som har blitt løpt.. I andre raser er det og vil det være større behov og krav til utstillings merittering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope... Hadde ikke Loke fått storcertet på første utstilling hadde han bare blitt stilt en gang i sitt liv. Men har man storcertet så må man nesten stille til Nuch sånn på pur f..

Han er akkurat samme hunden før og etter championatet liksom, tenker ikke over det i det hele tatt til daglig. Hadde faktisk helt glemt det bort inntil en dame stoppet meg forrige uke for å fortelle hvilken vakker belger jeg hadde (hun var visst dommer) da var det selvfølgelig artig og kunne svare at ; ja, han er forresten champion.

For meg ligger faktisk championatet enda lavere i kurs etter at han fikk tittelen, han er ikke eksepsjonellt vakker, de to siste gangene han fikk cert var han overhodet ikke velvist (*flir*) og han er fortsatt ikke stø nok på miljø til at vi kan starte i lydighet.

Men champion, det er han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, eller, nei. Hadde jeg hatt en hund som var championmateriale utstillingsmessig, så hadde jeg sikkert stilt for å få tittelen. På en såpass liten og "ubrukelig" (misforstå meg riktig her) rase som griffons så er det stort sett bare utstillingstitler man finner bakover i linjene, så da betyr det litt at hundene er fine, helt klart, det er liksom ikke noen brukstitler å se etter. Men helsa og mentaliteten kommer milevis før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Denne tråden minner meg egentlig litt om da bestefaren min stolt kunne fortelle at dreveren hans hadde fått HP på utstilling, hvorpå han spurte om hunden min (Dina, Emma var bare valpen) hadde vært på utstilling, og ble dødlig imponert over at hun var norsk utstillingschampion.. Jeg følte meg brått litt blasert akkurat da, for utstillingschampionater er liksom ikke en big deal lenger :D

Jeg kan vel ikke akkurat si at titler har noe å si for meg når jeg kikker etter hund, i og med at jeg til nå ikke egentlig har kikket etter hund, men mer eller mindre tilfeldigvis fått de hundene jeg har hatt. Min neste hund - som forhåpentligvis planlegges - veit jeg allerede hvilke linjer er fra (sånn det ser ut pr i dag ihvertfall), og velges ikke akkurat ut fra meritter i stamtavla *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Nei, det var i såfall til datterbarnet det :D Så sant form og sånt holder seg, så blir det vel en rød belger neste gang ;)

Datterbarnet? Spottet da akk et bilde av deg, til hest, og ikke fortell meg at du har et datterbarn asså!!

*tidlig krøkes som god dvergschnauzer-eier skal bli liksom logik.png "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datterbarnet? Spottet da akk et bilde av deg, til hest, og ikke fortell meg at du har et datterbarn asså!

*tidlig krøkes som god dvergschnauzer-eier skal bli liksom logik.png "

hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Hmmmm...da får man bare henvise til tråden om løpetid, innlegg om at det tispene som åpner dørene når de er klare, ikke gutta ;);)

Men du, acc til bildet, da holder du deg f... meg godt altså :D

Sånn for å dra seg inn i tråden igjen...en skikkelig CH-dame, vel brukandes i avel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.. Det viktigte for meg er at hunden min er frisk og lykkelig...

For de som stiller ut hunden sin og andres er det jo morsomt at de blir Champion..

I mine øyne vil min hund alltid være champion.. hehe Uansett hva en dommer sier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm...da får man bare henvise til tråden om løpetid, innlegg om at det tispene som åpner dørene når de er klare, ikke gutta ;);)

Men du, acc til bildet, da holder du deg f... meg godt altså :D

Sånn for å dra seg inn i tråden igjen...en skikkelig CH-dame, vel brukandes i avel :P

hehe - Takk for komplimentet :P Men dessverre ble hverken helse eller mentalitet utredet i større grad før jeg ble satt i avl, så jeg tror ikke jeg er så brukandes som det virket som en gang i min ungdom.. Sånn bare for å snakke litt hunde-relatert igjen *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Dette blir veldig OT, men jo, jeg har et datterbarn på straks 11 år jeg.. Hun er ikke det eneste eller yngste barnet mitt heller, guttebarnet er veldig straks fjortis (bare en måneds tid igjen).

Første gangen du snakket om datterbarnet trodde jeg du hadde et barnebarn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel...

Valpen som kommer om 4 dager har mange pene hunder i stamtavla som også har gjort det bra på utstilling, og moren er SUCH og det samme er bestemora. Faren på sin side er WTCH Ch og den frøkna som endte opp som min valp er minst i hele kullet og oppdretter sa hun aldri i hele sitt liv har sett en så liten aussievalp før... Hvor stor hun blir som voksen blir spennende men hun blir nok aldri noen utstillingsstjerne siden hun er såppass lita og nett. Så akkurat min Lille My hadde ikke såå mye utbytte av alle NUCH, SUCH, DKUCH, FIN CH, FIN & S & DK & EST CH i stamtavla si!

Men WHO CARES? :ahappy: Ikke jeg. Det eneste minuset jeg kommer på er at vi ikke blir å få så flotte kritikker på utstilling når hun blir voksen men det var ikke utstillingshund jeg skulle ha heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...