Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten burfrustrasjon


Mari

Recommended Posts

Steike, jeg blir helt satt ut over hvor nødvendig dette buret er jeg.

Jeg har for ikke lenge siden diskutert burbruk på et amerikansk forum hvor diskusjonen startet med en omplasseringshund som ikke likte buret sitt. Denne hunden satt i buret og skalv, siklet og hylte. Eierne hadde sååå dårlig samvittighet av å gå fra henne i buret i 11 (!) timer hver dag. Ikke minst fikk de jo ikke til å sove på natten fordi hun satt og hylte slik. Da eieren skrev innlegget hadde de jobbet med burtilvenningen i 3 måneder! Jeg spurte om de hadde forsøkt noe så enkelt som å la henne være utenfor buret når hun var alene, og joda det hadde de. Og det gikk kjempefint det, hun fant ikke på noe galt og var helt avslappet når de kom hjem. Utenfor buret kunne hun være alene uten problemer. Så hva er da problemet måtte jeg selvsagt spørre om. Vel, det var jo de gangene om hun skadet seg og måtte bo over natta på veterinærklinikk, eller ved de tilfellene hvor noen skulle passe på henne. Det var jo mulig disse hundepasserne brukte bur... Og tenk om hun mot formodning skulle finne på å tygge på noe og at det førte til at hun døde??

Brukerne på forumet kom med de rareste forslag på hvordan de skulle få til denne livredde hunden til å akseptere buret, noen mente til og med at hun skulle ha få mindre bur! Sweet Jesbus, hva er det som skjer med folk?

Tråden ble 9 sider lang, og det kom INGEN argumenter på hvorfor burbruk er nødvendig på en daglig basis. Jeg var den eneste som argumenterte mot burbruk, og dette er normalt et oppadgående forum med kunnskapsrike eiere. Alikevel skal de på død og liv stappe dem inn der både dag og natt.

Vi har allerede en burdiskusjon her inne, dette er ikke ment til å bli en ny en. Bare en frustrasjonslufting. Den stakkars stakkars hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Jeg har også tenkt på det med veterinærer og eventuelle "overnattinger" .. Jeg bruker null bur for tiden, vi har ET plastbur (transportbur-sak) som står uten dør i stua med et pledd inni og over buret.. Der sover hun innimellom, eller så smetter hun inn der når hun har besøk av sine større hundevenner og vil ha fred. Vår løsning ble å øve pittelitt på å gå inn i buret på kommando. Nå kan hun fint sitte inni bur (også lukket bur) - men plasserer vi henne der "til vanlig" så syter hun etter en stund når hun kjeder seg og vil ut igjen.. Men det er jo uansett ikke noe vi gjør, så det har jo ingenting å si. MEN jeg veit jo også at hun fint vil takle å måtte overnatte i bur hvis hun må til dyrelege o.l! Hun er en frisk hund med god psyke, og med bare litt tilvenning så ser hun på buret som noe helt ok..

Jeg får som deg også vondt i meg... Hunden hadde det supert utenfor buret, men alikevel SKULLE de ha den inni der 11 timer mens de er på jobb OG når de sover? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steike, jeg blir helt satt ut over hvor nødvendig dette buret er jeg.

Jeg har for ikke lenge siden diskutert burbruk på et amerikansk forum hvor diskusjonen startet med en omplasseringshund som ikke likte buret sitt. Denne hunden satt i buret og skalv, siklet og hylte. Eierne hadde sååå dårlig samvittighet av å gå fra henne i buret i 11 (!) timer hver dag. Ikke minst fikk de jo ikke til å sove på natten fordi hun satt og hylte slik. Da eieren skrev innlegget hadde de jobbet med burtilvenningen i 3 måneder! Jeg spurte om de hadde forsøkt noe så enkelt som å la henne være utenfor buret når hun var alene, og joda det hadde de. Og det gikk kjempefint det, hun fant ikke på noe galt og var helt avslappet når de kom hjem. Utenfor buret kunne hun være alene uten problemer. Så hva er da problemet måtte jeg selvsagt spørre om. Vel, det var jo de gangene om hun skadet seg og måtte bo over natta på veterinærklinikk, eller ved de tilfellene hvor noen skulle passe på henne. Det var jo mulig disse hundepasserne brukte bur... Og tenk om hun mot formodning skulle finne på å tygge på noe og at det førte til at hun døde??

Brukerne på forumet kom med de rareste forslag på hvordan de skulle få til denne livredde hunden til å akseptere buret, noen mente til og med at hun skulle ha få mindre bur! Sweet Jesbus, hva er det som skjer med folk?

Tråden ble 9 sider lang, og det kom INGEN argumenter på hvorfor burbruk er nødvendig på en daglig basis. Jeg var den eneste som argumenterte mot burbruk, og dette er normalt et oppadgående forum med kunnskapsrike eiere. Alikevel skal de på død og liv stappe dem inn der både dag og natt.

Vi har allerede en burdiskusjon her inne, dette er ikke ment til å bli en ny en. Bare en frustrasjonslufting. Den stakkars stakkars hunden. :)

Støtter frustrasjonen din. Jeg er ingen burfantast, men kan se nytteverdien av det, men er på INGEN måte tilhenger av å bruke bur, bare for å bruke bur. ;)

Men dette er jo "US of A" så da må man ta det med i betraktningen.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri brukt bur de to hundene jeg har hatt. Verken schæfer eller basseten. Det var kanskje ikke så vanlig før??

Begge to har likevel vært hos veterinærer, overnattet i bur, og sistnevnte nå har til og med fått seg bilbur helt sånn plutsetlig på seks års dagen sin ^_^

Det har aldri bydd på problem.

Nå er det sikkert likså greit å få dem vant til litt bur i ung alder, kanskje la de se ett og prøvesitte i det ihvertfall! :wink:

Spise litt i det osv. Men jeg er enig i Anikkenogrotta om at en normalt stødig mentalt hund vil ikke ha problem med litt bur hos veterinær eller annet.

Hadde jeg derimot plutselig stappet et stort bur på stua og låst bastian inne i åtte timer så hadde nok pipekoret satt igang!

Her er han jo vant til å være ute og vil reagere annerledes enn f.eks hos veterinær (som dessuten i verste fall har tilgang på deilig beroligende små stoffer som hjelper hunden).

Skjønner egentlig ikke burbruk jeg. Aldri vært en del av mitt hundhold.

Siden jeg enda ikke har skjønt greia, skal vi ta den engang til?

Til alle dere med bur på stua: WHY?

Edit: Ops! Beklager, trådstarter har allered sagt at det ikke skulle bli en ny burdiskusjon. Kanskje jeg burde lese den gamle. Av en eller annen grunn så tror jeg ikke jeg vil bli overbevist likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Ops! Beklager, trådstarter har allered sagt at det ikke skulle bli en ny burdiskusjon. Kanskje jeg burde lese den gamle. Av en eller annen grunn så tror jeg ikke jeg vil bli overbevist likevel.

Hehe, du vil nok heller bare få bekreftelse. ;)

Godt nyttår venni min! Gi Bartefrans en mageklø fra oss'a. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle dere med bur på stua: WHY?

Har bur .. men kun på kjøkkenet.. uten tilgang til vann.... hvorfor.. hmmmm bur er jo kult da å er 200% nødvendig for et effektivt å sunnt dyrehold.... er jo helt horribelt å ikke bruke bur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det var jo de gangene om hun skadet seg og måtte bo over natta på veterinærklinikk, eller ved de tilfellene hvor noen skulle passe på henne. Det var jo mulig disse hundepasserne brukte bur...

Disse argumentene bruker burtilhengere ofte. Min hund har aldri vært tilvendt bur men han har da måttet tilbringe noen timer i bur hos veterinær gjennom årene og dette har da gått helt fint. Inngjerding på kennel går også fint så lenge han får en burkompis. Jeg ser heller ikke poenget med å ha en hundepasser til dyret hvis hundepasseren plasserer hunden i et bur. Hele vitsen med en hundepasser må være at hunden får selskap når matomor eller matfar er på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bilbur, og har hatt det til de siste hundene mine som har vært "små nok til å passe inn i det. Men gamlerasen var for store til bur annet enn størrelse middels løve, inklusive i bilen, hvis det skulle være komfortabelt. Likevel tålte de utmerket å legges i bur hos veterinær. Og der skal de likevel ikke "trives", der skal de bare "oppbevares".

Jeg ville tippe at med mindre man har en hund med KONKRET negative "innesperringsopplevelser", eller er usosialisert og uhåndtert, så tror jeg enhver hund ville tåle det greit nok.

Men det er jo nettopp på grunn av burbruken i USA at Anders Hallgren går så veldig sterkt ut mot bur - fordi bruken sprer så mye om seg, for at hunden skal ligge der etter tur og tørke, for at den skal være rolig når det er gjester der, i tillegg til være alene hjemme, sove rolig om natten, bli stueren. Til slutt er det "papegøyer" vi har. Men han peker jo nettopp på det passiviserende i burbruk - at hundene "gir opp". Han skrev en artikkel i svenske Hundsport på grunnlag av sine amerikanske erfaringer, og det er flere år siden. Han har jo et visst navn i USA også - kanskje referere til ham? Dessverre tror jeg ikke artikkelen ligger ute noe sted på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur er greit til sitt bruk det. Men ikke til hverdag og fest. Hundene mine har alle blitt tilvendt bur. Av den grunn at her er familie spredt ut over hele landet og noen ganger da så er vi på besøk hos folk som er redd eller alergisk for hund og da er det greit at dem finner roen i buret. Det jeg har erfart er også at det er lettere med overnatting på hotell/motell når du kan vise til å ha med/bruke bur til hunden. HAr også sett en nytte av det når vi er sammen med mange andre med hund og da har det vert greit å bruke buret og at dem kan finne roen i buret. Brukte det også da yngste hunden ville leke med den eldste da dem var hjemme alene for veltet de varmeovnene så var det jo fare for brann. Men hele tiden med den hensikt at til daglig så skal vi ikke vere avhengi av buret. Det er også greit med buret når jeg passer hunden til en veninne av meg som markerer inne. Han markerer ikke når han er i buret, men han må jo vere mest mulig sammen med oss andre også så da står buret i vegen midt i stua hvis vi ikke er på tur eller hundene er ute. Så til daglig skal ikke hunden trenge bur mener nå da jeg selv om jeg bruker bur, ser nytten av det å ha bur og ha hunder som trives i bur i noen sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. argumentet "hos veterinæren" så vill jeg jo anta og tro at de aller fleste hunder som er så syke at de må overnatte der neppe bryr seg særlig om den ligger i bur eller i en seng...

Og jeg tror de færreste tilvenner katten sin til bur bare pga at den kanskje en eller annen gang må overnatte hos en veterinær, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse rakett-tider og med tispe med løpetid så har jeg vært så "ekkel" å putte go`jenta mi inni buret som står ved siden av senga mi. Det beroliger henne, ikke noe stress på natta.

Bruker ikke bur inne ellers, men i nødens stund spiser fanden fluer.

Jeg gjør det som får jenta mi til å roe seg og ikke stresse unødig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. argumentet "hos veterinæren" så vill jeg jo anta og tro at de aller fleste hunder som er så syke at de må overnatte der neppe bryr seg særlig om den ligger i bur eller i en seng...

Og jeg tror de færreste tilvenner katten sin til bur bare pga at den kanskje en eller annen gang må overnatte hos en veterinær, liksom..

Susanne

Joda, jeg gjør det. Her ligger alle kattene i bur hver natt og når jeg er på jobb. MÅ jo det, de gjør så mye ugang ellers! Og hva hvis de tygger på en ledning eller klorer opp sofaen når jeg ikke er hjemme?I tilegg har jeg faktisk TRE katter og de girer opp hverandre om kvelden hvis jeg ikke putter de i bur. Fungerer sikkert greit nok for enkelte som bare har en, men prøve med TRE! For at de ikke skal tisse i buret sitt har jeg små reisebur, for de tisser ikke der de ligger. Jeg sørger også for at de ikke skal få tilgang på mat og vann den siste timen før de skal ligge i buret slik at jeg slipper uhell. Kattene mine elsker buret sitt og sovner med en gang jeg putter de inn der!

Jeg skjønner ikke folk som lar katter reke rundt løse, de kan jo skade seg! I tilegg er det veldig kjekt med burvante katter når vi skal til vetrinæren, jeg vet om mange andre som sliter med at katten IKKE vil inn i reiseburet og det problemet har ikke jeg.

Jeg kommer til å fortsette å bruke bur på mine katter for jeg vet best hva som er bra for MINE katter.

*ironi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen Loke.... har du ikke skjønt det? I USA så gjør de jo noe enklere, de bare tar vekk de dumme klørne på pusekattene istedet! Da ødelegger de jo ikke noe...

Bra du skrev ironi under... begynte jo nesten å tro på deg :lol::P:P:P

Vel, jeg har hørt nok av argumenter FOR burbruk på hund til at jeg kan de på rams..og jeg kan ikke se hvorfor det ikke gjelder katter også? Her hjemme er det kattene som gjør ugang liksom, de river ned absolutt alt av pynt, spiser på planter, klorer på sofaen etc etc... Skulle noen her vært i bur var det de :glare: MEN hadde jeg puttet de i bur hadde det vel blitt ramaskrik, av de samme folkene som har hunder i bur. Selv om jeg ikke for mitt bare liv kan se hvorfor hunder skal ta mindre skade av et burliv enn en katt. Katten sover jo tross alt 20 timer i døgnet..

Trekke ut klør ja, det har jeg ikke tenkt på! Kan man trekke ut tenner også mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trekke ut klør ja, det har jeg ikke tenkt på! Kan man trekke ut tenner også mon tro?

Ja, ta klør og tenner - både på hunder og katter. Det er så irrterende å høre klør tasse over parketten, riper kan det også bli! Amputerer man et par bein også så burde man jo få kontroll på dyra. (Anbefaler forøvrig at man tar hele tanna og ikke nøyer seg med å slå av tuppen på hjørnetenna som jeg har gjort. Det blir så skarpe kanter av det.) Anbefaler også at man fortsetter med burtrening, sånn for sikkerhetsskyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På et annet forum er det en tråd om en/ei som skal skaffe seg valp,og lurer på dette med bur da.. Og der svares det blandt annet at bur,jo det er en smaksak det.Faktisk...

Jeg har sett det argumentet ja... Man må få GJØRE SOM MAN VIL ! Selvsagt må man det...

Jeg merker at jeg ikke engang ORKER å diskutere burbruk lenger jeg - jeg blir bare så eitranes forbanna og får helt vondt i meg når jeg ser folk skrive at hundene ligger i stengte bur både natt og dag... GRØSS sier jeg bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett det argumentet ja... Man må få GJØRE SOM MAN VIL ! Selvsagt må man det...

Jeg merker at jeg ikke engang ORKER å diskutere burbruk lenger jeg - jeg blir bare så eitranes forbanna og får helt vondt i meg når jeg ser folk skrive at hundene ligger i stengte bur både natt og dag... GRØSS sier jeg bare.

Helt enig! Og enda vondere får jeg når folk anbefaler MINDRE bur om hunden/valpen er urolig, tisser i buret, etc. Og når det blir anbefalt bur på under en kvadratmeter til hunder på størrelse med golden blir jeg litt fortvilet på hundens vegne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest en del burdiskusjoner her inne og jeg er vel ikke

direkte imot bruk av bur men hva skal man med det.

Trodde det var forbeholdt bil jeg, slik at hund og passasjerer er tryggere i bilen.

Vi har ikke bur i bilen engang for jeg får ikke plass til ett som er stort nok til bikkja.

Hun har bedre plass uten. Håper vi ikke krasjer :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser fordelen med bur i bil, og på utstillinger og i andre situasjoner når man er hjemmefra. Jeg ser også fordelen ved å ha en hund i bur innimellom for at den skal lære seg at bur i seg selv ikke er farlig. Det er også kjekt å ha et bur hvor hunden kan trekke seg tilbake når den ikke vil være forstyrret - omtrent som i et hi.

Jeg forstår meg derimot *ikke* på folk som bruker bur som "oppbevaringsboks". Når jeg drar hjemmefra uten hundene mine, tar jeg først runden i stua og på kjøkkenet og fjerner alt som yngstemann (Bahij, også kjent som "Knotten", "Monsteret", Bøllefrøet", "Makulatoren", ) kan finne på å stjele og/eller destruere. Han er den fødte mattyv og elsker attpåtil å makulere alt med støffing i (puter, leker, osv). Men så lenge han ikke ødelegger selve huset, er det uaktuelt for meg å sperre tølperen inne. At han stjeler middagen ut av kasserollen, eller at han myrder en nyinnkjøpt dyne som ikke engang er pakket ut ennå, er bare... tja.... det er bare "Knotten", det. Han er kjempelykkelig når han får tak i kyllingfileter som ligger til tining, eller når han kommer over en helt splitterny pakke med dopapir i en bærepose med dagligvarer som jeg ikke har fått reddet unna ennå. Hvis jeg skulle sperre ham inne for å unngå alt han gjør av skurkestreker, måtte han sitte i bur 24/7.

Jeg er *helt* for å bruke bur når jeg er på utstilling, slik at hundene får ro og kan sove. Det går fort med 6-8 timer på en utstilling, og tøyburet er et deilig tilfluktssted for gutta når ståket er som verst. I bilen har jeg vanligvis ikke bur, for jeg har varebil med plenty plass. Der bruker jeg kun bur hvis jeg også har last som potensielt kan skade hundene. Hvis det er en varm sommerdag og hundene trenger luft baki bilen mens den står parkert, åpner jeg heller sidedøra som jeg har hønsenetting innafor. Dermed slipper jeg å ha hundene i bur for å kunne ha døra åpen.

Jeg er ikke noe imot å ha hund i bur om natta, for da skal man uansett sove. Jeg snudde meg akkurat fra PCen for å se hvor hundene mine og de to jeg passer for en venninne, ligger akkurat nå, 13 minutter over midnatt. Yngstemann, Bahij Bøllefrø, ligger på sofaen, på rygg med alle beina i været. Indiana, som jeg passer, ligger ved siden av ham, krøllet sammen som en ball. Bess, søsteren hennes, som jeg også passer, har krøplet seg sammen i en hundekurv som knapt er stor nok for henne. Og størstemann, Azaar, ligger kompakt sammenfoldet i lenestolen som er altfor liten for ham.

Det er langt større plass på gulvet, hvor jeg har strødd flere lag med myke tepper utover. Men hundene foretrekker å ligge sammenknødde på trange plasser. Hadde jeg satt opp et bur nå, ville sannsynligvis tre av fire prøvd å få plass i det. Og fjerdemann, Bahij, ville lurt skrekkelig på hvorfor hans plass-konkurrent, Indiana, plutselig ble borte fra sofaen. Hunder er hi-boere av natur, og et bur fungerer som et hi så lenge hunden ser på det som et behagelig sovested. Om natta ser jeg det som helt greit å ha hunder i bur, så lenge de kan si ifra hvis de må på do. Men mine egne hunder sover likevel i senga mi...

På dagen, derimot, ser jeg ingen grunn til å ha hunder i bur, med mindre det er medisinsk eller kortsiktig-praktisk begrunnet (i bil, på utstilling, osv). Eller hvis hunden er ekstremt destruktiv. Men da bør buret være *minst* dobbelt så stort som den størrelsen hunden normalt trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æ.. vi snakker hund og ikke jord-rotte her, ikke sant?

Jeg skjønner ikke dette med at hunder fra naturens side skulle være så glad i hier og trange huler? Ulver bruker kun hi når de har valper, basenjier "ute i naturen" likeså - en hule/hi-område er kun interessant i forbindelse med valping eventuelt for hardt skadde eller syke dyr som søker til sånne slags innestengte områder for de klarer ikke å flykte allikevel så da er et avgrenset område å foretrekke - men ellers aldri! Basenjier med sep.angst feks, har ofte bedre av å få STØRRE plass enn mindre for fluktmuligheter gir dem trygghet - ikke det motsatte.. Nå vet jeg veldig godt at basenjier er urhunder men at tamhunden skulle ha noen som helst iboende grunn til å "like et trygt hi" skjønner jeg ikke. Hi-hunder har kanskje en viss tiltrekning til den slags - men det trodde jeg ville være av jakt-drevne årsaker - ikke av "trygghets - her har jeg det så fint"-grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æ.. vi snakker hund og ikke jord-rotte her, ikke sant?

Jeg skjønner ikke dette med at hunder fra naturens side skulle være så glad i hier og trange huler? Ulver bruker kun hi når de har valper, basenjier "ute i naturen" likeså - en hule/hi-område er kun interessant i forbindelse med valping eventuelt for hardt skadde eller syke dyr som søker til sånne slags innestengte områder for de klarer ikke å flykte allikevel så da er et avgrenset område å foretrekke - men ellers aldri! Basenjier med sep.angst feks, har ofte bedre av å få STØRRE plass enn mindre for fluktmuligheter gir dem trygghet - ikke det motsatte.. Nå vet jeg veldig godt at basenjier er urhunder men at tamhunden skulle ha noen som helst iboende grunn til å "like et trygt hi" skjønner jeg ikke. Hi-hunder har kanskje en viss tiltrekning til den slags - men det trodde jeg ville være av jakt-drevne årsaker - ikke av "trygghets - her har jeg det så fint"-grunner.

Jeg har også stadig lurt på dette med denne TRYGGE hulen... NÅR er det hundedyr bor i hule liksom ? Annet enn i forbindelse med valper ? Jeg er glad jeg har hund som ikke trenger hule jeg - men som enkelt og greit legger seg i buret om jeg ber om det (i bilen, på utstilling - og sikkert hos veterinæren også om det var behov for det) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en "hund i en trygg hule", så ser jeg for meg redde, påkjente hunder som krøller seg sammen innerst i hjørnet - fordi de er redde, usikre, uforstående. Det er iallfall min erfaring; at først når det er noe så "trenger" de dette. Da er det erfaringen med egne hunder - når det har vært "noe" - jeg snakker om (og altså ikke en generell påstand om alle burhunder.... for å ha sagt det).

Minsten her, som stort sett er tryggheten sjøl, legger seg helst på den store sofaputen i hjørnet på sofaen - som er blant de høyeste punktene i stuen. Der danderer han seg i all lekkerhet på rygg, med fire stutte bein pekende i alle retninger og bjellene til lufting og almen beskuelse. Jeg har ikke hjerte til å le... bare til å ta et og annet festlig bilde.... fordi makan til stuepynt er det få som har. Og han er ellers en liten sikkerhetsfrik som tar få sjanser (annet enn når han setter skapet på plass i forhold til mange ganger så store andre hunder). Bare når han var en smule påkjent nyttårsaften ville han ligge i en krok i en liten krull.

Alle mine liker i grunnen å velge selv - det er kanskje mitt hovedinntrykk. Da jeg ville at eldstehunden skulle ligge mykt på grunn av barbering etter en operasjon, og jeg følte meg veldig i kontakt med Florence-siden av meg selv, så unngikk hunden konsekvent ALT jeg la utover, og gikk på det harde gulvet midt på, der den aldri ellers lå. Samtidig likte den å rulle seg godt sammen i den "utgåtte" sofaen også etterhvert, der fjæringen var en slags mellomting mellom supermyk og ikkeeksisterende - bare JEG ikke på død og liv ville at den skulle ligge der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...