Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må jo legge inn et bilde inn et bilde av Kiwi her å da, som koser seg masse på stranda

Stilken og Scooby leker - eller også kjent som "øyeblikket der alt gikk galt": Merk - alle kom fra det med helsen, om ikke æren, i behold!

Posted Images

  • 6 months later...
Skrevet

Heisann whippetfolk! Fant ikke noe annet passende sted å poste dette, så here goes: Dere som har whippettisper, hvordan er målene på dem rett bak ørene, altså der hvor hodet slutter? Har lyst til å bestille loop martingale bånd, men er førstegangseier og vet ikke helt åssen ca mål jeg kan gå etter. Vet såklart at det er variasjoner, men er som sagt ute etter cirkamål. Og utålmodig som jeg er har jeg ikke lyst til å vente heeeeelt til hun blir stor! ;):)

  • 1 month later...
  • 1 month later...
Skrevet

Nemi også holder på sånn! Enten oppe i senga, eller når vi er på tur og hun løper i høyt gress! Helt fnatt! Veldig gøy å se på. :-D

  • 4 months later...
Skrevet

Jeg må si at jeg ikke opplever Whippet som hunder med stort aktivitetsbehov, spesielt ikke på vinterstid da de ikke hærer seg utfor døra nesten:P

Det kan jo ha noe med at jeg alltid har hatt flere, og når de er ute så er de ikke avhengig at jeg skal henge med på lek og morro, avlastende å ha flere=)

De er lette å trene innkaling med, å et fint triks er å ha en knitrepose i lommen i tilfelle de ikke skulle lystre, litt knitring i en pose så har du oppmerksomheten med en gang :ahappy:

En rase som er mer fjærnstyrt etter godbiter tror jeg ikke fins.

  • 9 months later...
Skrevet

Gjorde noen søk, men fant kun en whippet/BC-miks. Derimot var det lettere å finne sjokoladefarget greyhound.

Det skal i prinsippet være mulig, men tror det er veldig sjelden.

Skrevet

Gjorde noen søk, men fant kun en whippet/BC-miks. Derimot var det lettere å finne sjokoladefarget greyhound.

Det skal i prinsippet være mulig, men tror det er veldig sjelden.

ok, takk for svar :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har begynt å vurdere whippet noe veldig i det siste. :icon_redface: Altså det skjer ingen nye hundkjøp med det første, må vente til hundene mine passerer 8 år iallefall, men det er jo gøy å drive litt rase-research fordet..

Har egentlig hengt meg opp i saluki, men i det siste har jeg følt for å prøve en litt mindre komplisert og lettstelt rase for en gangs skyld. Og jeg er generelt veldig glad i mynder. Og jeg leser jo så mye om at whippeten er lettstelt og lettrent, så faller veldig for det. Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Skrevet
Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Jeg syns whippet er super på de fleste måter, men rasen har selvsagt sine begrensninger i forhold til friluft (men det blir litt hva du gjør det til også, de kan vende seg til mye). F.eks. liker ikke Hermes å stå i ro på et sted hvis det blåser og regner litt, da vil han helst holde seg i bevegelse. Dette gjør at jeg sjelden stopper på toppen av et fjell for å ta en pause og nyte utsikten - det er bare å komme seg videre, for der blåser det stort sett :D Men han klarer fint alle fjellturer, og det er det viktigste (i denne sammenheng).

Det jeg også merker meg, negativt, henger kanskje litt sammen med dette. Min hund er utålmodig. Han liker egentlig ikke å stå i ro (om han ikke er hjemme og kan hoppe i sofaen), ikke bare når det blåser og regner, men i det hele tatt. I hvert fall ikke om han må stå i bånd (om han er løs og kan trippe rundt, snuse litt her, sjekke litt her, så går det greit). Og han syter hvis han vil videre. Dette kan være individuelt, men jeg kjenner andre whippeter som er akkurat likedan :) Sist myndetur jeg var på, hadde vi et par-tre whippser som stod å søt ved vaffelboden, fordi de måtte stå i ro i fem minutter :) Jeg opplever Hermes slik at han helst skal gjøre noe når han er ute, helst hele tiden. Det er ganske spesielt, for inne er han verdens mest behagelige og avslappede hund, men ute er han rake motsetningen, rastløs og "klar" for noe nytt hele tiden.

Utover det å være litt utålmodig og at han lettere fryser enn mange andre raser, er jeg så fornøyd som jeg kan bli med å ha valgt whippet, og jeg kommer til å velge det igjen. Jeg er en aktiv person, og var først og fremst ute etter en turkompis. Det var i stor grad min kjæreste som falt for whippet, og jeg var i starten bare halvveis overbevist - men det snudde fort. Det er mye liv i disse hundene. Mye humor. Høy intensitet. De er mye tøffere enn de ser ut, og Hermes har aldri hatt noe problem med å henge med i svingene med andre hunder (tvert imot kan han overkjøre noen, men han har roet seg litt de senere månedene etterhvert som han har blitt mer voksen).

Og det er jo ikke en hund å trene lydighet med. Får du til leken med en whippse (de fleste jeg kjenner er det mye lek i), så kan du kanskje få en god agility-hund, eller drive med andre ting med litt høy intensitet, men det blir nok ikke på øverste nivå om du ikke er veldig heldig med individet :) For meg betyr ikke dette så mye. Så lenge jeg har innkalling i orden, så er jeg stort sett fornøyd :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns whippet er super på de fleste måter, men rasen har selvsagt sine begrensninger i forhold til friluft (men det blir litt hva du gjør det til også, de kan vende seg til mye). F.eks. liker ikke Hermes å stå i ro på et sted hvis det blåser og regner litt, da vil han helst holde seg i bevegelse. Dette gjør at jeg sjelden stopper på toppen av et fjell for å ta en pause og nyte utsikten - det er bare å komme seg videre, for der blåser det stort sett :D Men han klarer fint alle fjellturer, og det er det viktigste (i denne sammenheng).

Det jeg også merker meg, negativt, henger kanskje litt sammen med dette. Min hund er utålmodig. Han liker egentlig ikke å stå i ro (om han ikke er hjemme og kan hoppe i sofaen), ikke bare når det blåser og regner, men i det hele tatt. I hvert fall ikke om han må stå i bånd (om han er løs og kan trippe rundt, snuse litt her, sjekke litt her, så går det greit). Og han syter hvis han vil videre. Dette kan være individuelt, men jeg kjenner andre whippeter som er akkurat likedan :) Sist myndetur jeg var på, hadde vi et par-tre whippser som stod å søt ved vaffelboden, fordi de måtte stå i ro i fem minutter :) Jeg opplever Hermes slik at han helst skal gjøre noe når han er ute, helst hele tiden. Det er ganske spesielt, for inne er han verdens mest behagelige og avslappede hund, men ute er han rake motsetningen, rastløs og "klar" for noe nytt hele tiden.

Utover det å være litt utålmodig og at han lettere fryser enn mange andre raser, er jeg så fornøyd som jeg kan bli med å ha valgt whippet, og jeg kommer til å velge det igjen. Jeg er en aktiv person, og var først og fremst ute etter en turkompis. Det var i stor grad min kjæreste som falt for whippet, og jeg var i starten bare halvveis overbevist - men det snudde fort. Det er mye liv i disse hundene. Mye humor. Høy intensitet. De er mye tøffere enn de ser ut, og Hermes har aldri hatt noe problem med å henge med i svingene med andre hunder (tvert imot kan han overkjøre noen, men han har roet seg litt de senere månedene etterhvert som han har blitt mer voksen).

Får du til leken med en whippse (de fleste jeg kjenner er det mye lek i), så kan du kanskje få en god agility-hund, eller drive med andre ting med litt høy intensitet, men det blir nok ikke på øverste nivå om du ikke er veldig heldig med individet :) For meg betyr ikke dette så mye. Så lenge jeg har innkalling i orden, så er jeg stort sett fornøyd :)

Det er nok en del individforskjeller hos whippet. Jeg har søsteren til Hermes - roligere og mer tålmodig hund skal du lete lenge etter. Jeg har vore sjuk en stund nå, og til tross for at jeg har vore sengeliggende lenge så har hun ikke EN eneste dag mast om tur på snart seks uker. Hun eier ikke snev av utålmodighet i det hele tatt, enten inne eller ute :) Hun er en hund som kan være med på mye aktivitet (lange fjellturer, LC-trening, sykling osv), men hun er også roligheten selv hvis det er nødvendig med rolig-perioder. Har inntrykk av at de fleste blir som dette når puberteten er over, Tipsi har vore sånn siden hun var valp og har aldri hatt unghund-nykker.

Ellers er hun en hund totalt uten lek og godbiter er ikke noe særlig motivasjon heller. Hun er redd for pinner, bryr seg ikke om tøyleker og baller løper hun etter, men forbi :P Men jeg vil tro at om en begynner tidlig med trening og lek, så vil det nok være godt mulig å få til iallefall litt lydighet på dem. Det eneste jeg trente Tipsi på når hun var ung var innkalling og stå, og de kommandoene sitter godt. Sitt prøvde jeg å lære henne når hun var ett år, og det kan hun hvis du holder godbit over nesen. Innkallingen har alltid vore super, vi går daglig i områder med hjort og ser hun dyr så stopper hun opp, venter til jeg har kommet bort til henne og så lunter hun videre igjen. Hun kan kanskje ikke dekk og andre triks, men til tross for at hun ikke er noe særlig lærevillig er hun allikevel verdens beste :wub:

  • Like 2
Skrevet

Vil ikke gi inntrykk av at Hermes er en utålmodig hund, altså. Han er som sagt veldig behagelig og rolig å ha i hus, og det er sjelden noe mas fra han da. Han klarer fint noen rolige dager, også en rolig uke med kun korte tisseturer. Dette er nok typisk for whippet. De virker på meg å være veldig tilpasningsdyktige, ikke bare til eiers livsstil, men også endringer i eiers liv.

Men Hermes er nok en driftig whippet, og han liker at det skjer noe når han er ute og på tur. Han har alltid hatt mye lek i seg, det er ikke noe jeg har "trent" på, det har bare vært der. Han elsker å jage ting jeg kaster, ha drakamper, leke sisten, hente baller, osv. Det siste gjør jeg ganske sjelden rett og slett fordi jeg syns stressnivået hans blir litt vel høyt når jeg tar frem ballen. Hermes bjeffer så og si aldri, men når jeg tar frem ballen blir han veldig høylytt. Han hadde nok blitt en god LC-hund, det har jeg ingen tvil om, men vi får se om vi lar han delta (det blir uansett kun for moro, da han ikke kan få cert).

Men akkurat nå ligger den driftige whippeten henslengt på sofaen og nyter livet :)

  • Like 1
Skrevet

Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Først og fremst vil jeg bare si at jeg har verdens herligste whippetgutt;) Jeg har også samme erfaring som Hermes, at han ikke er videre lysten på å stå i ro i kaldt vær og i ruskevær. Er det derimot varmt og godt i været så takler han helt fint at vi står i ro. Han lever ikke for å lære triks heller for å si det sånn. Han kan sitt og dekk, men det gjøres i sitt eget tempo og med en etterlengtet godbit etter strevet. Ellers kan han legg seg. Innkalling er normalt ikke et problem, men han jager vilt dersom han får sjangsen. Ellers elsker han draleker og blir aldri lei av å løpe etter baller :) Han er rolig inne og full fart ute. Han takler fint helt rolige dager, men elsker å være i aktivitet(så lenge han ikke fryser)

.

  • Like 2
Skrevet

Jeg driver og lærer Hermes å rulle seg selv inn i teppe! :P Har kommet så langt at han forstår "dekk", haha.

kult, den må jeg prøve på Anastasia også :P Ho kan sitt,ligg, bli, gi labb, give me five(forskjellen på høyre og venstre), krype, snurre rundt(begge veier) og holder på med bamse(venter på at ho skal finne balansen) :)

Skrevet

Whippeten er en herlig rase, men det jeg synes er en ulempe med dem er at de fryser lett. Liker ikke å stå i ro på kalde dager så om jeg vil ta en pause må jeg ha med noe varmt å sitte på og et ekstra dekken. Man blir med andre ord litt opptatt av været som whippeteier :P De er heller ikke så interessert i repetisjoner så om man har høye treningsambisjoner er ikke whippet rette rasen. Dog varierer det på lekelysten, så om du får en ballgal whippse blir det jo litt lettere vil jeg tro.

Min har ikke lekelyst, men kan gjøre noen småtriks for godis.

Skrevet

Jeg har blitt ekstremt opptatt av vind. Det er noe jeg aldri har fulgt med på når jeg sjekker været tidligere. Vinden avgjør stort sett om det blir dekken på han eller ikke :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...