Gå til innhold
Hundesonen.no

Kinghavens Dios aka Töddel


Mari

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
:whistle: Kanskje matmor burde trene litt mer på å holde seg på bena og ikke bare på innkallin? :whistle: Hva er det du driver med egentlig? *ler*

Hva jeg driver med? Blir meiet ned av Bulldogmonsteret vel! :lol:

Fali' fali', men hærli' hærli'! :P

Han er vakker altså:P Töddel- jeg har et stk siklende BCInsekt som droooler over deg. Hun synes du er veldig nice, og det synes jammen jeg og!

Kvinnelige BC insekt er Töddels favoritt! Han er sikker på at verden trenger gjetende bulldogger med autoritet, attitude og rå muskelkraft. Forøvrig Töddels tolkning av gjeting betyr sau i biter og en stykk feitere Töddel. Let's mate!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er president i Foreningen for Dobbeltpostere! Muahahaha!

Ikke vær så fordomsfull! :P Jeg holder på sånn jeg også med min lille 3kg's hund (som faktisk bare veier 2,5 nå :P) ! Folk syns sikkert det ser veldig merkelig ut men når hunden liker å få trampe litt oppå meg og syns det er en grei belønning når man ikke har filler eller godbiter så ruller jeg litt på bakken jeg! :P

Seriøst, det var slettes ikke med vilje! Han veltet med i all sin Töddelhet, og det er ikke første gangen! :P

My savner minitøddelen sin:

Oj! Töddel med rumpleflekk jo! Fiiine!

Kjipt når folk leker med livet til hunder på den måten forresten... Det ække greit liksom.

Skal sambo noen gang ha egen hund kommer jeg til å presantere Amerikansk Bulldog for han. Makan til flott hund den tøddelen altså. Og kjempe kule bilder med enda kulere kommentarer :P Er det sånn at rasen ikke er godkjent i Norge enda eller? Ser jo ut som en hund med masse driv og fart, sikkert en flott brukshund??

Ikke FCI-godkjent nei. Men de kan registreres i NHL, som er godkjent stambokførende instans i Noruega. :whistle:

Töddel er min andre bulldog, jeg har i tillegg endel ekstra erfaring siden jeg har vært involvert i raseklubben siden stiftelsen i 04. Så jeg tør å uttale meg litt om rasen. De gode bulldoggene er knakandes brukshunder. Masse jaktlyst og masse sosial kamplyst gjør at de er lette å belønne, de er stort sett førermyke og svært arbeidsvillige.

I tillegg er de allbrukshunder. Altså ikke nødvendigvis best i én ting, men gode til det meste. Jeg kjenner folk som trener de i alt fra bitearbeid til lydighet, og blodspor til redningshundarbeid. De er allsidige, og de beste kan nå langt.

Sånn i hverdagslivet har de en god av og på knapp. Får de brukt seg i en times tid hver dag, så er de usynlige inne. De er veldig menneskekjære, og nesten overdrevet tolerante ovenfor familien sin. Noen kan ha litt vaktinstinkt, men de fleste jeg har møtt er like glade i fremmede som i familiene sine. SoppenCamilla, Anebanana, Raksha og IW kan vel attestere for Töddels enorme kjærlighet til alle. :P

Minus er at de ofte ikke er overbegeistret for hunder av samme kjønn. Spesielt gutta. Ikke sånn at utageringsproblematikk er så framtredende, men heller at de har kort lunte og ikke tolerere allverdens provokasjon. De er ikke løslippsbikkjene på hundejordet liksom. Det er viktig å huske på, for om det først smeller så kan det smelle høyt.

De kan også ha en rimelig uttalt jaktlyst, som gjør at det kan være vanskelig å ha de løs i skog og mark. Dette kan selvsagt forebygges fra de er små.

(Töddel kom til meg 10 måneder gammel, og jeg har ikke sjans til å kontrollere om det er vilt i nærheten. Han er bare løs på jordene hvor jeg har god sikt. Jeg vet at han tar vilt om han får mulighet, han stopper ikke bare med løpe etter-greia.)

Helseproblemer er for det meste ledd og hud. Pluss en rasespesifikk nevrologisk sykdom som det heldigvis finnes DNA test for.

De passer ikke for alle, men i de rette hender er de verdens beste bikkjer. :P

Og Töddel? Han er som ti bulldogger. Jæven schteike, han har så ufattelig mye av alt i seg. Jaktlyst, kamplyst, energi, utholdenhet etc etc... Han gjør alt ganger tusen, det er helt drøyt. :P

PS: Om din samboer virkelig blir interessert sånn etterhvert, så skrik ut. Jeg kjenner flinke oppdrettere, og det er mye søppel der ute. Lett å gå seg vill i jungelen med andre ord. :whistle:

Oj... Jeg ble visst ivrig jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi trosser båndtvang, smerter, vind og snø!

I dag ble det en god og lang tur i skogen, og det var stas for oss alle tror jeg. :lol:

Töddel var iallefall en glad gutt i dag, noe som burde være åpenbart for de fleste?

I'm not gay, I'm just comfortable with my sexualityl!

2462624594_44d11bcedd_o.jpg

Surpomp?

2462627032_02e17d8758_o.jpg

Næh, aldri!

2462625756_75d252841b_o.jpg

2462625372_57aa1cf4ba_o.jpg

2461792719_7c88a309dd_o.jpg

Pen å sjå te

2461794389_b75d932fbb_o.jpg

Det er sånn jeg ønsker å huske gutten min. :ahappy:

2461793953_8c4385b877_o.jpg

Etterpå så sover man på bullevis.

2462624320_eb03067ee3_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke så stor Bullefan ( ikke skyt meg ) men må knele for Töddel.

Han er skikkelig karismatisk, sjarmerende og vakker :ahappy:

Og jeg er egentlig en sånn tante som synes hunder skal være søøøøte og pjuskete. Men Töddel har bidratt til å utvide horrisonten min! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...