Gå til innhold
Hundesonen.no

Det var vel ikke riktig rase, eller?


Karina&Chica

Recommended Posts

  • Svar 140
  • Created
  • Siste svar

Bor en del jakthundfolk rundt her vi bor nå, og en vanlig samtale på gata er:

Person: Åh! For en utrolig vakker og maskulin breton du har!

Meg: Takk, men det er nok en australian shepherd, en gjeterhund.

P: Er du sikker på at det ikke er en breton?

M: Ja, helt sikker.

P:Beklager, men det er ei flott tispe da, ser ut til å være en lydig rase?

M: Det er nok en hannhund, og hvor lydig de er kommer ann på hvor mye man trener de...

P: Åh, så de er ikke like lydige som de derre colliene da.. Men, hvorfor kuperer dere de? det er jo ulovlig?

M: de blir født i alle halelengder, likt som breton.

P ååja..

Kupering er noe man får høre mye om når man har en hun med nesten ikke noe hale.

Var på leting etter leilighet i fjor vår og da ville jo huseier(ene) hilse på ham også. Ene mannen utbrøt at vi ikke fikk leie leilighet av ham alikavel for ingen husky skulle komme inn i hans hus! Prøvde å forklare at det var en australian shepherd, men mannen mente at jeg var blitt lurt.. Han hadde drevet med hund i mange år og det var kun huskyer og huskyblandinger som hadde blått/blåe øye/øyne. Stamtavle fra nkk var en forfalskning, jeg burde faktisk ta det til retten mente han..

Breton, Bc-miks og huskymiks er det vanligste her i gården. Nå begyner folk i bygda her å bli vant til den lille flekkete, så nå er det mindre spørsmål enn det det en gang var:)

(nå lurer de bare på om sambos rhodesian ridgeback er en blanding av dober, vorsteh eller noe sånt..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt mange småe som kaller Lussie for "en mini Lassie" siden hun er en Shetland Sheepdog.

De fleste sier "Naaw, see så søt liten valp" enda hun er 2 år.

Når Lussie var valp ble hun også forvekslet med å være Katt og folk sa "Pssy pssy pssy" til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra Mailin :)

Nå har ikke jeg en rase som ligner noe særlig på andre raser, men det var noen som lurte på om hunden min var en svart Leonberger for ikke lenge siden. Det frister noen ganger å bare svare "ja" uansett hvilken rase dem foreslår.

Selvsagt går det mest i "er det en puddel"? Det hører jeg vel egentlig daglig.

Ei venninne har portis. Under en LP som jeg og henne var på var det ei dame som sa at "det var en stor Storpuddel". Og hvordan rase hadde hun som spurte? Storpuddel.

*Dobbelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi har en japansk spisshund, og da det kom en mann bort til henne en gang og spurte om hvilken rase det var. så svarte hun jo som sant var at det var en Japansk spisshund.. "Hva? En japansk pittbull! " "JA" svarte bare venninna mi... :):rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vanskelige rasenavn er enklest å bare svare "ja" når de prøver å gjenta og bommer til de grader. Prøv å lære noen å uttale "petit brabancon" på en bråkete t-bane, eller nesten enda verre - belgisk griffon, jeg skarrer på r'en. :)

Ikke så mange som har tatt feil av Kahlo enda, de fleste tror det er sånn "derre schnauzer" eller noe terrier. Fikk spørsmål om hun var en dvergschnauzer en dag da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak blir tatt for å være bichon frisé sånn ca. tre ganger om dagen. Ellers blir han ofte tatt for å være puddel. Bolognese og lagotto forekommer også. Men hvis du blander alle de rasene jeg nevnt her, så blir kanskje resultatet noe ala Isak :) Han ser jo egentlig ikke påfallende ut som en havanais.

Pablo blir gjerne tatt for å være "en eller annen terriertype" eller lhasa apso. Tror også mange tenker at han sikkert er en blanding.

På vanskelige rasenavn er enklest å bare svare "ja" når de prøver å gjenta og bommer til de grader. Prøv å lære noen å uttale "petit brabancon" på en bråkete t-bane, eller nesten enda verre - belgisk griffon, jeg skarrer på r'en.

Hehe, jeg får ofte spørsmål om Isak er "en sånn brisjå brisjé?". Da er det ingen vits i å i det hele tatt prøve å forklare at "nei, det er en bichon havanais". Når det gjelder rasenavn er jeg i hvertfall glad for at jeg ikke har en petit basset griffon vendeen :)

Ellers sier jeg ofte bare at det er havanais. Sier jeg bichon havanais, så tror folk fremdeles at vi snakker om bichon frisé. Med Isak lar jeg det ofte bare være med det og svarer "javel" når jeg får høre at "nabo'n til søstra" også har en sånn en. (Det er ca. 0.3% sjanse for at hunden det siktes til faktisk er en havanais.) Men med Pablo blir folk stående og klø seg i hodet over at han er sort og at han ikke har krøller. Det at det finnes flere bichonraser, at noen av dem kan være farget og at noen av dem t.o.m ikke har krøller kan åpenbart være litt for mye å ta inn på én gang :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange unger har kalt Nikita ulv, og av og til ulvehund :')

Men hun er jo en elghund, og hun er veldig liten til å være elghund.

Og ulver er jo mega store og tunge.

Vi får se hvilke komentarer jeg får på Irma snart da. Har jo bare hatt henne et døgn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så veldig mange som har hørt om Basset Fauve de Bretagne, så det er få som tipper riktig rase på Taika. De fleste bare spør hvilken rase det er, også spør de om det er en tullerase, fordi bassets har jo mye lengre ører og en helt annen pelsfarge. De få som prøver å gjette hvilken rase det er ender opp med en eller annen terrier eller blanding.

"Litt" forskjell på Basset Hound og Basset Fauve ja...

hoved2.jpg

Fauve06.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har hørt denne noen ganger:

"åh, så fin fuglehund!"

- takk

"Er det en setter?"

-mm

"Gordon Setter da eller?"

-nei

"ah, da må det vel være en sånn derre Irsk Setter, de er vel hvite?"

-nei, det er en Engelsk.

"ah, det er det vettu"

Jeha. De som har hund selv ser jo lett at det en ES'er jeg går med, men de andre skal iallefall ha for at de prøver :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmis blir stadig tatt for å være pointer...

Min nåværende er sort hvit, men forrige var hvit og lever,og det var mange som syntes synd på meg for jeg hadde blitt lurt,og den var feilfarget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...