Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Det er utrolig lite samkjønnsaggressivitet - med mindre du er en elendig hundeeier og velger fra overhormonelle linjer. Det er litt større sjans for VIMSETE hannhunder - det trenger ikke være aggressivitet, men mer hormoner som løper løpsk. Overhormonelle hannhunder er mitt største "problem" med rasen, men det finnes så absolutt flotte hannhunder jeg kunne tenkt meg. Bra hannhunder er mer kosne og mer knyttet til eier enn tispene.

Har personlig ikke inntrykk av at det er mye sykdom på rasen. HD/AD er ikke verdens største problem, de fleste oppdrettere er flinke å sjekke bikkjene både i øyne, ledd og gener.

Det er ingen verdens forskjell på farge knyttet til atferd - det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som bekrefter dette - og individuelle forskjeller er milevis større enn noen klare trender på farge plottet mot atferd. Enda større forskjell er det på LINJER, det finnes alt fra innesluttede usikre (og i mine øyne da også dårlige) labradorer som ikke liker fremmedfolk og som ikke logrer døgnet rundt - til (i mine øyne bra) labradorer som logrer til alt og alle, alt er flott og best i verden og som ikke er redd for noe. Ta miljøstyrken og motet til en malanois, fjern ALT som heter forsvar og alvorlighet, pakk det inn i en klovnepakke og dumsnillhet. Bang - labrador.

Rette linjene gir deg en hund som er 100% nervefast, bikker mot mildt tilbakestående godtruende mot alt av folk, tispene kan nesten være hjerteskjærende utro mot deg (synes du er gørrkjedelig og vil bare kose med fremmedfolk), du kan trene alt med den, de er på ingen måte feite drog, de er vanvittig tilpasningsdyktig og vanvittig ufokuserte hvis du ikke trener fokus fra dag EN. Du får en hund som aldri er sint, som aldri knurrer, som aldri bjeffer aggressivt og som bare er glad for alt i verden.

Hvis jeg skulle startet på nytt med Labradoren min ville jeg fokusert mindre på "mas" om lydighetstrening og alt sånn der hundesportslig fokusmas. Jeg har fått en hund som kan "litt av alt", mye unødvendig. Neste Labrador skal jeg KUN trene innkalling med - og bare kjøre team-work aktiviteter for å knytte sterkere bånd med meg.

Negativt: de røyter noe avsindig (det er ikke kødd) - og hvis du ikke trener nøye fra valpetiden av så får du en hund som ikke kan gå løs fordi den "jakter" folk (på søk etter mat og KOS).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Det er veldig lite hundeaggresjon på labradoren. Sykdommer? Tja. Jeg syns det generelt er mye sykdom på populære hunderaser. Labradoren lider også av en del sykdommer som ikke dukker opp på papiret (som HD/AA og øyesykdommer). Det er litt epilepsi på labradoren, eksem/allergier og spondylose (det siste virker det til å komme mer og mer av).

Jeg hadde allikevel ikke nølt med å skaffe meg labrador igjen på grunn av det. Sykdom finner man på alle hunderaser/linjer, og med tanke på hvor mange labradorer som eksisterer så er ikke andelen syke hunder så stor. Å forsikre en labrador er for eksempel ikke svindyrt, slik det ofte er på en del raser med mye dritt.

Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna.

Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt.

Også er jeg uenig i at labradorer røyter hinsides mye. MEN det er mye allergi på labradoren som gjør at en del røyter unødvendig mye, men det er ikke slik det skal være. Jeg har arbeidet på Førerhundskole med opptil 50 labradorer inne om gangen, og det er ikke labradoren som slipper et tonn med hår (golden, "doodleblandinger" og hvit gjeterhund derimot).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna.

Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt.

Jeg var helt på tuppene og skulle ha en hund jeg skulle ha som N LCH i starten. Det var ikke måte på. Så jeg fokuserte på at bikkja skulle ha bra utgangsstilling, kunne stoppe under marsj, skulle ha en fin fri ved fot og annet VAS (for min del altså, i ettertid). Greit, bikkja har bra fokus og andre grunnleggende ting - men jeg skulle gjerne byttet alt det, for oss akkurat nå, "tullet" med en hund som kunne gått løs på tur uten å løpe etter folk og hunder, som velger meg over fristelser i livet, som kan passere andre hunder på gata uten å få kjærlighetsmongoanfall og MÅTTE bort til de andre for å fortelle hvor mye hun ELSKER dem - og så videre. I tillegg skulle jeg liksom lære valpen så mange triks og det var superkult at den kunne rulle rundt og gå i sirkel og rygge og gud vet hva - det kan jeg jo lære bikkja når som helst i løpet av livet. Hadde heller ville hatt en hund med grunnlegende SOLID hverdagslydighet - enn en hund som kan være sirkushund. Jepp - jeg kan få begge deler - men ikke om jeg fokuserer på feil område i starten av livet på bikkja :)

Og dette "gjelder så utrolig mye mer" for Labradoren mener jeg.

Alle Labradorene jeg kjenner røyter forjævlig, men det er mulig dere hadde gode "ikke-røytende" linjer på førerhundskolen da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da forstår jeg hva du mener. Det hjelper ikke å ha gode øvelser når hunden ikke vil samarbeide. Men jeg syns ikke at labradoren skiller seg så mye fra andre ikke-gjeterhunder der da. Og heldigvis slipper man å velge mellom samarbeid og perfeksjon.

Og nei, på førerhundskolen har vi alt mulig av linjer fra store deler av verden. Det er langt, langt ifra alle labradorer som røyter som et *******.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør du et godt nok forarbeid med oppdretter trenger du hverken få et sykt drog fra den ytterste venstrefløy av showlinjer, eller et ubehagelig villdyr fra høyrefløya og jaktlinjer.... Det finnes meget gode mellomvalg, f.eks kennel Lerberen som har en del bra hunder med bra gemytt, fasong og helse. Kennel Briggles er også bra. Licitha's linjer er bestandig en fin ting å finne i hunder. Mambrino's smasher er også en vinner i stamtavler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei,

Jeg har kikket på Suprise( mjelde?) og Fieldvalley, men de er vel rene showlinjer. Får kikke litt mer.

Surprising's er vel blandt de mest ekstreme utstillingslinjene du kan få i Norge - så da startet du nå i en odde ende :P hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryddet og slettet poster med tomme bilder i.

Jeg liker best de gule labradorene. :) Chanti lekte med en labrador hanne her om dagen. Vips så ble hun så slank, haha, jeg har alltid sett på Chanti som litt lubben (kanskje ikke så rart sammenlignet med Nitro) men sammen med labradoren ble hun så slank og fin! :D Han veide jo 40 kg og var endel mindre enn henne ,så han var en god del kraftigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 1 month later...
  • 2 months later...

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Mulig dette avhenger av linjer, men tispen jeg hadde var noe helt motsatt av hva du beskriver :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Min er ikke sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er veldig lite kosete, hun syns kroppskontakt er helt unødvendig med unntak av å bli klødd på magen. Jeg har inntrykk av at hun er veldig selvstendig til å være labrador, og hvis jeg skal ha en ny vil jeg nok prøve å finne linjer hvor det førerorienterte er mer framtredende.

Hun er intenst glad i mat, og er derfor veldig artig å trene med. Men hun er helt umulig å konkurrere med, for med en gang det ikke lenger er godbiter inn i bildet, gir hun blaffen. Hun har ingen motforestillinger mot å stikke av for å undersøke om det kan være mat i området, og akkurat det har jeg inntrykk av at er et trekk som finnes hos en del andre labradorer også. Snusing (og lukking av ører i forbindelse med det) er vel den mest irriterende egenskapen hun har, omtrent. Veldig flink sporhund, da. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi er jo rimelig særegen, og særs selvstendig. Mer selvstendig enn sine søsken, og de fleste Labrador Retrievere jeg har møtt. Men selv om hun er så selvstendig, er hun jo ikke USOSIAL. Hun er bare veldig glad i alle mennesker, og siden jeg er "med henne" hele tiden - så blir alle andre så fryktelig mye mer spennende. Hun er glad i kos, det er ikke noe "problem". Uansett om det er meg eller en fremmed mann (helst). Hun vil svært svært gjerne være der jeg er hele tiden. Det er bare det at hun ikke trenger meg i alle situasjoner, hun venter på meg på tur, men om det kreves av henne går hun mer enn gjerne med andre eller alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vår er vant til å være alene. I år er vi hjemme.  Blir nok noe med oss, og noe i buret sitt i underetasjen.
    • Noen som har tips til hundefører jakker med lomme bak til barn/junior, eventuelt noen som selger i mindre størrelser enn xs, eller har en kort modell, eller kan skreddersys? Vet Canelana sine jakker kan bestilles på mål, men noen andre? Pinewood sine er fine, men de har selger ingen hundeførerjakker til barn, og deres xs er veldig stor/lang. Trenger ikke være butikker i Norge, hvis noen vet om noen utenlands å, gjerne kommenter lenke😊    
    • Ja, hvis han aldri har lært å være alene på andre tider av døgnet så er det faktisk en ting. En "fordel" med å være ufør og ikke ha med hundene overalt er at de lærer å være alene på helt random tidspunkter.
    • Det går greit å gå fra han om morningen når jeg skal på jobb. Han kan fint være hjemme alene da. At jeg (vi alle) går om ettermiddagen setter han ikke pris på. Han vil være med meg mest mulig. - Lurer på om han har blitt mer sånn med alderen … 🤔 
    • Er han ikke vant til å være alene? Regner med du bruker ting som frossen kong eller tygg for aktivisering osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...