Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Prøver å finne enn oppdretter av Jaktlabrador.

Det jeg vet er:

Anne samulsen?

Skien

Kan ha hatt oppdrettet i sverige før

Soft Rush v/ Øyvind Veel

Hayley Bird, så vidt jeg vet har hun ikke kennelnavn. Holder til i Førde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

  • 1 month later...
  • 4 months later...

kelly.JPG

F.v.: Kelly 1 år (Meadowlark Gundogs), Lisa 8 år (Rhypyker Gundogs) og Mali 3 år (Moormans Labradorer)

Var noen her som spurte etter oppdretter av labrador av type jakthund, dere vil ikke finne dette på valpelista til Retrieverklubben av naturlige årsaker. Men det er flere: http://www,huntingmate.no; http://hauen.skotner.net/hoved.htm , http://www.labrador.cc/welcome.html.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har brun labbis, tispe på snart to år. Verdens herligste hund (syns jo selvfølgelig jeg, haha)! Men hun er virkelig noe for seg selv. Kjempeglad og livlig, litt furten hvis hun må klippe neglene eller ha på potesalve og potesokker, men ellers bare kjempekosete, leken og morsom. Har samme erfaring fra en gul labradorhann tidligere, men han skulle bli førerhund, så han hadde vi ikke så lenge og det blir jo en litt annen opplevelse, selvfølgelig.
Såvidt jeg vet er vel labradoren kjent for å være livlig og glad i mennesker og en fin familiehund? Ja, den legger fort på seg, men det betyr ikke at labradoren er feit. Det handler om at eier må være konsekvent. Vi har blitt kjent med mange andre labbiser også etter at vi fikk vår, og jeg har stort sett det samme inntrykket av alle. Herlige hunder:)

Ang. spørsmål om røyting, så er erfaringen med vår at det som med de fleste andre hunder kommer litt hår nå og da, og så har hun to store røyteperioder i året - den havner som regel en liten stund før løpetid.. Da røyter hun en del, men det er ikke helt krise. Kjæresten min har clumber spaniel, og hjemme hos dem er det hvite hår ooooover alt. Bare sånn til et eksempel på at labradoren ikke er så ille på røyting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vår labradortispe, Juba (med mellomnavnet Long). Sjokoladebrun, snart 2 år. Hentet henne i Ørje, like ved svenskegrensa, kanskje er det noen fler her som også er derfra? :) Veldig fornøyde med henne, som nevnt over - glad og livlig og kjempegod. Også veldig glad i å svømme, og en dyktig agilityhund (med lave hindre, selvfølgelig, vi vil ikke fremkalle noen hofteproblemer da hun er litt tung) Vi prøvde oss på utstilling èn gang, bare for moro skyld, mens hun ennå var valp/junior (husker ikke heeelt), men fikk da trekk for gule øyne - de brune labradorene skal visst ha brune. Men vi elsker øynene hennes og får stadig komplimenter om øyefargen:)

WQ5snX8.jpg

ugkfP3K.jpg

tALT0Lx.jpg

9n0oM02.jpg

njqgPjy.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Free from wave... oi, ja det har endra seg med årene! :lol: Bikkja mi har jo bølger nedover ryggen og tjukk pels som en schäfer :P
"practically no feathering" på halen? Njadda, practically full of feathering :lol:

Antakeligvis "chest of good width and depth" som har blitt kjørt alt for langt gjennom årene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Er alle labradorer etter utstillingslinjer generelt litt tunge og dorske? Må man gå for jakttypen om man vil ha en slank en, eller kan de "vanlige" trenes tynne med nok mosjon de også? :P

Nei, og nei :) Se an foreldre, men selv der trenger det ikke være fryktelig mye sammenheng....

Kopierer fra tråden til lille klumpen min.

Tispa mi, 5 år gammel:

9256700845_c1449393d9_c.jpg

Faren hennes, rundt 5 år gammel:

1283978.jpg

(Han er INT NORD DK UCH, har LP kl.2 og jaktpremiering - samt en haug andre ting jeg ikke husker, tror han er Norsk Vinner også fra ett eller annet år).

Hun er ikke akkurat dorsk heller, og selv om hun har vært gjennom to store operasjoner i bakbeinet sitt er hun ikke på latsiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var jammen flott, Kanger :) Har kikket litt på div oppdrettere i Norge, men synes de aller fleste avlshundene virker tunge. Var du heldig med tispa di mtp at hun ble en så lett og fin type, eller var det noe du så etter? Har du bilde av moren hennes? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var jammen flott, Kanger :) Har kikket litt på div oppdrettere i Norge, men synes de aller fleste avlshundene virker tunge. Var du heldig med tispa di mtp at hun ble en så lett og fin type, eller var det noe du så etter? Har du bilde av moren hennes? :)

Mamman hennes er også NO UCH og diverse CERT... :) Og ja, jeg var bare heldig, for jeg tenkte overhodet ikke på noe annet enn at jeg ville ha en Labrador når jeg kjøpte Labrador. Visste ikke det fantes et skille på utstilling vs. jaktlabrador en gang :P

10090377823_6801dbf78d_z.jpg

Men det skal sies, hunden min er ekstremt nedrøyta på bildet i forrige innlegg. F.eks er lårene hennes veldig tynne fordi Labradorene har en 10cm med stiv pels som stikker rett ut av lårene liksom :P I tillegg er mye av pelsen under selve magen også sånn stiv pels, og når hun er fullpelset har hun ikke sånn fin "oppsving" under magen som på bildet hvor hun er 100% nedrøyta og ganske våt også (ergo pelsen er enda mer sammenpressa).

Her er hunden min ca 2 år og fullpelset. Hun har veldig tykk pels og om du stikker en finger inn i pelsen inn til huden når pelsstråene til over første "bøyeledd" i fingeren :P

3925229185_0f830a2934_z.jpg

Jeg har ikke gjort noe annet enn å holde henne i god form og gi henne medium mengde mat. Ikke mye, ikke sulteforet henne. Jeg kjiker også etter oppdrettere for neste hund, jeg vil anbefale deg å se etter hunder med Licitha's, Bare-Bra's og f.eks Lerberen's i stamtavlenavnene. Surprising's er det "mest ekstreme" innen utstillingsverdenen. Briggle's er en dual-purpose-oppdretter fra Sverige jeg hadde sansen for, hun har ikke oppdrett lenger men hundene er jo der ute i "markedet" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns fremdeles hunden på nederste bilde har oppsving? Ser ut som den er i godt hold, og står i stor kontrast til de to andre bildene, der hundene rett og slett ser tjukke ut. Men det er vel sånn de "skal være" i forhold til utstilling? Blir litt samme som mops det, der hundene skal være feite i ringen. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns fremdeles hunden på nederste bilde har oppsving? Ser ut som den er i godt hold, og står i stor kontrast til de to andre bildene, der hundene rett og slett ser tjukke ut. Men det er vel sånn de "skal være" i forhold til utstilling? Blir litt samme som mops det, der hundene skal være feite i ringen. :hmm:

Joda, som nevnt er hun alltid holdt i "spenstig" hold :P Men hun er enda dattera til de to andre.

Men (nummer 2) - som du sier... Disse hundene er tatt bilde av i forbindelse med utstillinger. Og da er de fora godt opp. Det er jo lettere idiotisk for det er flotte, herlige hunder "bak" den klumpen med tørrfor som tyter ut mella bakbeina og ribbeina liksom :P

Oppdretteren til hunden min har selv en halvsøster av min (samme far, den hvite du ser ovenfor her), som ikke brukes på utstilling, og er veldig lik min hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hvis man skulle hatt en "midtimellom" labrador, hvor leter man da? En som er stødig, trenbar og duger til LP, bruks, Ag (konkurranse, men ikke elite) og "sosialt arbeid" :P Har alltid tenkt at det er jaktlab som duger, men har truffet så mange fine "vanlige" labradorer det siste året, men de fleste har liksom vært litt sånn at de gjør som de vil. Mye er selvsagt trening, men hører jo om de som nesten ikke kan ha bikkja løs uten at den forsvinner for ei stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...