Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Jeg håper på en mørkegul eller rød labbis fra kullet som jeg skal ha fra, det er jo en mikroskopisk sjans for at tispa og hannhunden har et gult fargegen i seg selvom begge er svarte :ahappy:

Jeg har aldri sett rød på ekte, bare på bilder. Er det ikke mye mindre sannsynlighet for at det dukker opp en rød enn en gul, eller er det mange røde i slekten? Og dukker det kun opp røde på jaktlinjer?

Foreldrene til kullet jeg la ut bilder av er begge svarte og det ble ett gult avkom, så da krysser jeg fingrene for deg Charlotte :angry:

Edit: Ser for meg at rød ikke er ønsket blandt utstillingslabradorer, og at oppdretterne derfor prøver å unngå farger mest mulig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Jeg har aldri sett rød på ekte, bare på bilder. Er det ikke mye mindre sannsynlighet for at det dukker opp en rød enn en gul, eller er det mange røde i slekten? Og dukker det kun opp røde på jaktlinjer?

Foreldrene til kullet jeg la ut bilder av er begge svarte og det ble ett gult avkom, så da krysser jeg fingrene for deg Charlotte :ahappy:

Edit: Ser for meg at rød ikke er ønsket blandt utstillingslabradorer, og at oppdretterne derfor prøver å unngå farger mest mulig

Svarte-svarte kan i teorien få alle farger, gul-gul blir gul men jeg husker ikke brun-brun. Stemmer det? :angry: *Krysse fingrene for en mørk gul/rød valp til Charlotte* Men hvor skal du ha valp fra da? :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett rød på ekte, bare på bilder. Er det ikke mye mindre sannsynlighet for at det dukker opp en rød enn en gul, eller er det mange røde i slekten? Og dukker det kun opp røde på jaktlinjer?

Foreldrene til kullet jeg la ut bilder av er begge svarte og det ble ett gult avkom, så da krysser jeg fingrene for deg Charlotte :angry:

Edit: Ser for meg at rød ikke er ønsket blandt utstillingslabradorer, og at oppdretterne derfor prøver å unngå farger mest mulig

Jeg så en rød en på IWT i Danmark i 2007, men ellers kun på bilder. Det er ikke så ofte de røde dukker opp, men de kommer inne i mellom på jaktlinjer. Oppdretteren til Lisa har visst hatt flere kull hvor det har vært 1 rød valp. Ja, utstillingsfolk prøver kanskje å unngå de.. Men det er jo godkjent. Jeg mener, hvis det er godkjent i The Kennel Club så er det vel også godkjent i NKK.

Svarte-svarte kan i teorien få alle farger, gul-gul blir gul men jeg husker ikke brun-brun. Stemmer det? :cheer: *Krysse fingrene for en mørk gul/rød valp til Charlotte* Men hvor skal du ha valp fra da? :wub:

Svart x svart kan få alle tre farger dersom begge foreldre har gult eller brunt fargegen i tillegg til det svarte. Men hvis en av de har kun svarte fargegen så blir valpene svarte uansett om den andre hunden har svart + gult gen.

Gul x gul blir kun gule valper. Brun aner jeg ikke, men de kommer hvertfall ikke i jaktlinjene :-) Kanskje rød er jaktlabradorens svar på brun? :-P

Jeg skal ha valp fra Grelines , etter Capercail Jade:

liavennaj7edit.JPG

Hvis bare den tispa kan få løpetid snart.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en rød en på IWT i Danmark i 2007, men ellers kun på bilder. Det er ikke så ofte de røde dukker opp, men de kommer inne i mellom på jaktlinjer. Oppdretteren til Lisa har visst hatt flere kull hvor det har vært 1 rød valp. Ja, utstillingsfolk prøver kanskje å unngå de.. Men det er jo godkjent. Jeg mener, hvis det er godkjent i The Kennel Club så er det vel også godkjent i NKK.

Svart x svart kan få alle tre farger dersom begge foreldre har gult eller brunt fargegen i tillegg til det svarte. Men hvis en av de har kun svarte fargegen så blir valpene svarte uansett om den andre hunden har svart + gult gen.

Gul x gul blir kun gule valper. Brun aner jeg ikke, men de kommer hvertfall ikke i jaktlinjene :-) Kanskje rød er jaktlabradorens svar på brun? :-P

Jeg skal ha valp fra Grelines , etter Capercail Jade:

liavennaj7edit.JPG

Hvis bare den tispa kan få løpetid snart.. :angry:

Har ikke hørt om rød :ahappy: Finner du bilde? :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en fra IGL Championships i England :-)

champ06_3.jpg

labbis: Kan hende, men jeg vil ha 1AK på henne på B-prøve i så fall. Veit ikke om jeg får det til, må i så fall få merittert henne i løpet av denne sesongen siden hun bli 4 år i april og jeg vil ikke parre henne for seint :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Rød" ser ut som en ekstra gylden gul. Litt som golden retrieveren kommer i "hvit" og "gylden".

Tør forøvrig påstå at brun + brun = brun. Dog er jeg ikke 100% sikker. I de kullene jeg har fulgt har brun + brun alltid vært lik helbrune kull. Her står det noe om labradorgener; http://www.peteducation.com/article.cfm?c=...09&aid=2819

Man kan sikkert tenke seg ut noe hvis man setter seg inn i de genene, men det orker jeg ikke nå i morningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tør forøvrig påstå at brun + brun = brun. Dog er jeg ikke 100% sikker. I de kullene jeg har fulgt har brun + brun alltid vært lik helbrune kull.

Eg meiner og å ha høyrt at to brune foreldre kun kan få brune kvalpar. Balderen min er brun, far hans er svart og mora litt sånn brunsvart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et par spørsmål:

Synes at populariteten til labradoren er synkende, eller er det kun utstilling- for der er det jommen ikke mange..

Og er det ikke sånn som på golden at de hvite, kremfargede blir bedre premiert enn de mer gyldne? Hvertfall mitt inntrykk?

Labbis: hva hadde skjedd om du tok Cita? i utstillingsringen? Blå fordi hun er for tynn??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det tviler jeg på. Er flere gule labradorer med brun nese som har gjort det bra på utstilling. Han her f.eks

01-emil1.jpg

Norsk utstillingschampion

Men denne hunden har bare dårlig pigmentering på nesen, det de kaller "winter-nose". Denne hunden har i utgangspunktet svart nese. En Dudley, som jeg tror er det samme som de hundene jeg mente tidligere, er genetisk brune, i stedefor svarte "under pelsen", og har brun farge på lepper, rundt øynene o.l.

Se forskjellen på disse to hundene:

IMG_0070.jpg

Se alle fire fargevariantene av labradoren her: http://student.umb.no/~hhelge/k_genet/K%20genet.htm

Og det står ikke noe i standarden om nesefarge, så diskvalifiserende kan det ikke være. Men fant dette:

"The original Labrador standard called only for black coats and then yellows were actually given a separate standard but they were soon incorporated in with the black coated individuals. Chocolates were always present because liver is recessive to black in all dogs. Once the three colors were recognized in the standard, the combination of chocolate and yellow was not asthetically pleasing to those that were breeding Labradors and thus they were frowned upon." (http://www.woodhavenlabs.com/yellow-pigment.html)

Det virker som det er en slags uskreven regel at man ikke vil ha gule hunder med brun nese, av estetiske grunner? Noen som vet mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Labbisvalper er virkelig noe av det fineste som finnes spør du meg:) La merke til at det var lite bruninger her, så da får det bli et par bilder av min kosegutt som vi måtte avlive for 5 måneder siden. Han skulle ha fylt 8 en uke etter at det var slutt. Det føles som en evighet allerede, men det er jo ikke så lenge egentlig.

Richie var forøvrig fra Svegros, en stor gutt på over 62 cm og rundt 43 kg, med kjempelabber. Jeg har aldri vært så sterk i armene som da vi hadde han i hus;)

post-4764-1232810584_thumb.jpg

post-4764-1232810595_thumb.jpg

post-4764-1232810757_thumb.jpg

Bilde nr 2 er antagelig fra sommeren 2006 eller 2007, mens de to siste er fra sommeren 2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisvalper er virkelig noe av det fineste som finnes spør du meg:) La merke til at det var lite bruninger her, så da får det bli et par bilder av min kosegutt som vi måtte avlive for 5 måneder siden. Han skulle ha fylt 8 en uke etter at det var slutt. Det føles som en evighet allerede, men det er jo ikke så lenge egentlig.

Richie var forøvrig fra Svegros, en stor gutt på over 62 cm og rundt 43 kg, med kjempelabber. Jeg har aldri vært så sterk i armene som da vi hadde han i hus;)

*klippet bilder*

Bilde nr 2 er antagelig fra sommeren 2006 eller 2007, mens de to siste er fra sommeren 2008.

Søt gutt. :) Kan det stemme at jeg har sett ham på en hjemmeside en gang for noen år siden? Syns å huske et eller annet om en brun labradorgutt som het Richie fordi han hadde ridge over snuten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Ingvild-:Stemmer nok veldig godt det;) Tror vi linket til hverandre en gang i tiden også! Vi hadde vel egentlig bestemt oss for å kalle valpen Ricky (modern var litt småfan av Ricky Martin på den tiden:p), men så da det ble valpen med ridgen og navnet ble endret til Richie. Festlige var at når vi kom på kurs så trodde ofte instruktøren at det skulle være en RR pga navnet.

Wretch: Veldig typisk labbis, ja:) Brodern var flink til å ta bilder i sommer og glad er jeg for det, for nå i etter tid så sitter vi med masse typiske Richiebilder, som bl. a. dette! Jeg må alltid le av sikledråpene som har truffet plankene.

Og så må jeg jo legge ved et bilde av søte Tarmo. Dette er min (hvordan var dette igjen nå..:flowers:) finske fadders datter/svigerdatter eller no, eller var det svigerinne mon tro? Uansett. De har hatt to svarte labbiser tidligere, begge har blitt avlivet pga sykdom og min fadder hadde da sagt at kunne de ikke finne seg en ny rase, en som var litt friskere? Og det endte opp med at de igjen fikk seg en ny labbis, men denne gangen gul!

post-4764-1232899625_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Hm, tips: Samle all faktainfo i første innlegg, så man slipper å bruke en evighet på å laste ned bilder før man får noe saklig informasjon om rasen... :wub:

Så til saken. Jeg vil såklart ikke ha en labrador. De er altfor vanlige, altfor feite, og altfor aktive, og røyter for mye. Men nå er det en gang slik at når jeg lister opp kriteriene våre for neste hund, så kommer blant annet labradoren opp. Og jeg tror egentlig at en labrador som får riktig og passe mengder mat og aktivitet ikke nødvendigvis blir feit. Og siden mannen min skal være medeier i denne hunden, så er vi to om å aktivisere den. Så da er spørsmålet; røyter den egentlig så mye?

Dere som har labb sammen med andre raser, eller tilstrekkelig erfaring med labb, røyter den mye? Selv har jeg gårdshund, og visst er det en håndfull hvite hår på genseren hvis vi koser litt, men jeg synes hårmengden er passe lite likevel. Den har jo heller ikke underull. Inntrykket mitt av lab er at de legger igjen mengder med hår overalt... Hva sier dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, tips: Samle all faktainfo i første innlegg, så man slipper å bruke en evighet på å laste ned bilder før man får noe saklig informasjon om rasen... :wub:

Så til saken. Jeg vil såklart ikke ha en labrador. De er altfor vanlige, altfor feite, og altfor aktive, og røyter for mye. Men nå er det en gang slik at når jeg lister opp kriteriene våre for neste hund, så kommer blant annet labradoren opp. Og jeg tror egentlig at en labrador som får riktig og passe mengder mat og aktivitet ikke nødvendigvis blir feit. Og siden mannen min skal være medeier i denne hunden, så er vi to om å aktivisere den. Så da er spørsmålet; røyter den egentlig så mye?

Dere som har labb sammen med andre raser, eller tilstrekkelig erfaring med labb, røyter den mye? Selv har jeg gårdshund, og visst er det en håndfull hvite hår på genseren hvis vi koser litt, men jeg synes hårmengden er passe lite likevel. Den har jo heller ikke underull. Inntrykket mitt av lab er at de legger igjen mengder med hår overalt... Hva sier dere?

Du trenger ikke å kjøpe en labrador som får brystkasse som en stor tønne, og min erfaring er ikke at de legger på seg raskere enn andre raser. Jeg tror det er heller slik at folk mater labradorene sine litt for mye, for en labrador sier jo aldri nei, ikkesant...

Jeg er mest glad i mer sjeldne raser, men min egen labrador er jo selvfølgelig best i verden (klisjè, men at hun er av en poppis rase betyr absolutt ingenting).

Om de røyter mye? Min aussie røyter mye mer enn labradoren min. Jeg har inntrykk av at labradorer gjerne har ca to kraftige røyteperioder på ett år, mens andre hunder har mer hyppige røyteperioder. Vi har mange labradorer på jobben og det er få av dem som legger fra seg mye pels.

Min labrador eller labbisene på jobben legger hvertfall ikke igjen hår overalt. Og når min har røyteperiode, så legger hvertfall pelsen seg på gulvet, og ikke flyr rundt høyt og lavt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg lurer på hvordan de fleste labradorer er mot andre hunder?

Er det samkjønnsaggressivitet? Andre problemer?

Jeg vurderer sterkt labrador som neste hund, men er skeptisk til sykdomsbildet hjå rasen.

Har også hørt at det er forskjell på fargene, at den brune er mer aktiv og mer gemytt problemer, den sorte er mest aktiv, og den gule er den mildeste i gemytt- er det noe i dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...