Gå til innhold
Hundesonen.no

masete hunder


henrikke

Recommended Posts

hvordan maser din hund når du , å lykke over all lykke griper etter båndet og går mot døren.Hvordan viser din hund sin lykksalige ekstatiske utålmodighet?

Henrik kan svare b(j)e(ff)kreftende på at han vil med på tur, men elelrs så pister og låter han for å markere at jeg somler så fryktelig..

Toki, bikkja til svigers slikker en underdanig smiskende på hånden..

hvordan maser din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han setter seg framfor døra og ser så søtt han kan på oss. Venter til han har fått båndet på, og så begynner han å gå... Fram og tilbake, fram og tilbake. Til vi tar i dørklinken, da sitter han på plass og venter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly piper, særlig dersom hun vil ut for å gjøre fra seg. Hun kan også gå fram og tilbake forbi meg og gni seg inntil dersom hun blir utålmodig.

Maser egentlig lite om tur, og tar det relativt kult når vi "seler opp". Hun "pipegjesper" litt da for å dempe seg selv.

Dersom hun er sulten eller tørst, kan hun finne på å lage et svare leven med matskålene (har to av stål som står "løst" i et stativ). Da løfter hun kanten på skåla med snuten og slipper den ned så det skramler skikkelig... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi skal ut på tur løper han mellom beina mine og piper. Om det ellers er no han vil, står han å piiiiiper å synns fryktelig synd på seg selv. Om vi lar han stå ute til det begynner å mørkne kommer han med små "reminder" lyder, som skal fortelle oss at han fremdeles er ute altså, og vil gjerne inn nå (ikke kjekt å stå ute i mørket mener ask.. :) )

Så det går mest i lyd her ja. Foretrekker det framfor en hoppende, sprellende, løpendehund før vi har kommet oss ut osv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ligger i stua og jeg er så uheldig å lage lyd med båndet ute i gangen, hører jeg klør som borer seg inn i parketten og like etter kommer det en passe stor og tung pointer skliende bortetter flisene i gangen.. Også står han på plass og hopper rett opp og ned.. Sprett, sprett, sprett.. Så har jeg funnet ut at det lureste er å ta på båndet rett utenfor døra, for en gang tidligere ble han så ivrig med sprettingen rett opp og ned at han ramla litt i trappa utenfor huset. Han roer seg helt ned så snart båndet kommer på. :rolleyes:

Hvis båndet ikke kommer på rett utenfor døra, løper han ned til bilen og setter seg ved den og venter og ser på meg med bedende øyne, for da er det som regel ut og kjøre bil til en eller annen plass han synes det er morsomt å være. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ser bedende på meg og begynner å rygge mot døra, han holder øyekontakt hele veien :) Det ser egentlig veldig merkelig ut. Når han har nådd døra kommer han tilbake igjen og begynner på nytt. Om jeg snur meg en annen vei og ikke ser på han gir han seg ganske fort og går å legger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Bajas vil ut, kommer han og setter seg ved siden av meg, legger begge labbene i fanget mitt og ser på meg med verdens mest bedårende blikk. :) Når han skjønner at vi skal ut å gå tur tripper han rundt meg, mellom beina mine, "hjelper" meg å ta på sko og springer opp og ned trappen helt til han får på båndet. Når vi så kommer ut drar han forferdelig i båndet helt til vi har passer bilen, da er det trygt så da kan han gire ned et hakk. Er ikke veldig glad i å kjøre bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya maser egentlig lite om å få komme ut, men når det gjelder lek derimot...

Da er det to ting som gjelder. Det første er når hun vil herje. Da hopper hun opp på fanget og dytter snuten under hendene våre. Det andre er når hun vil leke med dyret sitt. Da legger hun det ved beina våre og står og venter og kikker opp på oss. Er vi uoppmerksomme dytter hun på oss med snuten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varierer veldig egentlig. Spørs hvor ivrig hun er å komme ut. Noen ganger går hun i ring nesten. GAngen vår er ikke så stor, men litt trang, så det blir mest tripping frem og tilbake og i sirkel. Men jeg tillater ikke sånn oppgiring, så hun må ligge/sitte på gulvet å vente til jeg har kledd på meg. Noen ganger ligger hun bare det å gjester høylytt. Andre ganger er hun stille, og andre ganger igjen piper hun. piiip piiip piip piiip piiip. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona maser ikke for å gå ut. Hun bare begynner å stresse, men jeg tror ikke dere med litt mer aktive raser enn ulvehund ville sett på det som stress :D Hun logrer gjerne litt, og så begynner hun å pese ganske mye (stresser seg opp og forventningene øker). Og så går vi ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun maser ikke om å få komme ut på tur, men når hun skjønner at hun skal få komme ut (eller har håp om det), er hun skikkelig labrador. Danser rundt i gangen og griper etter nærmeste leke eller hanske og bærer rundt på den mens hun logrer. Idet jeg tar fram halsbåndet setter hun seg ned og sitter der til hun får lov til å gå ut (og da fortsetter hun danseritualet sitt de første meterne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace står så nærmt oppi meg som mulig, tripper og tripper. Halen går i hundre seff. Pluss at han snakker veldig, akkurat som om han sier: skynt deg daaaaaaa..

Noen ganger kommer det ut noen lyder som høres veldig oppgitt ut, da er han så skjønn.

Han maser ellers når han kjeder seg. Då står han 10 cm fra en og skikkelig stirrer. Så legger han hodet på kneet og gir meg et uskyldig blikk. Noen ganger kommer labben også, et skikkelig klask midt i fanget, og han gir seg ikke før vi gir han oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På morgenturen må jeg nesten vekke bikkja og rope på henne. Da kommer hun tuslende og må strekke seg før jeg kan koble på båndet.

Ellers sitter hun rolig og venter til jeg har tatt på sko og jakke og tar frem båndet hennes. Da reiser hun seg opp, vi knipser på båndet og rusler.

Alltid like blid, men stresser som sagt ikke. Veldig deilig :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Teebee hører vi tar i båndet kommer hun løpende i vell fart, før hun bråstopper og sitter nærmest oppå føttene våre. kommer ikke båndet på med en gang da, følger hun etter og setter seg på føttene våre på nytt. Hun må jo sitte for at båndet skal på, og da er det jo greit å forsikre seg om at vi ser henne... Snubla et par ganger under det ritualet, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...