Gå til innhold
Hundesonen.no

masete hunder


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

hvordan maser din hund når du , å lykke over all lykke griper etter båndet og går mot døren.Hvordan viser din hund sin lykksalige ekstatiske utålmodighet?

Henrik kan svare b(j)e(ff)kreftende på at han vil med på tur, men elelrs så pister og låter han for å markere at jeg somler så fryktelig..

Toki, bikkja til svigers slikker en underdanig smiskende på hånden..

hvordan maser din hund?

Skrevet

Han setter seg framfor døra og ser så søtt han kan på oss. Venter til han har fått båndet på, og så begynner han å gå... Fram og tilbake, fram og tilbake. Til vi tar i dørklinken, da sitter han på plass og venter! :)

Skrevet

Gizmo bjeffer og går i ring og logrer med halen som bare det :) Så setter han seg ned til jeg har tatt på han båndet og evt reflex vesten :D

Skrevet

Hvis vi tenker på når vi skal gå tur så springer han rundt og er overivrig. Han hopper, leker, småbiter i buksa, jakter sokker og logrer med hele kroppen.

Skrevet

Molly piper, særlig dersom hun vil ut for å gjøre fra seg. Hun kan også gå fram og tilbake forbi meg og gni seg inntil dersom hun blir utålmodig.

Maser egentlig lite om tur, og tar det relativt kult når vi "seler opp". Hun "pipegjesper" litt da for å dempe seg selv.

Dersom hun er sulten eller tørst, kan hun finne på å lage et svare leven med matskålene (har to av stål som står "løst" i et stativ). Da løfter hun kanten på skåla med snuten og slipper den ned så det skramler skikkelig... :)

Skrevet

Gutten her maser som bare det når noen ringer på døren.

Han maser hvis eg lukker igjen grinden og han vil komme og hilse på folk. Han "maser" når han må vente på få "ok" kommando så han kan spise.

Skrevet

Om vi skal ut på tur løper han mellom beina mine og piper. Om det ellers er no han vil, står han å piiiiiper å synns fryktelig synd på seg selv. Om vi lar han stå ute til det begynner å mørkne kommer han med små "reminder" lyder, som skal fortelle oss at han fremdeles er ute altså, og vil gjerne inn nå (ikke kjekt å stå ute i mørket mener ask.. :) )

Så det går mest i lyd her ja. Foretrekker det framfor en hoppende, sprellende, løpendehund før vi har kommet oss ut osv :D

Skrevet

Hvis hunden ligger i stua og jeg er så uheldig å lage lyd med båndet ute i gangen, hører jeg klør som borer seg inn i parketten og like etter kommer det en passe stor og tung pointer skliende bortetter flisene i gangen.. Også står han på plass og hopper rett opp og ned.. Sprett, sprett, sprett.. Så har jeg funnet ut at det lureste er å ta på båndet rett utenfor døra, for en gang tidligere ble han så ivrig med sprettingen rett opp og ned at han ramla litt i trappa utenfor huset. Han roer seg helt ned så snart båndet kommer på. :rolleyes:

Hvis båndet ikke kommer på rett utenfor døra, løper han ned til bilen og setter seg ved den og venter og ser på meg med bedende øyne, for da er det som regel ut og kjøre bil til en eller annen plass han synes det er morsomt å være. :)

Skrevet

Min hund ser bedende på meg og begynner å rygge mot døra, han holder øyekontakt hele veien :) Det ser egentlig veldig merkelig ut. Når han har nådd døra kommer han tilbake igjen og begynner på nytt. Om jeg snur meg en annen vei og ikke ser på han gir han seg ganske fort og går å legger seg.

Skrevet

Hvis Bajas vil ut, kommer han og setter seg ved siden av meg, legger begge labbene i fanget mitt og ser på meg med verdens mest bedårende blikk. :) Når han skjønner at vi skal ut å gå tur tripper han rundt meg, mellom beina mine, "hjelper" meg å ta på sko og springer opp og ned trappen helt til han får på båndet. Når vi så kommer ut drar han forferdelig i båndet helt til vi har passer bilen, da er det trygt så da kan han gire ned et hakk. Er ikke veldig glad i å kjøre bil.

Skrevet

Freya maser egentlig lite om å få komme ut, men når det gjelder lek derimot...

Da er det to ting som gjelder. Det første er når hun vil herje. Da hopper hun opp på fanget og dytter snuten under hendene våre. Det andre er når hun vil leke med dyret sitt. Da legger hun det ved beina våre og står og venter og kikker opp på oss. Er vi uoppmerksomme dytter hun på oss med snuten.

Skrevet

Varierer veldig egentlig. Spørs hvor ivrig hun er å komme ut. Noen ganger går hun i ring nesten. GAngen vår er ikke så stor, men litt trang, så det blir mest tripping frem og tilbake og i sirkel. Men jeg tillater ikke sånn oppgiring, så hun må ligge/sitte på gulvet å vente til jeg har kledd på meg. Noen ganger ligger hun bare det å gjester høylytt. Andre ganger er hun stille, og andre ganger igjen piper hun. piiip piiip piip piiip piiip. :)

Skrevet

Mona maser ikke for å gå ut. Hun bare begynner å stresse, men jeg tror ikke dere med litt mer aktive raser enn ulvehund ville sett på det som stress :D Hun logrer gjerne litt, og så begynner hun å pese ganske mye (stresser seg opp og forventningene øker). Og så går vi ut :)

Skrevet

Lotta "gjespepiper" for å roe seg ned, for hun får ikke båndet på før hun sitter rolig. Etter at båndet er på må hun også sitte fint med døren til jeg sier værsågod.

Skrevet

Hun maser ikke om å få komme ut på tur, men når hun skjønner at hun skal få komme ut (eller har håp om det), er hun skikkelig labrador. Danser rundt i gangen og griper etter nærmeste leke eller hanske og bærer rundt på den mens hun logrer. Idet jeg tar fram halsbåndet setter hun seg ned og sitter der til hun får lov til å gå ut (og da fortsetter hun danseritualet sitt de første meterne).

Skrevet

Ace står så nærmt oppi meg som mulig, tripper og tripper. Halen går i hundre seff. Pluss at han snakker veldig, akkurat som om han sier: skynt deg daaaaaaa..

Noen ganger kommer det ut noen lyder som høres veldig oppgitt ut, da er han så skjønn.

Han maser ellers når han kjeder seg. Då står han 10 cm fra en og skikkelig stirrer. Så legger han hodet på kneet og gir meg et uskyldig blikk. Noen ganger kommer labben også, et skikkelig klask midt i fanget, og han gir seg ikke før vi gir han oppmerksomhet.

Skrevet

Når Ike skjønner at det er tur på gang,begynner han å fotfølge meg,gjerne med litt piping attåt,for å få opp farten på mor :rolleyes: Når vi står i gangen står han og tripper og går i sirkler.

Skrevet

På morgenturen må jeg nesten vekke bikkja og rope på henne. Da kommer hun tuslende og må strekke seg før jeg kan koble på båndet.

Ellers sitter hun rolig og venter til jeg har tatt på sko og jakke og tar frem båndet hennes. Da reiser hun seg opp, vi knipser på båndet og rusler.

Alltid like blid, men stresser som sagt ikke. Veldig deilig :icon_cry:

Skrevet

Når Teebee hører vi tar i båndet kommer hun løpende i vell fart, før hun bråstopper og sitter nærmest oppå føttene våre. kommer ikke båndet på med en gang da, følger hun etter og setter seg på føttene våre på nytt. Hun må jo sitte for at båndet skal på, og da er det jo greit å forsikre seg om at vi ser henne... Snubla et par ganger under det ritualet, ja...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...