Aymee

Herlighet, altså, årets løp er jo helt sinnsykt. Håper det blir bedre spor nå, altså. Og flere oppdateringer for oss tablemushers.

Hvor får man kjøpt "Med sikte på 10an" nå om dagen? Noen som vet? (Finnes den bare på svensk?)

(Og om dere ikke klarer å finne Media Hint, fordi det er det visst mange som sliter med, så kan man også innstalere "Hola!" - da kan du veksle fra norsk til amerikansk, til britisk (de får en god del filmer VELDIG tidlig. F.eks. er Hobbiten 1 der) med ett enkelt musklikk. )

Åh herlighet så vakkert, dit SKAL jeg en gang! (Og så innser jeg at jeg er miljøskada av å bo i Tromsø-som-bare-har-is-og-ikke-skikkelig-vinter-i-år, jeg så grusveien som strakk seg videre og bare "ÅÅÅ Æ KAN TRENE HUND DER!" )

Jeg har vært sjuk i en uke og pløyd gjennom nesten alle fem sesongene av Leverage (am. netflix) - det er helt fantastisk hjernedød underholdning, jeg elsker det. Conartists og tyveri, hver eneste episode er jo Italian Job. Nå er jeg snart ferdig, og merker allerede sørgeperioden komme snikende...

Birk, vorstehn jeg hadde som tenåring, pleide å speide fra stuevinduet når han visste det nærma seg. Når han så meg gående ned gata kasta han seg rundt, raste ned trappene, åpna ytterdøra (!), og kom som en kanonkule rett i magen på meg. Det hele minna veldig om Tommy&Tigern. (Pappa pleide å stå i vinduet og flire av dette.) Nå om dagen derimot...For det meste er de med meg i bilen uansett hvor jeg er, men om de skulle være hjemme er det ikke mye hilsing. Delta varsler når hun hører noen komme inn døra. Når jeg slipper dem ut av soverommet mitt er hund mest opptatt av å sjekke om det har skjedd noe i resten av huset, mens huskyen springer til døra og sier tydelig i fra om at han må pisse. Enkelt og greit. Jeg kan kanskje få en suss eller noe når vi har vært på tur...

Huskyen gjør det både på seg selv og på meg. (Ingen tørr å gjøre noe mot Dronning Destroyer, altså. Hun får ligge i fred.)

Vi nordlendinger kan helt fint slutte å knirke, vi, om dere søringer klarer å henge med i svingene når vi raser avgårde på brei dialekt her nordfra!

Jeg trodde dette var noe alle gjorde, overalt... Forøvrig enig med Kanger: jeg merker det kommer fram når jeg prater saktere med vilje for å gjøre meg forstått feks i jobb-sammenheng, eller når jeg henger med søringer o.l. som ikke fatter dialekta. *knirk knirk*

Åehh, dette er jo som å få tilbakeblikk til min egen barndom. Jeg snakker av erfaring når jeg sier at dere gir Pernille minner for livet, og uvurderlig kunnskap. Nydelige bilder! Du må gjerne poste mer. Masse. Så fort som mulig. (Mulig at jeg har litt abstinenser etter kennellivet selv her altså. )

Dere som har borzoier her - åssn er livet med sånne? Jeg er utrolig fascinert av rasen, men kan så og si ingenting om dem annet enn at de er store. Og rare. Og aldeles nydelig. Hvordan trimmer man sånne? Kunne de - helt hypotetisk her alså - vært fornøyd med ett friluftsliv som bar preg av kløv og ski/spark/sykkeltrekk med husky/bc-type hunder? (Nei, jeg har ikke egentlig tenkt å anskaffe en - to hunder holder for meg. Men de er fine, og jeg er nysgjerrig, så å høre hvordan dere som faktisk har rasen opplever de både på godt og vondt hadde vært fint. )

Jeg henta min husky da han var seks år gammel. Mitt tilfelle er kanskje ikke så representativt da han også gikk fra å være hundegårdshund til å bo inne, men uansett: husk at det godt kan ta en stund før du virkelig ser han komme ut av skallet sitt. Det tok nesten ett år før han "slapp" seg helt løs hos meg - men nå har jeg en liten nevrotiker også. (I og for seg har jeg også hatt omplasseringshunder som ikke så ut til å tenke over at de skifta bosituasjon også, da, men jeg tenker det er greit å ha det i bakhodet uansett.) Om du har en veldig annen livsstil enn tidligere eier kan det også være greit å spørre hvordan hunden reagerer på nye ting - evt lån han/hun med deg å se det selv. Jeg skulle ønske jeg hadde sjekka litt nøyere mtp Garm, da jeg aldri hadde trodd at han skulle ha så store problemer med å bo inne som han har, for eksempel. Jeg visste jo at han hadde gått i led i spannet i fire år, så i etterpåklokskapens ånd innser jeg at jeg burde tatt han en runde med inn til svigers, gått gjennom folksomme områder, osv, ikke bare tatt han med på ski og sparketur.

Ang. kløv så brukte ikke jeg mye tid på tilvenning - jeg satt kløven på med vekt i, kobla fast i magebelte, og begynte å gå. Hun gikk som om verden holdt på å gå under de første meterne, og når vi var hjemme igjen gikk hun som en vanlig hund i arbeid. Ikkeno stress, det.

Jeg har hatt en vorsteh også i min tid, og han kunne også fint kalles inn uavhengig av om han var i jakt eller ikke - men jeg opplevde jakta hans veldig annerledes enn det som skjer oppi hodet til huskyene jeg har vært sammen med. Vorstehren hadde en "åja vi gjør ikke dette nå likevel?"-holdning om jeg ropte han inn (alternativt en "åh, skal vi gjøre det på en anna måte", hehe.) - huskyene tror jeg ikke har registrert at jeg har ropt en gang. Personlig mener jeg bare "når bikkja har skrudd på "nå jakter vi, hurra"-modusen" når jeg sier "jaktmodus", men mener at den, som mye annet, kommer i variable grader. Å kalle inn Garm når han har fått ferten av noe er bare å glemme, han blokkerer meg totalt. Det er ingenting jeg kan finne på som trigger samarbeidet med meg, så vidt jeg kan se det. Jeg har faktisk måtte bære han med meg bort fra en reinflokk når vi var på telttur i sommer. (Det var gøy, det!)

Jeg har mista huskyen tre ganger, og dermed fått sett reaksjonen i tre veldig forskjellige situasjoner. Første gang var det ett kobbel som bestemte seg for å dø, samtidig som bikkja fikk ferten av sauer. All roping, skriking og springing andre veier var rett ut - her var det bare for meg å ta bikkje nummer to pluss sekkene, og eksen, som er kjappere enn meg, å legge på sprang etter. Selv fant jeg fram mobil for å ringe bonden som har de overnevnte sauene. Jeg er veldig, veldig glad for at eksen min springer kjapt. Garm ble body-takla når han hadde jaga saueflokken inn i ett hjørne og var på vei etter. (Ingen sau ble skada altså. Heldigvis. Jeg er veldig takknemlig for at bonden også tok det slik han gjorde.) Andre gang mista vi han på en kløvtur i en lysløype. Urutinert nok lå mobil og bilnøkkel i kløven, så jeg måtte bare traske innover dalen og håpe han holdt seg i jobbmodus (dvs, følge løypa rett fram, ikke stikke til skogs.). Vi runda svingen og gikk rett i han, i godt trav på vei tilbake til oss. Man får jo pølse når mor roper, det er jo best. Tredje gikk han i flukt og nappa båndet rett ut av hendene mine. Ingenting funka - lokking, springing motsatt vei, LØPETIDSTISPE MED STÅDAGER, alt ble blokkert. Han ble funnet på andre sida av byen to timer senere. Så konklusjonen er vel at det ikke har dødsmye å si hvordan jeg reagerer om det er fluktmodus han er i - er han redd, så er han redd, og da springer han. Name of the game med han er "forebygging", her. Alle liner er nå dobbeltsikra, og jeg lurer litt på om jeg kan få kobbelet kirurgisk festa i armen min. BCn har jeg aldri sett i anna enn "ha ha ha prøv å ta meg da"-modus, så hvordan hun ville reagert om hun ble redd veit jeg faktisk ikke.

Garm vil ikke være nær deg mens han gjør sitt. Helst vil han ikke være nær noen. ALLER helst skal han gjøre sånt på toppen av en enorm brøytekant, som må forseres med skills som ville fått enhver parkour-fan til å måpe av beundring. Etterpå skal man stå med på toppen av haugen, med hevet blikk og brystkassa ut mens man poserer villig vekk for alle forbipasserende - og så skal man KASTE seg ned igjen så eiern dør på seg av angst. Har jeg nevnt at jeg ikke er fan av bikkja mi sine do-vaner?

Jeg skjønner ikke egentlig at det er noe å diskutere. JA, det er kjipt å skaffe seg ansvar man ikke har mulighet til å følge opp. NEI, du kan ikke se på en person om de evner å ta vare på bikkja si. Eller bikkjene. JA, jeg blir provosert, og er utrolig lei av at folk anser det som helt naturlig at de skal få mene hva **** de vil om andre menneskers liv og hva de evner/ikke evner å gjøre. Det er noe med å ha med seg hvordan en gruppe mennesker allerede blir behandlet i samfunnet, og kanskje unngå å legge til mer der. Av alle ting folk slenger etter meg foretrekker jeg de som er klare rasister og angriper etnisiteten min - der er det ingen som hever ett øyenbryn når jeg påpeker at dette ikke er akseptabelt. Vekt, derimot, der er jommen meg mange som tror de kan si hva de vil, fordi "du valgte det selv". Dette handler ikke om å synes synd på seg selv, forøvrig - men ett lite hjertesukk over at generell folkeskikk tydeligvis ikke strekker til jevnt over. Forøvrig har det sine fordeler også - jeg trenger for eksempel aldri ta med meg vekter for å legge i pulken når vi trener om vinteren. Hah.

Jeg er nok litt miljøskada av å vokse opp med huskier, og er temmelig lik dem. Alt går ned, gjerne så fort at man ikke rekker å smake det heller. (Men, altså, jeg mekker ikke baccalao helt for meg selv når jeg har alternativer. Ett sted går grensa.) Har derimot begynt å reagere på melkeprodukter i mine "eldre" dager, så jeg prøver å redusere inntaket der.

Jammen hvor mye får vi ut av bilder av henne, da? Du må jo barbere henne ned for at man skal se noe som helst annet enn pelsen.

Trekk/tur-bikkje: Eurohound eller Greyster. (Fordi det er helt legitimt et skikkelig rasebytte når jeg har en mer mellom/langdistanse-husky nå, sant? ) Hvis det ikke teller så hadde det blitt vorsteh, uten tvil. Litt usikker på om det ble strihår eller korthår, jeg er så svak for bustebartebilltrynene til de strihåra... Treningsbikkje: Eh. Ikke BC? Jeg..skjønner ikke? Ikke vil jeg ha skarpe hunder så der ryker aussien og kelpier er litt små og og og...jeg vet ikke jeg. Jeg får vel komme meg til topps i NBF med den teoretiske vorstehrn min. Siden vi først er i en rar, bizarro-verden der jeg ikke har bc så er vel alt mulig. Guilty Pleasure: Bull Terriieeeer! Fineste rareste dyra.

Bare ett nytt bilde? Skjønner ikke?

Hvis det var samme bikkje ville hun hete Drama. Passer bedre på a gjør det også. Ny hund er jeg ærlig talt ikke sikker på. Kommer an på rase, kjønn og personlighet, men jeg VIL ha en hund som heter Apollo en dag. (Og kanskje også en Starbuck. /nerd. )

Jammen...var det alt? Fysjpådeg, du må oppdatere meeeer! Tablemushing er ikke komplett uten skikkelig bildespam altså. (Som vanlig skikkelig fine bilder. Flink er du!)

Det er jo noe forskjell på fysisk trening også da, både i lengde/vekt/intensitet og hva slags type det er - det som for noen er trening hvor bikkjene er utslitte etterpå vil for andre knapt være en oppvarming. Jeg vet at om jeg tok Mailin's bikkjer med på en av mine skiturer ville de antaklig lurt på hvorfor vi ga oss rett etter at de ble varme, for eksempel - og jeg vet også at om jeg bare går båndturer o.l med Delta (BCn) så hadde hun antaklig spist taket etter noen dager. Det holder ikke med å bare bevege seg, jeg må faktisk gjøre henne sliten i kroppen og da innebærer det kløv/sykling/ski/turer i kupert og variert terreng.

Jeg står midt i flytting nå, og har mest av alt lyst å kaste ALT JEG EIER OG HAR på havet, såå...jeg tror det må bli bilen min, med buret pappa bygde baki. Plass til meg og bikkjene og treningstingene våre, hva annet trenger jeg liksom?