Aymee

Kjøper jeg hund, så kjøper JEG hund. Av erfaring er brudd med hunder involvert utrolig lite morro - spesielt siden mennesker kan oppføre seg veldig irrasjonelt i ett brudd. Ikke alltid like lett å se den personlighetsforandringa komme. Jeg er veldig, veldig glad jeg sto alene som eier på papirene til begge hundene. Den sjansen gidder jeg aldri å ta igjen - når det evt kommer en ny person inn i livet mitt så får vedkommende pent finne seg i at bikkjene og alt som hører til er mine.

Hjemmehjelpa: Vitsen din om at "kan du ikke komme og vaske litt hos meg også da" når jeg forteller hva jeg gjør er akkurat like morsom som "Det sto ikke en prislapp på denne, så da er den vel gratis"-vitsen. AKKURAT. LIKE. MORSOM. Ja, jeg tar stolthet i å gjøre en nøye jobb selv om jeg "bare" vasker hos noen. Det finnes kanskje andre hjemmehjelpere som slurver, men vi gjør ikke alle det. Ja, jeg synes jeg har gjort en viktig jobb når jeg er ferdig om dagen. ALLE blir glade når vi kommer, alle takker for hjelpa, og alle forteller hvor trivelig de synes det er med litt hjelp. Jeg jobber i hjemmesykepleien også, og det at man i tillegg kan småprate med brukeren mens man vasker og rydder gjør meg veldig glad. Det er fint å ha tid til folk. Hjemmesykepleien: Ja, så klart blir vi glade i brukerne våre. Jeg skjønner ikke hvorfor flere spør meg om dette? Ja, jobben min består i stor grad av stell, og nei, jeg synes ikke det er ekkelt. Ja, vi har ofte mye å gjøre, men vi springer likevel ikke bare inn og ut uten å utveksle ett ord. Man får tid til mye småprat under stell, trening, matsmøring, osv. Og har vi en rolig dag setter vi oss mer enn gjerne ned for å prate litt ekstra hos folk. Ja, jeg liker jobben min. Det er uten tvil en av de mest givende jobbene jeg har hatt hittil, og jeg er vanvittig glad for at jeg hoppet i det. Bokhandel Nei, jeg vet ikke hvilken bok du mener når du sier "Den der boka som er så populær nå", men jeg blir frista til å selge deg det største makkverket jeg kan finne når du insisterer på at jeg må vite det. Jeg skjønner at du vil jeg skal anbefale deg bøker, men når du ikke klarer å gi meg noen andre parametere enn "jeg liker sånne der romaner, du vet" så blir jeg pittelitt frustrert - iallefall når alt jeg spør om blir møtt av "njaaaaaaa, jeg vet ikke helt." Jeg gjør mitt beste for å finne bøker som passer ut i fra beskrivelsen du gir meg av de du skal kjøpe gaver til. Som oftest veit jeg ikke hva slags bagasje de har i lasta eller hva slags kinks de har, så det er sjeldent jeg anbefaler fifty shades of abuse and misrepresentation of bdsm, iallefall til dattra di på fjorten.

Dette blir litt OT, beklager dette: Jeg mener på ingen måte at det skal være automatikk i å avlive hunder - men jeg synes man skal legge til side følelsene og se litt objektivt på slike situasjoner. Hvis man vil beholde hunden, så finner man verktøy som fungerer og tilpasser seg der man kan. Om man vil omplassere, og det er en person med i bildet som har kunnskapen til å overta hunden, og ikke minst HANSKES MED hva enn problemet er, så ser jeg ikke noe galt i omplassering heller - men jeg synes også at det er litt for mange problemhunder som omplasseres uten at det er et kritisk øye involvert i prosessen. Det er fryktelig mange hunder som trenger nye hjem i Norge. Kanskje man ikke må beholde absolutt alle bare fordi de er så innmari fine når de IKKE flekker tenner og ønsker deg dit peppern gror bare fordi de fant ei halv brødskive på stranda. For eksempel. Tilbake til den faktiske saken: Så fint at det kanskje løser seg for dere - jeg håper tispa passer inn hos dere! Enig i at en prøveperiode kan være en god ide her, bare i tilfelle.

Vel, jeg SA jo det var en smakssak, gjorde jeg ikke? For meg som snørekjører med to stykker, og dermed får litt fart, funker det ikke med is og regn om hverandre - jeg trenger å få feste så jeg har kontroll på galskapen. Andre ting i Tromsø: -Blårock er awesome og har veldig gode burgere. -Flyt har fin øl. Vi liker Flyt. -Telegrafbukta er stedet man drar når det er fint vær og man vil grille, sitte i gresset og være omringet av tre trillioner mennesker. -Hundeklubben holder til i Kroken, og har en fin bane om man vil trene litt lydighet -Hvis du går innover Tromsdalen kan man vandre opp på Fløya-fjellet (Der fjellheisen er), eller Tromsdalstinden, eller div andre fjell. Fine turer, verdt å få med seg. Tromsdalstinden har jæklig mye stein da, vær advart. -Ban Thai på kvaløysletta har skikkelig, skikkelig god thai-mat. Store porsjoner for en billig penge også. -Test taco-pizzaen på Yonas -Innover Tønsvika kan man få seg en liten sykkel/ski-tur. Ca 3-4 km før stigningene begynner, hvis man ikke vil ha bakker - synes du bakker er gøy er det bare å kjøre på videre. Fint sted. Mindre morsomme ting: -Det er sau overalt. OVERALT. Der det ikke er sau er det rein. Som feks i hagene til folk på Kvaløysletta. Tromsø er litt teit sånn. -Vær forsiktig på Kvaløysletta, da en av folkene som holder rein der er kjent for å være veldig, veldig lite glad i hunder. Flere jeg kjenner har fått klar beskjed at om han ser bikkja deres laus skyter han først, for å si det sånn.

All forståelse for at dette er en vanskelig situasjon, men om han har ressursforsvar på alt som er spiselig kan det ende opp med å påvirke mange, mange situasjoner man ikke forutser. Hva skjer om han finner noe spiselig i veikanten når dere går tur? Hva gjør du om han snapper til seg noe som er direkte skadelig og som må taes fra han? Disse situasjonene vil være like relevante i ett evt, omplasseringshjem også... Forøvrig - og dette er kanskje litt brutalt, beklager det, men: de aller, aller fleste hunder med problemer er herlige hunder forutenom det de sliter med.

Søk litt på bloggen til Mailin (og spør henne) ang lange vinterturer - det er jo nettopp det hun har drevet med her oppe. Jeg går stort sett bare dagsturer om vinteren selv, så stiller litt blankere der. Vet mange drar inn til Altevann, feks, og om man har bil og ikke er redd kjøring, er det mye fabelaktig natur i hele Troms. Bare å komme seg litt innlands, så. Hvis du ikke er der allerede er Fjellforum også litt tips å finne der. Denne tråden har en del turbilder og tips feks: http://www.fjellforum.no/topic/26868-nordhauk-stemninger-og-bilder-fra-nord/ Vi har jo lysløypenett både på Kvaløya, Tromsøya og i Tromsdalen, forøvrig. Her finner du løypekart og oversikt over utmarksparkeringer, samt at de oppdaterer når parkeringsplassene brøytes opp og løypene preppes. http://www.tromso.kommune.no/ski-og-turloeyper.121176.no.html På sommern har jeg syklet en god del i lysløypa på Tromsøya med hundene, når jeg ikke gidder å kjøre til Ramfjordmoen for å sykle. Litt løshunder innimellom, men stort sett funker det skikkelig fint.

Ang ustabile vintere: det kommer ærlig talt litt an på hva du liker. Det er for ustabilt for meg. For mye regn, for mye is, for lite skikkelig skiføre. Det hjelper ikke at hele januar i år var knallfin med sol og klarvær hver dag, når det var så hard is i løypene (og skare uttafor) at jeg ikke kunne snørekjøre med bikkjene mine, for å si det sånn - men de som liker å vandre i marka med pigger på skoene var jo strålende fornøyd. Jeg flytta til Sør-Varanger i begynnelsen av juni, og gleder meg veldig til skikkelig Finnmarks-vinter igjen, samt flatere terreng, mindre rasfare og mindre FJELL OVERALT. En topptur-entusiast ville vel derimot dødd av kjedsomhet her oppe. Det sagt: gled deg til mars/april. Tromsø er på sitt fineste da - vi har fine snømengder, lys som varer lenge og som oftest perioder med nydelig klarvær. Litt bildespam: Vi får ett helt utrolig vakkert lys her - som til og med gjør en kjedelig parkeringsplass vakker! Fine Tromsø. Det er skikkelig fint i Troms generelt. Dette er tatt mellom Birtavarre og Skibotn. (Birtavarre har en kul bro man kan hoppe strikk fra. Eller bare se på. Og en tøff foss. Birtavarre er FINT. Og en fin vei opp på fjellet om man vil utforske den veien. Mye sau/rein, bare!) Dette bildet ble tadd tredje mai i år, ca 40 min fra Tromsø sentrum. Kårvika - lang, fin grusvei som er fin å sykle på før sauene slipper ut på beite. Som oftest den første grusveien tilgjengelig for trening. Dette ble tatt femte mai i år, når jeg gikk fra Snarbyeidet til Nonsbu (og tilbake). Tråkkes løype der største delen av skisesongen, forholdsvis greie stigninger, og reinen holder seg stort sett unna fram til snøen begynner å tine. Her er løypa på ut.no sine sider: http://ut.no/tur/2.1930/ Det er litt unna da, men det går ofte busser dit, og du kan feks gå ned i Tønsvika, Movika eller Tromsdalen, om du ikke har skyss hjem før der. Funker fint å gå der om sommern også, altså. Bare litt mer rein. Det er ganske så fint å gå oppover dalen fra utmarksparkeringa i Finnvika. Ikke tråkka løyper, men det går nesten alltid skispor i en fin runde der. (Fint å telte om sommern også!) Om du sykler med hundene dine er det en del fine løyper på Ramfjordmoen. Elgjakt om høsten, og noe turgåere om sommeren, men jeg kjører ofte uten å møte en eneste sjel der. Det er både breie veier som dette, og små stier, så man kan få mye variasjon. (Mange trener også rundering og sånt der - men moen er stor, plass til mange!) I Håkøybottn er det også kjempefint! Her kan man gå opp til feks Grønlibruna eller Lille Blåmann om du vil ha toppturer, eller du kan gå en av mine favoritt-småturer: opp finnheia. Kort tur, men fin for kløving osv. Om vintern går det skiløyper innover her, som en del av løypenettet på Kvaløya. Fint det også! (Tips: gå opp til finnheia, ta av til venstre til man møter løypa og gå ned igjen - fin treningsrunde.) Vi går litt toppturer også. Jeg gidder ikke det største toppene, men jeg liker å gå til Kjølen. Ikke for bratt, og det er bare siste del som er veldig stenete, så knærne mine dør ikke på seg av turen. Okei, dette ble kanskje litt spam, men jeg er glad i Tromsø. Selv om vintern suger, til mitt forbruk.

Tips fra noen som har hatt mange år som leietager i Tromsø: legg ut annonse på finn - jo før jo bedre. De fleste som vil leie til hundefolk leiter opp selv, siden man blir nedringt om man legger det ut i avisa/nett.

Ja, Star-crossed gjør meg bare sur, den også, haha! Agents of SHIELD ble jo bare bedre og bedre, sånt liker man! Gleder meg til neste sesong. Blacklist er jeg litt av og på. Det er liksom helt greit, men jeg føler at den også ble litt "suppete" etterhvert. Hva er greia med å stappe så ***** mye følelser inn i alt av serier nå!? Orphan Black er morro. Har ikke sett nyeste sesongen enda, men gleder meg masse! Jeg så forøvrig litt på Intelligence, som var en helt grei actionserie, men den ble jo kansellert så da får det bare være. Ligger nå 11 episoder ute iallefall, om man har behov for nok en Alias-lignende spion-serie med veldig pene, veldig hvite mennesker. Sirens har sine øyeblikk da. Jeg er ikke kjempeglad i 20-minutters humorserier, men den er grei å ha på i bakgrunnen mens jeg spiser middag. Alle jeg kjenner driver å maaaaser om at jeg må se Psych, men jeg fikser ikke sånne "se så smart jeg er"-greier. Blææææ!

Jeg likte første sesongenav Hannibal, men jeg syntes den ble litt lite fengende etterhvert, rett og slett. Enig i at den ikke er i samme stil som Penny Dreadfull! The 100...herregud. Jeg hadde så store håp, men det ble for mye trekantdrama og tull. Så første episode av Salem i går kveld. Ser ut til å bli greit tidsfordriv om ikke anna, men forhåpentligvis blir den kul. Man kan håpe! Ellers gleder jeg meg skikkelig, skikkelig (Sa jeg skikkelig? ) masse til Constantine, som BØR bli bra. Basert på Hellblazer-tegneserien som jeg elsker. (Ja, Keanu Reeves-filmen var også basert på den, men makan til møl bør man leite lenge etter. Værste filmatiseringa jeg har vært borti.) Utifra piloten har den spesialeffekter på samme nivå som Supernatural, men satser på at plottet er bra, karakterene gode og dialogen snappy. Wheeeeee! I tillegg så har de jo annonsert at Peggy Carter fra Captain America-filmene får sin egen tv-serie nå: Agent Carter! Er marvel-fan på min hals, så hopper opp og ned i stolen og er veldig, veldig happy.

Jeg synes sort/hvite bordere med brune øyne er litt kjedelig, og jeg er ikke no glad i hvite huskier. Dere kan jo gjette hva jeg har... AH'er gidder jeg ikke valper på, og finner jeg den perfekte voksne omplasseringshunden så kan den se ut som en turkis sagkrakk om den vil. Om det blir vorsteh neste gang derimot så går jeg for valp, og da skal jeg også være såpass ærlig at jeg nok blir å velge en helbrun framfor skimmel om valpene er like i magefølelse/egenskaper ellers.

Jeg har veldig lite til overs for Hannibal.

For å utdype mitt superseriøse tidligere innlegg litt i forhold til en eventuel tredje hund: Jeg vet hva jeg vil ha, og kan ut i fra det tillate meg å være impulsiv med hundekjøp - med visse begrensninger. Jeg kjenner også min egen hverdag og nivå av interesser godt nok nå til at det er enklere å planlegge enn det var med den første bikkja. Jeg har to hovedhobbyer innafor hund: lp/brukstrening og fysisk trening. Av disse to er det den fysiske treninga jeg liker best og bruker desidert mest tid på, altså må hundeholdet vurderes mest ut i fra dette. I tillegg ønsker jeg at en evt tredjehund er av samme type som en av de to jeg har fra før, og dermed kan få sin daglige stimuli fra de tingene jeg allerede gjør - altså at jeg ikke må dedikere enda mer tid/nye treningsmetoder for den tredje. (Friluftsliv regner jeg ikke som en direkte hundehobby, men det er jo noe de blir med på, så bikkjer som ikke kan delta på lik linje som de jeg har utgår med høye kneløft.) Blir det vorsteh en gang i framtida så må det en del forarbeid til da jeg ikke kjenner rasen eller miljøet godt nok - i tillegg kommer hensynet til at det faktisk er en jakthund inn. Har ikke blitt helt enig med meg selv her, så inntil videre ligger denne rasen på hylla. BC tror jeg ikke det blir en til av så lenge Delta lever, da interessen for lp/bruks ikke er høy nok til at jeg gidder å ha to. Da står man igjen med div. varianter av AH (renrasa polarhunder er ikke relevant for meg.), og her kjenner jeg godt nok til hundetypene, egenskaper og miljøene, i tillegg til at jeg har mange gode venner jeg kan spørre om jeg skulle være usikker. Da jeg ikke gidder valper så blir det litt en sånn "slå til når man treffer på en bikkje som passer godt inn"-greie, men jeg er ikke interessert i å fire på kravene.

Slenger meg på Penny Dreadful-anbefalingen. Har sett to episoder og er veldig, veldig gira på flere.

Bullterrier. En sånn hvit en, med stoor svart flekk over ene øyet, helst. Som er bøs og schvær og har det der eggehodet som jeg ikke egentlig vil støtte no avl på men herlighet altså. Jeg blir helt mo i knærne bare jeg ser bilder av en. Også borzoiene da. Det føles som den der fjortisforelskelsen hvor man blir helt kvalm og alt er helt ****** og INGEN FORSTÅR og og og og. (Dramatisk? Jeg? Hæ? ) Jeg blir gjort arveløs om jeg kommer hjem med noe slikt, da. Min far, også kjent under navnet "Hunder som ikke kan trekke spann har ingenting i denne verden å gjøre" kommer til å dø på seg. Kan vel være at enkelte treningskompiser og turvenninner kommer til å heve ett øyebryn litt også, men pffft. (Jeg møtte ei dame på fjellet som snørekjørte med to zoier og en schæfer - det betyr jo helt klart at det bør gå bra med en i spannet mitt. Sant?)

Jeg bestemte meg for at ja, jeg skulle ha en til Border Collie og at jeg ville se om jeg fant linjer som var litt mindre skuddberørte enn hun jeg allerede har. (Bruks, vettu!) Så jeg undersøkte oppdrettere, leste MH'er til den store gullmedaljen, prata med oppdrettere, plagde alle jeg kjente som kjente litt til bc'er i norden, og brukte asburd mye tid på internett. Så en morgen våkna jeg til en finn.no-link på FB-chat fra Mailin, som sa noe type "sjekk så pent bygd han er da!". Jeg tok en telefon og vips så var jeg husky-eier. Så, eh...ja. Sånn velger altså jeg neste hund. Nå driver jeg å vurderer husky vs vorsteh på nestemann, så jeg regner med jeg plutselig sitter med en chihuahua ellernoe på fanget før jeg får sukk for meg.

Jeg lever på energidrikker og endorfiner, så søvn har ikke så mye å si lengere. Neida. Joda. Neida. Jeg våkner aldri av meg selv med mindre jeg må på do - og da kan jeg fint legge meg igjen etterpå og sove videre. Sov en helg bort sånn en gang, uten å være syk, "bare fordi". Kombinert med at jeg stort sett kan sovne hvorsomhelst, nårsomhelst, om jeg bare vil, så har jeg etterhvert lært meg at jeg bare må sette klokka på og komme meg opp. Trøtt er jeg uansett, så da er det ikke så viktig om det blir seks eller åtte eller ti timer, siden jeg ikke merker forskjellen. Det ble litt lettere å være meg når jeg ble flinkere til å trimme ordentlig hver dag. Endorfiner er dødsbra, og holder meg våken resten av dagen.

Nå er denne tråden noen dager gammel, men jeg føler meg kallet til å svare likevel. Hei! Jeg bor i Tromsø, og har en AH som innehund/turkompis som jeg henta da han ble for treig i konkurransesammenheng hos en hundekjører i hedmark. (Og er forvørig oppvokst som hundekjører før jeg havna i byen, så jeg har over gjennomsnittet med erfaring med rasen.) Først vil jeg sende deg avgårde til blogginnlegget Mailin her på sonen skrev om det å ha en AH: http://lir.kuvat.fi/#/blog/8/Hvorfor+alaska+husky?/ Med forbehold om at folk legger forskjellige ting i begrepet "tur", og vektlegger viktigheten av egenskaper forskjellig: AH er en utrolig fin og stabil hund - så framst du får en godt eksemplar. (Som de fleste andre raser, heheh. ) Desverre kan dette være vanskligere enn man skulle tro, litt etter hva slags krav du har til hunden. Ha på minnet at en hund som kan se fin og flott ut i hundegården du besøker, og som oppfører seg eksemplarisk på tur, fortsatt kan ha en del greier med seg som kan påvirke dagliglivet. Jeg har selv en gutt på syv år som er ett nervevrak av dimensjoner, noe som ikke kom fram før jeg hadde henta han hjem. Han er godt sosialisert/miljøtrent ute, så de fleste som treffer han på tur/trening tror nesten ikke at det er samme hund når jeg tar han inn i huset. Nå er dette ett litt ekstremt eksempel (værste tilfellet jeg har vært borti), men det er greit å ha i bakhodet at det KAN skje. Som Khela nevner er det ikke så mye helsetesting som utføres, men om du henter en husky fra en hundekjører som bruker dyr fra samme linjene som du skal ha fra går det som oftest greit. Hundekjørere har ikke lyst på bikkjer som må pensjoneres når de er fire, de heller. Forhør deg hvordan slekta ligger an helsemessig, hvor lenge de har gått i spann, og om de klarer konkurranser. (Og når du først er i gang - spør om matlyst i pressa situasjoner, om noen av de krangler i hundegården, om de klarer å slappe av overalt, osv. En mentalt god hund skal kunne spise uansett hvordan ståa er rundt han, finne roen selv om det er mye folk, ståk og forstyrrelser, og ikke yppe til bråk med nabobikkja.) Jeg er veldig skeptisk til å hente en husky fra folk som ikke driver med hundekjøring. Det er utrolig mange mennesker der ute som henter seg en husky fra "hvorsomhelst", og så avler den med naboens leonberger og kaller avkommet for "alaska husky". Spør om hunden er registrert på stamtavla.no, så får du muligheten til å ha litt oppsyn med slekta selv. Fra ett Tromsø-perspektiv: Jeg ville vært litt forsiktig med å hente hund her i nærområdet. Det er veldig mange fryktelig fine hunder her, men også veldig, VELDIG mange som er resultatet av det jeg skisserer over her. Det er også fristende å hente seg en gratis omplasseringshund, men husk på at AH'er er like mye verdt som rasehunder, og du får som oftest hva du betaler for. Hundekjørere vet hva bikkjene deres kan og ikke kan, og de fleste setter prisen deretter. Eksempelvis: Jeg betalte 2,5k for min sak da han var seks år gammel. Han er på ingen måte en enestående hund, men han jobber godt i all slags vær, er forholdsvis god på kommandoer, holder høyresida bra på tross av ett bøllefrø av en BC som trekker mot venstre. Han går også veldig godt med alt av andre hunder, store som små. Jeg regner med det blir en ny trekkhund om ett par år, og om jeg går for AH da også blir jeg nok å betale en god del mer, da jeg nå har klarere krav i forhold til fart, utholdenhet, mentale egenskaper og alder. (Om du finner deg en voksen hund fra en hundekjører - så spør hvorfor han/hun skal ut av spannet. Det er en forskjell på en bikkje som ikke klarer farta til ett godt konkurransespann, og en som blir stiv etter ett middels langt løp.) Sånn ellers så er hverdagslivet med en AH en dans på roser. En god AH skal være den enkleste hunden du har i hus! Vi bruker i gjennomsnitt to timer dagen på trening, minus kjøretid, og resten av dagen merkes han stort sett ikke. På vintern er det primært ski, om sommeren går vi kløvturer eller sykler/kickbiker på grusveier i kårvika/ramfjordmoen. Garm, som min heter, takler en uke uten trening uten noe problemer. Han blir litt mer rastløs enn vanlig, men ikke værre enn at jeg kan be han legge seg igjen. I de varmeste periodene vandrer vi av og til rundt på "båndturer" på sørøya, hvor jeg hiver på meg ett magebelte og lar han surre rundt forann meg. Trening er det ikke, men han får aktivisert seg litt, iallefall. Min er en av de som ikke bør være løs. Jaktinnstinkt av en annen verden, som ikke lar seg kontrollere i hele tatt. Dette KAN gjøre teltturer litt vanskelig om man befinner seg over skoggrensa og ikke har ett sted å "fortøye" han for natta, og er grunnen til at min er fortøyd i meg 24/7. Dette ble en liten avhandling ser jeg, men AH er rasen "min", så da puttes det automatisk en femmer på meg når noen nevner dem...

Herregud, kanskje jeg skal revurdere vorsteh igjen. Min forrige strihår var jo også en makulatormaskin uten sidestykke, men jeg håpte jo det bare var HAN, og ikke en generell greie....

aymsorb her. Nå er det litt krøll med mobilen min om dagen, så det er litt begrensa hva jeg legger ut, menmen.

Delta var ikke så ille som unghund, egentlig. Altså, joda, hun har ett ukjent antall BH'er på samvittigheta, har spist opp fire ullundertøy-topper, ødelagt rimelig mange tskjorter og bukser, spist tre belter og er hovedgrunnen til at jeg aldri har sokker eller truser. Kvesta litt bøker og tegneserier gjorde hun også, gravde hull i en sofa og to hundesenger, pissa ned TRE overmadrasser og en dobbeltdyne og klipte ledninger av tre headset. All treninga vår var til tider jæklig slitsom med en utbryterdronning som ville spøle i sirkel rundt oss med feltgjenstander mens øynene lyste "æddabædda", og jeg tror jeg ga hele bruksgjengen i Tromsø mange grå hår mens det sto på som værst. Bur skulle hun IALLEFALL ikke være i, da var det best å legge seg ned på sida, bli helt slapp i hele kroppen og lukke øynene, så det så ut som jeg slepte ett lik mot bilen. Mat var til for å stjeles, doruller var leketøy som jeg tydeligvis var urimelig egen på, og hun kom ferdig utstyrt med en radius jeg aldri har sett maken til - hverken på vorstehn eller huskyene jeg har hatt. Men alt i alt var jeg superlykkelig her, fordi unghund-perioden var direkte avslappende etter valpetida. Ikke uten grunn at nesten hunden som kom i hus var seks år gammel, altså.

Nåååå er det ikke så lenge igjen til Dragon Age 3, og jeg merker at jeg må skaffe meg en pc som faktisk takler spill litt kjapt. Åh, Bioware altså.

Enig med de over ang å lære henne "gå og legg deg" - det funka på min vrange lille bc-skapning. Ett tips da - det kan være greit å henge på ett bånd så du kan huke tak i det. Sånn i fall du mister å bli litt oppgitt, og dermed ender opp med å lære krapylet at det er driiiiiiiiiitkult å stikke av fra mamsen, og at om man gjemmer seg under spisebordet så må mamsen ned å krype for å få tak i, og det er jo enda morsommere...

OT, men kan jeg få navnet på han? Send gjerne på PM om du heller vil, jeg er bare temmelig interessert i fuglistrening om dagen, så..

Kan en øvelse være ett tema i seg selv? Fordi i så fall vil jeg ha fremmadsending.