Aymee

Min BC krever mental aktivisering, men det trenger ikke komme i "nå trener vi"-varianten. Hvis jeg varierer den fysiske treninga mye - sykler nye steder, mer utfordrende terreng, annen fart, annen vekt, osv osv osv, så er a like happy som når vi har vært på klubben en hel dag eller trent spor og rundering til krampa tok oss. Så svaret er vel JA, det gjør hun, men det er ett behov som er lett å dekke om jeg er smart i planleggingen av vår fysiske trening. Garm, huskyen, gir seg katta i mental trening. Ute skal vi fram. Enklere er det ikke. Samme runden femten ganger femten dager på rad? Ittno problem. Det er jo fram. Fram er bra. Men klubben er kos fordi der bor alle de snille damene som gir han pølser.

..jaha? Er dette helt vilkårlig "hvis om atte" fra deg nå, eller mener du å insinuere at dette ble aktivt bestemt?

Fiiin! Vi kan godt få litt flere bilder av han som voksen også.

Vet du, jeg har ærlig talt ikke tenkt over det i forhold til mine. Kløv er en nødvendighet for å leve det friluftslivet jeg ønsker, og for at de skal kunne være med på langtur må de kunne bære med seg litt - og da må det trening til. Enkelt og greit. Huskien liker å være sliten, så han liker kløven sin, han. Og trekksela, og alt annet som kan minne om action. BCn er en lat jævel og kunne kanskje trivdes bedre med mindre trekk og bæring og mer løssluppen tull og tøys, men nå er det nå engang hos meg hun bor, og sånn er livet her.

Pleide kun å hilse når jeg var ute i marka, før i tida. Nå om dagen får de fleste i Tromsø ett litt fårete glis fra meg når vi er ute for å lufte litt, mens jeg prøver å kontrollere en hilselysten BC og en husky som synes at å bedrive parkour mot samtlige vegger/snehauger er det beste i verden. Folk har gjerne latterkrampe før de er forbi meg...

Du får høre med styret

Har du sett på/prøvd den vesten klubben selger med trykk på, om dagen? Har ikke fått min enda, selv, men vet de andre er veldig fornøyde med den. Ellers har jeg en Berra-vest selv, og er veldig fornøyd, men det er sant, den er ikke værfast akkurat.

Herlige bilder! Ida virker skikkelig fin, gleder meg til å se hvordan hun blir som voksen. Også Nora da, må si at jeg er litt misunnelig på at du fikk deg en trekk-bc. *se snurt bort på latmannsbordercollien i hjørnet*

Forutsatt at temperaturen er grei, og potene holder, pluss at mennesket ikke dør på seg av for mye jobb, så har vi ca dette treningsregimet: Vi har to hviledager fra fysisk trening i uka, hvor vi legger opp til en kort tur, en lengere tur og tre middels lange turer, sånn ca. Ser det så klart an, og har ikke noe i mot å legge inn flere hviledager om jeg ser at de trenger det, men dette er det vi jobber mot jevnt over. Det viktige (i min mening) er å huske på både oppvarming og å gå bikkja ned etterpå. Vi prøver å holde rolig trav i noen gode km før jeg lar dem få gi gass, og ha roligere fart den siste delen hjem igjen. I tillegg har jeg lagt meg på en vane å kjenne over de etter hver tur så det er lettere å se om de blir stive, osv. Og så er det min store frustrasjon her i verden da: Ikke bare gass på i nedoverbakker, iallefall ikke hvis bikkja trekker. Hunder som ligger framover i sela mister kjapt balansen om sykkelen bak kommer i all verdens fart det øyeblikket man bikker en bakkekant, og man kan få rimelig stygge skader av sånt. Ang km må du jo bare se an formen og motivasjonen - det høres jo ut som dere allerede gjør det ganske greit der! Vi har en komfortdistanse på ca 15-20 km på kickbiken. Den er pittelitt mindre på ski siden eiern ikke har muskler... (Og så kan du legge inn vanningspauser om han trenger det, også - vi stopper ca halveis og lar dem drikke litt.)

Hvis du følger skispor/skuterspor så må du nok være forberedt på å møte skiløpere og/eller hundekjørere, bare til opplysning - også inne på moan, håkøybottn osv. Hvis du vil være sikker på å ikke møte folk/hvis du ikke har god innkalling så bør du få deg ski og komme deg ut av løypene.

Og jeg kjenner plenty med hundekjørere som velger bukstropp i stedet, så jeg synes at å påstå at de FLESTE gjør det er en litt spesiell formulering. I min erfaring, og flere andres, er bukstropp like sikkert jevnt over som nakkeline - men som jeg sa, bikkjer er forskjellige. Enkelte snor seg ut av ethvert halsbånd men stoppes av en godt plassert bukstropp, og for andre er det motsatt. Det er ikke nødvendig for meg å stramme bukstroppen såpass at det går utover pustinga til mine hunder, så da funker det for meg. Til TS: test deg fram og se hva som funker for deg og bikkja di. Forhåpentligvis funker en av metodene så slipper du å kjøpe ny sele, iallefall.

Det er nå vitterlig en smaksak, det. JEG synes det hverken er lettere eller mer sikkert. Ikke ser jeg hvorfor skal det være så mye vanskeligere å slå en helt enkel reim rundt buken på bikkja enn å feste ei nakkeline? Jeg er forøvrig ikke komfortabel med å stramme halsbåndet til bikkja så mye som det faktisk må til for at hun ikke skal komme seg ut av det også i samme slengen (Det er forskjell på en bikkje som vrir seg litt og en utbryterkonge.) - bukstroppen klarer hun ikke det.

Blås i å kjøpe ny sele, og fest heller en bukstropp på den dere har. Gjorde det med min lille utbryterkonge, og det fungerte kjempebra. Bukstropp/reima er den litt løse reima på denne sela her: http://www.troll-hundefor.no/webshop.aspx?pageid=32939&catId=15085&groupId=2946&Product=1856#products Om du ikke vil fikse en selv, kan du feks bestille en herfra. http://www.troll-hundefor.no/webshop.aspx?pageid=32939&catId=15085&groupId=2946&Product=12532#products Legger den gjennom krysset på nomeselen og under buken på bikkja, og voila, fast sitter 'a.

En BC er nå til syvende og sist bare en hund den også - så null stress. Sele som passer og ha ett øye med tempo så går det greit. Jeg er opptatt av å holde dem i jevn fart, som vil si at vi må ligge noe lavere enn "favoritt"-farta til huskyen, da BCn slår over i gallopp tidligere. Min tispe er ikke like trekkvillig som Ane sin, desverre. Hun mangler hodet som skal til for jobben, så hun henger nå en gang aller mest bare med oss på tur, men det er trening lell det. Så får det bare være at det er Garmin som må gjøre hovedjobben.

Jeg er ikke like fornøyd med dem - de er ok for korte turer, men passer ikke foten min godt nok for lengere fjellturer (type flere dager.). Husker ikke navnet.

Vi varierer mellom to modeller: Med eller uten nakkeline, alt ettersom hvor mye folk det er der. Kjøpt fra howling dog, jeg liker at strikken er på de individuelle delene i stedet for i den ene delen som er festa i meg. Brukes stort sett bare i løssnø eller trange spor, siden BC'n er ei pyse. To stk MR-kobbel.

Jeg synes i tillegg at det er mye mer behagelig å lese på en kindle enn ett nettbrett - jeg blir ikke like sliten i øynene, som er fint når man er en lesehest. Elektronisk blekk, hurra!

Jeg har ett litt delt forhold til gym. På en side har trives jeg som aktiv: jeg liker å presse meg fysisk, hadde godt klassemiljø og synes ballspill er morro. På den andre sida har jeg hatt astma og veldig ikke-fungerende lunger som resulterer i hyperventilering i ett hjørne av salen om jeg prøvde å nå opp til nivået "de andre" var på, kondisjonsmessig. Enkelte lærere takla dette fint, andre ikke. Jeg kommer for alltid til å være glad i hun unge, nyutdanna dama som kom inn i tiende og knallhardt holdt på at innsats var det viktigste, fordi det var første gang jeg fikk en "SKIKKELIG BRA JOBBA" etter meg når vi var ute på jogging. Og sånt betyr veldig, veldig mye. tl:dr; å kjenne elevene sine godt nok til at man ser når de prøver, og rose dem for innsatsen de gir, ikke resultatet de oppnår, er gull verdt. Variasjon av oppgaver er fint, også. Kondisen var like dårlig på vgs, men jeg vant hver jækla orienteringstime pga kartskillsa, så det var en kjærkommen avveksling fra vanlig jogging.

Næmmen! Kjennern igjen fra instagram-alaskahusky-taggen jo - vakre, vakre gutten

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin. Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Åh, fine bilder! Må huske på tromsdalen oftere, sjeldent jeg går der om dagen.

IW: så nydelig den var! Elsker hvor drømmende den er

Hurra! På tide!

Jeg har en stang fra troll av plast, men har ærlig talt ikke gidda å bruke den. Det er dårlig nok plass i bilen fra før, og jeg orker ikke feste den før hver eneste sykkeltur når jeg likevel har bikkjer som trekker. Jeg bruker strikk fra Howling Dog: denne når jeg kjører med begge to, og den her når jeg kjører med bare en. Veldig fornøyd med dem jevnt over, og i tillegg jeg foretrekker den typen krok framfor BGB-kroker hvor jeg har hatt et par uhell.

Første tur hvor jeg går helt alene. Om dere aldri hører fra meg igjen har vel bikkjene dratt meg utfor ett stup ellernoe.