Aymee

Heh, det er noe med nordmenn og Kazzak altså. Det vår horde-serveren min en gang i tida også...

True Detective treffer meg av to store grunner - jeg liker krim, og jeg liker estetikken. Fargene, komposisjonen, "look"en. Jeg tegner mye og lar meg inspirere av slike ting (Samme grunn til at jeg elsker Avatar-filmen med kattefolka). Breaking Bad kan ta seg en bolle, jeg veksla mellom å kjede meg, og være flau. Du hadde forøvrig VELDIG rett ang Tomorrow People. My god, altså, jeg så halveis utti episode to og så klarte jeg ikke mer. Flere forslag, folkens? Jeg ser buffy-repriser nå av ren kjedsomhet.

Næh, bare om du insisterer på å gå til en av ti-på-topp-fjellene (der går man gjerne i kø, på fridager.). Det er så mye fine områder i Tromsø at det ikke er spesielt vanskelig å finne folketomme steder. (Det kan dog være en del rein, altså! )

Ja, har sett de firste første episode av Helix, liker det helt okey, men det er ikke den altoppslukende greia jeg egt ønsker meg. Nå som True Detective er ferdig vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Ja, har bare sett første halvdel av piloten til Tomorrow People, (måtte på jobb) og den er så...amerikansk. Håpa den skulle ta seg opp, men det høres jo ikke sånn ut fra det du sier. Jeg er litt desperat etter noe nytt å bli forelska i nå, altså, seriemessig.

Og så er det Resurrection som nettopp har starta, som er veldig lik Les Revenants, men baserer seg på boka "the returned" av jason mott (som ER en anna historie altså!). Her er det også folk som kommer tilbake etter å ha vært død i x antall år. Bare to episoder hittil, så spent på å se hvor dette går. (Har ikke sett Les Revenants, men den ser tøff ut, så må vel starte på den ) Ellers har jeg sjekka ut pilotepisoden på noen nye serier: Crisis - en buss med privatskole-elever blir kidnappa, deriblant presidentens sønn Believe - En ung jente med overnaturlige egenskaper blir jakta på av en kjip organisasjon, og blir beskytta av en ex-con The Tomorrow People - handler om mennesker som er det neste steget i evolusjonen, og har utvikla telepati osv. Blir spennende å se hvordan de utvikler seg.

Jeg innser at det er særs lite konstruktivt å kaste råtne egg og tomater på Polaria, men dæven så lyst jeg har til det nå. (sett inn sint simley her.)

Hæ, seriøst? Det er jo grusomt! Jeg ha aldri vært i Polaria, og akkurat nå er jeg veldig glad for det. Fy f**n! De der skal iallefall aldri få støtte fra meg ELLER mine tantebarn. Vi kan kjøre ut og se etter niser med hella i stedet, vi. Jeg må si jeg ble skikkelig skuffa over å høre dette, jeg trodde ærlig talt vi var kommet lengere her til lands.

Husk at du har god tid, og vær heller litt for forsiktig enn andre veien. De fleste andre sjåfører legger godt merke til at det er skolebiler ute, (Seriøst, jeg har aldri fått så mye avstand av andre biler som når jeg hadde en stor, rød "L" på bilen ) og har forståelse for at det gjerne går litt roligere, så ikke stress med det. Som sensoren min sa - det er ikke så farlig om du kveler motoren i ett kryss, så lenge du kjører trygt.

PCn min imploderte, så jeg har kun eliten, søt laptop nå. Har ikke gidda å teste noen større spill (selv om jeg sikkert må gjøre det når Warlords of Draenor kommer... ), så her går det mest i "Don't Starve". Når jeg engang finner ut hvor jeg skal bo i landet, og får en jobb som er litt mer enn 70%-stilling, så blir det vel ny pc og litt mer spill igjen. Håper jeg.

Nå synes jeg du er vanskelig, det var da en helt kurant løsning! (sånn, spøk til side, har du spurt tattovøren om han kan skisse litt rundt det? Hvis han er flink med typografi går det sikkert kjempefint )

Kjøp deg en ny hund, kall den "Venstre", tattover ett lite bilde av bikkja?

Av nysgjerrighet: hvordan løser dere det om bikkja går veldig uryddig, men har en grei forståelse av posisjon og grei utholdenhet? Nå snakker jeg at hun varierer mellom å gå med høye bein (altså, løfte beina veldig mens hun går) og vanlig gåing, hinking med forpotene (!), osv? Vi har ikke tatt så mye tak i det enda, pga dårlig motivasjon hos fører, men: vi trener stedforflytninger på en planke (gjerne forann speil), og får treningskompiser til å klikke oss når hun går ryddig. Andre tips?

Jeg er bare en jeg også, men når mens jeg enda var sammen med eksen var de fortsatt mitt ansvar. Veldig enig med det Heidihj sa ang viktigheten med å vite at jeg klarer dem alene, både økonomisk og i hverdagen. En evt framtidig kjæreste skal så klart få ha sin egen hund, men med mindre jeg får meg hage og hundegård (og slede ) så blir det nok ikke noe særlig fler enn to, kanskje tre, på meg.

Jeg har bare to - en BC-tispe (tre år) og en AH hannhund. (syv år) I utgangspunktet trives jeg veldig godt med å ha to hunder - det er litt tomt med bare en og jeg liker at de har hverandre i hverdagen. Det går stort sett veldig greit - inne er de rolige og veloppdragne (Så framst du ikke glemmer en sokk på gulvet... )de er enkle å kontrollere på tur, og nå som borderen har begynt å skjønne at vi ikke skal hilse på alt vi passerer på ski/sykkel, er trening veldig gøy og ikke fullt så frustrerende. Løpetida går også stort sett greit - Delta skjønner ikke sånt, enn så lenge, og Garm holder man sliten og adskilt, så. Det eneste jeg kjenner på er tidsbegrensningen. Delta takler fint verden om hun kun får turer med meg og huskyen - men Garm får lite ut av mentaltrening, så jeg kan ikke skippe den fysiske treninga bare fordi jeg vil trene LP. Det resulterer i at vi som oftest kun har tid til lydighet på fridager, i hverdagen prioriteres den treningsformen som begge får noe ut av. For meg går dette stort sett greit, men det ER kjedelig å ikke kunne slenge seg med når treningsgjengen samles en ettermiddag fordi du har hatt jobb hele dagen og vet at du også må sykle ett par mil, og du ikke rekker begge deler. Noe å ha i bakhodet når man velger å ha to så forskjellige raser, med andre ord. Jeg håper litt de lever evig, jeg, fordi om jeg må få inn en ny hund her aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fortsatt konkurranseambisjoner i bruks, men jeg setter pris på en fysisk trening som krever mer trekkvilje enn jeg jevnt over har funnet hos BCer (finnes så klart unntak, men jeg kan ikke SATSE på at jeg får en border som arbeider som om han er fra Sørlies hundelinjer, heller. ). Jeg merker per i dag at jeg gjerne skulle hatt mer trekk-kraft, men jeg gidder ikke tre hunder. (Løsninga blir vel å flytte nært Mailin og låne hennes huskier. )

hihi, neida!

Tja, som samisk så irriterer jeg meg over alle som irriterer seg over samene, så jeg burde kanskje ikke være nordpå jeg heller, menmen, det får stå til.

Finnmark er stort, da! Mange fine steder å bo. Jeg vokste opp i Alta, men i og med at vi var hundekjørere har jeg vært stort sett overalt der. Håper å havne i sør-varanger i løpet av nærmeste framtid. (skal ikke kimse av nedskrevet studielån )

Vurderer det innimella, men per dags dato så ønsker jeg meg nordover først. Kunne tenkt meg å bodd "sørpå" (alt sør for Troms er sørpå! ) en gang i tida også, men akkurat nå vil jeg ha stabil vinter, mindre regn og mer vidde. (Herregud som jeg savner vidda!!) Funker ikke Finnmark for meg lengere er det ikke no værre enn at man flytter seg ett anna sted, jeg får hele flyttelasset mitt inni bilen uansett... (og så må jeg få meg napp på jobb også da, menmen. Alt ordner seg!)

Skjønner tankegangen - jeg er akkurat der selv også (sånn rent bortsett fra at jeg faktisk blir tredve i år da, Iiiik!). Etter 14 år i Tromsø er jeg temelig lei, og føler på kroppen at det er på tide å komme meg til ett nytt sted. (Eller, nytt og nytt, jeg skal HJEM jeg, til finnmarka, men når man ikke har vært der siden man var 15 så..) Om du ombestemmer deg, og vil bli nordpå og ikke flytte SÅ langt, så er Tromsø ufattelig fint, altså. Flotte folk som trener, gode klubber, fint turmiljø. ****** mye is, bare, så vintern er ikke så gøy om du er gla i skikkelig snø. Men å plutselig flytte krever jo litt da - iallefall for dem av oss som bruker litt tid på å få ut fingern: Ooog det er vel hva stakkars Mailin har sagt til meg nå i ett halvt år

Litt vanskelig å si for min del, da det varierer veldig. Vi pleide å kjøre ett ganske strengt treningsregime på fem dager med fysisk trening (og da mener jeg trening, ikke mosjonering/aktivisering/tasse en rolig tur) men vintern i tromsø gjør at det går litt mer uregelmessig - her må man utnytte dagene det ikke er speilholke og man faktisk klarer å gå på ski uten å dø. Uansett prøver jeg å gi de en miks av aktiviteter, med kickbike, kickspark, ski, kløvturer og "vanlige" turer (helst i kuppert terreng) når det gjelder fysisk utfoldelse. BCn får springe løs med utvalgte hundevenner med jevne mellomrom. Vi har også pleid å dra på LP-trening 1-3 ganger i uka, men jeg har for tiden en liten pause fra dette. En tur på klubben tar fort 3-4 timer (om ikke mer) når man blir stående og prate skit, og da står jeg igjen med en husky som ikke har fått noe særlig ut av dette, så for øyeblikket tar vi lp-treninger som en overskuddsgreie på fridager. Når det er bart legger jeg gjerne ett spor til borderen før jeg sykler/går en topptur/whatever, og så går vi sporet når vi er ferdig med turen. Oppsummeringsmessig: jeg prøver å gi dem aktivisering rundt 2t dagen, men dette varierer utifra hvor vi ligger i treninga. Om jeg kjører fartstrening så går det naturligvis litt kjappere enn de gangene jeg har langturer, så om vi ender opp på 1 t en dag, og fire timer neste dag, så er det helt okey. ("Vanlige" tisseturer rundt kvartalet inngår ikke i dette, så klart. Alt ovenfor her er hovedaktiviteten før/etter jobb. )

Vi trener primært lydighet, men jeg koser meg litt med triks innimella: -bukk (ned i lekestilling, albuer og hode i gulv, rompa opp) -snurr rundt -sitte bjørn -vaske (angripe hvem enn jeg peker på og rundslikke dem i ansiktet. Jeg lærte henne det utelukkende for å plage roomien min. ) -gi labb (vanlig gi labb) -high five ("høy" gi labb) -slalom (gå slalom gjennom beina mine mens jeg går fremover) -mellom (gå mellom beina mine mens jeg går framover. Etterhvert skal hun få forpotene opp på føttene mine, men har ikke kommet så langt enda.) -dans (stå på bakbeina) -rygge -bakbein (løfte og holde venstre bakbein oppe.) Ellers har jeg puppy yoga og litt sånt som ikke har kommando-ord, bare spesielle håndbevegelser fra meg.

Før i tida: Hive inn ett ekstra bur i bilen, siden de alltid er med meg der uansett. Har ett variocage stående bare for dette. Nå har jeg ett spesialbygget bur som kan deles i to med en plate. Enkelt og greit.

Nysingel og aktivert "crazy dog-lady"-mode. Men eksen traff jeg på fest. Vi brukte noen måneder med sporadisk FB-kontakt mens han var bortreist, og så hadde vi en date som varte i nesten to døgn når han kom hjem...

Altså, for å være litt hard her: Jeg skjønner at du tenker at du har mange som kan steppe inn om det trengs - og det ER fint å ha familie som kan sånt - men hvis jeg var mamman din ville jeg tenkt at du feila å bevise at du var ansvarsful nok for en hund med den posten. Hva hvis resten av familien din vil reise bort når du skal til pappan din? Synes han og resten av hans familie det er greit at du tar den med til han? Du reiser dit bort i feriene, sier du - men du må huske på at det gjerne er ferietida til resten av familien også, og det er ikke alle som vil være låst til å passe hund da. Hva hvis besteforeldrene dine er opptatt med noe annet og ikke kan passe hunden når du trenger det, hva gjør du da? Hva hvis venninnene ikke får lov til å passe hunden av sine familier? Hva hvis du får en hund som er litt vanskelig, slik en av de andre som svarte over meg fikk, og du plutselig står der uten noen som faktisk vil passe hunden din? Det er slett ikke umulig å få til hundehold i ung alder, men da må du ha planen klar - og med det mener jeg at du må gå ut i fra at ansvaret skal være ditt, at du antaklig må gi opp en hel del pga hunden og at du prater med alle involverte i din familie. Snakk med pappan din, søskene dine, osv.